Rauhelleren - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:38:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:38
Linje 21:		Linje 21:

	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	[[Kategori:Hardangervidda]]		[[Kategori:Hardangervidda]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 19. mai 2022 kl. 11:39

2022-05-19T11:39:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 11:39
Linje 7:		Linje 7:

	==Historie==		==Historie==
	Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].		Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun (1894–1974)\|Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].

	Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.		Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.

Olve Utne: {{bm}}

2021-06-03T17:49:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2021 kl. 17:49
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	[[Kategori:Hardangervidda]]		[[Kategori:Hardangervidda]]
			{{bm}}

Kallrustad på 23. okt. 2015 kl. 08:14

2015-10-23T08:14:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2015 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rauhelleren2006.jpg\|Rauhelleren i 2006\|Arnfinn Kjelland}}		{{thumb\|Rauhelleren2006.jpg\|Rauhelleren i 2006.\|[[Arnfinn Kjelland]]}}
	'''[[Rauhelleren]]''' (1221 meter over havet) er en moderne turisthytte. Hytta som eies av [[DNT Drammen og Omegn]] ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet Rauhelleren kommer av det dekorative røde skorpelavet i den frodige fjellveggen rett opp for hytta. Hytta ligger ved [[Langesjøen]] midt på [[Hardangervidda]], med en utrolig sikt både øst- og vestover. {{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}		'''[[Rauhelleren]]''' (1221 meter over havet) er en moderne turisthytte. Hytta som eies av [[DNT Drammen og Omegn]] ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet Rauhelleren kommer av det dekorative røde skorpelavet i den frodige fjellveggen rett opp for hytta. Hytta ligger ved [[Langesjøen]] midt på [[Hardangervidda]], med en utrolig sikt både øst- og vestover. {{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}

MagneG: /* Historie */

2014-11-03T14:56:31Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2014 kl. 14:56
Linje 11:		Linje 11:
	Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.		Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.

	Helt fram til [[1978]] var det [[~~seterdift~~]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.		Helt fram til [[1978]] var det [[seterdrift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.

	I [[1981]] ble det montert dieselaggeregat på hytta, I tillegg ble det bygget en sikringshytte. Denne tjener som selvbetjeningshytte utenom sesongen.		I [[1981]] ble det montert dieselaggeregat på hytta, I tillegg ble det bygget en sikringshytte. Denne tjener som selvbetjeningshytte utenom sesongen.

MagneG: /* Historie */

2014-11-03T14:55:38Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2014 kl. 14:55
Linje 9:		Linje 9:
	Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].		Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].

	Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.		Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.

	Helt fram til [[1978]] var det [[seterdift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.		Helt fram til [[1978]] var det [[seterdift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.

MagneG: /* Historie */

2014-10-30T18:58:11Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 18:58
Linje 9:		Linje 9:
	Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].		Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].

	Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte ~~DOT~~ hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.		Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.

	Helt fram til [[1978]] var det [[seterdift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.		Helt fram til [[1978]] var det [[seterdift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.

MagneG på 30. okt. 2014 kl. 18:57

2014-10-30T18:57:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 18:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rauhelleren2006.jpg\|Rauhelleren i 2006\|Arnfinn Kjelland}}		{{thumb\|Rauhelleren2006.jpg\|Rauhelleren i 2006\|Arnfinn Kjelland}}
	'''[[Rauhelleren]]''' (1221 meter over havet) er en moderne turisthytte. Hytta som eies av [[~~Drammens~~ og ~~Oplands Turistforening~~]] ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet Rauhelleren kommer av det dekorative røde skorpelavet i den frodige fjellveggen rett opp for hytta. Hytta ligger ved [[Langesjøen]] midt på [[Hardangervidda]], med en utrolig sikt både øst- og vestover. {{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}		'''[[Rauhelleren]]''' (1221 meter over havet) er en moderne turisthytte. Hytta som eies av [[DNT Drammen og Omegn]] ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet Rauhelleren kommer av det dekorative røde skorpelavet i den frodige fjellveggen rett opp for hytta. Hytta ligger ved [[Langesjøen]] midt på [[Hardangervidda]], med en utrolig sikt både øst- og vestover. {{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}

	Hytta er sentralt plassert i hytte- og rutenettet på [[Hardangervidda]], men området rundt byr også på gode muligheter for dagsturer som egner seg for barnefamilier, fiske, padling, samt flere lett tilgjengelige og spennende topper.		Hytta er sentralt plassert i hytte- og rutenettet på [[Hardangervidda]], men området rundt byr også på gode muligheter for dagsturer som egner seg for barnefamilier, fiske, padling, samt flere lett tilgjengelige og spennende topper.
Linje 9:		Linje 9:
	Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].		Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].

	Tomta ved Langesjøe fikk [[~~Drammens~~ og ~~Oplands Turistforening~~]] (~~DOT~~) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DOT hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.		Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DOT hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.

	Helt fram til [[1978]] var det [[seterdift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.		Helt fram til [[1978]] var det [[seterdift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.
Linje 16:		Linje 16:

	==Referanse==		==Referanse==
	*[http://~~dotf~~.no ~~Drammens~~ og ~~Oplands Turistforenings~~ nettside]		*[http://drammen.turistforeningen.no/cabin.php?fo_id=3295&page=1 DNT Drammen og Omegns nettside]
	* Drammens og Oplands Turistforening: ''Årbok 1995''		* Drammens og Oplands Turistforening: ''Årbok 1995''
	* {{Kartverket\|96860}}		* {{Kartverket\|96860}}

Cnyborg på 27. jan. 2014 kl. 10:04

2014-01-27T10:04:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2014 kl. 10:04
Linje 18:		Linje 18:
	*[http://dotf.no Drammens og Oplands Turistforenings nettside]		*[http://dotf.no Drammens og Oplands Turistforenings nettside]
	* Drammens og Oplands Turistforening: ''Årbok 1995''		* Drammens og Oplands Turistforening: ''Årbok 1995''
			* {{Kartverket\|96860}}

	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]

Cnyborg: Kategori:Hardangervidda

2013-12-27T08:41:41Z

Kategori:Hardangervidda

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2013 kl. 08:41
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
			[[Kategori:Hardangervidda]]