Ravnsborg (Asker gnr 28) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:58:27Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:58
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 28		\| gnr = 28
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 5. sep. 2018 kl. 09:30

2018-09-05T09:30:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 09:30
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akers©hus~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 28		\| gnr = 28
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 5. sep. 2018 kl. 09:30

2018-09-05T09:30:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 09:30
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akerhus~~]]		\| fylke = [[Akers©hus]]
	\| gnr = 28		\| gnr = 28
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 27. nov. 2017 kl. 08:17

2017-11-27T08:17:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2017 kl. 08:17
Linje 25:		Linje 25:
	Jøssi var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eiere var kongen (staten) og [[Nesøygodset]] med like store parter, og brukeren het Gunder. Eiendomsregistre på 1700-tallet oppfører «Jøssi med Holmen og Ravnsborg» som én gård. Knut Hanssøn Ravn som bodde på Jøssi til 1686, oppførte en bygning der, kalt «huset Ravnsborg». Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke).		Jøssi var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eiere var kongen (staten) og [[Nesøygodset]] med like store parter, og brukeren het Gunder. Eiendomsregistre på 1700-tallet oppfører «Jøssi med Holmen og Ravnsborg» som én gård. Knut Hanssøn Ravn som bodde på Jøssi til 1686, oppførte en bygning der, kalt «huset Ravnsborg». Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke).

	Huset Ravnsborg lå for seg, antakelig ved den nye Kongeveien. Våren 1716 brukte svenske styrker gården som hovedkvarter under forsøkene på å nedkjempe de norske stillingene ved [[Gjellebekk skanse\|Gjellebekk]]. Da gårdstunet senere ble flyttet til veien, ble navnet Jøssi fortrengt av Ravnsborg. Eieren, sogneprest [[Frantz Vogelius (1699–1755)\|Frantz Vogelius]], skilte ut [[Holmen (Asker gnr 27)\|Holmen]] som eget bruk i 1748. Der var det gjestgiveri fra midten av 1600-tallet. Ved delingen fulgte gjestgiverbevillingen Jøssi/Ravnsborg. Gjestgiveriet var eneste skysstasjon mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Bragernes]] inntil [[Gjellebekk skyssstasjon\|Gjellebekk]] ble åpnet i 1779. Skysstasjonen ble flyttet til [[Asker skysstasjon\|Asker]] i 1862, mens gjestgiveriet ble drevet av gårdens eiere til ca. 1905. Det var landhandel i en lav sidebygning, som ennå står tett inntil Kongeveien, som gikk forbi fra ca. 1665. Ravnsborg var fast sted for møter i bygdetinget fra 1740-tallet til 1890-årene og et samlingssted i bygda. Malere som [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]] og [[C.A. Lorentzen]] har foreviget gården i sine malerier.		Huset Ravnsborg lå for seg, antakelig ved den nye Kongeveien. Våren 1716 brukte svenske styrker gården som hovedkvarter under forsøkene på å nedkjempe de norske stillingene ved [[Gjellebekk skanse\|Gjellebekk]]. Da gårdstunet senere ble flyttet til veien, ble navnet Jøssi fortrengt av Ravnsborg. Eieren, sogneprest [[Frantz Vogelius (1699–1755)\|Frantz Vogelius]], skilte ut [[Holmen (Asker gnr. 27)\|Holmen]] som eget bruk i 1748. Der var det gjestgiveri fra midten av 1600-tallet. Ved delingen fulgte gjestgiverbevillingen Jøssi/Ravnsborg. Gjestgiveriet var eneste skysstasjon mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Bragernes]] inntil [[Gjellebekk skyssstasjon\|Gjellebekk]] ble åpnet i 1779. Skysstasjonen ble flyttet til [[Asker skysstasjon\|Asker]] i 1862, mens gjestgiveriet ble drevet av gårdens eiere til ca. 1905. Det var landhandel i en lav sidebygning, som ennå står tett inntil Kongeveien, som gikk forbi fra ca. 1665. Ravnsborg var fast sted for møter i bygdetinget fra 1740-tallet til 1890-årene og et samlingssted i bygda. Malere som [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]] og [[C.A. Lorentzen]] har foreviget gården i sine malerier.

	Gårdens eier i annen halvdel av 1600-tallet var [[Morten Nielsen Leuch]] gift med [[Eva Mortensdotter Leuch\|Eva Mortensdotter]], datter av sorenskriver og rådmann [[Morten Lauritssøn Ugla]]. Gården kom siden ofte på salg, og ingen gårdbrukerslekt etablerte seg på gården før Rikvold Larssøn fra [[Vøyen (gård i Asker)\|Vøyen]] i Asker kjøpte den i 1769. Hans etterslekt har siden hatt gården med et lite avbrudd på sju år. 1920–50 ble store deler utbygd med boliger. Gårdstunet og et mindre jordbruksareal fikk bruksnr. 28/54 i 1928 og produksjonen ble frukt, bær og grønnsaker. Nå dyrkes urter i veksthus. Eier fra 1996 er Jan Tore Andersen.		Gårdens eier i annen halvdel av 1600-tallet var [[Morten Nielsen Leuch]] gift med [[Eva Mortensdotter Leuch\|Eva Mortensdotter]], datter av sorenskriver og rådmann [[Morten Lauritssøn Ugla]]. Gården kom siden ofte på salg, og ingen gårdbrukerslekt etablerte seg på gården før Rikvold Larssøn fra [[Vøyen (gård i Asker)\|Vøyen]] i Asker kjøpte den i 1769. Hans etterslekt har siden hatt gården med et lite avbrudd på sju år. 1920–50 ble store deler utbygd med boliger. Gårdstunet og et mindre jordbruksareal fikk bruksnr. 28/54 i 1928 og produksjonen ble frukt, bær og grønnsaker. Nå dyrkes urter i veksthus. Eier fra 1996 er Jan Tore Andersen.

Kallrustad: lenke til Jøssi

2017-11-27T08:14:56Z

lenke til Jøssi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2017 kl. 08:14
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]]''' er gårdsnr. 28 i [[Asker kommune]], [[Ravnsborgveien (Asker)\|Ravnsborgveien]] 9, rett nord for [[Holmenkrysset (Asker)\|Holmenkrysset]]. Gården het opprinnelig Jøssi, et gårdsnavn med endelsen -vin. Betydning av forstavelsen er ukjent. Gården hadde to bruk i [[middelalderen]].		'''[[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]]''' er gårdsnr. 28 i [[Asker kommune]], [[Ravnsborgveien (Asker)\|Ravnsborgveien]] 9, rett nord for [[Holmenkrysset (Asker)\|Holmenkrysset]]. Gården het opprinnelig [[Jøssi]], et gårdsnavn med endelsen -vin. Betydning av forstavelsen er ukjent. Gården hadde to bruk i [[middelalderen]].

	Jøssi var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eiere var kongen (staten) og [[Nesøygodset]] med like store parter, og brukeren het Gunder. Eiendomsregistre på 1700-tallet oppfører «Jøssi med Holmen og Ravnsborg» som én gård. Knut Hanssøn Ravn som bodde på Jøssi til 1686, oppførte en bygning der, kalt «huset Ravnsborg». Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke).		Jøssi var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eiere var kongen (staten) og [[Nesøygodset]] med like store parter, og brukeren het Gunder. Eiendomsregistre på 1700-tallet oppfører «Jøssi med Holmen og Ravnsborg» som én gård. Knut Hanssøn Ravn som bodde på Jøssi til 1686, oppførte en bygning der, kalt «huset Ravnsborg». Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke).

Cnyborg: bilde

2016-07-07T12:00:28Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 12:00
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Ravnsborg		\| navn = Ravnsborg
	\| bilde =		\| bilde = No-nb digibok 2013091708024 0174 1.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Tunet på Ravnsborg. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
	\| altnavn = Jøssi		\| altnavn = Jøssi
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg på 6. jul. 2016 kl. 12:35

2016-07-06T12:35:35Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Ravnsborg, gårdsnr. 28 i Asker, Ravnsborgvn. 9, rett nord for Holmenkrysset. Gården het opprinnelig Jøssi, et gårdsnavn med endelsen -vin. Betydning av forstavelsen er ukjent. Gården hadde to bruk i middelalderen. Jøssi var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eiere var kongen (staten) og Nesøygodset med like store parter, og brukeren het Gunder. Eiendomsregistre på 1700-tallet oppfører «Jøssi med Holmen og Ravnsborg» som én gård. Knut Hanssøn Ravn som bodde på Jøssi til 1686, oppførte en bygning der, kalt «huset Ravnsborg». Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke). Huset Ravnsborg lå for seg, antakelig ved den nye Kongeveien. Våren 1716 brukte svenske styrker gården som hovedkvarter under forsøkene på å nedkjempe de norske stillingene ved Gjellebekk. Da gårdstunet senere ble flyttet til veien, ble navnet Jøssi fortrengt av Ravnsborg. Eieren, sogneprest Frants Vogelius, skilte ut Holmen som eget bruk i 1748. Der var det gjestgiveri fra midten av 1600-tallet. Ved delingen fulgte gjestgiverbevillingen Jøssi/Ravnsborg. Gjestgiveriet var eneste skysstasjon mellom Christiania og Bragernes inntil Gjellebekk ble åpnet i 1779. Skysstasjonen ble flyttet til Asker i 1862, mens gjestgiveriet ble drevet av gårdens eiere til ca. 1905. Det var landhandel i en lav sidebygning, som ennå står tett inntil Kongeveien, som gikk forbi fra ca. 1665. Ravnsborg var fast sted for møter i bygdetinget fra 1740-tallet til 1890-årene og et samlingssted i bygda. Malere som Christian Krohg, Frits Thaulow og C. A. Lorentzen har foreviget gården i sine malerier.
+{{Infoboks gard
-Gårdens eier i annen halvdel av 1600-tallet var Morten Nilssøn Løk (Leuch) gift med Eva Mortensdotter, datter av sorenskriver og rådmann Morten Lauritssøn Ugla. Gården kom siden ofte på salg, og ingen gårdbrukerslekt etablerte seg på gården før Rikvold Larssøn fra Vøyen i Asker kjøpte den i 1769. Hans etterslekt har siden hatt gården med et lite avbrudd på sju år. 1920–50 ble store deler utbygd med boliger. Gårdstunet og et mindre jordbruksareal fikk bruksnr. 28/54 i 1928 og produksjonen ble frukt, bær og grønnsaker. Nå dyrkes urter i veksthus. Eier fra 1996 er Jan Tore Andersen.
+Jøssi var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eiere var kongen (staten) og [[Nesøygodset]] med like store parter, og brukeren het Gunder. Eiendomsregistre på 1700-tallet oppfører «Jøssi med Holmen og Ravnsborg» som én gård. Knut Hanssøn Ravn som bodde på Jøssi til 1686, oppførte en bygning der, kalt «huset Ravnsborg». Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke).
 I 1826 hadde gården 210 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 40 dekar dyrket jord, 2 hester, 1 storfe.
@@ Linje 7: / Linje 33: @@
 == Husmannsplasser ==
-Fjellstad (første gang registrert 1825), Gata (1865), Brusetsvingen, også kalt Haugen og Skomakerstua (1865).
+[[Fjellstad under Ravnsborg|Fjellstad]] (første gang registrert 1825), [[Gata under Ravnsborg|Gata]] (1865), [[Brusetsvingen under Ravnsborg|Brusetsvingen]], også kalt Haugen og Skomakerstua (1865).
 {{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-07-06T12:29:59Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Ravnsborg, gårdsnr. 28 i Asker, Ravnsborgvn. 9, rett nord for Holmenkrysset. Gården het opprinnelig Jøssi, et gårdsnavn med endelsen -vin. Betydning av forstavelsen er ukjent. Gården hadde to bruk i middelalderen. Jøssi var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eiere var kongen (staten) og Nesøygodset med like store parter, og brukeren het Gunder. Eiendomsregistre på 1700-tallet oppfører «Jøssi med Holmen og Ravnsborg» som én gård. Knut Hanssøn Ravn som bodde på Jøssi til 1686, oppførte en bygning der, kalt «huset Ravnsborg». Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke). Huset Ravnsborg lå for seg, antakelig ved den nye Kongeveien. Våren 1716 brukte svenske styrker gården som hovedkvarter under forsøkene på å nedkjempe de norske stillingene ved Gjellebekk. Da gårdstunet senere ble flyttet til veien, ble navnet Jøssi fortrengt av Ravnsborg. Eieren, sogneprest Frants Vogelius, skilte ut Holmen som eget bruk i 1748. Der var det gjestgiveri fra midten av 1600-tallet. Ved delingen fulgte gjestgiverbevillingen Jøssi/Ravnsborg. Gjestgiveriet var eneste skysstasjon mellom Christiania og Bragernes inntil Gjellebekk ble åpnet i 1779. Skysstasjonen ble flyttet til Asker i 1862, mens gjestgiveriet ble drevet av gårdens eiere til ca. 1905. Det var landhandel i en lav sidebygning, som ennå står tett inntil Kongeveien, som gikk forbi fra ca. 1665. Ravnsborg var fast sted for møter i bygdetinget fra 1740-tallet til 1890-årene og et samlingssted i bygda. Malere som Christian Krohg, Frits Thaulow og C. A. Lorentzen har foreviget gården i sine malerier.

Gårdens eier i annen halvdel av 1600-tallet var Morten Nilssøn Løk (Leuch) gift med Eva Mortensdotter, datter av sorenskriver og rådmann Morten Lauritssøn Ugla. Gården kom siden ofte på salg, og ingen gårdbrukerslekt etablerte seg på gården før Rikvold Larssøn fra Vøyen i Asker kjøpte den i 1769. Hans etterslekt har siden hatt gården med et lite avbrudd på sju år. 1920–50 ble store deler utbygd med boliger. Gårdstunet og et mindre jordbruksareal fikk bruksnr. 28/54 i 1928 og produksjonen ble frukt, bær og grønnsaker. Nå dyrkes urter i veksthus. Eier fra 1996 er Jan Tore Andersen.

I 1826 hadde gården 210 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 40 dekar dyrket jord, 2 hester, 1 storfe.

== Husmannsplasser ==

Fjellstad (første gang registrert 1825), Gata (1865), Brusetsvingen, også kalt Haugen og Skomakerstua (1865).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Torstad (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8586292|N|10.480817|Ø}}