Rebekka Bjørhovde - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Lenker og litt småfix

2020-12-06T09:14:55Z

Lenker og litt småfix

Gunnar Reppen på 4. jun. 2018 kl. 11:30

2018-06-04T11:30:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 11:30
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}		{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}
	'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />		'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />
	Rebekka var nummer tre i en søskenflokk på fem. Foreldrene var Gerhard Meier Gjertsen og Kirstine Marie Gjertsen, født Størkersen. Rebekka tok middelskoleeksamen på Borkenes og ble utdannet til telegrafistinne i [[Lødingen kommune\|Lødingen]] og [[Tromsø kommune\|Tromsø]]. Hun jobbet på telegrafstasjonen i Harstad på 1920-tallet og til hun giftet seg i [[1934]] med Reidar Conradi Bjørhovde (1897–1977). Da måtte hun slutte, siden mannen drev forretningsvirksomhet (~~trelastfirma~~), og det kunne ikke kombineres med ektefelle som arbeidet som telegrafansatt. I årene fra 1936 til 1943 fikk ektaparet fire barn: Kirsten (1936), Randi (1938), Reidar (1941) og Gerd Karin (1943). <br />		Rebekka var nummer tre i en søskenflokk på fem. Foreldrene var Gerhard Meier Gjertsen og Kirstine Marie Gjertsen, født Størkersen. Rebekka tok middelskoleeksamen på Borkenes og ble utdannet til telegrafistinne i [[Lødingen kommune\|Lødingen]] og [[Tromsø kommune\|Tromsø]]. Hun jobbet på telegrafstasjonen i Harstad på 1920-tallet og til hun giftet seg i [[1934]] med Reidar Conradi Bjørhovde (1897–1977). Da måtte hun slutte, siden mannen drev forretningsvirksomhet (trelastfirmaet Joh. S. Bjørhovdes Eftf.), og det kunne ikke kombineres med ektefelle som arbeidet som telegrafansatt. I årene fra 1936 til 1943 fikk ektaparet fire barn: Kirsten (1936), Randi (1938), Reidar (1941) og Gerd Karin (1943). <br />

	Rebekka og Reidar kunne flytte inn i nybygd hus i Harstadåsen da de giftet seg – adressen var Harstadåsen 10 de første årene, men etter hvert som området ble mer bebygd, fikk det adressen [[Jørns gate (Harstad)\|Jørns gate]] 39. Huset var tegnet av Reidars bror, arkitekten [[Sigurd Bjørhovde]], og var et moderne funkishus. Etter hvert kom det to til slike hus ved siden av – Heide-familien bodde i nr. 35, mens Rafter-familien bodde i nr. 37.<br />		Rebekka og Reidar kunne flytte inn i nybygd hus i Harstadåsen da de giftet seg – adressen var Harstadåsen 10 de første årene, men etter hvert som området ble mer bebygd, fikk det adressen [[Jørns gate (Harstad)\|Jørns gate]] 39. Huset var tegnet av Reidars bror, arkitekten [[Sigurd Bjørhovde]], og var et moderne funkishus. Etter hvert kom det to til slike hus ved siden av – Heide-familien bodde i nr. 35, mens Rafter-familien bodde i nr. 37.<br />

GBjørhovde på 1. mar. 2018 kl. 16:25

2018-03-01T16:25:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2018 kl. 16:25
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}		{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}
	'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />		'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />
	Rebekka var nummer tre i en søskenflokk på fem. Foreldrene var Gerhard Meier Gjertsen og Kirstine Marie Gjertsen, født Størkersen. Rebekka tok middelskoleeksamen på Borkenes og ble utdannet til telegrafistinne i [[Lødingen kommune\|Lødingen]] og [[Tromsø kommune\|Tromsø]] og jobbet på telegrafstasjonen i Harstad på 1920-tallet og til hun giftet seg i [[1934]] med Reidar Conradi Bjørhovde (1897–1977). Da måtte hun slutte, siden mannen drev forretningsvirksomhet (trelastfirma), og det kunne ikke kombineres med ektefelle som arbeidet som telegrafansatt. I årene fra 1936 til 1943 fikk ektaparet fire barn: Kirsten (1936), Randi (1938), Reidar (1941) og Gerd Karin (1943). <br />		Rebekka var nummer tre i en søskenflokk på fem. Foreldrene var Gerhard Meier Gjertsen og Kirstine Marie Gjertsen, født Størkersen. Rebekka tok middelskoleeksamen på Borkenes og ble utdannet til telegrafistinne i [[Lødingen kommune\|Lødingen]] og [[Tromsø kommune\|Tromsø]]. Hun jobbet på telegrafstasjonen i Harstad på 1920-tallet og til hun giftet seg i [[1934]] med Reidar Conradi Bjørhovde (1897–1977). Da måtte hun slutte, siden mannen drev forretningsvirksomhet (trelastfirma), og det kunne ikke kombineres med ektefelle som arbeidet som telegrafansatt. I årene fra 1936 til 1943 fikk ektaparet fire barn: Kirsten (1936), Randi (1938), Reidar (1941) og Gerd Karin (1943). <br />

	Rebekka og Reidar kunne flytte inn i nybygd hus i Harstadåsen da de giftet seg – adressen var Harstadåsen 10 de første årene, men etter hvert som området ble mer bebygd, fikk det adressen [[Jørns gate (Harstad)\|Jørns gate]] 39. Huset var tegnet av Reidars bror, arkitekten [[Sigurd Bjørhovde]], og var et moderne funkishus. Etter hvert kom det to til slike hus ved siden av – Heide-familien bodde i nr. 35, mens Rafter-familien bodde i nr. 37.<br />		Rebekka og Reidar kunne flytte inn i nybygd hus i Harstadåsen da de giftet seg – adressen var Harstadåsen 10 de første årene, men etter hvert som området ble mer bebygd, fikk det adressen [[Jørns gate (Harstad)\|Jørns gate]] 39. Huset var tegnet av Reidars bror, arkitekten [[Sigurd Bjørhovde]], og var et moderne funkishus. Etter hvert kom det to til slike hus ved siden av – Heide-familien bodde i nr. 35, mens Rafter-familien bodde i nr. 37.<br />

GBjørhovde: Dette gjer teksten mer korrekt - Rebekka var utdannet til telegrafist

2018-03-01T16:21:44Z

Dette gjer teksten mer korrekt - Rebekka var utdannet til telegrafist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2018 kl. 16:21
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}		{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}
	'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />		'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />
	Rebekka var nummer tre i en søskenflokk på fem. Foreldrene var Gerhard Meier Gjertsen og Kirstine Marie Gjertsen, født Størkersen. Rebekka tok middelskoleeksamen på Borkenes og ble utdannet til ~~det som ble kalt telefonistinne eller~~ telegrafistinne i [[Lødingen kommune\|Lødingen]] og [[Tromsø kommune\|Tromsø]] og jobbet på telegrafstasjonen i Harstad på 1920-tallet og til hun giftet seg i [[1934]] med Reidar Conradi Bjørhovde (1897–1977). Da måtte hun slutte, siden mannen drev forretningsvirksomhet (trelastfirma), og det kunne ikke kombineres med ektefelle som arbeidet som telegrafansatt. I årene fra 1936 til 1943 fikk ektaparet fire barn: Kirsten (1936), Randi (1938), Reidar (1941) og Gerd Karin (1943). <br />		Rebekka var nummer tre i en søskenflokk på fem. Foreldrene var Gerhard Meier Gjertsen og Kirstine Marie Gjertsen, født Størkersen. Rebekka tok middelskoleeksamen på Borkenes og ble utdannet til telegrafistinne i [[Lødingen kommune\|Lødingen]] og [[Tromsø kommune\|Tromsø]] og jobbet på telegrafstasjonen i Harstad på 1920-tallet og til hun giftet seg i [[1934]] med Reidar Conradi Bjørhovde (1897–1977). Da måtte hun slutte, siden mannen drev forretningsvirksomhet (trelastfirma), og det kunne ikke kombineres med ektefelle som arbeidet som telegrafansatt. I årene fra 1936 til 1943 fikk ektaparet fire barn: Kirsten (1936), Randi (1938), Reidar (1941) og Gerd Karin (1943). <br />

	Rebekka og Reidar kunne flytte inn i nybygd hus i Harstadåsen da de giftet seg – adressen var Harstadåsen 10 de første årene, men etter hvert som området ble mer bebygd, fikk det adressen [[Jørns gate (Harstad)\|Jørns gate]] 39. Huset var tegnet av Reidars bror, arkitekten [[Sigurd Bjørhovde]], og var et moderne funkishus. Etter hvert kom det to til slike hus ved siden av – Heide-familien bodde i nr. 35, mens Rafter-familien bodde i nr. 37.<br />		Rebekka og Reidar kunne flytte inn i nybygd hus i Harstadåsen da de giftet seg – adressen var Harstadåsen 10 de første årene, men etter hvert som området ble mer bebygd, fikk det adressen [[Jørns gate (Harstad)\|Jørns gate]] 39. Huset var tegnet av Reidars bror, arkitekten [[Sigurd Bjørhovde]], og var et moderne funkishus. Etter hvert kom det to til slike hus ved siden av – Heide-familien bodde i nr. 35, mens Rafter-familien bodde i nr. 37.<br />

Gunnar Reppen: /* Kommunepolitikk */

2018-02-11T12:00:28Z

Kommunepolitikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2018 kl. 12:00
Linje 11:		Linje 11:

	== Kommunepolitikk ==		== Kommunepolitikk ==
	På 1950-tallet sa Rebekka ja til å stå på kommunevalglisten for [[Harstad Høyre]]. Hun ble valgt inn i kommunestyret i 1951 og var i to perioder aktiv i kommunepolitikken (1952-1959). Hun ble valgt inn i formannskapet og satt i tillegg i flere andre komiteer og utvalg: skolestyret, menighetsrådet og bygningsrådet. Dette skjedde i den perioden i Harstad-politikken som har blitt kalt Bothner-perioden, da [[Leif Bothner]] var en svært synlig og populær ordfører.<br />		På 1950-tallet sa Rebekka ja til å stå på kommunevalglisten for [[Harstad Høyre]]. Hun ble valgt inn i kommunestyret i 1951 og var i to perioder aktiv i kommunepolitikken (1952-1959). Hun ble valgt inn i formannskapet og satt i tillegg i flere andre komiteer og utvalg: skolestyret, menighetsrådet og bygningsrådet. Dette skjedde i den perioden i Harstad-politikken som har blitt kalt Bothner-perioden, da [[Leif Bothner]] var en svært synlig og populær ordfører.<br />
	~~Foreningsarbeid~~
	== Foreningsarbeid ==		== Foreningsarbeid ==
	Rebekka var også aktiv på mange andre felt, ikke minst innenfor helse- og sosialomsorg. Spesielt hadde hun et stort engasjement for [[Harstad og Trondenes Sanitetsforening\|Sanitetsforeningen]] (Norske kvinners sanitetsforening) i en årrekke, fra 1950-tallet og langt inn i alderdommen. Hun var med på å få kjøpt og ombygd det gamle barnehjemsbygget i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] til fødehjem. Det ble åpnet i [[1953]]. Senere utvidet sanitetsforeningen med et større tilbygg og drev fødehjem der for [[Harstad sykehus]]til de fikk egen fødeavdeling i [[1967]] og huset ble solgt til [[Harstad kommune]]. (I dag driver kommunen et aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede der.) <br />		Rebekka var også aktiv på mange andre felt, ikke minst innenfor helse- og sosialomsorg. Spesielt hadde hun et stort engasjement for [[Harstad og Trondenes Sanitetsforening\|Sanitetsforeningen]] (Norske kvinners sanitetsforening) i en årrekke, fra 1950-tallet og langt inn i alderdommen. Hun var med på å få kjøpt og ombygd det gamle barnehjemsbygget i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] til fødehjem. Det ble åpnet i [[1953]]. Senere utvidet sanitetsforeningen med et større tilbygg og drev fødehjem der for [[Harstad sykehus]]til de fikk egen fødeavdeling i [[1967]] og huset ble solgt til [[Harstad kommune]]. (I dag driver kommunen et aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede der.) <br />

Gunnar Reppen: Flytting av tekst

2018-02-11T11:56:02Z

Flytting av tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2018 kl. 11:56
Linje 7:		Linje 7:
	== Krigsinnsats ==		== Krigsinnsats ==
	Da andre verdenskrig brøt ut og tyskerne invaderte Norge, ble Rebekka innkalt til krigstjeneste på telegrafen, og i de hektiske ukene i 1940 mens kampene i [[Nord-Norge]] pågikk, var hun travelt opptatt med å formidle kontakter og opplysninger til de allierte styrkene. Da trengtes alle krefter i kampen mot tyskerne, og Rebekka var blant annet nyttig siden hun kunne en del engelsk. <br />		Da andre verdenskrig brøt ut og tyskerne invaderte Norge, ble Rebekka innkalt til krigstjeneste på telegrafen, og i de hektiske ukene i 1940 mens kampene i [[Nord-Norge]] pågikk, var hun travelt opptatt med å formidle kontakter og opplysninger til de allierte styrkene. Da trengtes alle krefter i kampen mot tyskerne, og Rebekka var blant annet nyttig siden hun kunne en del engelsk. <br />
			Men det var en vanskelig tid: På dette tidspunktet hadde hun ikke bare to små barn - Kirsten hadde ikke fylt fire og Randi var bare to år da krigen brøt ut - hennes mann hadde vært gjennom en stor lungeoperasjon i 1938 etter tuberkulose-sykdom i mange år. Han ble syk under spanskesyken, den store influensaepidemien som rammet verden i 1917, og etter hvert utviklet han pleuritt og deretter tuberkulose.<br />
	For sin innsats på «Telegrafen» under april- og maidagene i 1940 mottok Rebekka senere deltagermedaljen sammen med kollegene Maria Kjeldsen, Maren Selanger, Hanna Eriksen, Gunvor Ness, Gerd Høyem, Bergljot Eliseussen og Gunvor Fjeld.<br />		For sin innsats på «Telegrafen» under april- og maidagene i 1940 mottok Rebekka senere deltagermedaljen sammen med kollegene Maria Kjeldsen, Maren Selanger, Hanna Eriksen, Gunvor Ness, Gerd Høyem, Bergljot Eliseussen og Gunvor Fjeld.<br />
	~~== Små barn og sykdom hjemme ==~~
	Men krigstida var en vanskelig tid også hjemme. For da hadde hun ikke bare to små barn – Kirsten hadde ikke fylt fire, og Randi var bare to år da krigen brøt ut – hennes mann hadde vært gjennom en stor lungeoperasjon i 1938 etter tuberkulose-sykdom i mange år. Han ble syk under spanskesyken, den store influensaepidemien som rammet verden i 1917, og etter hvert utviklet han plevritt og deretter tuberkulose.
	== Kommunepolitikk ==		== Kommunepolitikk ==
	På 1950-tallet sa Rebekka ja til å stå på kommunevalglisten for [[Harstad Høyre]]. Hun ble valgt inn i kommunestyret i 1951 og var i to perioder aktiv i kommunepolitikken (1952-1959). Hun ble valgt inn i formannskapet og satt i tillegg i flere andre komiteer og utvalg: skolestyret, menighetsrådet og bygningsrådet. Dette skjedde i den perioden i Harstad-politikken som har blitt kalt Bothner-perioden, da [[Leif Bothner]] var en svært synlig og populær ordfører.<br />		På 1950-tallet sa Rebekka ja til å stå på kommunevalglisten for [[Harstad Høyre]]. Hun ble valgt inn i kommunestyret i 1951 og var i to perioder aktiv i kommunepolitikken (1952-1959). Hun ble valgt inn i formannskapet og satt i tillegg i flere andre komiteer og utvalg: skolestyret, menighetsrådet og bygningsrådet. Dette skjedde i den perioden i Harstad-politikken som har blitt kalt Bothner-perioden, da [[Leif Bothner]] var en svært synlig og populær ordfører.<br />

Gunnar Reppen på 11. feb. 2018 kl. 11:34

2018-02-11T11:34:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2018 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde.jpg\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde i 1960-åra.\|~~Ukjent fotograf~~.}}		{{thumb høyre\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde.jpg\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde i 1960-åra.\|B. Slagstad.}}
	{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}		{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}
	'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />		'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />
Linje 7:		Linje 7:
	== Krigsinnsats ==		== Krigsinnsats ==
	Da andre verdenskrig brøt ut og tyskerne invaderte Norge, ble Rebekka innkalt til krigstjeneste på telegrafen, og i de hektiske ukene i 1940 mens kampene i [[Nord-Norge]] pågikk, var hun travelt opptatt med å formidle kontakter og opplysninger til de allierte styrkene. Da trengtes alle krefter i kampen mot tyskerne, og Rebekka var blant annet nyttig siden hun kunne en del engelsk. <br />		Da andre verdenskrig brøt ut og tyskerne invaderte Norge, ble Rebekka innkalt til krigstjeneste på telegrafen, og i de hektiske ukene i 1940 mens kampene i [[Nord-Norge]] pågikk, var hun travelt opptatt med å formidle kontakter og opplysninger til de allierte styrkene. Da trengtes alle krefter i kampen mot tyskerne, og Rebekka var blant annet nyttig siden hun kunne en del engelsk. <br />
	For sin innsats på «Telegrafen» under april- og maidagene i 1940 mottok Rebekka senere deltagermedaljen sammen med kollegene Maria Kjeldsen, Maren Selanger, ~~Hannqa~~ Eriksen, Gunvor Ness, Gerd Høyem, Bergljot Eliseussen og Gunvor Fjeld.<br />		For sin innsats på «Telegrafen» under april- og maidagene i 1940 mottok Rebekka senere deltagermedaljen sammen med kollegene Maria Kjeldsen, Maren Selanger, Hanna Eriksen, Gunvor Ness, Gerd Høyem, Bergljot Eliseussen og Gunvor Fjeld.<br />
	== Små barn og sykdom hjemme ==		== Små barn og sykdom hjemme ==
	Men krigstida var en vanskelig tid også hjemme. For da hadde hun ikke bare to små barn – Kirsten hadde ikke fylt fire, og Randi var bare to år da krigen brøt ut – hennes mann hadde vært gjennom en stor lungeoperasjon i 1938 etter tuberkulose-sykdom i mange år. Han ble syk under spanskesyken, den store influensaepidemien som rammet verden i 1917, og etter hvert utviklet han plevritt og deretter tuberkulose.		Men krigstida var en vanskelig tid også hjemme. For da hadde hun ikke bare to små barn – Kirsten hadde ikke fylt fire, og Randi var bare to år da krigen brøt ut – hennes mann hadde vært gjennom en stor lungeoperasjon i 1938 etter tuberkulose-sykdom i mange år. Han ble syk under spanskesyken, den store influensaepidemien som rammet verden i 1917, og etter hvert utviklet han plevritt og deretter tuberkulose.
	== Kommunepolitikk ==		== Kommunepolitikk ==
	På 1950-tallet sa ~~rebekka~~ ja til å stå på kommunevalglisten for [[Harstad Høyre]]. Hun ble valgt inn i kommunestyret i 1951 og var i to perioder aktiv i kommunepolitikken (1952-1959). Hun ble valgt inn i formannskapet og satt i tillegg i flere andre komiteer og utvalg: skolestyret, menighetsrådet og bygningsrådet. Dette skjedde i den perioden i Harstad-politikken som har blitt kalt Bothner-perioden, da [[Leif Bothner]] var en svært synlig og populær ordfører.<br />		På 1950-tallet sa Rebekka ja til å stå på kommunevalglisten for [[Harstad Høyre]]. Hun ble valgt inn i kommunestyret i 1951 og var i to perioder aktiv i kommunepolitikken (1952-1959). Hun ble valgt inn i formannskapet og satt i tillegg i flere andre komiteer og utvalg: skolestyret, menighetsrådet og bygningsrådet. Dette skjedde i den perioden i Harstad-politikken som har blitt kalt Bothner-perioden, da [[Leif Bothner]] var en svært synlig og populær ordfører.<br />
	Foreningsarbeid		Foreningsarbeid
	== Foreningsarbeid ==		== Foreningsarbeid ==
	Rebekka var også aktiv på mange andre felt, ikke minst innenfor helse- og sosialomsorg. Spesielt hadde hun et stort engasjement for [[Harstad og Trondenes Sanitetsforening\|Sanitetsforeningen]] (Norske kvinners sanitetsforening) i en årrekke, fra 1950-tallet og langt inn i alderdommen. Hun var med på å få kjøpt og ombygd det gamle barnehjemsbygget i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] til fødehjem. Det ble åpnet i [[1953]]. Senere utvidet sanitetsforeningen med et større tilbygg og drev fødehjem der for [[Harstad sykehus]] fikk egen fødeavdeling i 1967 og huset ble solgt til [[Harstad kommune]]. (I dag driver kommunen et aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede der.) <br />		Rebekka var også aktiv på mange andre felt, ikke minst innenfor helse- og sosialomsorg. Spesielt hadde hun et stort engasjement for [[Harstad og Trondenes Sanitetsforening\|Sanitetsforeningen]] (Norske kvinners sanitetsforening) i en årrekke, fra 1950-tallet og langt inn i alderdommen. Hun var med på å få kjøpt og ombygd det gamle barnehjemsbygget i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] til fødehjem. Det ble åpnet i [[1953]]. Senere utvidet sanitetsforeningen med et større tilbygg og drev fødehjem der for [[Harstad sykehus]]til de fikk egen fødeavdeling i [[1967]] og huset ble solgt til [[Harstad kommune]]. (I dag driver kommunen et aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede der.) <br />
	Rebekkas legendariske potetkaker, nystekte hver dag under Sanitetsforeningens årlige, ukelange tombola, glemmes ikke av dem som besøkte tombolaen. I mange år broderte hun hvert år også en stor juleduk som var en av hovedgevinstene under samme tombola. Hun kom fra en gård og var vant til og glad i praktisk arbeid, matlaging og hagearbeid, strikking og søm, ryeknytting og billedvev. Hun var også kjent for sine treffende kommentarer og sin slagferdighet, og iallfall noen av de mange ordtakene og uttrykksmåtene fra Kvæfjord som hun av og til brukte, huskes ennå av familien.		Rebekkas legendariske potetkaker, nystekte hver dag under Sanitetsforeningens årlige, ukelange tombola, glemmes ikke av dem som besøkte tombolaen. I mange år broderte hun hvert år også en stor juleduk som var en av hovedgevinstene under samme tombola. Hun kom fra en gård og var vant til og glad i praktisk arbeid, matlaging og hagearbeid, strikking og søm, ryeknytting og billedvev. Hun var også kjent for sine treffende kommentarer og sin slagferdighet, og iallfall noen av de mange ordtakene og uttrykksmåtene fra Kvæfjord som hun av og til brukte, huskes ennå av familien.

	== Kilde ==		== Kilde ==
	~~Randi~~ Bjørhovde.		Gerd Bjørhovde.
	{{DEFAULTSORT:Bjørhovde, Rebekka}}		{{DEFAULTSORT:Bjørhovde, Rebekka}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar Reppen på 10. feb. 2018 kl. 17:10

2018-02-10T17:10:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2018 kl. 17:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde.jpg\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde i 1960-åra 39.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde.jpg\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde i 1960-åra.\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}		{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}
	'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />		'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />

Gunnar Reppen på 10. feb. 2018 kl. 17:03

2018-02-10T17:03:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2018 kl. 17:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Rebekka og Reidar C. ~~Brørhovde~~.jpg\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde i 1960-åra 39.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde.jpg\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde i 1960-åra 39.\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}		{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}
	'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />		'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />

Gunnar Reppen på 10. feb. 2018 kl. 17:00

2018-02-10T17:00:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2018 kl. 17:00
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Rebekka og Reidar C. Brørhovde.jpg\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde i 1960-åra 39.\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}		{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}
	'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />		'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2020 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde.jpg\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde i 1960-åra.\|B. Slagstad.}}		{{thumb høyre\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde.jpg\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovde i 1960-åra.\|B. Slagstad.}}
	{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}		{{thumb høyre\|Jørns gate 39.JPG\|Rebekka og Reidar C. Bjørhovdes hus i Jørns gate 39.\|Gunnar Reppen\| 2015.}}
	'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />		'''Rebekka Josefine Bjørhovde''', født Gjertsen på gården Dale i [[Kvæfjord]] 9. november [[1903]], og døde 29.oktober [[1996]] i Harstad. <br />
	Rebekka var nummer tre i en søskenflokk på fem. Foreldrene var Gerhard Meier Gjertsen og Kirstine Marie Gjertsen, født Størkersen. Rebekka tok middelskoleeksamen på Borkenes og ble utdannet til telegrafistinne i [[Lødingen kommune\|Lødingen]] og [[Tromsø kommune\|Tromsø]]. Hun jobbet på telegrafstasjonen i Harstad på 1920-tallet og til hun giftet seg i [[1934]] med Reidar Conradi Bjørhovde (1897–1977). Da måtte hun slutte, siden mannen drev forretningsvirksomhet (trelastfirmaet Joh. S. Bjørhovdes Eftf.), og det kunne ikke kombineres med ektefelle som arbeidet som telegrafansatt. I årene fra 1936 til 1943 fikk ektaparet fire barn: Kirsten (1936), Randi (1938), Reidar (1941) og Gerd Karin (1943). <br />		Rebekka var nummer tre i en søskenflokk på fem. Foreldrene var [[Gerhard Meier Gjertsen]] og [[Kirstine Marie Gjertsen]], født [[Kirstine Marie Størkersen\|Størkersen]]. Rebekka tok middelskoleeksamen på [[Borkenes]] og ble utdannet til telegrafistinne i [[Lødingen kommune\|Lødingen]] og [[Tromsø kommune\|Tromsø]]. Hun jobbet på telegrafstasjonen i Harstad på 1920-tallet og til hun giftet seg i [[1934]] med [[Reidar Conradi Bjørhovde]] (1897–1977). Da måtte hun slutte, siden mannen drev forretningsvirksomhet (trelastfirmaet Joh. S. Bjørhovdes Eftf.), og det kunne ikke kombineres med ektefelle som arbeidet som telegrafansatt. I årene fra 1936 til 1943 fikk ektaparet fire barn: Kirsten (1936), Randi (1938), Reidar (1941) og Gerd Karin (1943). <br />

	Rebekka og Reidar kunne flytte inn i nybygd hus i Harstadåsen da de giftet seg – adressen var Harstadåsen 10 de første årene, men etter hvert som området ble mer bebygd, fikk det adressen [[Jørns gate (Harstad)\|Jørns gate]] 39. Huset var tegnet av Reidars bror, arkitekten [[Sigurd Bjørhovde]], og var et moderne funkishus. Etter hvert kom det to til slike hus ved siden av – Heide-familien bodde i nr. 35, mens Rafter-familien bodde i nr. 37.<br />		Rebekka og Reidar kunne flytte inn i nybygd hus i Harstadåsen da de giftet seg – adressen var Harstadåsen 10 de første årene, men etter hvert som området ble mer bebygd, fikk det adressen [[Jørns gate (Harstad)\|Jørns gate]] 39. Huset var tegnet av Reidars bror, arkitekten [[Sigurd Bjørhovde]], og var et moderne funkishus. Etter hvert kom det to til slike hus ved siden av – Heide-familien bodde i nr. 35, mens Rafter-familien bodde i nr. 37.<br />
	== Krigsinnsats ==		== Krigsinnsats ==
	Da andre verdenskrig brøt ut og tyskerne invaderte Norge, ble Rebekka innkalt til krigstjeneste på telegrafen, og i de hektiske ukene i 1940 mens kampene i [[Nord-Norge]] pågikk, var hun travelt opptatt med å formidle kontakter og opplysninger til de allierte styrkene. Da trengtes alle krefter i kampen mot tyskerne, og Rebekka var blant annet nyttig siden hun kunne en del engelsk. <br />		Da andre verdenskrig brøt ut og tyskerne invaderte Norge, ble Rebekka innkalt til krigstjeneste på telegrafen, og i de hektiske ukene i 1940 mens kampene i [[Nord-Norge]] pågikk, var hun travelt opptatt med å formidle kontakter og opplysninger til de allierte styrkene. Da trengtes alle krefter i kampen mot tyskerne, og Rebekka var blant annet nyttig siden hun kunne en del engelsk. <br />
	Men det var en vanskelig tid: På dette tidspunktet hadde hun ikke bare to små barn - Kirsten hadde ikke fylt fire og Randi var bare to år da krigen brøt ut - hennes mann hadde vært gjennom en stor lungeoperasjon i 1938 etter tuberkulose-sykdom i mange år. Han ble syk under spanskesyken, den store influensaepidemien som rammet verden i 1917, og etter hvert utviklet han pleuritt og deretter tuberkulose.<br />		Men det var en vanskelig tid: På dette tidspunktet hadde hun ikke bare to små barn - Kirsten hadde ikke fylt fire og Randi var bare to år da krigen brøt ut - hennes mann hadde vært gjennom en stor lungeoperasjon i 1938 etter tuberkulose-sykdom i mange år. Han ble syk under [[spanskesyken]], den store influensaepidemien som rammet verden i 1917, og etter hvert utviklet han pleuritt og deretter tuberkulose.<br />
	For sin innsats på «Telegrafen» under april- og maidagene i 1940 mottok Rebekka senere deltagermedaljen sammen med kollegene Maria Kjeldsen, Maren Selanger, Hanna Eriksen, Gunvor Ness, Gerd Høyem, Bergljot Eliseussen og Gunvor Fjeld.<br />		For sin innsats på «Telegrafen» under april- og maidagene i 1940 mottok Rebekka senere deltagermedaljen sammen med kollegene [[Maria Kjeldsen]], [[Maren Selanger]], [[Hanna Eriksen]], [[Gunvor Ness]], [[Gerd Høyem]], [[Bergljot Holte Bjørkenes\|Bergljot Eliseussen]] og [[Gunvor Fjeld]].<br />

	== Kommunepolitikk ==		== Kommunepolitikk ==
Linje 14:		Linje 14:

	== Foreningsarbeid ==		== Foreningsarbeid ==
	Rebekka var også aktiv på mange andre felt, ikke minst innenfor helse- og sosialomsorg. Spesielt hadde hun et stort engasjement for [[Harstad og Trondenes Sanitetsforening\|Sanitetsforeningen]] (Norske kvinners sanitetsforening) i en årrekke, fra 1950-tallet og langt inn i alderdommen. Hun var med på å få kjøpt og ombygd det gamle barnehjemsbygget i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] til fødehjem. Det ble åpnet i [[1953]]. Senere utvidet sanitetsforeningen med et større tilbygg og drev fødehjem der for [[Harstad sykehus]]til de fikk egen fødeavdeling i [[1967]] og huset ble solgt til [[Harstad kommune]]. (~~I dag driver kommunen et~~ aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede ~~der~~.) <br />		Rebekka var også aktiv på mange andre felt, ikke minst innenfor helse- og sosialomsorg. Spesielt hadde hun et stort engasjement for [[Harstad og Trondenes Sanitetsforening\|Sanitetsforeningen]] ([[Norske kvinners sanitetsforening]]) i en årrekke, fra 1950-tallet og langt inn i alderdommen. Hun var med på å få kjøpt og ombygd det gamle barnehjemsbygget i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] til fødehjem. Det ble åpnet i [[1953]]. Senere utvidet sanitetsforeningen med et større tilbygg og drev fødehjem der for [[Harstad sykehus]] til sykehuset fikk egen fødeavdeling i [[1967]] og huset ble solgt til [[Harstad kommune]]. (Seiner ble dette omregulert til aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede.) <br />
	Rebekkas legendariske potetkaker, nystekte hver dag under Sanitetsforeningens årlige, ukelange tombola, glemmes ikke av dem som besøkte tombolaen. I mange år broderte hun hvert år også en stor juleduk som var en av hovedgevinstene under samme tombola. Hun kom fra en gård og var vant til og glad i praktisk arbeid, matlaging og hagearbeid, strikking og søm, ryeknytting og billedvev. Hun var også kjent for sine treffende kommentarer og sin slagferdighet, og iallfall noen av de mange ordtakene og uttrykksmåtene fra Kvæfjord som hun av og til brukte, huskes ennå av familien.		Rebekkas legendariske potetkaker, nystekte hver dag under Sanitetsforeningens årlige, ukelange tombola, glemmes ikke av dem som besøkte tombolaen. I mange år broderte hun hvert år også en stor juleduk som var en av hovedgevinstene under samme tombola. Hun kom fra en gård og var vant til og glad i praktisk arbeid, matlaging og hagearbeid, strikking og søm, ryeknytting og billedvev. Hun var også kjent for sine treffende kommentarer og sin slagferdighet, og iallfall noen av de mange ordtakene og uttrykksmåtene fra Kvæfjord som hun av og til brukte, huskes ennå av familien.