Rebekka Goldenheim - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: tar ut fra utdrag

2018-06-19T11:43:01Z

tar ut fra utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 11:43
Linje 7:		Linje 7:
	Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).		Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).

	I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)\|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (1878–1936) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim\|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim\|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01037045115386\|Rebekka Goldenheim\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.</onlyinclude>		I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)\|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (1878–1936) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim\|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim\|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<noinclude><ref>{{folketelling\|pf01037045115386\|Rebekka Goldenheim\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref></noinclude> Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.</onlyinclude>

	I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i [[Waldemar Thranes gate]] 61, og hun var da oppført som pianolærer.<ref>{{folketelling\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Året etter, den 11. april 1911, finner vi en notis i ''Norsk Kundgjørelesestidende'' om at hennes eldste søster Helga, som i 1910 var oppført med «intet erhverv», var satt under vergemål og for tida bodde hos gårdbruker Gangnes i Sanddalen. I og med at hun da var omkring 23 år gammel tyder det på at hun har hatt ett eller annet helseproblem, uten at det kommer fram i 1910-tellinga.<ref>«Umyndiggjørelser» i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-04-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110411_29_98_1}}.</ref> Mora hadde gått bort i 1908,<ref>«Døde i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1908-12-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19081217_18_51_1}}.</ref> og faren i 1910.<ref>«Dødsfald» i ''Nordisk Tidende'' 1910-01-13. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19100113_20_2_1}}.</ref>		I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i [[Waldemar Thranes gate]] 61, og hun var da oppført som pianolærer.<ref>{{folketelling\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Året etter, den 11. april 1911, finner vi en notis i ''Norsk Kundgjørelesestidende'' om at hennes eldste søster Helga, som i 1910 var oppført med «intet erhverv», var satt under vergemål og for tida bodde hos gårdbruker Gangnes i Sanddalen. I og med at hun da var omkring 23 år gammel tyder det på at hun har hatt ett eller annet helseproblem, uten at det kommer fram i 1910-tellinga.<ref>«Umyndiggjørelser» i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-04-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110411_29_98_1}}.</ref> Mora hadde gått bort i 1908,<ref>«Døde i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1908-12-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19081217_18_51_1}}.</ref> og faren i 1910.<ref>«Dødsfald» i ''Nordisk Tidende'' 1910-01-13. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19100113_20_2_1}}.</ref>

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2018-06-19T11:40:19Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rebekka Goldenheim snublestein.jpg\|Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.\|Chris Nyborg\|2017}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rebekka Goldenheim snublestein.jpg\|Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.\|Chris Nyborg\|2017}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Rebekka Goldenheim annonse.JPG\|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}}		{{thumb\|Rebekka Goldenheim annonse.JPG\|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}}
	{{thumb\|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg\|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg\|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	{{thumb\|Observatoriegata 9 i Oslo 2017.jpg\|Hennes siste bolig var i tredje etasje i Observatoriegata 9 i Oslo. Hit flytta hun trolig i 1939, og her bodde hun da hun ble pågrepet i november 1942.\|Chris Nyborg\|2017}}		{{thumb\|Observatoriegata 9 i Oslo 2017.jpg\|Hennes siste bolig var i tredje etasje i Observatoriegata 9 i Oslo. Hit flytta hun trolig i 1939, og her bodde hun da hun ble pågrepet i november 1942.\|Chris Nyborg\|2017}}
	'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.		<onlyinclude>'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

	Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).		Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).

	I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)\|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (1878–1936) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim\|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim\|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01037045115386\|Rebekka Goldenheim\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.		I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)\|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (1878–1936) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim\|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim\|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01037045115386\|Rebekka Goldenheim\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.</onlyinclude>

	I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i [[Waldemar Thranes gate]] 61, og hun var da oppført som pianolærer.<ref>{{folketelling\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Året etter, den 11. april 1911, finner vi en notis i ''Norsk Kundgjørelesestidende'' om at hennes eldste søster Helga, som i 1910 var oppført med «intet erhverv», var satt under vergemål og for tida bodde hos gårdbruker Gangnes i Sanddalen. I og med at hun da var omkring 23 år gammel tyder det på at hun har hatt ett eller annet helseproblem, uten at det kommer fram i 1910-tellinga.<ref>«Umyndiggjørelser» i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-04-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110411_29_98_1}}.</ref> Mora hadde gått bort i 1908,<ref>«Døde i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1908-12-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19081217_18_51_1}}.</ref> og faren i 1910.<ref>«Dødsfald» i ''Nordisk Tidende'' 1910-01-13. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19100113_20_2_1}}.</ref>		I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i [[Waldemar Thranes gate]] 61, og hun var da oppført som pianolærer.<ref>{{folketelling\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Året etter, den 11. april 1911, finner vi en notis i ''Norsk Kundgjørelesestidende'' om at hennes eldste søster Helga, som i 1910 var oppført med «intet erhverv», var satt under vergemål og for tida bodde hos gårdbruker Gangnes i Sanddalen. I og med at hun da var omkring 23 år gammel tyder det på at hun har hatt ett eller annet helseproblem, uten at det kommer fram i 1910-tellinga.<ref>«Umyndiggjørelser» i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-04-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110411_29_98_1}}.</ref> Mora hadde gått bort i 1908,<ref>«Døde i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1908-12-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19081217_18_51_1}}.</ref> og faren i 1910.<ref>«Dødsfald» i ''Nordisk Tidende'' 1910-01-13. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19100113_20_2_1}}.</ref>
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{F2}}

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2017-08-24T10:43:05Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2017 kl. 10:43
Linje 30:		Linje 30:
	* {{hbr1-1\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim}}.
	* Bolstad, Gunnar: [http://oslohistorie.no/2017/08/21/rebekka-pianolaereren-pa-ruselokka/ «Rebekka – pianolæreren på Ruseløkka»] på Oslohistorie.		* Bolstad, Gunnar: [http://oslohistorie.no/2017/08/21/rebekka-pianolaereren-pa-ruselokka/ «Rebekka – pianolæreren på Ruseløkka»] på Oslohistorie.
	* {{Nordmenn i fangenskap}}.		* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.
	* Syversen, Haakon: ''Oslo handelsgymnasium 1875-1975''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061101018}}.		* Syversen, Haakon: ''Oslo handelsgymnasium 1875-1975''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061101018}}.

Cnyborg på 24. aug. 2017 kl. 10:41

2017-08-24T10:41:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2017 kl. 10:41
Linje 30:		Linje 30:
	* {{hbr1-1\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim}}.
	* Bolstad, Gunnar: [http://oslohistorie.no/2017/08/21/rebekka-pianolaereren-pa-ruselokka/ «Rebekka – pianolæreren på Ruseløkka»] på Oslohistorie.		* Bolstad, Gunnar: [http://oslohistorie.no/2017/08/21/rebekka-pianolaereren-pa-ruselokka/ «Rebekka – pianolæreren på Ruseløkka»] på Oslohistorie.
			* {{Nordmenn i fangenskap}}.
	* Syversen, Haakon: ''Oslo handelsgymnasium 1875-1975''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061101018}}.		* Syversen, Haakon: ''Oslo handelsgymnasium 1875-1975''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061101018}}.

Cnyborg på 24. aug. 2017 kl. 10:38

2017-08-24T10:38:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2017 kl. 10:38
Linje 5:		Linje 5:
	'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.		'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

	Hun var datter av skraphandler [[Moritz ~~Selvig~~ Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).		Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).

	I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)\|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (1878–1936) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim\|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim\|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01037045115386\|Rebekka Goldenheim\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.		I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)\|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (1878–1936) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim\|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim\|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01037045115386\|Rebekka Goldenheim\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.

Cnyborg på 24. aug. 2017 kl. 10:38

2017-08-24T10:38:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2017 kl. 10:38
Linje 7:		Linje 7:
	Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selvig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).		Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selvig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).

	I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)\|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (~~f. 1878~~) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim\|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim\|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01037045115386\|Rebekka Goldenheim\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Begge foreldre har oppgitt Mariompol i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.		I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)\|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (1878–1936) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim\|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim\|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01037045115386\|Rebekka Goldenheim\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.

	I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i [[Waldemar Thranes gate]] 61, og hun var da oppført som pianolærer.<ref>{{folketelling\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Året etter, den 11. april 1911, finner vi en notis i ''Norsk Kundgjørelesestidende'' om at hennes eldste søster Helga, som i 1910 var oppført med «intet erhverv», var satt under vergemål og for tida bodde hos gårdbruker Gangnes i Sanddalen. I og med at hun da var omkring 23 år gammel tyder det på at hun har hatt ett eller annet helseproblem, uten at det kommer fram i 1910-tellinga.<ref>«Umyndiggjørelser» i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-04-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110411_29_98_1}}.</ref> Mora hadde gått bort i 1908,<ref>«Døde i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1908-12-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19081217_18_51_1}}.</ref> og faren i 1910.<ref>«Dødsfald» i ''Nordisk Tidende'' 1910-01-13. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19100113_20_2_1}}.</ref>		I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i [[Waldemar Thranes gate]] 61, og hun var da oppført som pianolærer.<ref>{{folketelling\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Året etter, den 11. april 1911, finner vi en notis i ''Norsk Kundgjørelesestidende'' om at hennes eldste søster Helga, som i 1910 var oppført med «intet erhverv», var satt under vergemål og for tida bodde hos gårdbruker Gangnes i Sanddalen. I og med at hun da var omkring 23 år gammel tyder det på at hun har hatt ett eller annet helseproblem, uten at det kommer fram i 1910-tellinga.<ref>«Umyndiggjørelser» i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-04-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110411_29_98_1}}.</ref> Mora hadde gått bort i 1908,<ref>«Døde i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1908-12-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19081217_18_51_1}}.</ref> og faren i 1910.<ref>«Dødsfald» i ''Nordisk Tidende'' 1910-01-13. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19100113_20_2_1}}.</ref>

Cnyborg på 24. aug. 2017 kl. 07:02

2017-08-24T07:02:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2017 kl. 07:02
Linje 31:		Linje 31:
	* Bolstad, Gunnar: [http://oslohistorie.no/2017/08/21/rebekka-pianolaereren-pa-ruselokka/ «Rebekka – pianolæreren på Ruseløkka»] på Oslohistorie.		* Bolstad, Gunnar: [http://oslohistorie.no/2017/08/21/rebekka-pianolaereren-pa-ruselokka/ «Rebekka – pianolæreren på Ruseløkka»] på Oslohistorie.
	* Syversen, Haakon: ''Oslo handelsgymnasium 1875-1975''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061101018}}.		* Syversen, Haakon: ''Oslo handelsgymnasium 1875-1975''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061101018}}.

			{{Snublesteiner}}

	{{DEFAULTSORT:Goldenheim, Rebekka}}		{{DEFAULTSORT:Goldenheim, Rebekka}}

Cnyborg på 23. aug. 2017 kl. 13:37

2017-08-23T13:37:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 13:37
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Rebekka Goldenheim annonse.JPG\|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}}		{{thumb\|Rebekka Goldenheim annonse.JPG\|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}}
	{{thumb\|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg\|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg\|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
			{{thumb\|Observatoriegata 9 i Oslo 2017.jpg\|Hennes siste bolig var i tredje etasje i Observatoriegata 9 i Oslo. Hit flytta hun trolig i 1939, og her bodde hun da hun ble pågrepet i november 1942.\|Chris Nyborg\|2017}}
	'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.		'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

Cnyborg på 23. aug. 2017 kl. 13:34

2017-08-23T13:34:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 13:34
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Rebekka Goldenheim annonse.JPG\|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}}		{{thumb\|Rebekka Goldenheim annonse.JPG\|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}}
	{{thumb\|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg\|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg\|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[~~Aushcwitz~~]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.		'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

	Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selvig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).		Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selvig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).

Cnyborg på 23. aug. 2017 kl. 13:32

2017-08-23T13:32:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 13:32
Linje 12:		Linje 12:
	I 1916 finner vi henne i adresseboka for Kristiania, bosatt i [[Huitfeldts gate (Oslo)\|Huitfeldts gate]] 36, 3. etasje med yrke «musiklærerinde».. Broren Josef er oppført på deres gamle adresse i Norbygata 7, mens Amalie bodde i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 29, 5. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111166639\|RA, Kristiania adressebok (publikasjon), 1916, s. 488}}.</ref>. Hun ser ut til å være fraværende fra adresseboka i flere år, men i 1939 er hun oppført som Rhea Goldenheim, musikklærerinne, i [[Odins gate (Oslo)]] 3, 4. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061110138152\|RA, Oslo adressebok (publikasjon), 1939, s. 516}}.</ref> I en annonse hun hadde i ''Aftenposten'' i 1920 kalte hun seg også Rhea, så hun hadde nok gått under dette kallenavnet, som vel er en forkortelse for Rebekka, i en del år.		I 1916 finner vi henne i adresseboka for Kristiania, bosatt i [[Huitfeldts gate (Oslo)\|Huitfeldts gate]] 36, 3. etasje med yrke «musiklærerinde».. Broren Josef er oppført på deres gamle adresse i Norbygata 7, mens Amalie bodde i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 29, 5. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111166639\|RA, Kristiania adressebok (publikasjon), 1916, s. 488}}.</ref>. Hun ser ut til å være fraværende fra adresseboka i flere år, men i 1939 er hun oppført som Rhea Goldenheim, musikklærerinne, i [[Odins gate (Oslo)]] 3, 4. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061110138152\|RA, Oslo adressebok (publikasjon), 1939, s. 516}}.</ref> I en annonse hun hadde i ''Aftenposten'' i 1920 kalte hun seg også Rhea, så hun hadde nok gått under dette kallenavnet, som vel er en forkortelse for Rebekka, i en del år.

	Hun er så i adresseboka for Oslo 1940 oppført som frøken R. Goldenheim, musikklærerinne, Observatoriegata 9, 3. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061103336324\|RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1940, s. 510}}.</ref> Dette skulle bli hennes siste adresse i Oslo. Dette er ~~rett over veien fra~~ [[Oslo Handelsgymnasium]], der hun hadde vært elev – riktignok i skolens tidligere lokaler et annet sted i byen. ~~hun~~ er oppført på minneplata over elever som falt under krigen. Det nye skolebygget ble under krigen et av tyskerne hovedkvarter i Oslo.		Hun er så i adresseboka for Oslo 1940 oppført som frøken R. Goldenheim, musikklærerinne, Observatoriegata 9, 3. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061103336324\|RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1940, s. 510}}.</ref> Dette skulle bli hennes siste adresse i Oslo. Dette er et kvartal nedafor [[Oslo Handelsgymnasium]], der hun hadde vært elev – riktignok i skolens tidligere lokaler et annet sted i byen. Hun er oppført på minneplata over elever som falt under krigen. Det nye skolebygget ble under krigen et av tyskerne hovedkvarter i Oslo.

	I februar 1942 måtte hun som jøde levere inn registreringsskjema. Hun skrev der at hun hadde forlatt [[Det mosaiske trossamfunn]], og ikke bekjente seg til noen religion. Om det var sant eller ikke er ikke lett å vite; det kan ha vært et forsøk på å slippe unna. For nazistene spilte det liten rolle. Den 26. november 1942, da [[Deportasjonen av jødene\|jødeaksjonen]] begynte for fullt, ble hun pågrepet der. Hun ble sendt med [[D/S «Donau»]], og ble drept ved ankomst til konsentrasjonsleiren. I januar 1943 finner vi henne i en liste over avdøde personer, alle av jødisk herkomst, med oppfordring om å komme med eventuelle krav mot boet.<ref>«Proklama» i ''Fritt Folk'' 1943-01-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430111_9_8_1}}.</ref>		I februar 1942 måtte hun som jøde levere inn registreringsskjema. Hun skrev der at hun hadde forlatt [[Det mosaiske trossamfunn]], og ikke bekjente seg til noen religion. Om det var sant eller ikke er ikke lett å vite; det kan ha vært et forsøk på å slippe unna. For nazistene spilte det liten rolle. Den 26. november 1942, da [[Deportasjonen av jødene\|jødeaksjonen]] begynte for fullt, ble hun pågrepet der. Hun ble sendt med [[D/S «Donau»]], og ble drept ved ankomst til konsentrasjonsleiren. I januar 1943 finner vi henne i en liste over avdøde personer, alle av jødisk herkomst, med oppfordring om å komme med eventuelle krav mot boet.<ref>«Proklama» i ''Fritt Folk'' 1943-01-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430111_9_8_1}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rebekka Goldenheim snublestein.jpg\|Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.\|Chris Nyborg\|2017}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rebekka Goldenheim snublestein.jpg\|Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.\|Chris Nyborg\|2017}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Rebekka Goldenheim annonse.JPG\|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}}		{{thumb\|Rebekka Goldenheim annonse.JPG\|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}}
	{{thumb\|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg\|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg\|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	{{thumb\|Observatoriegata 9 i Oslo 2017.jpg\|Hennes siste bolig var i tredje etasje i Observatoriegata 9 i Oslo. Hit flytta hun trolig i 1939, og her bodde hun da hun ble pågrepet i november 1942.\|Chris Nyborg\|2017}}		{{thumb\|Observatoriegata 9 i Oslo 2017.jpg\|Hennes siste bolig var i tredje etasje i Observatoriegata 9 i Oslo. Hit flytta hun trolig i 1939, og her bodde hun da hun ble pågrepet i november 1942.\|Chris Nyborg\|2017}}
	'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.		<onlyinclude>'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

	Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).		Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).

	I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)\|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (1878–1936) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim\|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim\|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01037045115386\|Rebekka Goldenheim\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.		I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)\|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (1878–1936) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim\|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim\|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01037045115386\|Rebekka Goldenheim\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.</onlyinclude>

	I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i [[Waldemar Thranes gate]] 61, og hun var da oppført som pianolærer.<ref>{{folketelling\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Året etter, den 11. april 1911, finner vi en notis i ''Norsk Kundgjørelesestidende'' om at hennes eldste søster Helga, som i 1910 var oppført med «intet erhverv», var satt under vergemål og for tida bodde hos gårdbruker Gangnes i Sanddalen. I og med at hun da var omkring 23 år gammel tyder det på at hun har hatt ett eller annet helseproblem, uten at det kommer fram i 1910-tellinga.<ref>«Umyndiggjørelser» i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-04-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110411_29_98_1}}.</ref> Mora hadde gått bort i 1908,<ref>«Døde i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1908-12-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19081217_18_51_1}}.</ref> og faren i 1910.<ref>«Dødsfald» i ''Nordisk Tidende'' 1910-01-13. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19100113_20_2_1}}.</ref>		I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i [[Waldemar Thranes gate]] 61, og hun var da oppført som pianolærer.<ref>{{folketelling\|pf01036392139370\|Rebekka Goldenheim\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Året etter, den 11. april 1911, finner vi en notis i ''Norsk Kundgjørelesestidende'' om at hennes eldste søster Helga, som i 1910 var oppført med «intet erhverv», var satt under vergemål og for tida bodde hos gårdbruker Gangnes i Sanddalen. I og med at hun da var omkring 23 år gammel tyder det på at hun har hatt ett eller annet helseproblem, uten at det kommer fram i 1910-tellinga.<ref>«Umyndiggjørelser» i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-04-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110411_29_98_1}}.</ref> Mora hadde gått bort i 1908,<ref>«Døde i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1908-12-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19081217_18_51_1}}.</ref> og faren i 1910.<ref>«Dødsfald» i ''Nordisk Tidende'' 1910-01-13. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19100113_20_2_1}}.</ref>
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{F2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 13:37
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Rebekka Goldenheim annonse.JPG\|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}}		{{thumb\|Rebekka Goldenheim annonse.JPG\|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}}
	{{thumb\|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg\|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg\|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
			{{thumb\|Observatoriegata 9 i Oslo 2017.jpg\|Hennes siste bolig var i tredje etasje i Observatoriegata 9 i Oslo. Hit flytta hun trolig i 1939, og her bodde hun da hun ble pågrepet i november 1942.\|Chris Nyborg\|2017}}
	'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.		'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom\|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 13:32
Linje 12:		Linje 12:
	I 1916 finner vi henne i adresseboka for Kristiania, bosatt i [[Huitfeldts gate (Oslo)\|Huitfeldts gate]] 36, 3. etasje med yrke «musiklærerinde».. Broren Josef er oppført på deres gamle adresse i Norbygata 7, mens Amalie bodde i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 29, 5. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111166639\|RA, Kristiania adressebok (publikasjon), 1916, s. 488}}.</ref>. Hun ser ut til å være fraværende fra adresseboka i flere år, men i 1939 er hun oppført som Rhea Goldenheim, musikklærerinne, i [[Odins gate (Oslo)]] 3, 4. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061110138152\|RA, Oslo adressebok (publikasjon), 1939, s. 516}}.</ref> I en annonse hun hadde i ''Aftenposten'' i 1920 kalte hun seg også Rhea, så hun hadde nok gått under dette kallenavnet, som vel er en forkortelse for Rebekka, i en del år.		I 1916 finner vi henne i adresseboka for Kristiania, bosatt i [[Huitfeldts gate (Oslo)\|Huitfeldts gate]] 36, 3. etasje med yrke «musiklærerinde».. Broren Josef er oppført på deres gamle adresse i Norbygata 7, mens Amalie bodde i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 29, 5. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111166639\|RA, Kristiania adressebok (publikasjon), 1916, s. 488}}.</ref>. Hun ser ut til å være fraværende fra adresseboka i flere år, men i 1939 er hun oppført som Rhea Goldenheim, musikklærerinne, i [[Odins gate (Oslo)]] 3, 4. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061110138152\|RA, Oslo adressebok (publikasjon), 1939, s. 516}}.</ref> I en annonse hun hadde i ''Aftenposten'' i 1920 kalte hun seg også Rhea, så hun hadde nok gått under dette kallenavnet, som vel er en forkortelse for Rebekka, i en del år.

	Hun er så i adresseboka for Oslo 1940 oppført som frøken R. Goldenheim, musikklærerinne, Observatoriegata 9, 3. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061103336324\|RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1940, s. 510}}.</ref> Dette skulle bli hennes siste adresse i Oslo. Dette er ~~rett over veien fra~~ [[Oslo Handelsgymnasium]], der hun hadde vært elev – riktignok i skolens tidligere lokaler et annet sted i byen. ~~hun~~ er oppført på minneplata over elever som falt under krigen. Det nye skolebygget ble under krigen et av tyskerne hovedkvarter i Oslo.		Hun er så i adresseboka for Oslo 1940 oppført som frøken R. Goldenheim, musikklærerinne, Observatoriegata 9, 3. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061103336324\|RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1940, s. 510}}.</ref> Dette skulle bli hennes siste adresse i Oslo. Dette er et kvartal nedafor [[Oslo Handelsgymnasium]], der hun hadde vært elev – riktignok i skolens tidligere lokaler et annet sted i byen. Hun er oppført på minneplata over elever som falt under krigen. Det nye skolebygget ble under krigen et av tyskerne hovedkvarter i Oslo.

	I februar 1942 måtte hun som jøde levere inn registreringsskjema. Hun skrev der at hun hadde forlatt [[Det mosaiske trossamfunn]], og ikke bekjente seg til noen religion. Om det var sant eller ikke er ikke lett å vite; det kan ha vært et forsøk på å slippe unna. For nazistene spilte det liten rolle. Den 26. november 1942, da [[Deportasjonen av jødene\|jødeaksjonen]] begynte for fullt, ble hun pågrepet der. Hun ble sendt med [[D/S «Donau»]], og ble drept ved ankomst til konsentrasjonsleiren. I januar 1943 finner vi henne i en liste over avdøde personer, alle av jødisk herkomst, med oppfordring om å komme med eventuelle krav mot boet.<ref>«Proklama» i ''Fritt Folk'' 1943-01-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430111_9_8_1}}.</ref>		I februar 1942 måtte hun som jøde levere inn registreringsskjema. Hun skrev der at hun hadde forlatt [[Det mosaiske trossamfunn]], og ikke bekjente seg til noen religion. Om det var sant eller ikke er ikke lett å vite; det kan ha vært et forsøk på å slippe unna. For nazistene spilte det liten rolle. Den 26. november 1942, da [[Deportasjonen av jødene\|jødeaksjonen]] begynte for fullt, ble hun pågrepet der. Hun ble sendt med [[D/S «Donau»]], og ble drept ved ankomst til konsentrasjonsleiren. I januar 1943 finner vi henne i en liste over avdøde personer, alle av jødisk herkomst, med oppfordring om å komme med eventuelle krav mot boet.<ref>«Proklama» i ''Fritt Folk'' 1943-01-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430111_9_8_1}}.</ref>