Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: thumb-bilder

2022-12-15T18:34:22Z

thumb-bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2022 kl. 18:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Rebekka Marie Normann Sareussen.jpg~~\|miniatyr~~\|Rebekka Marie Normann Sareussen. Ukjent fotograf ]]		<onlyinclude>{{thumb\|Rebekka Marie Normann Sareussen.jpg\|Rebekka Marie Normann Sareussen.\|Ukjent fotograf}}
	'''[[Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen]]''' ble født den 7. oktober [[1881]] på øya [[Rogla]] i det som da var [[Trondenes kommune]] i [[Tromsø amt]]. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.		'''[[Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen]]''' ble født den 7. oktober [[1881]] på øya [[Rogla]] i det som da var [[Trondenes kommune]] i [[Tromsø amt]]. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	~~[[Fil:~~Anna Margrethe og Edevard Johan Sareussen.jpg~~\|miniatyr~~\|Rebekkas foreldre: Anna Margrethe Hansen og Edevard Johan Sareussen.]]		{{thumb\|Anna Margrethe og Edevard Johan Sareussen.jpg\|Rebekkas foreldre: Anna Margrethe Hansen og Edevard Johan Sareussen.}}
	Rebekkas foreldre var fisker og gårdbruker [[Edevard Johan Sareussen]] født 31. august [[1857]], sønn av [[Saræus Michael Eriksen]] og hustru [[Karen Elisabet Jørgensdatter]] og [[Anna Margrethe Hansen]] født 20. juli [[1860]], datter av [[Hans Henrik Nilsen]] og [[Rebekka Martine Norman Eriksdtr.]] Alle var født og oppvokst på Rogla. Ved dåpen fikk hun navnet Rebekka Marie, oppkalt etter sin mormor Rebekka Martine Normann. I tillegg til faren sitt fornavn, fikk hun også med seg mormor sitt etternavn Normann i navnerekken. (Navnet Edevard er noen ganger skrevet Edvard uten e.) Ekteskapet mellom Rebekkas foreldre ble inngått i [[Trondenes kirke]] 19. august 1881.		Rebekkas foreldre var fisker og gårdbruker [[Edevard Johan Sareussen]] født 31. august [[1857]], sønn av [[Saræus Michael Eriksen]] og hustru [[Karen Elisabet Jørgensdatter]] og [[Anna Margrethe Hansen]] født 20. juli [[1860]], datter av [[Hans Henrik Nilsen]] og [[Rebekka Martine Norman Eriksdtr.]] Alle var født og oppvokst på Rogla. Ved dåpen fikk hun navnet Rebekka Marie, oppkalt etter sin mormor Rebekka Martine Normann. I tillegg til faren sitt fornavn, fikk hun også med seg mormor sitt etternavn Normann i navnerekken. (Navnet Edevard er noen ganger skrevet Edvard uten e.) Ekteskapet mellom Rebekkas foreldre ble inngått i [[Trondenes kirke]] 19. august 1881.

Linje 20:		Linje 20:

	De to yngste ble ikke så gamle. Den yngste ble bare 1 år og tre måneder gammel og den nest yngste ble 14 år. Men at det var plass til 8 barn og 2 voksne i det lille huset på Rogla, framstår blant seinere generasjoner som ganske utrolig.		De to yngste ble ikke så gamle. Den yngste ble bare 1 år og tre måneder gammel og den nest yngste ble 14 år. Men at det var plass til 8 barn og 2 voksne i det lille huset på Rogla, framstår blant seinere generasjoner som ganske utrolig.
	~~[[Fil:~~Rogla.jpg~~\|miniatyr~~\|Rogla ligger sør for Harstad sentrum - mellom Breivika og Kilbotn.]]		{{thumb\|Rogla.jpg\|Rogla ligger sør for Harstad sentrum - mellom Breivika og Kilbotn.}}
	== Oppvekst på Rogla ==		== Oppvekst på Rogla ==
	Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til [[Stavanger]] i [[1909]]. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror [[Hans Sareussen]]; [[Anita Oppedal]] tatt hånd om dem.		Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til [[Stavanger]] i [[1909]]. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror [[Hans Sareussen]]; [[Anita Oppedal]] tatt hånd om dem.
Linje 49:		Linje 49:

	== Den store kjærligheten ==		== Den store kjærligheten ==
	~~[[Fil:~~Kristian og Rebekka Surdal.jpg~~\|miniatyr~~\|Kristian og Rebekka.]]		{{thumb\|Kristian og Rebekka Surdal.jpg\|Kristian og Rebekka.}}
	Det kan ikke ha gått så lang tid etter at hun kom til Stavanger før hun fant kjærligheten. [[Kristian Larsen Surdal]] var mannen som ble hennes. Kristian var født 14. mars [[1884]] på [[Surdal]] i [[Lund kommune]] i Rogaland. Han var anleggsarbeider på den tiden han møtte Rebekka. To av hans søstre; Josefine født [[1882]] og Inga født [[1892]] og han oppholdt seg nok en del i Stavanger, for både han og søstrene arbeidet i byen på den tiden og kanskje var det slik Rebekka og Kristian kom i kontakt med hverandre.		Det kan ikke ha gått så lang tid etter at hun kom til Stavanger før hun fant kjærligheten. [[Kristian Larsen Surdal]] var mannen som ble hennes. Kristian var født 14. mars [[1884]] på [[Surdal]] i [[Lund kommune]] i Rogaland. Han var anleggsarbeider på den tiden han møtte Rebekka. To av hans søstre; Josefine født [[1882]] og Inga født [[1892]] og han oppholdt seg nok en del i Stavanger, for både han og søstrene arbeidet i byen på den tiden og kanskje var det slik Rebekka og Kristian kom i kontakt med hverandre.

Linje 57:		Linje 57:

	== Rebekka og Kristian som bønder ==		== Rebekka og Kristian som bønder ==
	~~[[Fil:~~Tunet i 1916.jpg~~\|miniatyr~~\|Tunet i 1916. Fra venstre Lilly Andrea 4 år, mor Rebekka Marie med Agnar Berg 2 år, Kristians søster Johanne med sin sønn Alfred, Henriks bror Kristian holder i sveiva på "steinbukken" som andre steder benevnes stubbebryter, Kristian med Edvard Johan 3 år og en gutt fra nabogården som var på besøk. Johanna var her for å bistå Rebekka Marie på kjøkkenet, og vi ser de har begge hvite forklær på. Anna, som var født 5. september 1916 ligger nok inne og sover. «Steinbukken» var et nyttig redskap som Kristian hadde god erfaring med fra tida som anleggsarbeider. Mye av jorda som hørte til garden var steinholdig og for å håndtere de største var steinbukket til god hjelp. Dette bildet ble laget som et postkort, uten at man vet i hvor mange eksemplarer. Men at ett ble sendt av Rebekka til Rogla vet vi.]]		{{thumb\|Tunet i 1916.jpg\|Tunet i 1916. Fra venstre Lilly Andrea 4 år, mor Rebekka Marie med Agnar Berg 2 år, Kristians søster Johanne med sin sønn Alfred, Henriks bror Kristian holder i sveiva på "steinbukken" som andre steder benevnes stubbebryter, Kristian med Edvard Johan 3 år og en gutt fra nabogården som var på besøk. Johanna var her for å bistå Rebekka Marie på kjøkkenet, og vi ser de har begge hvite forklær på. Anna, som var født 5. september 1916 ligger nok inne og sover. «Steinbukken» var et nyttig redskap som Kristian hadde god erfaring med fra tida som anleggsarbeider. Mye av jorda som hørte til garden var steinholdig og for å håndtere de største var steinbukket til god hjelp. Dette bildet ble laget som et postkort, uten at man vet i hvor mange eksemplarer. Men at ett ble sendt av Rebekka til Rogla vet vi.}}
	Garden Kristian og Rebekka nå hadde kjøpt var ikke stor. I følge bygdeboka for Lund står det at bruks nr. 3 fostret 1 ku, 2 ungdyr, 6 sauer og 4 geiter i [[1875]]. Garden var nok ikke blitt større i [[1914]] da Kristian og Rebekka overtok. Ikke var det de helt store bekvemmeligheter heller; et lite bolighus med driftsbygning som stod samlet, omkring 100 m nord for der de nyslåtte gardbrukerne etter hvert fikk etablert et nytt tun. På loftet i garden på Eik sto enda kista i [[2022]], som Rebekka hadde hatt med seg fra [[Nord-Norge]], og tunet var fortsatt som de etablerte det, men bygningene var blitt noe forandret. Huset var påbygd og restaurert, og fasaden endret.		Garden Kristian og Rebekka nå hadde kjøpt var ikke stor. I følge bygdeboka for Lund står det at bruks nr. 3 fostret 1 ku, 2 ungdyr, 6 sauer og 4 geiter i [[1875]]. Garden var nok ikke blitt større i [[1914]] da Kristian og Rebekka overtok. Ikke var det de helt store bekvemmeligheter heller; et lite bolighus med driftsbygning som stod samlet, omkring 100 m nord for der de nyslåtte gardbrukerne etter hvert fikk etablert et nytt tun. På loftet i garden på Eik sto enda kista i [[2022]], som Rebekka hadde hatt med seg fra [[Nord-Norge]], og tunet var fortsatt som de etablerte det, men bygningene var blitt noe forandret. Huset var påbygd og restaurert, og fasaden endret.

Linje 91:		Linje 91:

	== Rebekka likte å arbeide med ved ==		== Rebekka likte å arbeide med ved ==
	~~[[Fil:~~Rebekka arbeider med ved.jpg~~\|miniatyr~~\|Rebekka med sin favorittsyssel på sine eldre dager. (1950-åra).]]		{{thumb\|Rebekka arbeider med ved.jpg\|Rebekka med sin favorittsyssel på sine eldre dager. (1950-åra).}}
	Rebekka var glad i varme, ute som inne, og hun hadde det alltid varmt i stua. Om mannfolka i familien ikke skaffet nok ved, så kjøpte hun den. Veden måtte alltid være tørr, så det var et rom på låven som ble brukt til ved-lager. Hun hentet selv veden på låven og bar den inn i bøtter og fyrte selv. Dette holdt hun på med helt til det siste. I perioden fra [[1954]] til [[1970]] hadde Edvard ansvar for eiendommen og gardsdriften. Barnebarna som vaks opp i samme huset som bestemora ble etter hvert voksne og flyttet ut. Det samme gjorde Edvard og Agnes etter hvert da Einar overtok i 1970. Rebekka bodde i huset helt fram til 2-3 år før hun døde i [[1977]]. De 2-3 siste årene bodde hun hos Klara og Olav på Moi i en kort periode, og så flytta hun inn i det kommunale omsorgssenteret på Moi og ble der til hun døde 17. januar 1977.		Rebekka var glad i varme, ute som inne, og hun hadde det alltid varmt i stua. Om mannfolka i familien ikke skaffet nok ved, så kjøpte hun den. Veden måtte alltid være tørr, så det var et rom på låven som ble brukt til ved-lager. Hun hentet selv veden på låven og bar den inn i bøtter og fyrte selv. Dette holdt hun på med helt til det siste. I perioden fra [[1954]] til [[1970]] hadde Edvard ansvar for eiendommen og gardsdriften. Barnebarna som vaks opp i samme huset som bestemora ble etter hvert voksne og flyttet ut. Det samme gjorde Edvard og Agnes etter hvert da Einar overtok i 1970. Rebekka bodde i huset helt fram til 2-3 år før hun døde i [[1977]]. De 2-3 siste årene bodde hun hos Klara og Olav på Moi i en kort periode, og så flytta hun inn i det kommunale omsorgssenteret på Moi og ble der til hun døde 17. januar 1977.

Linje 130:		Linje 130:
	[[Kategori:Dødsfall i 1977]]		[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
	[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]		[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]
			{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-18T12:21:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2022 kl. 12:21
Linje 130:		Linje 130:
	[[Kategori:Dødsfall i 1977]]		[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
	[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]		[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2022-07-14T17:53:01Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 17:53
Linje 91:		Linje 91:

	== Rebekka likte å arbeide med ved ==		== Rebekka likte å arbeide med ved ==
			[[Fil:Rebekka arbeider med ved.jpg\|miniatyr\|Rebekka med sin favorittsyssel på sine eldre dager. (1950-åra).]]
	Rebekka var glad i varme, ute som inne, og hun hadde det alltid varmt i stua. Om mannfolka i familien ikke skaffet nok ved, så kjøpte hun den. Veden måtte alltid være tørr, så det var et rom på låven som ble brukt til ved-lager. Hun hentet selv veden på låven og bar den inn i bøtter og fyrte selv. Dette holdt hun på med helt til det siste. I perioden fra [[1954]] til [[1970]] hadde Edvard ansvar for eiendommen og gardsdriften. Barnebarna som vaks opp i samme huset som bestemora ble etter hvert voksne og flyttet ut. Det samme gjorde Edvard og Agnes etter hvert da Einar overtok i 1970. Rebekka bodde i huset helt fram til 2-3 år før hun døde i [[1977]]. De 2-3 siste årene bodde hun hos Klara og Olav på Moi i en kort periode, og så flytta hun inn i det kommunale omsorgssenteret på Moi og ble der til hun døde 17. januar 1977.		Rebekka var glad i varme, ute som inne, og hun hadde det alltid varmt i stua. Om mannfolka i familien ikke skaffet nok ved, så kjøpte hun den. Veden måtte alltid være tørr, så det var et rom på låven som ble brukt til ved-lager. Hun hentet selv veden på låven og bar den inn i bøtter og fyrte selv. Dette holdt hun på med helt til det siste. I perioden fra [[1954]] til [[1970]] hadde Edvard ansvar for eiendommen og gardsdriften. Barnebarna som vaks opp i samme huset som bestemora ble etter hvert voksne og flyttet ut. Det samme gjorde Edvard og Agnes etter hvert da Einar overtok i 1970. Rebekka bodde i huset helt fram til 2-3 år før hun døde i [[1977]]. De 2-3 siste årene bodde hun hos Klara og Olav på Moi i en kort periode, og så flytta hun inn i det kommunale omsorgssenteret på Moi og ble der til hun døde 17. januar 1977.

Gunnar E. Kristiansen: /* Lilly og Anna Margrethe flytter ut */

2022-07-14T17:31:03Z

Lilly og Anna Margrethe flytter ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 17:31
Linje 77:		Linje 77:

	Anna Margrethe ble gift med Ole på [[Steinberg]] i [[1938]]. Anna var mye på besøk hos foreldrene sine. Det tok bare noen få minutter på sykkel når hun skulle på besøk.		Anna Margrethe ble gift med Ole på [[Steinberg]] i [[1938]]. Anna var mye på besøk hos foreldrene sine. Det tok bare noen få minutter på sykkel når hun skulle på besøk.
			[[Fil:Dobbeltbryllup.jpg\|miniatyr\|Dobbeltbryllup hos Rebekka og Kristian i 1942: Edvard Johan Surdal og Agnes Østrem og Klara Surdal og Olav Østrem.]]
	Da både Lilly og Anna hadde flyttet ut, ble det romsligere for resten av familien. Edvard, Agnar og Klara bodde enda sammen med foreldrene da andre verdenskrig brøt ut. De hadde lite konflikt med krigsmakten. Edvard og Klara fant sine ektefeller på [[Østrem]]. De fant seg et søskenpar der, så det ble dobbeltbryllup heime hos Rebekka og Kristian 27. juni [[1942]]. Klara og Olav flyttet ut og Edvard og Agnes ble boende i huset han skulle overta. Agnar ble ikke gift, men han flyttet likevel ut etter hvert og bygde seg hus på Moi i slutten av 1940 årene. Det samme gjorde Klara og Olav, så de to søsknene Agnar og Klara bodde da i hvert sitt hus bare 50 meter fra hverandre. Nå var de altså fire voksne personer som bodde sammen i et hus med to stuer, et kjøkken og soverom i andre etasje.		Da både Lilly og Anna hadde flyttet ut, ble det romsligere for resten av familien. Edvard, Agnar og Klara bodde enda sammen med foreldrene da andre verdenskrig brøt ut. De hadde lite konflikt med krigsmakten. Edvard og Klara fant sine ektefeller på [[Østrem]]. De fant seg et søskenpar der, så det ble dobbeltbryllup heime hos Rebekka og Kristian 27. juni [[1942]]. Klara og Olav flyttet ut og Edvard og Agnes ble boende i huset han skulle overta. Agnar ble ikke gift, men han flyttet likevel ut etter hvert og bygde seg hus på Moi i slutten av 1940 årene. Det samme gjorde Klara og Olav, så de to søsknene Agnar og Klara bodde da i hvert sitt hus bare 50 meter fra hverandre. Nå var de altså fire voksne personer som bodde sammen i et hus med to stuer, et kjøkken og soverom i andre etasje.

Gunnar E. Kristiansen: /* Familien vokser */ Satt inn foto

2022-07-14T16:56:29Z

Familien vokser: Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 16:56
Linje 68:		Linje 68:

	Tida de levde i var preget av opp og nedturer i levevilkårene i Norge. Fra 1912 til 1922, da barna ble født, var det hardt arbeid som skulle til for å få til så gode oppvekstvilkår som mulig. Under [[første verdenskrig]], [[1914]]–[[1918]] var det knapphet på en del varer. Rebekka fortalte ikke om familien led noe i denne perioden. Men søster Agny, som da bodde og «tjente» hos Rebekka, skrev i brev heim til Petra at hele familien var syke etterjulsvinteren 1919 og at det antakelig var [[Spanskesyken\|«spanska»]] som var årsaken. Hun sa og at det var mye liv og røre med barna. Men boforholdene var gode. Huset var nytt og godt og holdt tidens standard med utedo som fungerte fram til [[1969]]. I [[1924]] ble huset forsynt med elektrisk strøm. Da var det likestrøm som ga lys i lyspærene. Men da vekselstrømmen kom til Eik i [[1954]] ga den energi både til motorer og «Brynepumpe» til vannforsyningen, i tillegg til lyset. Vannpumpa ble montert i kjelleren og tappekran for vann ble montert på kjøkkenet. Før den tid måtte vannet bæres inn i bøtter. Telefon hadde ikke Rebekka tilgang til før i [[1969]].		Tida de levde i var preget av opp og nedturer i levevilkårene i Norge. Fra 1912 til 1922, da barna ble født, var det hardt arbeid som skulle til for å få til så gode oppvekstvilkår som mulig. Under [[første verdenskrig]], [[1914]]–[[1918]] var det knapphet på en del varer. Rebekka fortalte ikke om familien led noe i denne perioden. Men søster Agny, som da bodde og «tjente» hos Rebekka, skrev i brev heim til Petra at hele familien var syke etterjulsvinteren 1919 og at det antakelig var [[Spanskesyken\|«spanska»]] som var årsaken. Hun sa og at det var mye liv og røre med barna. Men boforholdene var gode. Huset var nytt og godt og holdt tidens standard med utedo som fungerte fram til [[1969]]. I [[1924]] ble huset forsynt med elektrisk strøm. Da var det likestrøm som ga lys i lyspærene. Men da vekselstrømmen kom til Eik i [[1954]] ga den energi både til motorer og «Brynepumpe» til vannforsyningen, i tillegg til lyset. Vannpumpa ble montert i kjelleren og tappekran for vann ble montert på kjøkkenet. Før den tid måtte vannet bæres inn i bøtter. Telefon hadde ikke Rebekka tilgang til før i [[1969]].
			[[Fil:Tidlig-vår 1935.jpg\|miniatyr\|Familien Surdal med Reidar, Rebekka, Kristian og Klara. Bak: Edvard, Anna, Lilly og Agnar.]]
	I Eik sentrum var det forretninger og skole. Det var omkring en kilometer å gå til Eik. De hadde ikke tilgang til kjøretøy eller sykler på den tiden, så de måtte gå. Barna lærte nok etter hvert å sykle. Rebekka kunne ikke sykle og det syntes barnebarna var rart når de i 1950-åra lærte det. Skolen barna gikk på var [[Kiellands Minde Skole]]. Den ble bygget i [[1882]] og var stor og romslig. Alle barna gikk der.		I Eik sentrum var det forretninger og skole. Det var omkring en kilometer å gå til Eik. De hadde ikke tilgang til kjøretøy eller sykler på den tiden, så de måtte gå. Barna lærte nok etter hvert å sykle. Rebekka kunne ikke sykle og det syntes barnebarna var rart når de i 1950-åra lærte det. Skolen barna gikk på var [[Kiellands Minde Skole]]. Den ble bygget i [[1882]] og var stor og romslig. Alle barna gikk der.

Gunnar E. Kristiansen: /* Rebekka og Kristian som bønder */

2022-07-14T16:13:57Z

Rebekka og Kristian som bønder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 16:13
Linje 57:		Linje 57:

	== Rebekka og Kristian som bønder ==		== Rebekka og Kristian som bønder ==
	[[Fil:Tunet i 1916.jpg\|miniatyr\|Tunet i 1916. Fra venstre Lilly Andrea 4 år, mor Rebekka Marie med Agnar Berg 2 år, Kristians søster Johanne med sin sønn Alfred, Henriks bror Kristian holder i sveiva på "steinbukken" som andre steder benevnes stubbebryter, Kristian med Edvard Johan 3 år og en gutt fra nabogården som var på besøk. Johanna var her for å bistå Rebekka Marie på kjøkkenet, og vi ser de har begge hvite forklær på. Anna, som var født 5. september 1916 ligger nok inne og sover. Dette bildet ble laget som et postkort, uten at man vet i hvor mange eksemplarer. Men at ett ble sendt av Rebekka til Rogla vet vi.]]		[[Fil:Tunet i 1916.jpg\|miniatyr\|Tunet i 1916. Fra venstre Lilly Andrea 4 år, mor Rebekka Marie med Agnar Berg 2 år, Kristians søster Johanne med sin sønn Alfred, Henriks bror Kristian holder i sveiva på "steinbukken" som andre steder benevnes stubbebryter, Kristian med Edvard Johan 3 år og en gutt fra nabogården som var på besøk. Johanna var her for å bistå Rebekka Marie på kjøkkenet, og vi ser de har begge hvite forklær på. Anna, som var født 5. september 1916 ligger nok inne og sover. «Steinbukken» var et nyttig redskap som Kristian hadde god erfaring med fra tida som anleggsarbeider. Mye av jorda som hørte til garden var steinholdig og for å håndtere de største var steinbukket til god hjelp. Dette bildet ble laget som et postkort, uten at man vet i hvor mange eksemplarer. Men at ett ble sendt av Rebekka til Rogla vet vi.]]
	Garden Kristian og Rebekka nå hadde kjøpt var ikke stor. I følge bygdeboka for Lund står det at bruks nr. 3 fostret 1 ku, 2 ungdyr, 6 sauer og 4 geiter i [[1875]]. Garden var nok ikke blitt større i [[1914]] da Kristian og Rebekka overtok. Ikke var det de helt store bekvemmeligheter heller; et lite bolighus med driftsbygning som stod samlet, omkring 100 m nord for der de nyslåtte gardbrukerne etter hvert fikk etablert et nytt tun. På loftet i garden på Eik sto enda kista i [[2022]], som Rebekka hadde hatt med seg fra [[Nord-Norge]], og tunet var fortsatt som de etablerte det, men bygningene var blitt noe forandret. Huset var påbygd og restaurert, og fasaden endret.		Garden Kristian og Rebekka nå hadde kjøpt var ikke stor. I følge bygdeboka for Lund står det at bruks nr. 3 fostret 1 ku, 2 ungdyr, 6 sauer og 4 geiter i [[1875]]. Garden var nok ikke blitt større i [[1914]] da Kristian og Rebekka overtok. Ikke var det de helt store bekvemmeligheter heller; et lite bolighus med driftsbygning som stod samlet, omkring 100 m nord for der de nyslåtte gardbrukerne etter hvert fikk etablert et nytt tun. På loftet i garden på Eik sto enda kista i [[2022]], som Rebekka hadde hatt med seg fra [[Nord-Norge]], og tunet var fortsatt som de etablerte det, men bygningene var blitt noe forandret. Huset var påbygd og restaurert, og fasaden endret.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2022-07-14T15:45:44Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 15:45
Linje 57:		Linje 57:

	== Rebekka og Kristian som bønder ==		== Rebekka og Kristian som bønder ==
	Garden Kristian og Rebekka nå hadde kjøpt var ikke stor. I følge bygdeboka for Lund står det at bruks nr. 3 fostret 1 ku, 2 ungdyr, 6 sauer og 4 geiter i [[1875]]. Garden var nok ikke blitt større i [[1914]] da Kristian og Rebekka overtok. Ikke var det de helt store bekvemmeligheter heller; et lite bolighus med driftsbygning som stod samlet, omkring 100 m nord for der de nyslåtte gardbrukerne etter hvert fikk etablert et nytt tun. På loftet i garden på Eik sto enda kista i [[2022]], som Rebekka hadde hatt med seg fra [[Nord-Norge]], og tunet var fortsatt som de etablerte det, men bygningene var blitt noe forandret. Huset var påbygd og restaurert, og fasaden endret~~. Fotografiet fra 1916 ble laget som et postkort, uten at man vet i hvor mange eksemplarer. Men at ett ble sendt av Rebekka til Rogla vet vi. Det var nok til hennes foreldre, Anna og Edevard~~.		[[Fil:Tunet i 1916.jpg\|miniatyr\|Tunet i 1916. Fra venstre Lilly Andrea 4 år, mor Rebekka Marie med Agnar Berg 2 år, Kristians søster Johanne med sin sønn Alfred, Henriks bror Kristian holder i sveiva på "steinbukken" som andre steder benevnes stubbebryter, Kristian med Edvard Johan 3 år og en gutt fra nabogården som var på besøk. Johanna var her for å bistå Rebekka Marie på kjøkkenet, og vi ser de har begge hvite forklær på. Anna, som var født 5. september 1916 ligger nok inne og sover. Dette bildet ble laget som et postkort, uten at man vet i hvor mange eksemplarer. Men at ett ble sendt av Rebekka til Rogla vet vi.]]
			Garden Kristian og Rebekka nå hadde kjøpt var ikke stor. I følge bygdeboka for Lund står det at bruks nr. 3 fostret 1 ku, 2 ungdyr, 6 sauer og 4 geiter i [[1875]]. Garden var nok ikke blitt større i [[1914]] da Kristian og Rebekka overtok. Ikke var det de helt store bekvemmeligheter heller; et lite bolighus med driftsbygning som stod samlet, omkring 100 m nord for der de nyslåtte gardbrukerne etter hvert fikk etablert et nytt tun. På loftet i garden på Eik sto enda kista i [[2022]], som Rebekka hadde hatt med seg fra [[Nord-Norge]], og tunet var fortsatt som de etablerte det, men bygningene var blitt noe forandret. Huset var påbygd og restaurert, og fasaden endret.

	I perioden fram til [[1928]] var garden nokså liten, arealmessig. All jorda under garden var da oppdyrka og driftsbygninga var utvida med en etasje. Her ble det da plass til griser, som var med på å gi litt større avkastning. Det ble også bygd et tilbygg i sør-enden som ga plass til høns. Utskiftningene på Eik ble ferdiggjort i 1928. Den førte med seg at Rebekka og Kristian måtte gi fra seg en parsell med dyrka jord til naboen på østsida av Hoveveien. Men; de fikk tilbake mange ganger større areal med udyrka jord. Dette gjorde garden betydelig større. Aberet var at det ble mye arbeid med oppdyrking av tilleggsjorda.		I perioden fram til [[1928]] var garden nokså liten, arealmessig. All jorda under garden var da oppdyrka og driftsbygninga var utvida med en etasje. Her ble det da plass til griser, som var med på å gi litt større avkastning. Det ble også bygd et tilbygg i sør-enden som ga plass til høns. Utskiftningene på Eik ble ferdiggjort i 1928. Den førte med seg at Rebekka og Kristian måtte gi fra seg en parsell med dyrka jord til naboen på østsida av Hoveveien. Men; de fikk tilbake mange ganger større areal med udyrka jord. Dette gjorde garden betydelig større. Aberet var at det ble mye arbeid med oppdyrking av tilleggsjorda.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2022-07-14T12:38:52Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 12:38
Linje 7:		Linje 7:

	Normann-navnet var nok viktig for foreldrene å få med når de skulle finne navn til sitt første barn, etter som dette hadde vært slektas etternavn i 6 sammenhengende generasjoner bakover i tid. Mormor Rebekka Martine Normann var den 6. generasjon som hadde dette etternavnet. Rebekkas foreldre hadde ikke med seg Normann-navnet. Så det var altså opphold i en generasjon før Rebekka Marie fikk med seg Normann-navnet. Når Rebekka Marie fortalte om slekta si brukte hun ikke Edvardsen, bare Sareussen ble brukt. Da hun ble konfirmert 4. juli [[1897]] ser vi imidlertid at Edvardsen brukes i kirkeboka i Trondenes, og det samme var tilfellet da hun ble gift i [[1911]]. I denne perioden, ved utgangen av det [[19. århundre]] var det vanlig at faren sitt fornavn ble barnet sitt etternavn. Når en kom over på 1900-tallet ble det mer vanlig å bruke faren sitt etternavn som barnets etternavn. Disse skikkene ble brukt noe om hverandre og vi ser at i søskenflokken til Rebekka Marie bruker de to eldste Sareussen og de sju neste Edvardsen til etternavn. Dette endret seg imidlertid etter noen tid, alle tok Sareussen i bruk.		Normann-navnet var nok viktig for foreldrene å få med når de skulle finne navn til sitt første barn, etter som dette hadde vært slektas etternavn i 6 sammenhengende generasjoner bakover i tid. Mormor Rebekka Martine Normann var den 6. generasjon som hadde dette etternavnet. Rebekkas foreldre hadde ikke med seg Normann-navnet. Så det var altså opphold i en generasjon før Rebekka Marie fikk med seg Normann-navnet. Når Rebekka Marie fortalte om slekta si brukte hun ikke Edvardsen, bare Sareussen ble brukt. Da hun ble konfirmert 4. juli [[1897]] ser vi imidlertid at Edvardsen brukes i kirkeboka i Trondenes, og det samme var tilfellet da hun ble gift i [[1911]]. I denne perioden, ved utgangen av det [[19. århundre]] var det vanlig at faren sitt fornavn ble barnet sitt etternavn. Når en kom over på 1900-tallet ble det mer vanlig å bruke faren sitt etternavn som barnets etternavn. Disse skikkene ble brukt noe om hverandre og vi ser at i søskenflokken til Rebekka Marie bruker de to eldste Sareussen og de sju neste Edvardsen til etternavn. Dette endret seg imidlertid etter noen tid, alle tok Sareussen i bruk.
			[[Fil:Heimen på Rogla.jpg\|miniatyr\|Barndomsheimen på Rogla. Her var det plass til to voksne og 8-9 barn. Foto: Einar Surdal.]]
	Det gikk mindre enn to år til Petra ble født. Etter hvert kom det sju barn til slik at de en stund var ni søsken:		Det gikk mindre enn to år til Petra ble født. Etter hvert kom det sju barn til slik at de en stund var ni søsken:
	*Rebekka Marie født 7. oktober 1881 – død 17. januar 1977.		*Rebekka Marie født 7. oktober 1881 – død 17. januar 1977.
Linje 49:		Linje 49:

	== Den store kjærligheten ==		== Den store kjærligheten ==
			[[Fil:Kristian og Rebekka Surdal.jpg\|miniatyr\|Kristian og Rebekka.]]
	Det kan ikke ha gått så lang tid etter at hun kom til Stavanger før hun fant kjærligheten. [[Kristian Larsen Surdal]] var mannen som ble hennes. Kristian var født 14. mars [[1884]] på [[Surdal]] i [[Lund kommune]] i Rogaland. Han var anleggsarbeider på den tiden han møtte Rebekka. To av hans søstre; Josefine født [[1882]] og Inga født [[1892]] og han oppholdt seg nok en del i Stavanger, for både han og søstrene arbeidet i byen på den tiden og kanskje var det slik Rebekka og Kristian kom i kontakt med hverandre.		Det kan ikke ha gått så lang tid etter at hun kom til Stavanger før hun fant kjærligheten. [[Kristian Larsen Surdal]] var mannen som ble hennes. Kristian var født 14. mars [[1884]] på [[Surdal]] i [[Lund kommune]] i Rogaland. Han var anleggsarbeider på den tiden han møtte Rebekka. To av hans søstre; Josefine født [[1882]] og Inga født [[1892]] og han oppholdt seg nok en del i Stavanger, for både han og søstrene arbeidet i byen på den tiden og kanskje var det slik Rebekka og Kristian kom i kontakt med hverandre.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjoner og litt tekst.

2022-07-14T11:44:16Z

Satt inn illustrasjoner og litt tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 11:44
Linje 20:		Linje 20:

	De to yngste ble ikke så gamle. Den yngste ble bare 1 år og tre måneder gammel og den nest yngste ble 14 år. Men at det var plass til 8 barn og 2 voksne i det lille huset på Rogla, framstår blant seinere generasjoner som ganske utrolig.		De to yngste ble ikke så gamle. Den yngste ble bare 1 år og tre måneder gammel og den nest yngste ble 14 år. Men at det var plass til 8 barn og 2 voksne i det lille huset på Rogla, framstår blant seinere generasjoner som ganske utrolig.
			[[Fil:Rogla.jpg\|miniatyr\|Rogla ligger sør for Harstad sentrum - mellom Breivika og Kilbotn.]]
	== Oppvekst på Rogla ==		== Oppvekst på Rogla ==
	Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til [[Stavanger]] i [[1909]]. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror [[Hans Sareussen]]; [[Anita Oppedal]] tatt hånd om dem.		Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til [[Stavanger]] i [[1909]]. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror [[Hans Sareussen]]; [[Anita Oppedal]] tatt hånd om dem.
Linje 29:		Linje 29:

	Det finnes ingen indikasjoner på at Rebekka hadde arbeidet i fiskeindustrien eller lignende i tida hun var i Harstad, det er i hvert fall ikke noe hun selv har fortalt om. Sjøl har hun imidlertid fortalt at hun var to år på sjukehuset i Harstad før hun i [[1907]]; 26 år gammel ble hushjelp og «barnejente» hos politimesteren i «Senja og Steigen» politidistrikt, [[Daniel Follestad]] i Harstad. Dette finner vi at kan stemme godt med det faktum at politimester Follestad våren 1907 kunngjorde at de hadde ledig barnepiketjeneste. I 1909 arbeidet hun fortsatt hos familien Follestad i Harstad. Daniel Follestad var politimester i «Senja og Steigen» fra [[1898]] til 1909. Arbeidet hennes besto i å passe familiens to barn og stelle i huset ([[Ivar Saræussen Follestad]] født [[1902]] og [[Karen Sibilla Aase Follestad]] født [[1905]]). Da Follestad fikk nytt embete; som politimester i [[Rogaland]] med sete i Stavanger, ville familien ha Rebekka med sørover. Dette må en kunne si var litt av en tillitserklæring, og hun ble med til Stavanger.		Det finnes ingen indikasjoner på at Rebekka hadde arbeidet i fiskeindustrien eller lignende i tida hun var i Harstad, det er i hvert fall ikke noe hun selv har fortalt om. Sjøl har hun imidlertid fortalt at hun var to år på sjukehuset i Harstad før hun i [[1907]]; 26 år gammel ble hushjelp og «barnejente» hos politimesteren i «Senja og Steigen» politidistrikt, [[Daniel Follestad]] i Harstad. Dette finner vi at kan stemme godt med det faktum at politimester Follestad våren 1907 kunngjorde at de hadde ledig barnepiketjeneste. I 1909 arbeidet hun fortsatt hos familien Follestad i Harstad. Daniel Follestad var politimester i «Senja og Steigen» fra [[1898]] til 1909. Arbeidet hennes besto i å passe familiens to barn og stelle i huset ([[Ivar Saræussen Follestad]] født [[1902]] og [[Karen Sibilla Aase Follestad]] født [[1905]]). Da Follestad fikk nytt embete; som politimester i [[Rogaland]] med sete i Stavanger, ville familien ha Rebekka med sørover. Dette må en kunne si var litt av en tillitserklæring, og hun ble med til Stavanger.

			Når det foran sies at Rebekka «var to år på sjukehuset i Harstad», må vi anta at det betyr at hun hadde hatt arbeid der.

	== Sommeren 1909 reiste Rebekka fra Rogla og Harstad ==		== Sommeren 1909 reiste Rebekka fra Rogla og Harstad ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2022-07-14T11:33:09Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 11:33
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
			[[Fil:Anna Margrethe og Edevard Johan Sareussen.jpg\|miniatyr\|Rebekkas foreldre: Anna Margrethe Hansen og Edevard Johan Sareussen.]]
	Rebekkas foreldre var fisker og gårdbruker [[Edevard Johan Sareussen]] født 31. august [[1857]], sønn av [[Saræus Michael Eriksen]] og hustru [[Karen Elisabet Jørgensdatter]] og [[Anna Margrethe Hansen]] født 20. juli [[1860]], datter av [[Hans Henrik Nilsen]] og [[Rebekka Martine Norman Eriksdtr.]] Alle var født og oppvokst på Rogla. Ved dåpen fikk hun navnet Rebekka Marie, oppkalt etter sin mormor Rebekka Martine Normann. I tillegg til faren sitt fornavn, fikk hun også med seg mormor sitt etternavn Normann i navnerekken. (Navnet Edevard er noen ganger skrevet Edvard uten e.) Ekteskapet mellom Rebekkas foreldre ble inngått i [[Trondenes kirke]] 19. august 1881.		Rebekkas foreldre var fisker og gårdbruker [[Edevard Johan Sareussen]] født 31. august [[1857]], sønn av [[Saræus Michael Eriksen]] og hustru [[Karen Elisabet Jørgensdatter]] og [[Anna Margrethe Hansen]] født 20. juli [[1860]], datter av [[Hans Henrik Nilsen]] og [[Rebekka Martine Norman Eriksdtr.]] Alle var født og oppvokst på Rogla. Ved dåpen fikk hun navnet Rebekka Marie, oppkalt etter sin mormor Rebekka Martine Normann. I tillegg til faren sitt fornavn, fikk hun også med seg mormor sitt etternavn Normann i navnerekken. (Navnet Edevard er noen ganger skrevet Edvard uten e.) Ekteskapet mellom Rebekkas foreldre ble inngått i [[Trondenes kirke]] 19. august 1881.