Redningsselskapets historie - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. apr. 2023 kl. 07:24

2023-04-21T07:24:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:24
Linje 438:		Linje 438:
	[[Kategori:Fartøy]]		[[Kategori:Fartøy]]
	[[Kategori:Sjøfart‏]]		[[Kategori:Sjøfart‏]]
	~~[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi‏]]~~
	~~[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon‏‎]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Kiplesund: /* EKSEMPLER PÅ REDNINGSAKSJONER */

2021-05-25T22:01:53Z

EKSEMPLER PÅ REDNINGSAKSJONER

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2021 kl. 22:01
Linje 396:		Linje 396:
	* 1. april 1932: Utenfor Gjeslingene: 3 båter i storm. 8 reddet. Skøyte: RS 21 Solli. Skipper. Karl Grøtheim.		* 1. april 1932: Utenfor Gjeslingene: 3 båter i storm. 8 reddet. Skøyte: RS 21 Solli. Skipper. Karl Grøtheim.
	* 26-27. november 1937: Stad. D/S Ledaal maskinskade. 30 reddet. Skøyte: RS 25 Namsos. Skipper: Eilert Stordal.		* 26-27. november 1937: Stad. D/S Ledaal maskinskade. 30 reddet. Skøyte: RS 25 Namsos. Skipper: Eilert Stordal.
	* 3-4- april 1938: Galleskjærene. D/S Rokta. grunnstøtt. 6 reddet. Skøyte: RS 41. Christian Bugge. Skipper: John Bakken. En rekke båter fra Bjørnsund, Aukra etc. deltok også i redningsaksjonen.		* 3-4- april 1938: Galleskjærene. [[«Rokta» (lasteskip)\|D/S Rokta]]. grunnstøtt. 6 reddet. Skøyte: RS 41. Christian Bugge. Skipper: John Bakken. En rekke båter fra Bjørnsund, Aukra etc. deltok også i redningsaksjonen.
	* 5. februar 1941. Stad. D/S Ryfylke, torpedert: 45 reddet. Skøyte: RS 41 Christian Bugge. Skipper: Hans Helfjord.		* 5. februar 1941. Stad. D/S Ryfylke, torpedert: 45 reddet. Skøyte: RS 41 Christian Bugge. Skipper: Hans Helfjord.
	* 27. november 1942. Utenfor [[Kristiansund]]. D/S Milos, grunnstøtt. 42 reddet. Skøyte. RS 49 Willie Wilhelmsen. Skipper: John Bakken.		* 27. november 1942. Utenfor [[Kristiansund]]. D/S Milos, grunnstøtt. 42 reddet. Skøyte. RS 49 Willie Wilhelmsen. Skipper: John Bakken.

Jommejom: Skrivefeil

2019-05-17T16:41:56Z

Skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2019 kl. 16:41
Linje 359:		Linje 359:

	Det har vært flere tilfeller av forholdsvis alvorlige havarier, men i de fleste tilfeller har skøytene blitt reparert. I to tilfeller har eldre skøyter blitt kondemnert etter havarier da råteskader ikke gjorde det lønnsomt å reparere dem.		Det har vært flere tilfeller av forholdsvis alvorlige havarier, men i de fleste tilfeller har skøytene blitt reparert. I to tilfeller har eldre skøyter blitt kondemnert etter havarier da råteskader ikke gjorde det lønnsomt å reparere dem.
	Den siste skøyta som har blitt kondemnert etter havari var RS 100 Ægir. Under et søkoppdrag utenfor [[Lista]] ble skøyta kastet rundt av sjøene. Mannskapet ble ~~redde~~ av 330 skvadron, mens skøyta endte opp som vrak på land.		Den siste skøyta som har blitt kondemnert etter havari var RS 100 Ægir. Under et søkoppdrag utenfor [[Lista]] ble skøyta kastet rundt av sjøene. Mannskapet ble reddet av 330 skvadron, mens skøyta endte opp som vrak på land.

	== REDNINGSSKØYTENES FINANSIERING ==		== REDNINGSSKØYTENES FINANSIERING ==

Kallrustad: kategoriendring

2019-01-03T07:04:02Z

kategoriendring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 07:04
Linje 424:		Linje 424:
	Ofte er gaver knyttet til minne om avdøde personer. Skipsreder Andres Jahre finansierte i [[1939]] RS 48 Gustav B. Bull til minne om sin venn. Foreninger og firmaer har gitt gaver til bygging av en redningsskøyte til minne om stifteren eller fremtredende medlem av organisasjonen. [[LO]] ga RS 52 Ole O. Lian i gave til Redningsselskapet til minne om en av fagbevegelsens pionerer. Rederiet Fearnley & Eger ga skøyta RS 52 Thomas Fearnley til minne om sin stifter.		Ofte er gaver knyttet til minne om avdøde personer. Skipsreder Andres Jahre finansierte i [[1939]] RS 48 Gustav B. Bull til minne om sin venn. Foreninger og firmaer har gitt gaver til bygging av en redningsskøyte til minne om stifteren eller fremtredende medlem av organisasjonen. [[LO]] ga RS 52 Ole O. Lian i gave til Redningsselskapet til minne om en av fagbevegelsens pionerer. Rederiet Fearnley & Eger ga skøyta RS 52 Thomas Fearnley til minne om sin stifter.

	== ~~KILDER~~ ==		== Kilder ==
	* Redningsselskapets årbøker og årsberetninger		* Redningsselskapets årbøker og årsberetninger
	* Full fart forover. Redningsselskapet 125 år. Redningsselskapet. Oslo 2016		* Full fart forover. Redningsselskapet 125 år. Redningsselskapet. Oslo 2016
Linje 437:		Linje 437:
	[[Kategori:Redningsselskapet]]		[[Kategori:Redningsselskapet]]
	[[Kategori:Fartøy]]		[[Kategori:Fartøy]]
	~~[[Kategori:Bilder fra Redningsselskapet]]~~
	[[Kategori:Sjøfart‏]]		[[Kategori:Sjøfart‏]]
	[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi‏]]		[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi‏]]
	[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon‏‎]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon‏‎]]
			{{bm}}

PaulVIF på 8. aug. 2018 kl. 15:35

2018-08-08T15:35:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 15:35
Linje 35:		Linje 35:

	==== Hamningberg viste at Redningsselskapet hadde valg riktig fartøytype ====		==== Hamningberg viste at Redningsselskapet hadde valg riktig fartøytype ====
	RS 1 Colin Archer ble levert fra Archers verft i Larvik høsten 1893. Den ble den fjerde skøyte som kom i drift. Skøyta seilte nordover for å være tilstede under [[Lofotfisket]]. Når fisket var over fulgte den fiskeflåten nordover til [[Finnmark]]. Skøyta kom til [[Vardø]] 19 mai [[1894]] om kvelden. Dagen etter blåste det opp orkan med snøtykke. Det var søndag og fiskeflåten lå i havn. I Hamningberg 30 km lenger nord på Varangerhalvøya var fiskeoppkjøpere og fraktefartøyer ankret opp i den ubeskyttede havnen. Det lå an til å bli en katastrofe. Det ble telegrafert til Vardø etter hjelp. Skipperen på Colin Archer, N.M. Anthonissen, sa seg villig til å gå ut. Det lå seks dampskip i Vardø havn, men bare ett, D/S Heimdal, forsøkte å gå ut, men måtte gjøre vendereis. Colin Archer gjorde to turer til Hamningberg i løpet av 16 timer og reddet i alt 34 mann.		RS 1 Colin Archer ble levert fra Archers verft i Larvik høsten 1893. Den ble den fjerde skøyte som kom i drift. Skøyta seilte nordover for å være tilstede under [[Lofotfisket]]. Når fisket var over fulgte den fiskeflåten nordover til [[Finnmark]]. Skøyta kom til [[Vardø]] 19 mai [[1894]] om kvelden. Dagen etter blåste det opp orkan med snøtykke. Det var søndag og fiskeflåten lå i havn. I Hamningberg 30 km lenger nord på [[Varangerhalvøya]] var fiskeoppkjøpere og fraktefartøyer ankret opp i den ubeskyttede havnen. Det lå an til å bli en katastrofe. Det ble telegrafert til Vardø etter hjelp. Skipperen på Colin Archer, N.M. Anthonissen, sa seg villig til å gå ut. Det lå seks dampskip i Vardø havn, men bare ett, D/S Heimdal, forsøkte å gå ut, men måtte gjøre vendereis. Colin Archer gjorde to turer til Hamningberg i løpet av 16 timer og reddet i alt 34 mann.

	Redningsaksjonen som foregikk i orkan og snødrev med sikt som ofte bare var nede i et par skipslengder, ga Redningssaken et kraftig puff framover. Colin Archer med mannskap viste også hvor godt skøytetypen var egnet til redningsvirksomhet. Det ble også en bekreftelse på at Redningsselskapet hadde valgt riktig skøytetype.		Redningsaksjonen som foregikk i orkan og snødrev med sikt som ofte bare var nede i et par skipslengder, ga Redningssaken et kraftig puff framover. Colin Archer med mannskap viste også hvor godt skøytetypen var egnet til redningsvirksomhet. Det ble også en bekreftelse på at Redningsselskapet hadde valgt riktig skøytetype.

Steinar Bunæs: /* De siste stålskøytene */ Fotograf ukjent.

2017-08-23T18:18:27Z

De siste stålskøytene: Fotograf ukjent.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 18:18
Linje 173:		Linje 173:
	Sjøfareren var et meget kostbart fartøy. Leif Gjerver fikk derfor i oppdrag å konstruere en 80´ skøyte som kunne egne seg for tunge oppdrag. De ble bygd to slike skøyter, RS 84 R.S. Platou, levert [[1974]] og RS 85 Ada Waage, levert [[1975]]. Dette ble de siste stålskøytene Redningsselskapet bygde. I motsetning til Sjøfareren hadde RS 84 og RS 85 to vribare propeller, motorene var 2x365 GM diesel. I 1995-96 ble 80´-skøytene oppgradert med nye motorer (2x532 Nogva Scania), baugpropell, samt oppgradering og fornying av navigasjons- og kommunikasjonssystemene.		Sjøfareren var et meget kostbart fartøy. Leif Gjerver fikk derfor i oppdrag å konstruere en 80´ skøyte som kunne egne seg for tunge oppdrag. De ble bygd to slike skøyter, RS 84 R.S. Platou, levert [[1974]] og RS 85 Ada Waage, levert [[1975]]. Dette ble de siste stålskøytene Redningsselskapet bygde. I motsetning til Sjøfareren hadde RS 84 og RS 85 to vribare propeller, motorene var 2x365 GM diesel. I 1995-96 ble 80´-skøytene oppgradert med nye motorer (2x532 Nogva Scania), baugpropell, samt oppgradering og fornying av navigasjons- og kommunikasjonssystemene.

	{{thumb\|RS 80 America i aksjon.jpeg\|'''RS 80 America''' var en av fire 75´ skøyter som ble oppgradert i 1994-95\|~~Bjørn Foss~~/Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 80 America i aksjon.jpeg\|'''RS 80 America''' var en av fire 75´ skøyter som ble oppgradert i 1994-95\|Ukjent/Redningsselskapet}}

	== HELÅRSDRIFT OG EKSPERIMENTER ==		== HELÅRSDRIFT OG EKSPERIMENTER ==

Steinar Bunæs: /* Forsøk med skøyter av amerikansk konstruksjon */ Fotograf Bjørn Foss.

2017-08-23T18:14:23Z

Forsøk med skøyter av amerikansk konstruksjon: Fotograf Bjørn Foss.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 18:14
Linje 166:		Linje 166:

	{{thumb\|RS 61 Haakon VII 01.jpg\|'''RS 61 Haakon VII''' var i selskapets tjeneste fra [[1958]] til [[2004]].\|Ukjent/Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 61 Haakon VII 01.jpg\|'''RS 61 Haakon VII''' var i selskapets tjeneste fra [[1958]] til [[2004]].\|Ukjent/Redningsselskapet}}
	{{thumb\|RS 72 Jørgen Amundsen 01.jpg\|RS 72 Jørgen Amundsen langs Lofotveggen i mars 1992.\|~~Ukjent~~/Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 72 Jørgen Amundsen 01.jpg\|RS 72 Jørgen Amundsen langs Lofotveggen i mars 1992.\|Bjørn Foss/Redningsselskapet}}

	=== De siste stålskøytene ===		=== De siste stålskøytene ===
	I 1966 hadde besetningen på m/s Milora, Yngvar Hvistendals rederi, gitt sin velferdskasse til Redningsselskapet og oppfordret alle sjøfarere til å være med å skaffe selskapet en ny storkrysser ved 75-årsjubileet. Redningsselskapet hadde ønsket seg en slik skøyte. På denne tiden var det en øking i oppdrag i fjerne farvann som ved Jan Mayen og andre fjerne farvann. Dette krevde større skøyter enn 87´ fartøyer som RS 61 Haakon VII. En innsamling fikk inn 2 millioner kroner, noe som tilsvarte 80 % av byggesummen for RS 75 Sjøfareren. Med sine 28,22 m var hun den største skøyta i selskapets historie. Skroget var i helsveiset stål med aluminium overbygg. Hovedmaskineriet besto av 2 GM dieselmotorer på 365 hk koblet i tandem. Senere ble motorene skiftet ut med en GM diesel på 1280 hk. Farten var 12 knop. Sjøfareren ble levert i [[1968]] og var i Redningsselskapets tjeneste til [[2004]].		I 1966 hadde besetningen på m/s Milora, Yngvar Hvistendals rederi, gitt sin velferdskasse til Redningsselskapet og oppfordret alle sjøfarere til å være med å skaffe selskapet en ny storkrysser ved 75-årsjubileet. Redningsselskapet hadde ønsket seg en slik skøyte. På denne tiden var det en øking i oppdrag i fjerne farvann som ved Jan Mayen og andre fjerne farvann. Dette krevde større skøyter enn 87´ fartøyer som RS 61 Haakon VII. En innsamling fikk inn 2 millioner kroner, noe som tilsvarte 80 % av byggesummen for RS 75 Sjøfareren. Med sine 28,22 m var hun den største skøyta i selskapets historie. Skroget var i helsveiset stål med aluminium overbygg. Hovedmaskineriet besto av 2 GM dieselmotorer på 365 hk koblet i tandem. Senere ble motorene skiftet ut med en GM diesel på 1280 hk. Farten var 12 knop. Sjøfareren ble levert i [[1968]] og var i Redningsselskapets tjeneste til [[2004]].

Cnyborg: /* EKSEMPLER PÅ REDNINGSAKSJONER */

2017-08-23T07:11:54Z

EKSEMPLER PÅ REDNINGSAKSJONER

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 07:11
Linje 386:		Linje 386:
	== EKSEMPLER PÅ REDNINGSAKSJONER ==		== EKSEMPLER PÅ REDNINGSAKSJONER ==
	Ingen av de redningsaksjonene som er utført av redningsskøytene gjennom årene er helt like. Noen har fått stor oppmerksomhet mens andre kanskje har gått mer upåaktet hen. Nedenfor er det gitt eksempler på en del redningsaksjoner.		Ingen av de redningsaksjonene som er utført av redningsskøytene gjennom årene er helt like. Noen har fått stor oppmerksomhet mens andre kanskje har gått mer upåaktet hen. Nedenfor er det gitt eksempler på en del redningsaksjoner.

			{\| cellpadding="2" style="border: 2px solid darkgray; background: LightCyan"
			\|
	* 20-21 mai 1894: Hamningberg. Orkan. Diverse båter i havsnød. 36 mann reddet. Skøyte: RS 1 Colin Archer. Skipper: N.M. Anthonissen.		* 20-21 mai 1894: Hamningberg. Orkan. Diverse båter i havsnød. 36 mann reddet. Skøyte: RS 1 Colin Archer. Skipper: N.M. Anthonissen.
	* 10. desember 1900: Ved [[Honningsvåg]]. 13 fiskebåter. 50 fiskere reddet. Skøyte: RS 8 Oscar Tybring. Skipper: Hartvig Pedersen.		* 10. desember 1900: Ved [[Honningsvåg]]. 13 fiskebåter. 50 fiskere reddet. Skøyte: RS 8 Oscar Tybring. Skipper: Hartvig Pedersen.
Linje 408:		Linje 411:
	* 37 reddet. Skøyte: RS 107 Knut Hoem. Skipper: Tor Meyer.		* 37 reddet. Skøyte: RS 107 Knut Hoem. Skipper: Tor Meyer.
	* 16. januar 1999: Nord for [[Bodø]]. Sildesnurper Borgøygutt, grunnstøtt og synkende. 3 reddet. Skøyte: RS 106 Skuld. Skipper: Alf Sivertsen.		* 16. januar 1999: Nord for [[Bodø]]. Sildesnurper Borgøygutt, grunnstøtt og synkende. 3 reddet. Skøyte: RS 106 Skuld. Skipper: Alf Sivertsen.
			\|}

	== REDNINGSSKØYTENES NAVN ==		== REDNINGSSKØYTENES NAVN ==

Cnyborg: /* Milepeler */

2017-08-23T07:11:25Z

Milepeler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 07:11
Linje 300:		Linje 300:

	=== Milepeler ===		=== Milepeler ===

			{\| cellpadding="2" style="border: 2px solid darkgray; background: LightCyan"
			\|
	* 1891, 9. juni: Redningsselskapet stiftes		* 1891, 9. juni: Redningsselskapet stiftes
	* 1893, januar. RS 2 Langesund, første redningsskøyte		* 1893, januar. RS 2 Langesund, første redningsskøyte
Linje 346:		Linje 348:
	* 2015-2017: RS 111 deltar i redningsoppdrag i Middelhavet.		* 2015-2017: RS 111 deltar i redningsoppdrag i Middelhavet.
	* 2016: Første skøyte i Staff klassen, RS 161 Einar Staff Sr.		* 2016: Første skøyte i Staff klassen, RS 161 Einar Staff Sr.
			\|}


	== UHELL MED REDNINGSSKØYTENE ==		== UHELL MED REDNINGSSKØYTENE ==

Steinar Bunæs: Ny side.

2017-08-22T18:51:12Z

Ny side.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2017 kl. 18:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	{{thumb\|Åpne fiskebåter.jpg\|Da Redningsselskapet ble stiftet foregikk fisket fra åpne båter. Dette bildet er tatt i Svolvær rundt 1890.\|Ukjent/Ukjent}}		{{thumb\|Åpne fiskebåter.jpg\|Da Redningsselskapet ble stiftet foregikk fisket fra åpne båter. Dette bildet er tatt i Svolvær rundt 1890.\|Ukjent/Ukjent}}
	{{thumb\|RS 1 Colin Archer ved Akershus.jpeg\|'''RS 1 Colin Archer''' ble levert fra Archers verft i [[Larvik]] høsten [[1893]]. Før hun seilte nordover til [[Finnmark]] ble skøyta presentert i [[Kristiania]]. Legg merke til at skroget er oljet, senere ble det hvitmalt som på alle de andre skøytene.\|Ukjent/Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 1 Colin Archer ved Akershus.jpeg\|'''RS 1 Colin Archer''' ble levert fra Archers verft i [[Larvik]] høsten [[1893]]. Før hun seilte nordover til [[Finnmark]] ble skøyta presentert i [[Kristiania]]. Legg merke til at skroget er oljet, senere ble det hvitmalt som på alle de andre skøytene.\|Ukjent/Redningsselskapet}}
Linje 5:		Linje 4:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>

	Prosjektet '''[[Samkult]]''' har i denne artikkelen søkt å sette [[Redningsselskapet]]s historie inn i en bred samferdselsmessig sammenheng. På ~~denne lenken~~ finnes en kortere omtale av selskapet, samt en kronologisk tabell med de fleste av skøytene.		Prosjektet '''[[Samkult]]''' har i denne artikkelen søkt å sette [[Redningsselskapet]]s historie inn i en bred samferdselsmessig sammenheng. På nevnte lenke finnes en kortere omtale av selskapet, samt en kronologisk tabell med de fleste av skøytene.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Linje 45:		Linje 44:
	Det kom krav om utvidet redningstjeneste, særlig fra Vestlandet og [[Nord-Norge]]. Dette førte til at krysningssesongen måtte utvides. Kostnadene ved dette ble imidlertid så store at Redningsselskapet søkte om statstilskudd. I [[1896]] bevilget [[Stortinget]] et driftstilskudd. Siden den gang har det vært gitt et årlig statstilskudd til driften av selskapet. Interessen for redningssaken var stor, noe som førte til dannelsen av flere støtteforeninger, bl.a. flere kvinneforeninger. Disse kom til å danne en grunnpilar i Redningsselskapets virksomhet opp gjennom årene. Ved århundreskiftet hadde Redningsselskapet allerede 13 skøyter i drift.		Det kom krav om utvidet redningstjeneste, særlig fra Vestlandet og [[Nord-Norge]]. Dette førte til at krysningssesongen måtte utvides. Kostnadene ved dette ble imidlertid så store at Redningsselskapet søkte om statstilskudd. I [[1896]] bevilget [[Stortinget]] et driftstilskudd. Siden den gang har det vært gitt et årlig statstilskudd til driften av selskapet. Interessen for redningssaken var stor, noe som førte til dannelsen av flere støtteforeninger, bl.a. flere kvinneforeninger. Disse kom til å danne en grunnpilar i Redningsselskapets virksomhet opp gjennom årene. Ved århundreskiftet hadde Redningsselskapet allerede 13 skøyter i drift.

	{{thumb\|RS 10 Christiania 01.jpg\|Redningsskøyta '''RS 10 Christiania''' ~~ved [[Vardø]]~~ i ~~2003~~.\|Ukjent/Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 10 Christiania i Finnmark.jpg\|Redningsskøyta '''RS 10 Christiania''' i Finnmark.\|Ukjent/Redningsselskapet}}
	{{thumb\|RS 12 Svolvær.png\|'''RS 12 Svolvær''' bygd i [[1897]], var en modifisert utgave av Colin Archer-typen, og den første av det som ble kalt Svolværtypen.\|Anders Beer Wilse /Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 12 Svolvær.png\|'''RS 12 Svolvær''' bygd i [[1897]], var en modifisert utgave av Colin Archer-typen, og den første av det som ble kalt Svolværtypen.\|Anders Beer Wilse /Redningsselskapet}}
	{{thumb\|RS 33 Larvik 01.jpg\|Redningsskøyta '''RS 33 Larvik''', bygd [[1920]], var av Solli/Vardø typen.\|Ukjent/Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 33 Larvik 01.jpg\|Redningsskøyta '''RS 33 Larvik''', bygd [[1920]], var av Solli/Vardø typen.\|Ukjent/Redningsselskapet}}
Linje 107:		Linje 106:


	{{thumb\|RS 41 Christian Bugge.jpg\|'''Redningsskøyta RS 41 Christian Bugge''' med skipper John Bakken, ble landskjent i forbindelse med Roktaforliset 3-4 april [[1938]]. RS 41 var den tredje Aasskøyta som ble bygd. Den var i drift fra [[1935]] til [[1967]].\|Atelier Bardal, Kristiansund/Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 41 Christian Bugge mot havn.jpg\|'''Redningsskøyta RS 41 Christian Bugge''' med skipper John Bakken, ble landskjent i forbindelse med Roktaforliset 3-4 april [[1938]]. RS 41 var den tredje Aasskøyta som ble bygd. Den var i drift fra [[1935]] til [[1967]].\|Atelier Bardal, Kristiansund/Redningsselskapet}}

	{{thumb\|RS 23 Nordland II 01.jpg\|'''RS 23 Nordland II''' fikk installert motor i [[1942]], samtidig ble skøyta utstyrt med styrhus. Under krigen fikk skøytene malt et malteserkors på styrhustaket og skutesiden. \|Ukjent/Redningsselskapet }}		{{thumb\|RS 23 Nordland II 01.jpg\|'''RS 23 Nordland II''' fikk installert motor i [[1942]], samtidig ble skøyta utstyrt med styrhus. Under krigen fikk skøytene malt et malteserkors på styrhustaket og skutesiden. \|Ukjent/Redningsselskapet }}
Linje 145:		Linje 144:

	Redningsskøyter forble stasjonert på Island, [[Shetland]] og Færøyene i flere år. Etter hvert ble denne aktiviteten konsentrert om Lerwick. Her ble ofte selskapets største skøyter stasjonert. Denne virksomheten opphørte i 1978, da norsk fiskerivirksomhet avtok. Dessuten stasjonerte det britiske redningsselskapet en av sine største skøyter på Shetland på denne tiden. Redningsskøyter var også aktive helt opp til iskanten i området [[Bjørnøya]]-Kvitsjøen i 1958-59.		Redningsskøyter forble stasjonert på Island, [[Shetland]] og Færøyene i flere år. Etter hvert ble denne aktiviteten konsentrert om Lerwick. Her ble ofte selskapets største skøyter stasjonert. Denne virksomheten opphørte i 1978, da norsk fiskerivirksomhet avtok. Dessuten stasjonerte det britiske redningsselskapet en av sine største skøyter på Shetland på denne tiden. Redningsskøyter var også aktive helt opp til iskanten i området [[Bjørnøya]]-Kvitsjøen i 1958-59.
	{{thumb\|RS 53 J.M. Johansen 01.jpg\|'''RS 53 J.M. Johansen''' representerte noe helt nytt i skøytekonstruksjon. I tillegg til at skøyteformen var forlatt baserte den seg utelukkende på motordrift. \|Ukjent/Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 53 J.M. Johansen.jpg\|'''RS 53 J.M. Johansen''' representerte noe helt nytt i skøytekonstruksjon. I tillegg til at skøyteformen var forlatt baserte den seg utelukkende på motordrift. \|Ukjent/Redningsselskapet}}

	== STÅLSKØYTENE ==		== STÅLSKØYTENE ==
Linje 158:		Linje 157:
	Etter å ha vunnet konkurransen for design av en stor stålkrysser, begynte Leif Gjerver å konstruere en 87` redningskrysser. Redningsselskapet hadde fått 1 million kroner i gave fra Norsk Varekrigsforsikring til finansiering av en slik skøyte. Omtrent samtidig mottok Redningsselskapet et tilsvarende beløp fra Charles Ulrik and Josephine Bay Foundation i [[USA]]. På denne måten var det mulig å kontrahere to slike skøyter, RS 61 Haakon VII og RS 62 Ambassador Bay. Disse ble levert med få dagers mellomrom sommeren 1958. Med en lengde på 26,46 m var dette Redningsselskapets største skøyter til da. Skøytene hadde hovedmotor på 525 hk. Skøytene var isforsterket. Et særtrekk ved disse skøytene var også den lange rekkevidden, 16 døgn eller 5000 n. mil ved toppfart. I 1960 fikk Redningsselskapet ytterligere en 87´ skøyte, nemlig RS 66 Skomvær II, Skøyta ble finansiert gjennom en innsamling i regi av [[NRK]] med Erik Bye som primus motor.		Etter å ha vunnet konkurransen for design av en stor stålkrysser, begynte Leif Gjerver å konstruere en 87` redningskrysser. Redningsselskapet hadde fått 1 million kroner i gave fra Norsk Varekrigsforsikring til finansiering av en slik skøyte. Omtrent samtidig mottok Redningsselskapet et tilsvarende beløp fra Charles Ulrik and Josephine Bay Foundation i [[USA]]. På denne måten var det mulig å kontrahere to slike skøyter, RS 61 Haakon VII og RS 62 Ambassador Bay. Disse ble levert med få dagers mellomrom sommeren 1958. Med en lengde på 26,46 m var dette Redningsselskapets største skøyter til da. Skøytene hadde hovedmotor på 525 hk. Skøytene var isforsterket. Et særtrekk ved disse skøytene var også den lange rekkevidden, 16 døgn eller 5000 n. mil ved toppfart. I 1960 fikk Redningsselskapet ytterligere en 87´ skøyte, nemlig RS 66 Skomvær II, Skøyta ble finansiert gjennom en innsamling i regi av [[NRK]] med Erik Bye som primus motor.

	{{thumb\|RS 65 Karine Moe 01.jpg\|Mellom 1975 og 82 var 55´stålskøyta '''RS 60 Karine Moe''' stasjonert på Ona ytterst på Romsdalskysten. \|~~Ukjent~~/Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 65 Karine Moe på Ona.jpg\|Mellom 1975 og 82 var 55´stålskøyta '''RS 60 Karine Moe''' stasjonert på Ona ytterst på Romsdalskysten. \|Bjørn Foss/Redningsselskapet}}
	=== 75´skøyter var et rimeligere alternativ ===		=== 75´skøyter var et rimeligere alternativ ===
	Da 87´ skøytene var relativt kostbare å drive, de hadde f.eks. fem manns besetning (opprinnelig 6), fikk Leif Gjerver i oppdrag å konstruere et rimeligere alternativ i form av 75´skøyter. Dette viste seg å være en meget hensiktsmessig skøytetype. I alt 13 ble bygd i perioden 1963-72. Dessuten ble det bygd en taubåt på det samme skroget. De siste 75´ skøytene, RS 82 og RS 83, ble tatt ut av drift i [[2007]].		Da 87´ skøytene var relativt kostbare å drive, de hadde f.eks. fem manns besetning (opprinnelig 6), fikk Leif Gjerver i oppdrag å konstruere et rimeligere alternativ i form av 75´skøyter. Dette viste seg å være en meget hensiktsmessig skøytetype. I alt 13 ble bygd i perioden 1963-72. Dessuten ble det bygd en taubåt på det samme skroget. De siste 75´ skøytene, RS 82 og RS 83, ble tatt ut av drift i [[2007]].
Linje 173:		Linje 172:
	Sjøfareren var et meget kostbart fartøy. Leif Gjerver fikk derfor i oppdrag å konstruere en 80´ skøyte som kunne egne seg for tunge oppdrag. De ble bygd to slike skøyter, RS 84 R.S. Platou, levert [[1974]] og RS 85 Ada Waage, levert [[1975]]. Dette ble de siste stålskøytene Redningsselskapet bygde. I motsetning til Sjøfareren hadde RS 84 og RS 85 to vribare propeller, motorene var 2x365 GM diesel. I 1995-96 ble 80´-skøytene oppgradert med nye motorer (2x532 Nogva Scania), baugpropell, samt oppgradering og fornying av navigasjons- og kommunikasjonssystemene.		Sjøfareren var et meget kostbart fartøy. Leif Gjerver fikk derfor i oppdrag å konstruere en 80´ skøyte som kunne egne seg for tunge oppdrag. De ble bygd to slike skøyter, RS 84 R.S. Platou, levert [[1974]] og RS 85 Ada Waage, levert [[1975]]. Dette ble de siste stålskøytene Redningsselskapet bygde. I motsetning til Sjøfareren hadde RS 84 og RS 85 to vribare propeller, motorene var 2x365 GM diesel. I 1995-96 ble 80´-skøytene oppgradert med nye motorer (2x532 Nogva Scania), baugpropell, samt oppgradering og fornying av navigasjons- og kommunikasjonssystemene.

	{{thumb\|RS 80 America 01.~~jpg~~\|'''RS 80 America''' var en av fire 75´ skøyter som ble oppgradert i 1994-95\|~~Ukjent~~/Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 80 America i aksjon.jpeg\|'''RS 80 America''' var en av fire 75´ skøyter som ble oppgradert i 1994-95\|Bjørn Foss/Redningsselskapet}}

	== HELÅRSDRIFT OG EKSPERIMENTER ==		== HELÅRSDRIFT OG EKSPERIMENTER ==
Linje 191:		Linje 190:
	Med RS 96 Olav V gikk Redningsselskapet for alvor inn i hurtigbåtalderen. Selskapet hadde sett behovet for en stor hurtiggående skøyte som kunne patruljere større deler av kysten. Det var flere faktorer som førte til denne beslutningen: de fleste redningsaksjoner foregikk ganske nær kysten, de gode erfaringene med 45´ skøytene og den begynnende oljeindustrien. Skøyta var i utgangspunktet basert på en diplomoppgave ved [[NTH]]. En av deltagerne i prosjektet, Pål Francis Hansen, fikk i [[1980]] i oppdrag av Redningsselskapet å utvikle fullstendig design for skøyta. Arbeidet med RS Olav V var av stor betydning for den videre utvikling av hurtiggående redningsskøyter. Dessuten var dette den første skøyta utstyrt med vripropellanlegg. RS 96 hadde aluminiumsskrog med overbygging i GRP sandwich. Den var utstyrt med 2 GM dieselmotorer på 1290 hk hver. Dette ga skøyta en hastighet på 24-25 knop. og en rekkevidde på 800 n. mil. Overgangen fra tradisjonelle skøyter med en hastighet på 10-12 knop til en skøyte med dobbelt hastighet bød på utfordringer for besetningen. Til å begynne med oppsto det derfor mindre skader på skroget ved kjøring i full fart i høy sjø. Konseptet med at en stor hurtiggående skøyte skulle dekke større deler av kysten resulterte i at flere redningsstasjoner ble nedlagt. Dette førte til sterke reaksjoner fra deler av kystbefolkningen. RS 96 viste seg å være meget kostbar i drift. Etter ti år ble den derfor solgt til det hollandske tollvesenet.		Med RS 96 Olav V gikk Redningsselskapet for alvor inn i hurtigbåtalderen. Selskapet hadde sett behovet for en stor hurtiggående skøyte som kunne patruljere større deler av kysten. Det var flere faktorer som førte til denne beslutningen: de fleste redningsaksjoner foregikk ganske nær kysten, de gode erfaringene med 45´ skøytene og den begynnende oljeindustrien. Skøyta var i utgangspunktet basert på en diplomoppgave ved [[NTH]]. En av deltagerne i prosjektet, Pål Francis Hansen, fikk i [[1980]] i oppdrag av Redningsselskapet å utvikle fullstendig design for skøyta. Arbeidet med RS Olav V var av stor betydning for den videre utvikling av hurtiggående redningsskøyter. Dessuten var dette den første skøyta utstyrt med vripropellanlegg. RS 96 hadde aluminiumsskrog med overbygging i GRP sandwich. Den var utstyrt med 2 GM dieselmotorer på 1290 hk hver. Dette ga skøyta en hastighet på 24-25 knop. og en rekkevidde på 800 n. mil. Overgangen fra tradisjonelle skøyter med en hastighet på 10-12 knop til en skøyte med dobbelt hastighet bød på utfordringer for besetningen. Til å begynne med oppsto det derfor mindre skader på skroget ved kjøring i full fart i høy sjø. Konseptet med at en stor hurtiggående skøyte skulle dekke større deler av kysten resulterte i at flere redningsstasjoner ble nedlagt. Dette førte til sterke reaksjoner fra deler av kystbefolkningen. RS 96 viste seg å være meget kostbar i drift. Etter ti år ble den derfor solgt til det hollandske tollvesenet.

	{{thumb\|RS 84 ~~R.S.~~ Platou 01.jpg\|RS 84 ~~R.S.~~ Platou ~~tilhørte den store stålskøytetypen~~ og var av de siste deplasementsfartøyer i Redningsselskapets flåte\|Hans Hvide Bang/Redningsselskapet}}		{{thumb\|RS 84 Platou i høy sjø.jpg\|RS 84 Platou og søsterskøyta RS 85 Ada Waage var de siste deplasementsfartøyer i Redningsselskapets flåte. De var i tjeneste fram til 2008. Dette var også de siste skøytene Leif Gjerver konstruerte for Redningsselskapet.\|Hans Hvide Bang/Redningsselskapet}}

	=== Frivillige mannskaper ===		=== Frivillige mannskaper ===
Linje 263:		Linje 262:
	Med sin store slepekraft (21-23 tonn), kan disse redningsskøytene assistere store lasteskip.		Med sin store slepekraft (21-23 tonn), kan disse redningsskøytene assistere store lasteskip.
	Fosen-klassen har med sin store slepekraft og havgående egenskaper erstattet større deplasement-skøyter som 80` og 75` stålskøyter. Det kan fortsatt være aktuelt å bygge flere skøyter av Fosen-klassen. De eksisterende skøytene er bygd med flere års mellomrom i perioden 2003 - 2010. På denne måten kan det derfor være snakk om tre generasjoner skøyter i Fosen-klassen. De første to, RS 125 og RS 126 kan sies å tilhøre første generasjon, mens RS 132, 136 og 137 blir sett på som annen generasjon. RS 150, bygd i Sverige, kommer inn som tredje generasjon. Forskjellen i skøytegenerasjonene ligger først og fremst i nyere type utrustning.		Fosen-klassen har med sin store slepekraft og havgående egenskaper erstattet større deplasement-skøyter som 80` og 75` stålskøyter. Det kan fortsatt være aktuelt å bygge flere skøyter av Fosen-klassen. De eksisterende skøytene er bygd med flere års mellomrom i perioden 2003 - 2010. På denne måten kan det derfor være snakk om tre generasjoner skøyter i Fosen-klassen. De første to, RS 125 og RS 126 kan sies å tilhøre første generasjon, mens RS 132, 136 og 137 blir sett på som annen generasjon. RS 150, bygd i Sverige, kommer inn som tredje generasjon. Forskjellen i skøytegenerasjonene ligger først og fremst i nyere type utrustning.
			{{thumb\|RS 138 Sundt Flyer.jpg\|RS 138 Sundt Flyer er den først av skøytene i Petter C.G. Sundt klassen. Den ble bygd i 2007. Fram til 2016 er det bygd i alt seks slike skøyter.\|Ukjent/Redningsselskapet}}
	De nåværende skøytene har en forventet levetid på 25-30 år, dvs. at de vil kunne være i drift til 2030-2035. Skøytene er utstyrt med 2x2040 hk MTU motorer og har en hastighet på 25 knop.		De nåværende skøytene har en forventet levetid på 25-30 år, dvs. at de vil kunne være i drift til 2030-2035. Skøytene er utstyrt med 2x2040 hk MTU motorer og har en hastighet på 25 knop.

Linje 270:		Linje 269:

	Skøytene er konstruert av NSSR og Amble og Stokke. Både skrog og overbygning er bygd i aluminium. Framdrift er ved hjelp av vannjet. Rekkevidden er 350 n. mil for første skøytene og 400 n. mil for de siste. Slepekraften ligger på 5,5 tonn. Mannskapet består av tre mann. Hittil (2016) er det bygd seks slike skøyter, alle ved Djupviks Varv i Sverige. De første fire skøytene har MAN motorer og de to siste Scaniamotorer. I begge tilfeller er det to motorer med 1000 hk. hver. Dette gir skøytene en fart på 38+ knop. Skøytene er 17 m lange og således vesentlig større og hurtigere enn de skøytene de erstatter.		Skøytene er konstruert av NSSR og Amble og Stokke. Både skrog og overbygning er bygd i aluminium. Framdrift er ved hjelp av vannjet. Rekkevidden er 350 n. mil for første skøytene og 400 n. mil for de siste. Slepekraften ligger på 5,5 tonn. Mannskapet består av tre mann. Hittil (2016) er det bygd seks slike skøyter, alle ved Djupviks Varv i Sverige. De første fire skøytene har MAN motorer og de to siste Scaniamotorer. I begge tilfeller er det to motorer med 1000 hk. hver. Dette gir skøytene en fart på 38+ knop. Skøytene er 17 m lange og således vesentlig større og hurtigere enn de skøytene de erstatter.
			{{thumb\|RS 151 Sjømann.jpg\|RS 151 Sjømann, bygd 2012, er den andre skøyta i Bergesenklassen. Skøytene er beregnet på bruk i sjøredningskorpsene.\|Ukjent/Redningsselskapet}}
	=== Bergesen-klassen ===		=== Bergesen-klassen ===
	Skøytene i Bergesen klassen er lette, hurtige og blir i alt vesentlig operert av frivillige mannskaper. De dekker de samme driftsområdene som skøytene i Simrad klassen. Samtlige skøyter unntatt RS 152 Bergesen d.y. er utstyrt med vannjet. Ved leveringen av skøyta ble det påpekt at den var mer miljøvennlig enn tidligere skøyter i samme størrelse. Skøytene er konstruert av Swede Ship Marine AB og bygd ved Swede Ship Marine AB. Samtlige skøyter er bygd i karbonsandwich. Lengden på skøytene varierer fra 13,6 til 14,2 meter. RS 152 er den eneste skøyta med propellanlegg (pod) og har et dypgående på 1,2 meter mot bare 0,7 meter for de vannjetdrevne. Motorutrustningen varierer også, slik at hastighetene ligger mellom 35 og 40 knop.		Skøytene i Bergesen klassen er lette, hurtige og blir i alt vesentlig operert av frivillige mannskaper. De dekker de samme driftsområdene som skøytene i Simrad klassen. Samtlige skøyter unntatt RS 152 Bergesen d.y. er utstyrt med vannjet. Ved leveringen av skøyta ble det påpekt at den var mer miljøvennlig enn tidligere skøyter i samme størrelse. Skøytene er konstruert av Swede Ship Marine AB og bygd ved Swede Ship Marine AB. Samtlige skøyter er bygd i karbonsandwich. Lengden på skøytene varierer fra 13,6 til 14,2 meter. RS 152 er den eneste skøyta med propellanlegg (pod) og har et dypgående på 1,2 meter mot bare 0,7 meter for de vannjetdrevne. Motorutrustningen varierer også, slik at hastighetene ligger mellom 35 og 40 knop.