Refsal (Stange gnr. 160/1) - Sideversjonshistorikk

StVa på 7. aug. 2023 kl. 11:23

2023-08-07T11:23:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 11:23
Linje 16:		Linje 16:
	\| type = Gård		\| type = Gård
	}}		}}



	==Navnet==		==Navnet==
	Navnet var opprinnelig Refshali = revehale, antakelig etter et høydedrag som har form som en revehale, eller også etter jordveiens form.		Navnet var opprinnelig Refshali = revehale, antakelig etter et høydedrag som har form som en revehale, eller også etter jordveiens form.
Linje 24:		Linje 21:
	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==

	~~'''Delvis bearbeidet tekst~~ fra ~~Stange bygdebok~~.~~'''~~		Refsal var halvgård. Landskyld for Reffsale i 1529 1 album. I perioden fra ca 1665 til 1763 var det 2 oppsittere på Refsal. I 1723 var det hele 3 oppsittere. Fra 1763 ser det ut til at gården ble drevet som ett bruk.

	~~Refsal var halvgård. Landskyld for Reffsale i 1529 1 album.~~

	I 1528 var den krongods~~, oppsitter Kolbjørn Røwsall. 1574-78 betalte den landskyld til Stange prestebord 1 hud 3 kalvskinn~~.		'''Kolbjørn Røwsall''' var oppsitter i 1528, da var den krongods.

	~~1612-28 er mannen Gunild oppsitter, 1628-29 Inger, 1629-44 Arne, 1647-61 Iver (leilending Måsjø 1636-61). 1 skpd. er Hospitalsgods, 1 hud Kronens, hver sin bygsel.~~

	~~Ifølge sakefallslistene 1613~~-14 ble Gunild Reffsall ilagt en bot av 1 lodd sølv, fordi han manglet "tesak" på siste alminnelige våbenting. Etter saksfallslisten 1619/20 ble Gunild Reffsall ilagt en bot av 8 ørtuger 13 mark sølv 1 pendinge (= 6½ dlr. 10 ort 2 album) "fordi han mot øvrighetens brev og forbud lot skrive en suplikats i Oslo, og ikke derom besøkte sorenskriveren." Arne Refsal eier 1639/40 1 hud ~~i Måsjø ødegård~~.		1574-78 betalte den landskyld til Stange prestebord 1 hud 3 kalvskinn.

	Ved folketellingen 1664 er Peder Jogersen (f. o. 1632) og Erik Arnesen (f. o. 1636) oppsittere. Ved matrikuleringen 1669 er Peder og Erik oppsittere. Skyld 1 skpd. 1 hud (1½ skpd.). Kongen eier 1 skpd. Hospitalet ½ skpd. Det heter da: "Engene er gode, står og videre til at forbedres ved rødning, har hommelhage". Betaler av 1 bekkekvern 12 skill.

	~~Ved tinget~~ 1/~~7 1670 stevner Jan Diriksen Refsals oppsittere, Peder~~ og ~~Erik~~, ~~for å vise riktige skjell~~ og ~~merker mot hans skog Huseby seter~~.		'''Gunild Revsal''' (mann) oppsitter 1612-28. Ifølge sakefallslistene 1613-14 ble Gunild Reffsall ilagt en bot av 1 lodd sølv, fordi han manglet "tesak" på siste alminnelige våbenting. Etter sakefallslisten 1619/20 ble Gunild Reffsall ilagt en bot av 8 ørtuger 13 mark sølv 1 pendinge (= 6½ dlr. 10 ort 2 album) "fordi han mot øvrighetens brev og forbud lot skrive en suplikats i Oslo, og ikke derom besøkte sorenskriveren."

	~~1678/79 betaler oppsitterne Peder og Erik i tiende: 2½ settg. rug, 1 t. bygg, 1 t. havre og ½ settg. erter.~~

	~~I jordeboken 1688 er Peder ført som~~ oppsitter~~. Kongen eier 1 hud, Hospitalet 1 skpd. tg.~~		'''Inger Refsal''' var oppsitter 1628-29

	~~Ved tinget 29/3 1665 meldte oppsitterne Arne og Jouger Refsal at korn og forladene var nedbrente like etter innhøstingen.~~

	~~Ved tinget 7/2 1666 meddelte gen.major Reichwein at han ønsket å kjøpe 1 hud i~~ Refsal (~~Kongens~~). ~~Gården hadde da 26 mål aker~~, ~~2 hester og 12 kuer~~.		'''Iver Refsal''' 1647-61 (leilending Måsjø 1636-61). 1 skpd. er Hospitalsgods, 1 hud Kronens, hver sin bygsel.

	~~1695 er Peder og Erik oppsittere. Kongen eier fremdeles 1 hud og 1 skpd. tg. er Hospitalsgods.~~

	Ved ~~matrikuleringen 1723 er det~~ 3 ~~oppsittere: Ole Pedersen, Ole Hemmingsen~~ og ~~Anders Pedersen~~. ~~Kongen~~ og ~~Hospitalet eiere som før~~.		Ved tinget 29/3 1665 meldte oppsitterne Arne og Jouger Refsal at korn og forladene var nedbrente like etter innhøstingen. Ved tinget 7/2 1666 meddelte gen.major Reichwein at han ønsket å kjøpe 1 hud i Refsal (Kongens). Gården hadde da 26 mål aker, 2 hester og 12 kuer.

	~~Ved skjøte 31/8 1728 selges Kongens del (1 hud) til major Møllerup, som 4/11 1728 selger igjen til Dyre Rekstad og Johan Olsen~~ Refsal, ~~og 30/11 1729 selger Dyre Eriksen Rekstad sin del til Johan Olsen, som således blir eier av 1 hud~~.		'''Jouger Refsal''', oppsitter i 1665. Har sannsynligvis sønnen:

			# Peder Jougersen (1632-), neste bruker av den ene halvdel.

			'''Arne''' Refsal var oppsitter 1629-44,. Arne Refsal eier 1639/40 1 hud i Måsjø ødegård. Hans sønn er antagelig:

			# Erik Arnesen (1632-), neste bruker av den ene halvdel

			Ved folketellingen 1664 er Peder Jogersen og Erik Arnesen oppsittere. Ved matrikuleringen 1669 er Peder og Erik oppsittere. Skyld 1 skpd. 1 hud (1½ skpd.). Kongen eier 1 skpd. Hospitalet ½ skpd. Det heter da: "Engene er gode, står og videre til at forbedres ved rødning, har hommelhage". Betaler av 1 bekkekvern 12 skill.

			Ved tinget 1/7 1670 stevner Jan Diriksen Refsals oppsittere, Peder og Erik, for å vise riktige skjell og merker mot hans skog Huseby seter.

	~~'''Arne''' var oppsitter 1629-44~~, ~~hans sønn er antagelig:~~		1678/79 betaler oppsitterne Peder og Erik i tiende: 2½ settg. rug, 1 t. bygg, 1 t. havre og ½ settg. erter.


	'''Erik Arnesen,''' f. o. 1632, som ved folketellingen 1666 har sønnene:		'''Erik Arnesen,''' f. o. 1632, som ved folketellingen 1666 har sønnene:
Linje 64:		Linje 60:
	# Ole Eriksen, f. o. 1665.		# Ole Eriksen, f. o. 1665.

			1695 var Peder og Erik oppsittere. Kongen eide fremdeles 1 hud og 1 skpd. tg. er Hospitalsgods.

	~~'''Peder Jogersen''' Refsal er f. o. 1632 og er oppsitter 1664-o. 1700.~~

			'''Peder Jogersen''' Refsal er f. o. 1632 og er oppsitter 1664-o. 1700. I jordeboken 1688 er Peder ført som oppsitter. Kongen eide da 1 hud, Hospitalet 1 skpd. tg.

			Ved matrikuleringen 1723 er det 3 oppsittere: Ole Pedersen, Ole Hemmingsen og '''Anders Pedersen'''. Kongen og Hospitalet eiere som før.

	'''Angier Pedersdatter''', d. o. 1710, gift med '''Ole Pedersen''' (oppsitter 1723). Barn:		'''Angier Pedersdatter''', d. o. 1710, gift med '''Ole Pedersen''' (oppsitter 1723). Barn:
Linje 92:		Linje 91:
	Johan Olsen overtok Haug øvre i 1736, Skabberud i 1744. Om hans slekt se [[Skaberud (Stange gnr. 174/1)\|Skabberud]].		Johan Olsen overtok Haug øvre i 1736, Skabberud i 1744. Om hans slekt se [[Skaberud (Stange gnr. 174/1)\|Skabberud]].

	Ved skjøte 16/6 1738 solgte Johan Olsen, som da bodde på Haug, sin del til '''Ole Jonsen møller på Vik''', som 20/11 1738 solgte igjen til Lars ''Gundersen''<!-- Heter han Gundersen eller Gulbrandsen?? -->''.''		Ved skjøte 31/8 1728 ble Kongens del (1 hud) solgt til major Møllerup, som 4/11 1728 solgte igjen til Dyre Rekstad og Johan Olsen Refsal, og 30/11 1729 solgte Dyre Eriksen Rekstad sin del til Johan Olsen, som således ble eier av 1 hud. Ved skjøte 16/6 1738 solgte Johan Olsen, som da bodde på Haug, sin del til '''Ole Jonsen møller på Vik''', som 20/11 1738 solgte igjen til Lars ''Gundersen''<!-- Heter han Gundersen eller Gulbrandsen?? -->''.''



	'''Lars Gulbrandsen''' (eier 1738) hadde sønnene:		'''Lars Gulbrandsen''' (eier 1738) hadde sønnene:

StVa på 7. aug. 2023 kl. 07:33

2023-08-07T07:33:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 07:33
Linje 206:		Linje 206:
	I 1865<ref>{{Folketelling\|bf01038035006844\|Refsal\|1865\|Stange herred\|}}</ref> og 1875<ref>{{Folketelling\|bf01052063006511\|Refsal\|1875\|Stange herred\|}}</ref> var Ole Andersen gårdbruker og selveier.		I 1865<ref>{{Folketelling\|bf01038035006844\|Refsal\|1865\|Stange herred\|}}</ref> og 1875<ref>{{Folketelling\|bf01052063006511\|Refsal\|1875\|Stange herred\|}}</ref> var Ole Andersen gårdbruker og selveier.

	Etter Ole Andersens død i 1888 overtok hans sønn, Ole Olsen (1855-1922),		Etter Ole Andersens død i 1888 overtok hans sønn, Ole Olsen (1855-1922), I 1891<ref>{{Folketelling\|bf01052729000869\|Refsal\|1891\|Stange herred\|}}</ref> var Kjersti Olsdatter enke og familiens overhode. (Hun ble feilaktig kalt "Amundsdatter" i folketellingen.)


Linje 215:		Linje 215:
	# Olaf Olsen (1892-), neste eier, ble i 1931 gift med Kjersti Martinsdatter (1891-) fra [[Svenskerud (Stange gnr. 162/1)\|Svenskerud]],		# Olaf Olsen (1892-), neste eier, ble i 1931 gift med Kjersti Martinsdatter (1891-) fra [[Svenskerud (Stange gnr. 162/1)\|Svenskerud]],

	Etter Oles død i 1925 overtok sønnen Olaf Refsal.		Ole og Gunhild var gårdbrukere ved ft. 1900<ref>{{Folketelling\|bf01037054000865\|Refsal\|1900\|Stange herred\|}}</ref>.

			I 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401006483\|Refsal\|1910\|Stange herred\|}}</ref> hadde datteren Kjersti overtatt som husholderske, siden moren døde i 1907. Ole Olsen var fortsatt gårdbruker i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710008067\|Refsal\|1920\|Stange herred\|}}</ref>, mens datteren Kjersti var husholder og sønnen Olaf trolig tok de største takene som gårdsarbeider hjemme. Etter Oles død i 1925 overtok sønnen Olaf Refsal.



Linje 222:		Linje 225:
	I 1939 var skylden for Refsal med Knippen: Mk. 20, 73. Areal for Refsal i 1866: 102 mål dyrket, 144 mål nat. eng, 810 mål skog, takst 3765 spd. I 1939 for Refsal med Knippen: 150 da dyrket, 130 da havn og 1000 da Skog. Olaf Refsal har dyrket 10 da ny jord. Refsalseteren på almenningen.		I 1939 var skylden for Refsal med Knippen: Mk. 20, 73. Areal for Refsal i 1866: 102 mål dyrket, 144 mål nat. eng, 810 mål skog, takst 3765 spd. I 1939 for Refsal med Knippen: 150 da dyrket, 130 da havn og 1000 da Skog. Olaf Refsal har dyrket 10 da ny jord. Refsalseteren på almenningen.


	''18xx hadde NN overtatt som gårdbruker på Refsal. Han var gift med '''Kjersti Amundsdatter''' (1815-). I 1891<ref>{{Folketelling\|bf01052729000869\|Refsal\|1891\|Stange herred\|}}</ref> er Kjersti Amundsdatter enke og familiens overhode. Den som da drev gården var sønnen Ole Olsen (1855-) som xxxx ble gift med Gunild Andresdatter (1856-). De er også gårdbrukere i 1900<ref>{{Folketelling\|bf01037054000865\|Refsal\|1900\|Stange herred\|}}</ref>. De fikk barna:''

	#

	''Før 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401006483\|Refsal\|1910\|Stange herred\|}}</ref> var Gunhild Andresdatter død. Da hadde datteren Kjersti overtatt som husholderske. Ole Olsen var fortsatt gårdbruker i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710008067\|Refsal\|1920\|Stange herred\|}}</ref>, mens datteren Kjersti var husholder og sønnen Olaf trolig tok de største takene som gårdsarbeider hjemme.''
	==Tjenestefolk og andre beboere 1801-1920==		==Tjenestefolk og andre beboere 1801-1920==

StVa på 7. aug. 2023 kl. 07:12

2023-08-07T07:12:32Z

StVa på 7. aug. 2023 kl. 06:57

2023-08-07T06:57:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 06:57
Linje 162:		Linje 162:


	'''Ole Olsen''' (1749-1807), gift med '''Margrete Andersdatter.''' ~~Barn~~:		'''Ole Olsen''' (1749-1807), gift med '''Margrete Andersdatter.''' De hadde barnq:

	# Berte Olsdatter, døpt 1776, gift med Peder Kristofersen Vålødegård.		# Berte Olsdatter, døpt 1776, gift med Peder Kristofersen Vålødegård.
	# Sidsel Olsdatter (1777-1866), gift med Lars Eriksen Rotlien, født 1773.		# Sidsel Olsdatter (1777-1866), gift med Lars Eriksen Rotlien, født 1773.
	# Ole Olsen, døpt 1779, døde ung.		# Ole Olsen, døpt 1779, døde ung.
			# Even Olsen (1781-)
	# Mari Olsdatter (1783-1785)		# Mari Olsdatter (1783-1785)
	# Anders Olsen (1785-1785)		# Anders Olsen (1785-1785)
Linje 174:		Linje 175:
	4/7 1798 pantsatte Ole Olsen gården til prokurator Nils Ytter for 1015 rdr. Ole Olsen var bruker av gården i 1801<ref>{{Folketelling\|bf01058238000459\|Refsal\|1801\|Stange herred\|}}</ref>. Ved skjøte 6/9 1806 solgte Ole Olsen til sønn Even Olsen for 2800 rdr. d. c. 4/11 1820 holdtes takst på Refsalsagen. Ved skifte etter Ole Olsen i 1807 er Kristofer Dyresen Dælin verge for Even og Erik Svendsen Dillerud og farbror Hans Olsen Refsal for Anders og for enken Margrete, Kristen Nilsen Vasåsen.		4/7 1798 pantsatte Ole Olsen gården til prokurator Nils Ytter for 1015 rdr. Ole Olsen var bruker av gården i 1801<ref>{{Folketelling\|bf01058238000459\|Refsal\|1801\|Stange herred\|}}</ref>. Ved skjøte 6/9 1806 solgte Ole Olsen til sønn Even Olsen for 2800 rdr. d. c. 4/11 1820 holdtes takst på Refsalsagen. Ved skifte etter Ole Olsen i 1807 er Kristofer Dyresen Dælin verge for Even og Erik Svendsen Dillerud og farbror Hans Olsen Refsal for Anders og for enken Margrete, Kristen Nilsen Vasåsen.

	'''Even Olsen''' (1789-1822), 7/12 1809 gift med '''Marte Kristoffersdatter''' Vålødegård (1786-~~10/9~~ 1810).		'''Even Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01058238000462\|Even Olsen}}</ref> (1789-1822), 7/12 1809 gift med '''Marte Kristoffersdatter''' Vålødegård (1786-1810).

	# Mikkel Evensen (1810-) ~~død ung.~~		# Ole Evensen (1810--1810), døde udøpt 3 timer gammel
			# Mikkel Evensen (1810-1811)

	Skifte etter Marte 22/9 1810, brutto 6000, netto 2870 rdr. Takst Refsal 5000 rdr.		Skifte etter Marte 22/9 1810, brutto 6000, netto 2870 rdr. Takst Refsal 5000 rdr.

			Som enkemann fikk Even Olsen en sønn med Kari Hermansdatter på Yttre Helset:

			# Ole Evensen (1811-)

	'''Even Olsen''' ble 31/3 1812 gift med 2. '''Kari Dyresdatter Hoff''' (1786-1858). De hadde barna:		'''Even Olsen''' ble 31/3 1812 gift med 2. '''Kari Dyresdatter Hoff''' (1786-1858). De hadde barna:

	# Dyre Evensen ()		# Dyre Evensen (1814-1814)
	# Ole Evensen(1815-1816)		# Ole Evensen(1815-1816)
	# Ole Evensen (1816-1885), født på Refsalsvea og død på Åsgård. Gift 1847 med Inger Dyresdatter (1817-)		# Ole Evensen (1816-1885), født på Refsalsvea og død på Åsgård. Gift 1847 med Inger Dyresdatter (1817-)
	# Margrete Evensdatter (1820-) gift 1846 med Herman Engebretsen Trosviken (1815-)		# Margrete Evensdatter (1820-) gift 1846 med Herman Engebretsen Trosviken (1815-)

	17/3 1828 er det skifte etter Even Olsen, brutto 2821, netto 379 spd. Refsal taksert for 2410 spd.		17/3 1828 er det skifte etter Even Olsen, brutto 2821, netto 379 spd. Refsal taksert for 2410 spd.
Linje 212:		Linje 218:
	Anders Olsens bo pantsatte gården 14/4 1849 til Oplysningsvesenets fond for 1000 pd., og ved skjøte 22/8 1850 ble den solgt til sønn Ole Andersen (1815-88) - skyld 8 daler 112 skill. Føderåd til moren. Ole pantsetter gården 23/8 1850 til søstrene Helene og Anne for 271 spd.		Anders Olsens bo pantsatte gården 14/4 1849 til Oplysningsvesenets fond for 1000 pd., og ved skjøte 22/8 1850 ble den solgt til sønn Ole Andersen (1815-88) - skyld 8 daler 112 skill. Føderåd til moren. Ole pantsetter gården 23/8 1850 til søstrene Helene og Anne for 271 spd.

	'''Ole Andersen''' (1815-1888), 22/10 1849 gift med '''Kirsti Olsdatter''' (1816-1900) Nøttestad (Korsødegården). De hadde barna:		'''Ole Andersen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000036266948\|Ole Andersen}}</ref> (1815-1888), 22/10 1849 gift med '''Kirsti Olsdatter''' (1816-1900) Nøttestad (Korsødegården). De hadde barna:

	# Anders Olsen (1852-1895), ugift		# Anders Olsen (1852-1895), ugift

StVa på 7. aug. 2023 kl. 05:56

2023-08-07T05:56:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 05:56
Linje 2:		Linje 2:


	Refsal er en gård på Tangen i Stange. Den ligger vest for fylkesveg 222. Ca. 3 kilometer fra Tangen kirke. Gården grenser mot [[Søndre Måsjø (Stange gnr. 150/4)\|Måsjø]], [[Dillerud (Stange gnr. 156/1)\|Dillerud]], [[Olsby (Stange gnr. 160/4)\|Olsby]] og Sørli. ~~Gården~~ skog strekker seg helt ned til Mjøsa og har gitt navn til Refsalvika.		Refsal er en gård på [[Tangen (Stange)\|Tangen]] i [[Stange kommune\|Stange]]. Den ligger vest for fylkesveg 222. Ca. 3 kilometer fra Tangen kirke. Gården grenser mot [[Søndre Måsjø (Stange gnr. 150/4)\|Måsjø]], [[Dillerud (Stange gnr. 156/1)\|Dillerud]], [[Olsby (Stange gnr. 160/4)\|Olsby]] og Sørli. Gårdens skog strekker seg helt ned til Mjøsa og har gitt navn til Refsalvika.

	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
Linje 57:		Linje 57:


	~~17/3 1828 er det skifte etter Even Olsen, brutto 2821, netto 379 spd. Refsal taksert for 2410 spd.~~

	~~Juni 1822 pantsetter Even Olsens enke, Kari Dyresdatter, gården, og 6/2 1828 ble inngått forlik mellom Kari Dyresdatter og Ole Lilleberg.~~

	~~Ved auksjonsskjøte 25/3 1829 ble gården solgt til Evens bror, Anders Olsen, for 2410 spd. og føderåd til Kari Dyresdatter~~

	~~22/7 1846 anla Anders Refsal sak mot Anne Gulbrandsdatter Knippen. Anne skal ryddiggjøre Knippen.~~

	Anders Olsen døde 3/2 1849. Ved skiftet etter Anders Olsen 15/4 1850 ble 1) Refsal etter fraskillelse av Knippen med Langdalen, Skålsveen og Olsby taksert for 2000 spd., som tilsvares av eldste sønn, Ole Andersen. 2) Knippen med Langdalen og Vestmarken samt Skålsveen taksert for 800 spd., som tilsvares av sønn, Peder Andersen (skyld 2 dlr. 62 skill). 3) Olsby med Hågenrudhagen taksert for 400 spd., om tilsvares av svigersønn Jens Simensen (skyld 1 dlr. 14 skill.).

	Anders Olsens bo pantsetter gården 14/4 1849 til Oplysningsvesenets fond for 1000 pd., og ved skjøte 22/8 1850 ble den solgt til sønn Ole Andersen (1815-88) - skyld 8 daler 112 skill. Føderåd til moren. Ole pantsetter gården 23/8 1850 til søstrene Helene og Anne for 271 spd.



Linje 178:		Linje 174:
	4/7 1798 pantsatte Ole Olsen gården til prokurator Nils Ytter for 1015 rdr. Ole Olsen var bruker av gården i 1801<ref>{{Folketelling\|bf01058238000459\|Refsal\|1801\|Stange herred\|}}</ref>. Ved skjøte 6/9 1806 solgte Ole Olsen til sønn Even Olsen for 2800 rdr. d. c. 4/11 1820 holdtes takst på Refsalsagen. Ved skifte etter Ole Olsen i 1807 er Kristofer Dyresen Dælin verge for Even og Erik Svendsen Dillerud og farbror Hans Olsen Refsal for Anders og for enken Margrete, Kristen Nilsen Vasåsen.		4/7 1798 pantsatte Ole Olsen gården til prokurator Nils Ytter for 1015 rdr. Ole Olsen var bruker av gården i 1801<ref>{{Folketelling\|bf01058238000459\|Refsal\|1801\|Stange herred\|}}</ref>. Ved skjøte 6/9 1806 solgte Ole Olsen til sønn Even Olsen for 2800 rdr. d. c. 4/11 1820 holdtes takst på Refsalsagen. Ved skifte etter Ole Olsen i 1807 er Kristofer Dyresen Dælin verge for Even og Erik Svendsen Dillerud og farbror Hans Olsen Refsal for Anders og for enken Margrete, Kristen Nilsen Vasåsen.

	'''Even Olsen''' (1789-1822), 7/12 1809 gift med Marte ~~Kristofersdatter~~ Vålødegård (1786-10/9 1810).		'''Even Olsen''' (1789-1822), 7/12 1809 gift med '''Marte Kristoffersdatter''' Vålødegård (1786-10/9 1810).

	# Mikkel Evensen (1810-) død ung.		# Mikkel Evensen (1810-) død ung.
Linje 191:		Linje 187:
	# Margrete Evensdatter (1820-) gift 1846 med Herman Engebretsen Trosviken (1815-)		# Margrete Evensdatter (1820-) gift 1846 med Herman Engebretsen Trosviken (1815-)

	'''Anders Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000001694505\|Anders Olsen}}</ref> (1791-1849), gift 1815 med '''Gunhild Pedersdatter''' (1793-1886) fra Østby ytre. De ~~ble eiere av Refsal fra 1829. Barn~~:		17/3 1828 er det skifte etter Even Olsen, brutto 2821, netto 379 spd. Refsal taksert for 2410 spd.

			Juni 1822 pantsetter Even Olsens enke, Kari Dyresdatter, gården, og 6/2 1828 ble inngått forlik mellom Kari Dyresdatter og Ole Lilleberg. Ved auksjonsskjøte 25/3 1829 ble gården solgt til Evens bror, Anders Olsen, for 2410 spd. og føderåd til Kari Dyresdatter

			'''Anders Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000001694505\|Anders Olsen}}</ref> (1791-1849), gift 1815 med '''Gunhild Pedersdatter''' (1793-1886) fra Østby ytre. De hadde barna:

	# Ole Andersen (1815-1888) født på Refsal, neste eier.		# Ole Andersen (1815-1888) født på Refsal, neste eier.
Linje 202:		Linje 202:
	# Anne Andersdatter (1835-), gift i 1861 med Anders Andersen, født 1829 i Furnes, skomaker Hamar.		# Anne Andersdatter (1835-), gift i 1861 med Anders Andersen, født 1829 i Furnes, skomaker Hamar.

	Anders Olsen døde 1849, som gårdbruker på Refsal.		22/7 1846 anla Anders Refsal sak mot Anne Gulbrandsdatter Knippen. Anne skal ryddiggjøre Knippen. Anders Olsen døde 1849, som gårdbruker på Refsal.

			Ved skiftet etter Anders Olsen 15/4 1850 ble taksert:

			* Refsal etter fraskillelse av Knippen med Langdalen, Skålsveen og Olsby taksert for 2000 spd., som tilsvares av eldste sønn, Ole Andersen.
			* Knippen med Langdalen og Vestmarken samt Skålsveen taksert for 800 spd., som tilsvares av sønn, Peder Andersen (skyld 2 dlr. 62 skill).
			* Olsby med Hågenrudhagen taksert for 400 spd., om tilsvares av svigersønn Jens Simensen (skyld 1 dlr. 14 skill.).

			Anders Olsens bo pantsatte gården 14/4 1849 til Oplysningsvesenets fond for 1000 pd., og ved skjøte 22/8 1850 ble den solgt til sønn Ole Andersen (1815-88) - skyld 8 daler 112 skill. Føderåd til moren. Ole pantsetter gården 23/8 1850 til søstrene Helene og Anne for 271 spd.

	'''Ole Andersen''' (1815-88), 22/10 1849 gift med '''Kirsti Olsdatter''' (1816-1900) Nøttestad (Korsødegården). De hadde barna:		'''Ole Andersen''' (1815-1888), 22/10 1849 gift med '''Kirsti Olsdatter''' (1816-1900) Nøttestad (Korsødegården). De hadde barna:

	# Anders Olsen (1852-1895), ugift		# Anders Olsen (1852-1895), ugift
Linje 223:		Linje 231:


	'''Olaf Refsal''' (1892-)		'''Olaf Refsal''' (1892-1953), ble i 1931 gift med Kirsti Svenskerud (1891-1974)

StVa på 7. aug. 2023 kl. 05:17

2023-08-07T05:17:25Z

Vis endringer

StVa på 6. aug. 2023 kl. 21:34

2023-08-06T21:34:24Z

Vis endringer

StVa på 6. aug. 2023 kl. 21:10

2023-08-06T21:10:33Z

Vis endringer

Randihagen på 15. jul. 2023 kl. 13:20

2023-07-15T13:20:42Z

Vis endringer

StVa på 5. jul. 2023 kl. 05:40

2023-07-05T05:40:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2023 kl. 05:40
Linje 93:		Linje 93:
	* [[Olsby (Stange gnr. 160/4)\|Olsby]]		* [[Olsby (Stange gnr. 160/4)\|Olsby]]
	* Langdalen		* Langdalen
	* Skålsveen		* Skålsveen/Skårsveen
	* Vestmarken		* Vestmarken
	* Vestli		* Vestli

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 07:12
Linje 53:		Linje 53:
















	1/10 1802 er Ole Olsen eier, skyld 1 skpd. 1 hud, takst 1800 rdr. 1816 er Even Olsens bruttoformue satt i 4000 spd., gjelden 1225 spd. og han betaler i sølvskatt 54 spd. 13½ skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 36. Det er da en bekkekvern på gården. 1838 er Anders Olsen eier. Skyld 12 daler 2 ort 20 skill.

	Refsalsveen er utskilt før 1838 (eier Ole). Skyld i 1838 1 daler, 3 ort, 8 skill. 1886 fikk Refsal (Ole Andersen) skyld mk. 17,70. Refsalsveen (Knud Kristofersen) mk. 2,58. Knippen (Lars Alnæs) mk. 3,13, Olsby (Ole Svendsen) mk. 1,70.

	I 1939 er skylden for Refsal med Knippen: Mk. 20, 73. Areal for Refsal i 1866: 102 mål dyrket, 144 mål nat. eng, 810 mål skog, takst 3765 spd. I 1939 for Refsal med Knippen: 150 da dyrket, 130 da havn og 1000 da Skog. Olaf Refsal har dyrket 10 da ny jord. Refsalseteren på almenningen.


Linje 173:		Linje 154:
	# Anders Olsen (1791-1849), eier fra 1829.		# Anders Olsen (1791-1849), eier fra 1829.

	4/7 1798 pantsatte Ole Olsen gården til prokurator Nils Ytter for 1015 rdr. Ole Olsen var bruker av gården i 1801<ref>{{Folketelling\|bf01058238000459\|Refsal\|1801\|Stange herred\|}}</ref>. Ved skjøte 6/9 1806 solgte Ole Olsen til sønn Even Olsen for 2800 rdr. d. c. 4/11 1820 holdtes takst på Refsalsagen. Ved skifte etter Ole Olsen i 1807 er Kristofer Dyresen Dælin verge for Even og Erik Svendsen Dillerud og farbror Hans Olsen Refsal for Anders og for enken Margrete, Kristen Nilsen Vasåsen.		4/7 1798 pantsatte Ole Olsen gården til prokurator Nils Ytter for 1015 rdr. Ole Olsen var bruker av gården i 1801<ref>{{Folketelling\|bf01058238000459\|Refsal\|1801\|Stange herred\|}}</ref>. Den 1/10 1802 var Ole Olsen eier, skylden var da 1 skpd. 1 hud, takst 1800 rdr. Ved skjøte 6/9 1806 solgte Ole Olsen til sønn Even Olsen for 2800 rdr. d. c. 4/11 1820 holdtes takst på Refsalsagen. Ved skifte etter Ole Olsen i 1807 er Kristofer Dyresen Dælin verge for Even og Erik Svendsen Dillerud og farbror Hans Olsen Refsal for Anders og for enken Margrete, Kristen Nilsen Vasåsen.

	'''Even Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01058238000462\|Even Olsen}}</ref> (1789-1822), 7/12 1809 gift med '''Marte Kristoffersdatter''' Vålødegård (1786-1810).		'''Even Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01058238000462\|Even Olsen}}</ref> (1789-1822), 7/12 1809 gift med '''Marte Kristoffersdatter''' Vålødegård (1786-1810).
Linje 184:		Linje 165:
	Som enkemann fikk Even Olsen en sønn med Kari Hermansdatter på Yttre Helset:		Som enkemann fikk Even Olsen en sønn med Kari Hermansdatter på Yttre Helset:

	# Ole Evensen (1811-)		# Ole Evensen (1811-1813)

	'''Even Olsen''' ble 31/3 1812 gift med 2. '''Kari Dyresdatter Hoff''' (1786-1858). De hadde barna:		'''Even Olsen''' ble 31/3 1812 gift med 2. '''Kari Dyresdatter Hoff''' (1786-1858). De hadde barna:
Linje 190:		Linje 171:
	# Dyre Evensen (1814-1814)		# Dyre Evensen (1814-1814)
	# Ole Evensen(1815-1816)		# Ole Evensen(1815-1816)
	# Ole Evensen (1816-1885), født på ~~Refsalsvea~~ og død på Åsgård. Gift 1847 med Inger Dyresdatter (1817-)		# Ole Evensen (1816-1885), født på Refsal og død på [[Åsgård (Stange gnr. 157/1)\|Åsgård]]. Gift 1847 med Inger Dyresdatter (1817-)
	# Margrete Evensdatter (1820-) gift 1846 med Herman Engebretsen Trosviken (1815-)		# Margrete Evensdatter (1820-) gift 1846 med Herman Engebretsen [[Trosviken (Stange gnr. 165/1)\|Trosviken]] (1815-)

	17/3 1828 er det skifte etter Even Olsen, brutto 2821, netto 379 spd. Refsal taksert for 2410 spd.		I 1816 var Even Olsens bruttoformue satt i 4000 spd., gjelden 1225 spd. og han betatlr i sølvskatt 54 spd. 13½ skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 36. Det er da en bekkekvern på gården. Den 17/3 1828 var det skifte etter Even Olsen, brutto 2821, netto 379 spd. Refsal taksert for 2410 spd.

	Juni 1822 ~~pantsetter~~ Even Olsens enke, Kari Dyresdatter, gården, og 6/2 1828 ble inngått forlik mellom Kari Dyresdatter og Ole Lilleberg. Ved auksjonsskjøte 25/3 1829 ble gården solgt til Evens bror, Anders Olsen, for 2410 spd. og føderåd til Kari Dyresdatter		Juni 1822 pantsatte Even Olsens enke, Kari Dyresdatter, gården, og 6/2 1828 ble inngått forlik mellom Kari Dyresdatter og Ole Lilleberg. Ved auksjonsskjøte 25/3 1829 ble gården solgt til Evens bror, Anders Olsen, for 2410 spd. og føderåd til Kari Dyresdatter.

	'''Anders Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000001694505\|Anders Olsen}}</ref> (1791-1849), gift 1815 med '''Gunhild Pedersdatter''' (1793-1886) fra Østby ytre. De hadde barna:		'''Anders Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000001694505\|Anders Olsen}}</ref> (1791-1849), gift 1815 med '''Gunhild Pedersdatter''' (1793-1886) fra Østby ytre. De hadde barna:

	# Ole Andersen (1815-1888) født på Refsal, neste eier.		# Ole Andersen (1815-1888) født på Refsal, neste eier.
	# Margrete Andersdatter (1817-1893) født på Refsal, gift med Mikkel Hansen Helset øvre (1815-1902).		# Margrete Andersdatter (1817-1893) født på Refsal, gift med Mikkel Hansen Helset øvre (1815-1902).
	# Magnhild Andersdatter (1821-) født i et Refsaleie, gift i 1843 med Jens Simensen (Olsby), utvandret til Minnesota.		# Magnhild Andersdatter (1821-) født i et Refsaleie, gift i 1843 med Jens Simensen (Olsby), utvandret til Minnesota.
	# Peder Andersen (1823-1885), født i et Refsaleie. Brukte navnet Myhre, gift med Guri Simensdatter Holte, født 1822. Begge myrdet i 1885.		# Peder Andersen (1823-1885), født i et Refsaleie. Brukte navnet Myhre, gift med Guri Simensdatter Holte, født 1822. Begge myrdet i 1885.
	# Kirsti Andersdatter (1825-1888), , født i et Refsaleie. Gift i 1848 med Andreas Dyresen Haug, født 1826.		# Kirsti Andersdatter (1825-1888), , født i et Refsaleie. Gift i 1848 med Andreas Dyresen Haug, født 1826.
	# Hans Andersen (1828-), født på Refsalsvea		# Hans Andersen (1828-), født på Refsalsvea
	# Helene Andersdatter (1833-1898) født på Refsal. Gift med Knud Simensen Solberg (1834-1885).		# Helene Andersdatter (1833-1898) født på Refsal. Gift med Knud Simensen [[Solberg (Stange gnr. 146/1)\|Solberg]] (1834-1885).
	# Anne Andersdatter (1835-), gift i 1861 med Anders Andersen, født 1829 i Furnes, skomaker Hamar.		# Anne Andersdatter (1835-), gift i 1861 med Anders Andersen, født 1829 i Furnes, skomaker Hamar.

	22/7 1846 anla Anders Refsal sak mot Anne Gulbrandsdatter Knippen. Anne skal ryddiggjøre Knippen. Anders Olsen døde 1849, som gårdbruker på Refsal.		I 1838 var Anders Olsen eier. Skyld 12 daler 2 ort 20 skill. Den 22/7 1846 anla Anders Refsal sak mot Anne Gulbrandsdatter Knippen. Anne skal ryddiggjøre Knippen. Anders Olsen døde 1849, som gårdbruker på Refsal.

	Ved skiftet etter Anders Olsen 15/4 1850 ble taksert:		Ved skiftet etter Anders Olsen 15/4 1850 ble taksert:
Linje 216:		Linje 197:
	* Olsby med Hågenrudhagen taksert for 400 spd., om tilsvares av svigersønn Jens Simensen (skyld 1 dlr. 14 skill.).		* Olsby med Hågenrudhagen taksert for 400 spd., om tilsvares av svigersønn Jens Simensen (skyld 1 dlr. 14 skill.).

	Anders Olsens bo pantsatte gården 14/4 1849 til Oplysningsvesenets fond for 1000 pd., og ved skjøte 22/8 1850 ble den solgt til sønn Ole Andersen (1815-88) - skyld 8 daler 112 skill. Føderåd til moren. Ole pantsetter gården 23/8 1850 til søstrene Helene og Anne for 271 spd.		Anders Olsens bo pantsatte gården 14/4 1849 til Oplysningsvesenets fond for 1000 pd., og ved skjøte 22/8 1850 ble den solgt til sønn Ole Andersen (1815-88) - skyld 8 daler 112 skill. Føderåd til moren. Ole pantsetter gården 23/8 1850 til søstrene Helene og Anne for 271 spd.

	'''Ole Andersen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000036266948\|Ole Andersen}}</ref> (1815-1888), 22/10 1849 gift med '''Kirsti Olsdatter''' (1816-1900) Nøttestad (Korsødegården). De hadde barna:		'''Ole Andersen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000036266948\|Ole Andersen}}</ref> (1815-1888), 22/10 1849 gift med '''Kirsti Olsdatter''' (1816-1900) Nøttestad (Korsødegården). De hadde barna:
Linje 238:		Linje 219:

	'''Olaf Refsal''' (1892-1953), ble i 1931 gift med Kirsti Svenskerud (1891-1974)		'''Olaf Refsal''' (1892-1953), ble i 1931 gift med Kirsti Svenskerud (1891-1974)

			I 1939 var skylden for Refsal med Knippen: Mk. 20, 73. Areal for Refsal i 1866: 102 mål dyrket, 144 mål nat. eng, 810 mål skog, takst 3765 spd. I 1939 for Refsal med Knippen: 150 da dyrket, 130 da havn og 1000 da Skog. Olaf Refsal har dyrket 10 da ny jord. Refsalseteren på almenningen.


Linje 288:		Linje 271:
	*		*
	==Husmannsplasser og utskilte bruk 1801-1920==		==Husmannsplasser og utskilte bruk 1801-1920==
			Refsalsveen ble utskilt før 1838 (eier Ole). Skyld i 1838 1 daler, 3 ort, 8 skill.

	I 1875 var det disse husmannsplasser: Vestli (enken Alis Svendsdatter, f. 1814) med 1 ku, 4 sauer, utsæd ¾ t. korn, 1 t. poteter. Fredrikstad (skomaker) med 1 ku, 4 sauer, utsæd 1 t. korn, 2 t. poteter, 1/50 mål rotfrukter. Sagbakken med 1 + 1 u. ku, 3 sauer, utsæd 1 t. korn, 1½ t. poteter, 1/100 mål rotfrukter. Vestli og Sagbakken er nå utlagt. Fredrikstad ble selveierbruk i 1919. I 1934 ble Skogly (bnr. 8) frasolgt. Knippen er kjøpt under gården igjen i 1902.		I 1875 var det disse husmannsplasser: Vestli (enken Alis Svendsdatter, f. 1814) med 1 ku, 4 sauer, utsæd ¾ t. korn, 1 t. poteter. Fredrikstad (skomaker) med 1 ku, 4 sauer, utsæd 1 t. korn, 2 t. poteter, 1/50 mål rotfrukter. Sagbakken med 1 + 1 u. ku, 3 sauer, utsæd 1 t. korn, 1½ t. poteter, 1/100 mål rotfrukter. Vestli og Sagbakken er nå utlagt. Fredrikstad ble selveierbruk i 1919. I 1934 ble Skogly (bnr. 8) frasolgt. Knippen er kjøpt under gården igjen i 1902.