Regionreformen 2014–2018 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Delvis reversering */

2023-07-11T17:28:32Z

Delvis reversering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 17:28
Linje 239:		Linje 239:
	Både i Viken og i Innlandet ble Arbeiderpartiet vippeparti i avstemningene. I Viken landa AP på å stemme for oppløsning. I Innlandet ble det et knapt flertall, med én stemmes overvekt, for å gjennomføre en folkeavstemning. I denne ble det 50,7 % for oppløsningen. Politikerne, og da spesielt Arbeiderpartiet, valgte å sette dette resultatet til side, og stemte den 23. februar 2022 for å videreføre det sammenslåtte fylket. Troms og Finnmark bestemte allerede i desember 2021 å starte prosessen med å dele fylket, og den 25. februar 2022 kom det formelle vedtaket. I Vestfold og Telemark var det uklart hvilken vei det ville gå, men i midten av februar ble det bestemt at også dette fylket skulle splittes opp.		Både i Viken og i Innlandet ble Arbeiderpartiet vippeparti i avstemningene. I Viken landa AP på å stemme for oppløsning. I Innlandet ble det et knapt flertall, med én stemmes overvekt, for å gjennomføre en folkeavstemning. I denne ble det 50,7 % for oppløsningen. Politikerne, og da spesielt Arbeiderpartiet, valgte å sette dette resultatet til side, og stemte den 23. februar 2022 for å videreføre det sammenslåtte fylket. Troms og Finnmark bestemte allerede i desember 2021 å starte prosessen med å dele fylket, og den 25. februar 2022 kom det formelle vedtaket. I Vestfold og Telemark var det uklart hvilken vei det ville gå, men i midten av februar ble det bestemt at også dette fylket skulle splittes opp.

	Fasit før fristen om å søke oppløsning, 1. mars 2022, er altså at tre av de fire fylkene søker oppløsning, mens ett forblir sammenslått. Endringer i kommune- og fylkesstruktur gjøres alltid 1. januar på grunn av budsjetter, skatteinnkreving og andre praktiske hensyn. Men det må også gjennomføres valg til nye fylkesting i de oppløste fylkene. Dette blir ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023\|kommunestyre- og fylkestingsvalget]] 11. september 2023 og fylkene blir oppløst fra 1. januar 2024.		Fasit før fristen om å søke oppløsning, 1. mars 2022, er altså at tre av de fire fylkene søker oppløsning, mens ett forblir sammenslått. Endringer i kommune- og fylkesstruktur gjøres alltid 1. januar på grunn av budsjetter, skatteinnkreving og andre praktiske hensyn. Men det må også gjennomføres valg til nye fylkesting i de oppløste fylkene. Dette blir ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023\|kommunestyre- og fylkestingsvalget]] 11. september 2023 og fylkene blir oppløst fra 1. januar 2024.

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF: /* Delvis reversering */ oppdatert

2023-07-11T17:28:03Z

Delvis reversering: oppdatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 17:28
Linje 239:		Linje 239:
	Både i Viken og i Innlandet ble Arbeiderpartiet vippeparti i avstemningene. I Viken landa AP på å stemme for oppløsning. I Innlandet ble det et knapt flertall, med én stemmes overvekt, for å gjennomføre en folkeavstemning. I denne ble det 50,7 % for oppløsningen. Politikerne, og da spesielt Arbeiderpartiet, valgte å sette dette resultatet til side, og stemte den 23. februar 2022 for å videreføre det sammenslåtte fylket. Troms og Finnmark bestemte allerede i desember 2021 å starte prosessen med å dele fylket, og den 25. februar 2022 kom det formelle vedtaket. I Vestfold og Telemark var det uklart hvilken vei det ville gå, men i midten av februar ble det bestemt at også dette fylket skulle splittes opp.		Både i Viken og i Innlandet ble Arbeiderpartiet vippeparti i avstemningene. I Viken landa AP på å stemme for oppløsning. I Innlandet ble det et knapt flertall, med én stemmes overvekt, for å gjennomføre en folkeavstemning. I denne ble det 50,7 % for oppløsningen. Politikerne, og da spesielt Arbeiderpartiet, valgte å sette dette resultatet til side, og stemte den 23. februar 2022 for å videreføre det sammenslåtte fylket. Troms og Finnmark bestemte allerede i desember 2021 å starte prosessen med å dele fylket, og den 25. februar 2022 kom det formelle vedtaket. I Vestfold og Telemark var det uklart hvilken vei det ville gå, men i midten av februar ble det bestemt at også dette fylket skulle splittes opp.

	Fasit før fristen om å søke oppløsning, 1. mars 2022, er altså at tre av de fire fylkene søker oppløsning, mens ett forblir sammenslått. Endringer i kommune- og fylkesstruktur gjøres alltid 1. januar på grunn av budsjetter, skatteinnkreving og andre praktiske hensyn. Men det må også gjennomføres valg til nye fylkesting i de oppløste fylkene. ~~Det skal være~~ kommunestyre- og ~~fylkestingsvalg høsten~~ 2023~~, og det mest sannsynlige er at man venter til da,~~ og at fylkene blir oppløst fra 1. januar 2024~~. Alternative er å gjennomføre et ekstraordinært valg i de tre fylkene høsten 2022~~.		Fasit før fristen om å søke oppløsning, 1. mars 2022, er altså at tre av de fire fylkene søker oppløsning, mens ett forblir sammenslått. Endringer i kommune- og fylkesstruktur gjøres alltid 1. januar på grunn av budsjetter, skatteinnkreving og andre praktiske hensyn. Men det må også gjennomføres valg til nye fylkesting i de oppløste fylkene. Dette blir ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023\|kommunestyre- og fylkestingsvalget]] 11. september 2023 og fylkene blir oppløst fra 1. januar 2024.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 25. feb. 2022 kl. 16:46

2022-02-25T16:46:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 16:46
Linje 237:		Linje 237:
	Jonas Gahr Støres regjering satte i 2021 i gang en delvis reversering av reformen. Dette hadde særlig vært en viktig sak for Senterpartiet, mens det i Arbeiderpartiet var ulike meninger. Formen reverseringa fikk var at fylkene som var sammenslått av Stortinget mot fylkestingenes vilje kunne søke om oppløsning. Dette gjaldt fire fylker: Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet. I Vestfold og Telemark hadde begge fylkesting stemt for sammenslåing, men fra Vestfolds side var dette betinga av at også Buskerud ble med. Ettersom Buskerud gikk inn i Viken fylke, var ikke denne betingelsen oppfylt.		Jonas Gahr Støres regjering satte i 2021 i gang en delvis reversering av reformen. Dette hadde særlig vært en viktig sak for Senterpartiet, mens det i Arbeiderpartiet var ulike meninger. Formen reverseringa fikk var at fylkene som var sammenslått av Stortinget mot fylkestingenes vilje kunne søke om oppløsning. Dette gjaldt fire fylker: Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet. I Vestfold og Telemark hadde begge fylkesting stemt for sammenslåing, men fra Vestfolds side var dette betinga av at også Buskerud ble med. Ettersom Buskerud gikk inn i Viken fylke, var ikke denne betingelsen oppfylt.

	Både i Viken og i Innlandet ble Arbeiderpartiet vippeparti i avstemningene. I Viken landa AP på å stemme for oppløsning. I Innlandet ble det et knapt flertall, med én stemmes overvekt, for å gjennomføre en folkeavstemning. I denne ble det 50,7 % for oppløsningen. Politikerne, og da spesielt Arbeiderpartiet, valgte å sette dette resultatet til side, og stemte den 23. februar 2022 for å videreføre det sammenslåtte fylket. Troms og Finnmark bestemte allerede i desember 2021 å starte prosessen med å dele fylket. I Vestfold og Telemark var det uklart hvilken vei det ville gå, men i midten av februar ble det bestemt at også dette fylket skulle splittes opp.		Både i Viken og i Innlandet ble Arbeiderpartiet vippeparti i avstemningene. I Viken landa AP på å stemme for oppløsning. I Innlandet ble det et knapt flertall, med én stemmes overvekt, for å gjennomføre en folkeavstemning. I denne ble det 50,7 % for oppløsningen. Politikerne, og da spesielt Arbeiderpartiet, valgte å sette dette resultatet til side, og stemte den 23. februar 2022 for å videreføre det sammenslåtte fylket. Troms og Finnmark bestemte allerede i desember 2021 å starte prosessen med å dele fylket, og den 25. februar 2022 kom det formelle vedtaket. I Vestfold og Telemark var det uklart hvilken vei det ville gå, men i midten av februar ble det bestemt at også dette fylket skulle splittes opp.

	Fasit før fristen om å søke oppløsning, 1. mars 2022, er altså at tre av de fire fylkene søker oppløsning, mens ett forblir sammenslått. Endringer i kommune- og fylkesstruktur gjøres alltid 1. januar på grunn av budsjetter, skatteinnkreving og andre praktiske hensyn. Men det må også gjennomføres valg til nye fylkesting i de oppløste fylkene. Det skal være kommunestyre- og fylkestingsvalg høsten 2023, og det mest sannsynlige er at man venter til da, og at fylkene blir oppløst fra 1. januar 2024. Alternative er å gjennomføre et ekstraordinært valg i de tre fylkene høsten 2022.		Fasit før fristen om å søke oppløsning, 1. mars 2022, er altså at tre av de fire fylkene søker oppløsning, mens ett forblir sammenslått. Endringer i kommune- og fylkesstruktur gjøres alltid 1. januar på grunn av budsjetter, skatteinnkreving og andre praktiske hensyn. Men det må også gjennomføres valg til nye fylkesting i de oppløste fylkene. Det skal være kommunestyre- og fylkestingsvalg høsten 2023, og det mest sannsynlige er at man venter til da, og at fylkene blir oppløst fra 1. januar 2024. Alternative er å gjennomføre et ekstraordinært valg i de tre fylkene høsten 2022.

Cnyborg på 24. feb. 2022 kl. 08:31

2022-02-24T08:31:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2022 kl. 08:31
Linje 3:		Linje 3:

	Høyre og Fremskrittspartiet hadde i utgangspunktet et ønske om å ha kun to folkevalgte nivåer, kommune og stat. Dette fikk de ikke støtte for fra [[Stortinget]], men det var flertall for at man i sammenheng med kommunereformen også måtte se på fylkeskommunene.		Høyre og Fremskrittspartiet hadde i utgangspunktet et ønske om å ha kun to folkevalgte nivåer, kommune og stat. Dette fikk de ikke støtte for fra [[Stortinget]], men det var flertall for at man i sammenheng med kommunereformen også måtte se på fylkeskommunene.

			I 2021 satte [[Jonas Gahr Støres regjering]] (Ap og SP) i gang en delvis reversering av reformen. Fylker som hadde blitt sammenslått mot fylkestingenes vilje kunne søke om oppløsning, og flere gjorde dette.

	==Prosessen==		==Prosessen==
Linje 46:		Linje 48:
	* [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Vestland fylke]].		* [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Vestland fylke]].
	* [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Agder fylke]].		* [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Agder fylke]].
	* [[Vestfold]] og [[Telemark]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Vestfold og Telemark fylke]].		* [[Vestfold]] og [[Telemark]] (tilslutning fra begge fylkesting, men betinga fra Vestfold): [[Vestfold og Telemark fylke]].
	* [[Oppland]] og [[Hedmark]] (negativt vedtak fra begge fylkesting): [[Innlandet fylke]].		* [[Oppland]] og [[Hedmark]] (negativt vedtak fra begge fylkesting): [[Innlandet fylke]].
	* [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]] (tilslutning fra Buskerud, negativt vedtak fra Akershus og Østfold): [[Viken fylke]].		* [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]] (tilslutning fra Buskerud, negativt vedtak fra Akershus og Østfold): [[Viken fylke]].
Linje 231:		Linje 233:

	Samtidig går regjeringa inn for at valg til [[regionting]], som vil erstatte [[fylkesting]], skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] 9. september.		Samtidig går regjeringa inn for at valg til [[regionting]], som vil erstatte [[fylkesting]], skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] 9. september.

			== Delvis reversering ==
			Jonas Gahr Støres regjering satte i 2021 i gang en delvis reversering av reformen. Dette hadde særlig vært en viktig sak for Senterpartiet, mens det i Arbeiderpartiet var ulike meninger. Formen reverseringa fikk var at fylkene som var sammenslått av Stortinget mot fylkestingenes vilje kunne søke om oppløsning. Dette gjaldt fire fylker: Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet. I Vestfold og Telemark hadde begge fylkesting stemt for sammenslåing, men fra Vestfolds side var dette betinga av at også Buskerud ble med. Ettersom Buskerud gikk inn i Viken fylke, var ikke denne betingelsen oppfylt.

			Både i Viken og i Innlandet ble Arbeiderpartiet vippeparti i avstemningene. I Viken landa AP på å stemme for oppløsning. I Innlandet ble det et knapt flertall, med én stemmes overvekt, for å gjennomføre en folkeavstemning. I denne ble det 50,7 % for oppløsningen. Politikerne, og da spesielt Arbeiderpartiet, valgte å sette dette resultatet til side, og stemte den 23. februar 2022 for å videreføre det sammenslåtte fylket. Troms og Finnmark bestemte allerede i desember 2021 å starte prosessen med å dele fylket. I Vestfold og Telemark var det uklart hvilken vei det ville gå, men i midten av februar ble det bestemt at også dette fylket skulle splittes opp.

			Fasit før fristen om å søke oppløsning, 1. mars 2022, er altså at tre av de fire fylkene søker oppløsning, mens ett forblir sammenslått. Endringer i kommune- og fylkesstruktur gjøres alltid 1. januar på grunn av budsjetter, skatteinnkreving og andre praktiske hensyn. Men det må også gjennomføres valg til nye fylkesting i de oppløste fylkene. Det skal være kommunestyre- og fylkestingsvalg høsten 2023, og det mest sannsynlige er at man venter til da, og at fylkene blir oppløst fra 1. januar 2024. Alternative er å gjennomføre et ekstraordinært valg i de tre fylkene høsten 2022.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: /* Etter sammenslåing */

2019-09-27T07:51:22Z

Etter sammenslåing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 07:51
Linje 160:		Linje 160:
	\|-		\|-
	\|Møre og Romsdal		\|Møre og Romsdal
	\|~~266 005~~		\|264 434
	\|Møre og Romsdal, pluss Hornindal og minus Rindal.		\|Møre og Romsdal, pluss Hornindal og minus Rindal og Halsa.
	\|-		\|-
	\|Trøndelag		\|Trøndelag
	\|~~460 770~~		\|462 341
	\|Trøndelag, pluss Rindal.		\|Trøndelag, pluss Rindal og Halsa.
	\|-		\|-
	\|Nordland		\|Nordland

Cnyborg: /* Folketall i de nye fylkene */

2019-09-27T07:45:10Z

Folketall i de nye fylkene

@@ Linje 175: / Linje 175: @@
 |Troms og Finnmark, pluss Tjeldsund.
 |}
 ==Navn==

Cnyborg: /* Folketall i de nye fylkene */

2019-09-27T07:26:30Z

Folketall i de nye fylkene

@@ Linje 120: / Linje 120: @@
 |Finnmark
 |76 167
 |}

Cnyborg på 27. sep. 2019 kl. 07:06

2019-09-27T07:06:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 07:06
Linje 54:		Linje 54:

	Endringene skal tre i kraft 1. januar 2020.		Endringene skal tre i kraft 1. januar 2020.

			==Folketall i de nye fylkene==

			Et hovedargument for reformen var at fylkene måtte ha et folketall som gjorde dem i stand til å utføre pålagte oppgaver. Det ble anført som et argument for endringer at det er stor forskjell i folketall, og at enheter av så forskjellig størrelse ikke kan forventes å utføre de samme oppgavene. På dette punktet har reformen ført til at det laveste folketallet i et fylke øker, men samtidig øker forskjellen mellom minst og største fylke. Vi skal se litt nærmere på disse tallene, og bruker da tall fra 1. januar 2018, ettersom det var de som lå til grunn da vedtakene ble fatta i Stortinget.

			===Før sammenslåing===

			I og med at sammenslåing av Trøndelag ble gjennomført før resten av reformen, behandles det som et sammenslått fylke også her.
			{{thumb\|Folketall i fylker 2018-01-01.JPG\|Folketall i fylkene per 1. januar 2018.\|bredde=600}}
			{\|class="sortable wikitable"
			!Fylke
			!Folketall
			\|-
			\|Østfold
			\|295 420
			\|-
			\|Akershus
			\|614 026
			\|-
			\|Oslo
			\|673 469
			\|-
			\|Hedmark
			\|196 966
			\|-
			\|Oppland
			\|189 870
			\|-
			\|Buskerud
			\|281 769
			\|-
			\|Vestfold
			\|249 058
			\|-
			\|Telemark
			\|173 391
			\|-
			\|Aust-Agder
			\|117 222
			\|-
			\|Vest-Agder
			\|186 532
			\|-
			\|Rogaland
			\|473 526
			\|-
			\|Hordaland
			\|522 539
			\|-
			\|Sogn og Fjordane
			\|110 230
			\|-
			\|Møre og Romsdal
			\|266 856
			\|-
			\|Trøndelag
			\|458 744
			\|-
			\|Nordland
			\|243 335
			\|-
			\|Troms
			\|166 499
			\|-
			\|Finnmark
			\|76 167
			\|}

	==Navn==		==Navn==

Cnyborg: /* Vedtak */

2019-09-27T06:52:29Z

Vedtak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 06:52
Linje 44:		Linje 44:
	Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget følgende sammenslåinger:		Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget følgende sammenslåinger:

	* [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] (tilslutning fra begge fylkesting).		* [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Vestland fylke]].
	* [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] (tilslutning fra begge fylkesting).		* [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Agder fylke]].
	* [[Vestfold]] og [[Telemark]] (tilslutning fra begge fylkesting).		* [[Vestfold]] og [[Telemark]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Vestfold og Telemark fylke]].
	* [[Oppland]] og [[Hedmark]] (negativt vedtak fra begge fylkesting).		* [[Oppland]] og [[Hedmark]] (negativt vedtak fra begge fylkesting): [[Innlandet fylke]].
	* [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]] (tilslutning fra Buskerud, negativt vedtak fra Akershus og Østfold).		* [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]] (tilslutning fra Buskerud, negativt vedtak fra Akershus og Østfold): [[Viken fylke]].
	* [[Troms]] og [[Finnmark]] (betinga tilslutning fra Troms, negativt vedtak fra Finnmark).		* [[Troms]] og [[Finnmark]] (betinga tilslutning fra Troms, negativt vedtak fra Finnmark): [[Troms og Finnmark fylke]].

	Vedtaket forutsatte at planlagt gjennomføring av sammenslåing av Trøndelagsfylkene ble gjennomført 1. januar 2018 (hvilket det ble), og at Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo ved videreført som fylker. Dette gir totalt elleve fylker. I vedtaket er ordet fylke brukt også om de nye regionene. Vedtaket nevner videre at det skal utredes etablering av et hovedstadsråd for Osloregionen, der Oslo kommune/fylkeskommune altså blir liggende omkransa av det sammenslåtte Akershus, Buskerud og Østfold.		Vedtaket forutsatte at planlagt gjennomføring av sammenslåing av Trøndelagsfylkene ble gjennomført 1. januar 2018 (hvilket det ble), og at Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo ved videreført som fylker. Dette gir totalt elleve fylker. I vedtaket er ordet fylke brukt også om de nye regionene. Vedtaket nevner videre at det skal utredes etablering av et hovedstadsråd for Osloregionen, der Oslo kommune/fylkeskommune altså blir liggende omkransa av det sammenslåtte Akershus, Buskerud og Østfold.

Cnyborg: /* Valgordninga */ korr

2019-09-20T12:42:14Z

Valgordninga: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 12:42
Linje 77:		Linje 77:
	Dersom de nye regionene skal legges til grunn ved stortingsvalg vil det dermed være nødvendig med en grunnlovsendring. I og med at den må vedtas av to påfølgende Storting er det ikke mulig å få den gjennom før [[stortingsvalget 2021]]. Beregningsreglene for antall mandat kan endres før dette valget, ettersom den er nedfelt i ''valgloven'', og det skal også før 2021 gjennomføres en rutinemessig justering. Det er ingen automatikk i at Stortinget godkjenner en endring av valgordninga, og heller ikke gitt at regjeringa vil forsøke å tvinge gjennom en slik endring. I 2021 vil det uansett være slik at fylkeskommunenes grenser er bestemmende for gjennomføring av valget.		Dersom de nye regionene skal legges til grunn ved stortingsvalg vil det dermed være nødvendig med en grunnlovsendring. I og med at den må vedtas av to påfølgende Storting er det ikke mulig å få den gjennom før [[stortingsvalget 2021]]. Beregningsreglene for antall mandat kan endres før dette valget, ettersom den er nedfelt i ''valgloven'', og det skal også før 2021 gjennomføres en rutinemessig justering. Det er ingen automatikk i at Stortinget godkjenner en endring av valgordninga, og heller ikke gitt at regjeringa vil forsøke å tvinge gjennom en slik endring. I 2021 vil det uansett være slik at fylkeskommunenes grenser er bestemmende for gjennomføring av valget.

	Samtidig går regjeringa inn for at valg til [[regionting]], som vil ~~erstatta~~ [[fylkesting]], skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] 9. september.		Samtidig går regjeringa inn for at valg til [[regionting]], som vil erstatte [[fylkesting]], skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] 9. september.

	==Referanser==		==Referanser==