Reichskommissariat - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:57:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:57
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]		[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|59.91301\|N\|10.74005\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91301\|N\|10.74005\|Ø}}

PaulVIF på 17. jan. 2020 kl. 08:28

2020-01-17T08:28:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 08:28
Linje 7:		Linje 7:
	Sommeren [[1940]], da [[riksrådsforhandlingene]] pågikk, trodde Terboven at han bare ville være i Norge en kort periode, og han opprettet bare to underavdelinger av RK, en i [[Bergen]] ledet av [[Friedrich Schaller]] og en i [[Trondheim]] ledet av [[Paul Wegener]]. Etter innsettelsen av de [[kommissariske statsråder]] den [[25. september]] 1940 ble det opprettet flere lokalkontorer: [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bodø]], [[Narvik]], [[Tromsø]], [[Hammerfest]], [[Kirkenes]], [[Kongsberg]] og [[Lillehammer]]. Disse var direkte underlagt RK i [[Oslo]], og var delt inn i saksavdelinger. Økonomiavdelingen var den største ved alle kontoret, og ved enkelte var det den eneste avdelingen som var fast representert.		Sommeren [[1940]], da [[riksrådsforhandlingene]] pågikk, trodde Terboven at han bare ville være i Norge en kort periode, og han opprettet bare to underavdelinger av RK, en i [[Bergen]] ledet av [[Friedrich Schaller]] og en i [[Trondheim]] ledet av [[Paul Wegener]]. Etter innsettelsen av de [[kommissariske statsråder]] den [[25. september]] 1940 ble det opprettet flere lokalkontorer: [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bodø]], [[Narvik]], [[Tromsø]], [[Hammerfest]], [[Kirkenes]], [[Kongsberg]] og [[Lillehammer]]. Disse var direkte underlagt RK i [[Oslo]], og var delt inn i saksavdelinger. Økonomiavdelingen var den største ved alle kontoret, og ved enkelte var det den eneste avdelingen som var fast representert.

	Reichskommissariat tok over [[Stortingsbygningen]], og hadde sine kontorer der gjennom det meste av krigen. Stortingssalen ble i liten grad endret. Lagtingssalen fikk senket tak, mahognypanel på veggene og moderne funkisinspirert interiør. Terboven innredet sitt private kontor på Eidsvoldsgalleriet. Bildene av [[Eidsvollsmann\|Eidsvollsmennene]] ble tatt ned, og tyske landskapsmalerier ble hengt opp i stedet. Maleriene ble bevart, og kunne henges opp igjen etter krigen. Den [[1. februar]] [[1945]] flyttet Reichskommissariat til [[Oslo Handelsgymnasium]].		Reichskommissariat tok over [[Stortingsbygningen]], og hadde sine kontorer der gjennom det meste av krigen, samt kontorer i [[Stortingsgata]] 22. Stortingssalen ble i liten grad endret. Lagtingssalen fikk senket tak, mahognypanel på veggene og moderne funkisinspirert interiør. Terboven innredet sitt private kontor på Eidsvoldsgalleriet. Bildene av [[Eidsvollsmann\|Eidsvollsmennene]] ble tatt ned, og tyske landskapsmalerier ble hengt opp i stedet. Maleriene ble bevart, og kunne henges opp igjen etter krigen. Den [[1. februar]] [[1945]] flyttet Reichskommissariat til [[Oslo Handelsgymnasium]].

	==Hovedavdelinger==		==Hovedavdelinger==

PaulVIF: /* Hovedavdelinger */ fullt navn

2018-04-14T09:41:19Z

Hovedavdelinger: fullt navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2018 kl. 09:41
Linje 16:		Linje 16:
	* Økonomi: Ledet av [[Carlo Otte]]		* Økonomi: Ledet av [[Carlo Otte]]
	* Trafikk og teknikk: Utskilt i august [[1942]], ledet av [[Willi Henne]] som også ledet [[Organisation Todt]]		* Trafikk og teknikk: Utskilt i august [[1942]], ledet av [[Willi Henne]] som også ledet [[Organisation Todt]]
	* Propaganda og folkeopplysning: [[~~G.W.~~ Müller]]		* Propaganda og folkeopplysning: SS-Oberführer [[Georg Wilhelm Müller]]

	I tillegg hadde [[Wilhelm Rediess]], som var sjef for politiet og [[SS]], en posisjon som tilsvarte hovedavdelingsledernes.		I tillegg hadde [[Wilhelm Rediess]], som var sjef for politiet og [[SS]], en posisjon som tilsvarte hovedavdelingsledernes.

Cnyborg på 29. apr. 2015 kl. 08:58

2015-04-29T08:58:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2015 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|~~Location Max Manus, Stortinget~~.jpg\|Reichskommissariat holdt til i [[Stortingsbygningen]], her «sminket» under ~~filminnspilling~~.\|John Erling Blad}}		<onlyinclude>{{thumb\|Stortingsbygningen Reichskommissariat.jpg\|Reichskommissariat holdt til i Stortingsbygningen, som her har et propagandabanner på fasaden.\|Ukjent / Oslo museum}}</onlyinclude>
	'''[[Reichskommissariat]]''' (RK), formelt ''Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete'' («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]]. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar [[Josef Terboven]]. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket.		{{thumb\|Location Max Manus, Stortinget.jpg\|Her er Stortingsbygningen «sminket» under innspilling av filmen ''Max Manus''.\|John Erling Blad}}
			<onlyinclude>'''[[Reichskommissariat]]''' (RK), formelt ''Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete'' («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]]. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar [[Josef Terboven]]. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket.

	Reichskommisariat var delt inn i forskjellige avdelinger, som kontrollerte hver sin del av den norske sentraladministrasjonen. Styringen av disse skjedde primært gjennom forordninger utstedt i Reichskommissarens navn. Fra februar [[1942]] var det formelt sett ministerpresidenten, [[Vidkun Quisling]], som hadde den lovgivende myndighet, men han var uansett bundet av en plikt til å følge påbud fra Terboven. Så langt teorien, i praksis grep ofte RK inn som et styrende organ. Dette skjedde i økende grad, og var ofte en konsekvens av motstand mot okkupasonsmakten blant statsansatte.</onlyinclude>		Reichskommisariat var delt inn i forskjellige avdelinger, som kontrollerte hver sin del av den norske sentraladministrasjonen. Styringen av disse skjedde primært gjennom forordninger utstedt i Reichskommissarens navn. Fra februar [[1942]] var det formelt sett ministerpresidenten, [[Vidkun Quisling]], som hadde den lovgivende myndighet, men han var uansett bundet av en plikt til å følge påbud fra Terboven. Så langt teorien, i praksis grep ofte RK inn som et styrende organ. Dette skjedde i økende grad, og var ofte en konsekvens av motstand mot okkupasonsmakten blant statsansatte.</onlyinclude>

Cnyborg: {{artikkelkoord|59.91301|N|10.74005|Ø}}

2015-04-21T13:03:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2015 kl. 13:03
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{artikkelkoord\|59.91301\|N\|10.74005\|Ø}}

Cnyborg på 20. mai 2014 kl. 13:28

2014-05-20T13:28:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 13:28
Linje 35:		Linje 35:
	* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000268306\|Reichskommissariat}}		* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000268306\|Reichskommissariat}}

	[[Kategori:~~Okkupasjonsmyndighetene~~]]		[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Arkivportalen-lenke

2013-08-16T12:08:48Z

Arkivportalen-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2013 kl. 12:08
Linje 30:		Linje 30:
	* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/okkupasjon/reichtil.html «Institusjoner tilknyttet Reichskommissariat»], Riksarkivet		* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/okkupasjon/reichtil.html «Institusjoner tilknyttet Reichskommissariat»], Riksarkivet
	* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside		* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside

			==Eksterne lenker==

			* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000268306\|Reichskommissariat}}

	[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]		[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-08T17:06:36Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2013 kl. 17:06
Linje 32:		Linje 32:

	[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]		[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]
	[[Kategori:Oslo kommune ~~under andre~~ verdenskrig]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 25. jan. 2009 kl. 16:15

2009-01-25T16:15:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2009 kl. 16:15
Linje 14:		Linje 14:
	* Forvaltning: Ledet av Hans Delbrügge til høsten 1940, deretter av [[Hans-Reinhard Koch]]		* Forvaltning: Ledet av Hans Delbrügge til høsten 1940, deretter av [[Hans-Reinhard Koch]]
	* Økonomi: Ledet av [[Carlo Otte]]		* Økonomi: Ledet av [[Carlo Otte]]
	* Trafikk og teknikk: Utskilt i august [[1942]], ledet av [[Willi Henne]] som også ledet [[~~Organsation~~ Todt]]		* Trafikk og teknikk: Utskilt i august [[1942]], ledet av [[Willi Henne]] som også ledet [[Organisation Todt]]
	* Propaganda og folkeopplysning: [[G.W. Müller]]		* Propaganda og folkeopplysning: [[G.W. Müller]]

Cnyborg på 23. jan. 2009 kl. 20:27

2009-01-23T20:27:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2009 kl. 20:27
Linje 17:		Linje 17:
	* Propaganda og folkeopplysning: [[G.W. Müller]]		* Propaganda og folkeopplysning: [[G.W. Müller]]

	I tillegg hadde [[~~Wilhlm~~ Rediess]], som var sjef for politiet og [[SS]], en posisjon som tilsvarte hovedavdelingsledernes.		I tillegg hadde [[Wilhelm Rediess]], som var sjef for politiet og [[SS]], en posisjon som tilsvarte hovedavdelingsledernes.

	Lederne for underavdelinger var både høyere tjenestemenn fra riksministeriet i Tyskland og partifunksjonærer. Ved å kombinere posisjonene slik ville Terboven realisere den sammensmeltningen av parti og stat som nazistene ønsket, men som de ikke lyktes like godt med i Tyskland.		Lederne for underavdelinger var både høyere tjenestemenn fra riksministeriet i Tyskland og partifunksjonærer. Ved å kombinere posisjonene slik ville Terboven realisere den sammensmeltningen av parti og stat som nazistene ønsket, men som de ikke lyktes like godt med i Tyskland.