Reidar Haaland - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:52:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:52
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:Hirden]]		[[Kategori:Hirden]]

PaulVIF: /* Dom */

2023-03-14T16:47:11Z

Dom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:47
Linje 18:		Linje 18:
	== Dom ==		== Dom ==
	{{thumb\|Reidar Haaland rettsak2.png\|Reidar Haaland i [[Eidsivating lagmannsrett]] 12. juli 1945.\|''[[Arbeiderbladet]]''}}		{{thumb\|Reidar Haaland rettsak2.png\|Reidar Haaland i [[Eidsivating lagmannsrett]] 12. juli 1945.\|''[[Arbeiderbladet]]''}}
			Saken mot Haaland startet i [[Eidsivating lagmannsrett]] 12. juli 1945.

	Hans forsvarer under rettsoppgjøret var lokalpolitiker og høyesterettsadvokat [[Carl Adolf Torstensen]] (1890-1962) som protesterte mot lovanvendelsen og bruken av de provisoriske anordningene som gjeninnførte dødsstraff i Norge.		Hans forsvarer under rettsoppgjøret var lokalpolitiker og høyesterettsadvokat [[Carl Adolf Torstensen]] (1890-1962) som protesterte mot lovanvendelsen og bruken av de provisoriske anordningene som gjeninnførte dødsstraff i Norge.

PaulVIF: /* Krigen */

2023-03-14T16:30:54Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:30
Linje 10:		Linje 10:
	Da krigen kom til Norge arbeidet den 21 år gamle Haaland som frukthandler i Stavanger. Han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i desember 1940, men meldte seg ut igjen i mai året etter. Han gikk inn i [[Hirden]] og meldte seg til [[Den norske legion]] da denne ble opprettet 1. august 1941 og tjenestegjorde to år ved Leningradfronten. Han ga uttrykk for at dette var den beste måten å ivareta norske interesser overfor tyskerne. Han ble imidlertid ikke satt inn i skarp tjeneste, men var sjåfør ved ulike frontavsnitt.		Da krigen kom til Norge arbeidet den 21 år gamle Haaland som frukthandler i Stavanger. Han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i desember 1940, men meldte seg ut igjen i mai året etter. Han gikk inn i [[Hirden]] og meldte seg til [[Den norske legion]] da denne ble opprettet 1. august 1941 og tjenestegjorde to år ved Leningradfronten. Han ga uttrykk for at dette var den beste måten å ivareta norske interesser overfor tyskerne. Han ble imidlertid ikke satt inn i skarp tjeneste, men var sjåfør ved ulike frontavsnitt.

	Da han kom tilbake til Norge våren 1943 ble han av justisminister og nestleder av [[Germanske SS Norge]], [[Sverre Riisnæs]] tilbudt en stilling som politibetjent i [[Statspolitiet]] fra 9. juli 1943. Fra 1. oktober 1943 ble han, sammen med andre tidligere frontkjempere i Statspolitiet som hadde ervervet seg gode tyskkunnskaper overført til å arbeide for [[Gestapo]].		Da han kom tilbake til Norge våren 1943 ble han av justisminister og nestleder av [[Germanske SS Norge]], [[Sverre Riisnæs]] tilbudt en stilling som politibetjent i [[Statspolitiet]] i Oslo fra 9. juli 1943. Fra 1. oktober 1943 ble han, sammen med andre tidligere frontkjempere i Statspolitiet som hadde ervervet seg gode tyskkunnskaper overført til å arbeide for [[Gestapo]].

	Haaland ble satt inn som tolk og etterforsker i [[Sipo]]s avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbevegelsen, herunder [[illegale aviser]], med arbeidssted [[Victoria terrasse]]. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger, blant dem [[Rolf Bækkelund]]. Han skal ved enkelte anledninger bitt bedt av tyske tjenestemenn oom å dempte den brutale adferden.		Haaland ble satt inn som tolk og etterforsker i [[Sipo]]s avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbevegelsen, herunder [[illegale aviser]], med arbeidssted [[Victoria terrasse]]. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger, blant dem [[Rolf Bækkelund]]. Han skal ved enkelte anledninger bitt bedt av tyske tjenestemenn oom å dempte den brutale adferden.

PaulVIF på 14. mar. 2023 kl. 16:18

2023-03-14T16:18:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Reidar Haaland rettsak.png\|Reidar Haaland under rettsaken sommeren 1945.\|''[[Aftenposten]]''/[[Scanpix]]}}		{{thumb\|Reidar Haaland rettsak.png\|Reidar Haaland på vei inn i [[Eidsivating lagmannsrett]] under rettsaken sommeren 1945.\|''[[Aftenposten]]''/[[Scanpix]]}}
	'''[[Reidar Haaland]]''' (født [[21. februar]] [[1919]] i [[Stavanger]], død [[17. august]] [[1945]] i [[Oslo]]) var fabrikkarbeider, butikkeier, [[frontkjemper]] og betjent i [[Statspolitiet]]. Han torturerte flere fanger og var den første nordmannen som ble [[Dødsstraff\|henrettet]] i [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].		'''[[Reidar Haaland]]''' (født [[21. februar]] [[1919]] i [[Stavanger]], død [[17. august]] [[1945]] i [[Oslo]]) var fabrikkarbeider, butikkeier, [[frontkjemper]] og betjent i [[Statspolitiet]]. Han torturerte flere fanger og var den første nordmannen som ble [[Dødsstraff\|henrettet]] i [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-03-14T16:15:24Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:15
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken til foreldrene Peder Andreas Haaland (1870–1944) og Ingeborg Talette Thorsdtr Haaland (1875–1949). Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretning til tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra, men familien fikk store problemer da ~~han~~ gikk konkurs på 1920-tallet.		Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken til foreldrene Peder Andreas Haaland (1870–1944) og Ingeborg Talette Thorsdtr Haaland (1875–1949). Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretning til tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra og hans eldre søsken vokste opp i gode kår, men familien fikk store problemer da faren gikk konkurs på 1920-tallet, kort tid etter at Reidar ble født dom da vokste opp i trange kår..

	Reidar Haaland tok handelskolen og begynte deretter ved en kassefabrikk i Stavanger som lagde emballasje til byens hermetikkindustri. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for yrkesskade-erstatningen kunne han sammen med broren Alf åpne Haaland Frukt og Tobakk i Stavanger.		Reidar Haaland tok handelskolen og begynte deretter som ufaglært arbeider ved en kassefabrikk i Stavanger som lagde emballasje til byens hermetikkindustri. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for yrkesskade-erstatningen kunne han sammen med broren Alf åpne ''Haaland Frukt og Tobakk'' i Stavanger.

	== Krigen ==		== Krigen ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-03-14T16:12:47Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:12
Linje 5:		Linje 5:
	Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken til foreldrene Peder Andreas Haaland (1870–1944) og Ingeborg Talette Thorsdtr Haaland (1875–1949). Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretning til tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra, men familien fikk store problemer da han gikk konkurs på 1920-tallet.		Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken til foreldrene Peder Andreas Haaland (1870–1944) og Ingeborg Talette Thorsdtr Haaland (1875–1949). Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretning til tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra, men familien fikk store problemer da han gikk konkurs på 1920-tallet.

	Reidar Haaland tok handelskolen og begynte deretter ved en kassefabrikk i Stavanger som lagde ~~emballasjetil~~ byens hermetikkindustri. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for yrkesskade-erstatningen kunne han sammen med broren Alf åpne Haaland Frukt og Tobakk i Stavanger.		Reidar Haaland tok handelskolen og begynte deretter ved en kassefabrikk i Stavanger som lagde emballasje til byens hermetikkindustri. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for yrkesskade-erstatningen kunne han sammen med broren Alf åpne Haaland Frukt og Tobakk i Stavanger.

	== Krigen ==		== Krigen ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-03-14T16:12:26Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:12
Linje 5:		Linje 5:
	Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken til foreldrene Peder Andreas Haaland (1870–1944) og Ingeborg Talette Thorsdtr Haaland (1875–1949). Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretning til tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra, men familien fikk store problemer da han gikk konkurs på 1920-tallet.		Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken til foreldrene Peder Andreas Haaland (1870–1944) og Ingeborg Talette Thorsdtr Haaland (1875–1949). Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretning til tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra, men familien fikk store problemer da han gikk konkurs på 1920-tallet.

	Reidar Haaland tok handelskolen og begynte deretter ved en kassefabrikk i Stavanger. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for yrkesskade-erstatningen kunne han sammen med broren Alf åpne Haaland Frukt og Tobakk i Stavanger.		Reidar Haaland tok handelskolen og begynte deretter ved en kassefabrikk i Stavanger som lagde emballasjetil byens hermetikkindustri. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for yrkesskade-erstatningen kunne han sammen med broren Alf åpne Haaland Frukt og Tobakk i Stavanger.

	== Krigen ==		== Krigen ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-03-14T16:11:36Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:11
Linje 5:		Linje 5:
	Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken til foreldrene Peder Andreas Haaland (1870–1944) og Ingeborg Talette Thorsdtr Haaland (1875–1949). Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretning til tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra, men familien fikk store problemer da han gikk konkurs på 1920-tallet.		Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken til foreldrene Peder Andreas Haaland (1870–1944) og Ingeborg Talette Thorsdtr Haaland (1875–1949). Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretning til tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra, men familien fikk store problemer da han gikk konkurs på 1920-tallet.

	Reidar Haaland tok handelskolen og begynte deretter ved en kassefabrikk i Stavanger. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for yrkesskade-erstatningen kunne han ~~samamen~~ med ~~en bror~~ åpne Haaland Frukt og Tobakk i Stavanger.		Reidar Haaland tok handelskolen og begynte deretter ved en kassefabrikk i Stavanger. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for yrkesskade-erstatningen kunne han sammen med broren Alf åpne Haaland Frukt og Tobakk i Stavanger.

	== Krigen ==		== Krigen ==

PaulVIF: /* Kilder */

2023-03-12T10:36:00Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2023 kl. 10:36
Linje 39:		Linje 39:
	* {{Veum Statspolitiet 2012}}		* {{Veum Statspolitiet 2012}}
	* Asbjørn Jaklin: ''De dødsdømte'', Gyldendal 2011, ISBN 9788205410886		* Asbjørn Jaklin: ''De dødsdømte'', Gyldendal 2011, ISBN 9788205410886
			* [https://www.myheritage.no/site-family-tree-217162251/schaanning Slektstre Schaanning]
	* {{Hbr1-1\|pf01073935041463\|Reidar Haaland}}.		* {{Hbr1-1\|pf01073935041463\|Reidar Haaland}}.

PaulVIF: /* Etterkommere */

2023-03-12T10:35:07Z

Etterkommere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2023 kl. 10:35
Linje 27:		Linje 27:

	== Etterkommere ==		== Etterkommere ==
	Haaland giftet seg ~~mens hans tjenestegjorde på Victoria terrasse~~ med Agnes Schaanning~~, født 1916~~ fra Oslo. Hun hadde arbeidet for Sipo siden våren 1942 som kontormedarbeider i administrasjonen som hennes gode tyskkunnskaper gjorde at hun også hadde enkelte tolke- og oversetteroppgaver, noe som gorde at hun var tistede ved enkelte avhør av nordmenn. Hun førte også kartotek over innsatte på [[Grini fangeleir]] og antatte flyktninger til Sverige. Disse ble brukt da det skulle settes opp arrestasjons- og gissellister.		Haaland giftet seg 11. november 1944 med Agnes Schaanning (1916–2006) fra Oslo. Hun hadde arbeidet for Sipo siden våren 1942 som kontormedarbeider i administrasjonen som hennes gode tyskkunnskaper gjorde at hun også hadde enkelte tolke- og oversetteroppgaver, noe som gorde at hun var tistede ved enkelte avhør av nordmenn. Hun førte også kartotek over innsatte på [[Grini fangeleir]] og antatte flyktninger til Sverige. Disse ble brukt da det skulle settes opp arrestasjons- og gissellister.

	Agnes Haaland ble ved rettsoppgjøret dømt til ni måneders fengsel som ble sont ved [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt\|Bredtveit fengsel]] i tiden 15. september 1947–7. januar 1948.		Agnes Haaland ble ved rettsoppgjøret dømt til ni måneders fengsel som ble sont ved [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt\|Bredtveit fengsel]] i tiden 15. september 1947–7. januar 1948.

	Da Reidar Haaland ble henrettet var hun gravid og fødte en sønn to måneder senere. Han ble oppkalt etter faren, men fikk morens etternavn. I motsetning til faren ble sønnen en fredsaktivist og utenlandsarbeider for [[Røde Kors]].		Da Reidar Haaland ble henrettet var hun gravid og fødte en sønn to måneder senere, 18. oktober samme år. Han ble oppkalt etter faren, men fikk morens etternavn. I motsetning til faren ble sønnen en fredsaktivist og utenlandsarbeider for [[Røde Kors]]. Han døde i 2019.

	== Kilder ==		== Kilder ==