Reidar Th. Christiansen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Familie */ gravlagt på Haslum

2023-06-11T19:45:37Z

Familie: gravlagt på Haslum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 19:45
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Foreldrene var sokneprest Oluf Christiansen og Karen Hansen, og statsarkivar [[Gunnar Egil Christiansen]] var den yngre broren hans. Han var gift med Karin Lundbladh fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på [[Blommenholm (strøk)\|Blommenholm]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Han kjøpte [[Homans vei]] 16 fra Martha Christiansen i juli 1939 for 40 000 kroner.		Foreldrene var sokneprest Oluf Christiansen og Karen Hansen, og statsarkivar [[Gunnar Egil Christiansen]] var den yngre broren hans. Han var gift med Karin Lundbladh (1894-1982) fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på [[Blommenholm (strøk)\|Blommenholm]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Han kjøpte [[Homans vei]] 16 fra Martha Christiansen i juli 1939 for 40 000 kroner. Ekteparet Christiansen er gravlagt sammen på [[Haslum kirkegård]].

	== Utdanning og karriere ==		== Utdanning og karriere ==

Stigrp på 11. jun. 2023 kl. 19:39

2023-06-11T19:39:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 19:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Professor Reidar Thoralf Christiansen.jpg\|Reidar Thoralf Christiansen.\|Faksimile fra ''Universitetet i Oslo 1911-1961'' (1961).}}		{{thumb\|Professor Reidar Thoralf Christiansen.jpg\|Reidar Thoralf Christiansen.\|Faksimile fra ''Universitetet i Oslo 1911-1961'' (1961).}}
	'''[[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971 var teolog og folklorist, professor i folkeminnevitenskap fra 1952.		'''[[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var teolog og folklorist, professor i folkeminnevitenskap fra 1952.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: setter inn portrett

2023-06-11T19:39:25Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 19:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var teolog og folklorist, professor i folkeminnevitenskap fra 1952.		{{thumb\|Professor Reidar Thoralf Christiansen.jpg\|Reidar Thoralf Christiansen.\|Faksimile fra ''Universitetet i Oslo 1911-1961'' (1961).}}
			'''[[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971 var teolog og folklorist, professor i folkeminnevitenskap fra 1952.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 20:		Linje 21:
	*{{folketelling\|pf01037045128099\|Thorolf Reidar Christiansen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01037045128099\|Thorolf Reidar Christiansen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.
	*{{Hbr1-1\|pf01036392098743\|Reidar Thoralf Christiansen}}.		*{{Hbr1-1\|pf01036392098743\|Reidar Thoralf Christiansen}}.
	*''Universitetet i Oslo''. Utg. Universitetsforl.. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007043000011}}.		*''Universitetet i Oslo 1911-1961''. Utg. Universitetsforl.. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007043000011}}.
	* Rogan, Bjarne: Reidar Th. Christiansen (1886–1971). I: ''Etnologi og folkloristikk''. Red. av B. Rogan og A. Eriksen. 2013.		* Rogan, Bjarne: Reidar Th. Christiansen (1886–1971). I: ''Etnologi og folkloristikk''. Red. av B. Rogan og A. Eriksen. 2013.
	* ''Studentene fra 1903''. 1928.		* ''Studentene fra 1903''. 1928.

Stigrp: ingress

2023-06-11T19:35:44Z

ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 19:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var teolog og folklorist.		'''[[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var teolog og folklorist, professor i folkeminnevitenskap fra 1952.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Kjelder og litteratur */

2023-06-11T19:33:38Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 19:33
Linje 20:		Linje 20:
	*{{folketelling\|pf01037045128099\|Thorolf Reidar Christiansen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01037045128099\|Thorolf Reidar Christiansen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.
	*{{Hbr1-1\|pf01036392098743\|Reidar Thoralf Christiansen}}.		*{{Hbr1-1\|pf01036392098743\|Reidar Thoralf Christiansen}}.
			*''Universitetet i Oslo''. Utg. Universitetsforl.. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007043000011}}.
	* Rogan, Bjarne: Reidar Th. Christiansen (1886–1971). I: ''Etnologi og folkloristikk''. Red. av B. Rogan og A. Eriksen. 2013.		* Rogan, Bjarne: Reidar Th. Christiansen (1886–1971). I: ''Etnologi og folkloristikk''. Red. av B. Rogan og A. Eriksen. 2013.
	* ''Studentene fra 1903''. 1928.		* ''Studentene fra 1903''. 1928.

Stigrp: /* Utdanning og karriere */

2023-06-11T19:29:59Z

Utdanning og karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 19:29
Linje 5:		Linje 5:

	== Utdanning og karriere ==		== Utdanning og karriere ==
	Han studerte ~~først~~ teologi og ble cand.theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av [[Moltke Moe]] ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen på relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene.		Reidar Th. Christiansen tok examen artium i 1903. Han studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av [[Moltke Moe]] ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen på relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene.

	I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra [[Nansenfondet]] og reiste på studieferd til Irland. Etter hvert begynte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på [[de britiske øyer]], særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff.		I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra [[Nansenfondet]] og reiste på studieferd til Irland. Etter hvert begynte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på [[de britiske øyer]], særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff.
Linje 14:		Linje 14:
	Christiansen gjorde også egne innsamlinger av folkeminner. En samling materiale fra perioden 1916-1921 er å finne i Norsk Folkeminnesamling. Store deler av dette materialet utgjøres av "Folkeminner fra Land" og "Folkeminner fra Tjøme", brukt i både [[Land]] og [[Tjøme kommune\|Tjømes]] bygdebøker. I materialet finnes også en avskreven svartebok fra [[Stange kommune\|Stange]].		Christiansen gjorde også egne innsamlinger av folkeminner. En samling materiale fra perioden 1916-1921 er å finne i Norsk Folkeminnesamling. Store deler av dette materialet utgjøres av "Folkeminner fra Land" og "Folkeminner fra Tjøme", brukt i både [[Land]] og [[Tjøme kommune\|Tjømes]] bygdebøker. I materialet finnes også en avskreven svartebok fra [[Stange kommune\|Stange]].

	I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var uvanlig språkmektig og var medlem i flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. Han var en produktiv forfatter og publisist; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler.		I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var uvanlig språkmektig og var medlem i flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. Han var en produktiv forfatter og publisist; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

MortenHV: Kategori:Blommenholm

2022-05-28T08:33:53Z

Kategori:Blommenholm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2022 kl. 08:33
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
	Foreldrene var sokneprest Oluf Christiansen og Karen Hansen, og statsarkivar [[Gunnar Egil Christiansen]] var den yngre broren hans. Han var gift med Karin Lundbladh fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på [[Blommenholm (strøk)\|Blommenholm]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].		Foreldrene var sokneprest Oluf Christiansen og Karen Hansen, og statsarkivar [[Gunnar Egil Christiansen]] var den yngre broren hans. Han var gift med Karin Lundbladh fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på [[Blommenholm (strøk)\|Blommenholm]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Han kjøpte [[Homans vei]] 16 fra Martha Christiansen i juli 1939 for 40 000 kroner.

	== Utdanning og karriere ==		== Utdanning og karriere ==
Linje 25:		Linje 25:
	* Sommerfeldt, W.P.: Reidar Th. Christiansens forfatterskap. I: festskriftet ''Eventyr og sagn''. 1946.		* Sommerfeldt, W.P.: Reidar Th. Christiansens forfatterskap. I: festskriftet ''Eventyr og sagn''. 1946.
	* Tuneld, John: Reidar Christiansens bibliografi. I: ''Kungl. Gustav Adolfs Akamdemiens Minnesbok 1957–1972''. Lund 1978.		* Tuneld, John: Reidar Christiansens bibliografi. I: ''Kungl. Gustav Adolfs Akamdemiens Minnesbok 1957–1972''. Lund 1978.
	* ~~NFS~~ R. Th. Christiansen i [https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ Norsk Folkeminnesamling], Universitetet i Oslo.		* R. Th. Christiansen i [https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ Norsk Folkeminnesamling], Universitetet i Oslo.
			*«Eiendomshandler i Bærum», ''Asker og Bærums Budstikke'' 1. september 1939

	{{DEFAULTSORT:Christiansen, Reidar Th.}}		{{DEFAULTSORT:Christiansen, Reidar Th}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Blommenholm]]
	[[Kategori:Fødsler i 1886]]		[[Kategori:Fødsler i 1886]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1971]]		[[Kategori:Dødsfall i 1971]]

Kallrustad: Fjerner spiremerke

2022-02-03T13:56:22Z

Fjerner spiremerke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2022 kl. 13:56
Linje 27:		Linje 27:
	* NFS R. Th. Christiansen i [https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ Norsk Folkeminnesamling], Universitetet i Oslo.		* NFS R. Th. Christiansen i [https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ Norsk Folkeminnesamling], Universitetet i Oslo.

	~~{{Spire}}~~
	{{DEFAULTSORT:Christiansen, Reidar Th.}}		{{DEFAULTSORT:Christiansen, Reidar Th.}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 36:		Linje 35:
	[[Kategori:Folklorister]]		[[Kategori:Folklorister]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
			[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Folkeminnesamlere]]~~

Mari Ringnes Gløtberget: Om Christiansens virksomhet i Norsk Folkeminnesamling, Kategori:Folkeminnesamlere, flere overskrifter.

2022-02-03T11:17:14Z

Om Christiansens virksomhet i Norsk Folkeminnesamling, Kategori:Folkeminnesamlere, flere overskrifter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2022 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var folklorist. Foreldrene var sokneprest Oluf Christiansen og Karen Hansen, og statsarkivar [[Gunnar Egil Christiansen]] var den yngre broren hans. Han var gift med Karin Lundbladh fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på [[Blommenholm (strøk)\|Blommenholm]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].		'''[[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var teolog og folklorist.

			== Familie ==
			Foreldrene var sokneprest Oluf Christiansen og Karen Hansen, og statsarkivar [[Gunnar Egil Christiansen]] var den yngre broren hans. Han var gift med Karin Lundbladh fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på [[Blommenholm (strøk)\|Blommenholm]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].

			== Utdanning og karriere ==
	Han studerte først teologi og ble cand.theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av [[Moltke Moe]] ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen på relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene.		Han studerte først teologi og ble cand.theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av [[Moltke Moe]] ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen på relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene.

	I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra [[Nansenfondet]] og reiste på studieferd til Irland. Etter hvert begynte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på [[de britiske øyer]], særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff.		I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra [[Nansenfondet]] og reiste på studieferd til Irland. Etter hvert begynte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på [[de britiske øyer]], særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff.

	I 1921 ble han førstearkivar ved [[Norsk Folkeminnesamling]]. I januar 1952 ~~ble~~ han ~~professor~~ i norsk og sammenliknende folkeminneforskning ved [[Universitetet i Oslo]].		=== Arkivar og folkeminnesamler ===
			I 1921 ble han førstearkivar ved [[Norsk Folkeminnesamling]] og arkivets andre ansatt etter professor Knut Liestøl. Sammen med Liestøl var han pådriver for en intensiv innsamling av folkeminner i arkivets første leveår. Gjennom utarbeidelse av klassifikasjonssystem og kataloger har Christiansen det meste æren for samlingens oppbygning. Arkivets struktur slik vi kjenner den i dag er i det store og hele Christiansens verk. I 1917 kom han med utgivelsen ''Veiledning ved indsamling av folkeminder'' og i 1925 ''Norske Folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte.'' Klassifikasjonen veiledningene var basert på ble både styrende for innsamlingsarbeid og en grunnsten i folkeminnevitenskapen. I sitt videre arbeid med klassifisering av norske folkeeventyr og sagn med Christiansen en pionér og internasjonalt anerkjent. I januar 1952 overtok han professoratet etter Liestøl i norsk og sammenliknende folkeminneforskning ved [[Universitetet i Oslo]].

			Christiansen gjorde også egne innsamlinger av folkeminner. En samling materiale fra perioden 1916-1921 er å finne i Norsk Folkeminnesamling. Store deler av dette materialet utgjøres av "Folkeminner fra Land" og "Folkeminner fra Tjøme", brukt i både [[Land]] og [[Tjøme kommune\|Tjømes]] bygdebøker. I materialet finnes også en avskreven svartebok fra [[Stange kommune\|Stange]].

	I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var uvanlig språkmektig og var medlem i flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. Han var en produktiv forfatter og publisist; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler.		I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var uvanlig språkmektig og var medlem i flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. Han var en produktiv forfatter og publisist; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler.
Linje 18:		Linje 25:
	* Sommerfeldt, W.P.: Reidar Th. Christiansens forfatterskap. I: festskriftet ''Eventyr og sagn''. 1946.		* Sommerfeldt, W.P.: Reidar Th. Christiansens forfatterskap. I: festskriftet ''Eventyr og sagn''. 1946.
	* Tuneld, John: Reidar Christiansens bibliografi. I: ''Kungl. Gustav Adolfs Akamdemiens Minnesbok 1957–1972''. Lund 1978.		* Tuneld, John: Reidar Christiansens bibliografi. I: ''Kungl. Gustav Adolfs Akamdemiens Minnesbok 1957–1972''. Lund 1978.
			* NFS R. Th. Christiansen i [https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ Norsk Folkeminnesamling], Universitetet i Oslo.

	{{Spire}}		{{Spire}}
Linje 29:		Linje 37:
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Folkeminnesamlere]]

Cnyborg på 15. nov. 2021 kl. 12:39

2021-11-15T12:39:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 12:39
Linje 11:		Linje 11:
	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	* {{WP-lenke\|Reidar Th. Christiansen\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Reidar Th. Christiansen\|nb}}.
	*{{folketelling\|pf01037045128099\|Thorolf Reidar Christiansen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045128099\|Thorolf Reidar Christiansen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.
			*{{Hbr1-1\|pf01036392098743\|Reidar Thoralf Christiansen}}.
	* Rogan, Bjarne: Reidar Th. Christiansen (1886–1971). I: ''Etnologi og folkloristikk''. Red. av B. Rogan og A. Eriksen. 2013.		* Rogan, Bjarne: Reidar Th. Christiansen (1886–1971). I: ''Etnologi og folkloristikk''. Red. av B. Rogan og A. Eriksen. 2013.
	* ''Studentene fra 1903''. 1928.		* ''Studentene fra 1903''. 1928.