Reinost - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{sørsam.}}» til «sørsamisk»

2022-12-01T20:06:53Z

Teksterstatting – «{{sørsam.}}» til «sørsamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 20:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}		<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}
	'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; ~~{{sørsam.}}~~ ''bovtsenvuasta''; [[pitesamisk]] ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; [[lulesamisk]] ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ([[lulesamisk]] ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ([[lulesamisk]] ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.		'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; [[sørsamisk]] ''bovtsenvuasta''; [[pitesamisk]] ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; [[lulesamisk]] ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ([[lulesamisk]] ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ([[lulesamisk]] ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.

	== Reinost i stadnamn ==		== Reinost i stadnamn ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{lules.}}» til «lulesamisk»

2022-12-01T19:59:07Z

Teksterstatting – «{{lules.}}» til «lulesamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}		<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}
	'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; [[pitesamisk]] ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; ~~{{lules.}}~~ ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger (~~{{lules.}}~~ ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre (~~{{lules.}}~~ ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.		'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; [[pitesamisk]] ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; [[lulesamisk]] ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ([[lulesamisk]] ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ([[lulesamisk]] ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.

	== Reinost i stadnamn ==		== Reinost i stadnamn ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{pites.}}» til «pitesamisk»

2022-12-01T19:57:57Z

Teksterstatting – «{{pites.}}» til «pitesamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}		<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}
	'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; ~~{{pites.}}~~ ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.		'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; [[pitesamisk]] ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.

	== Reinost i stadnamn ==		== Reinost i stadnamn ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

2022-12-01T16:45:55Z

Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}		<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}
	'''[[Reinost]]''' (~~{{nn.}}~~/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; {{pites.}} ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.		'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; {{pites.}} ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.

	== Reinost i stadnamn ==		== Reinost i stadnamn ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nb.}}» til «bokmål»

2022-12-01T16:39:16Z

Teksterstatting – «{{nb.}}» til «bokmål»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}		<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}
	'''[[Reinost]]''' ({{nn.}}/~~{{nb.}}~~; ~~{{nb.}}~~/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; {{pites.}} ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.		'''[[Reinost]]''' ({{nn.}}/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; {{pites.}} ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.

	== Reinost i stadnamn ==		== Reinost i stadnamn ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{sv.}}» til «svensk»

2022-12-01T11:45:56Z

Teksterstatting – «{{sv.}}» til «svensk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}		<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}
	'''[[Reinost]]''' ({{nn.}}/{{nb.}}; {{nb.}}/~~{{sv.}}~~ ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; {{pites.}} ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.		'''[[Reinost]]''' ({{nn.}}/{{nb.}}; {{nb.}}/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; {{pites.}} ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.

	== Reinost i stadnamn ==		== Reinost i stadnamn ==

Marianne Wiig: ekstra bilde

2021-06-16T14:07:51Z

ekstra bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}
	'''[[Reinost]]''' ({{nn.}}/{{nb.}}; {{nb.}}/{{sv.}} ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; {{pites.}} ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.		'''[[Reinost]]''' ({{nn.}}/{{nb.}}; {{nb.}}/{{sv.}} ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; {{pites.}} ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T18:25:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 18:25
Linje 23:		Linje 23:
	[[kategori:samisk mat]]		[[kategori:samisk mat]]
	[[kategori:ost]]		[[kategori:ost]]
			{{nn}}

Olve Utne på 3. des. 2014 kl. 14:02

2014-12-03T14:02:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2014 kl. 14:02
Linje 20:		Linje 20:

	{{F1}}		{{F1}}
	[[kategori:rein]]		[[kategori:rein og reindrift]]
	[[kategori:samisk mat]]		[[kategori:samisk mat]]
	[[kategori:ost]]		[[kategori:ost]]

Olve Utne på 17. jun. 2013 kl. 12:31

2013-06-17T12:31:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2013 kl. 12:31
Linje 20:		Linje 20:

	{{F1}}		{{F1}}
	[[kategori:~~reindrift~~]]		[[kategori:rein]]
	[[kategori:samisk mat]]		[[kategori:samisk mat]]
	[[kategori:ost]]		[[kategori:ost]]