Reise i Norge 1784 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. jun. 2023 kl. 12:52

2023-06-28T12:52:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2023 kl. 12:52
Linje 130:		Linje 130:
	Han omtaler Skjærdalen som en liten landsby der Skjerva renner ut i [[Tyrifjorden]]. Landsbyen han viser til er det som har utvikla seg til [[Tyristrand]] der [[Skjærdalselva]] renner ut i fjorden; Skjærdalen er nå navnet på en del av dette tettstedet og dalen elva renner gjennom. Der fikk de bo i et hus ved et sagbruk. Da de skulle betale fikk de vite at det ikke kosta noe for verken overnatting eller kost, for det var ikke et gjestgiveri slik de hadde trodd. Huset tilhørte sagbrukseieren, som hadde sendt over ei tjenestejente for å servere kveldsmat.		Han omtaler Skjærdalen som en liten landsby der Skjerva renner ut i [[Tyrifjorden]]. Landsbyen han viser til er det som har utvikla seg til [[Tyristrand]] der [[Skjærdalselva]] renner ut i fjorden; Skjærdalen er nå navnet på en del av dette tettstedet og dalen elva renner gjennom. Der fikk de bo i et hus ved et sagbruk. Da de skulle betale fikk de vite at det ikke kosta noe for verken overnatting eller kost, for det var ikke et gjestgiveri slik de hadde trodd. Huset tilhørte sagbrukseieren, som hadde sendt over ei tjenestejente for å servere kveldsmat.

	Etter overnattinga i Skjærdalen rodde de over Tyrifjorden, og kom til [[Hole kommune\|Hole]]. Coxe omtaler Ringerike som det mest fruktbare området i Norge. De reiste over [[Stein (Hole)\|Stein]], og så ruinene av [[Stein kirke]] ved gården. De så også festningsvoller, som fikk ham til å konkludere med at stedet tidligere hadde vært ganske viktig. Ikke langt unna så de [[Halvdanshaugen (Hole)\|Halvdanshaugen]], som han forteller at innbyggerne sier var grava til [[Halvdan Svarte]]. De reiser videre over [[Norderhov]], hvor Coxe nevner [[slaget ved Norderhov]]. Etter dette ble veien dårlige, og ved et tilfelle velta vogna selv om de var svært forsiktige.		Etter overnattinga i Skjærdalen rodde de over Tyrifjorden, og kom til [[Hole kommune\|Hole]]. Coxe omtaler Ringerike som det mest fruktbare området i Norge. De reiste over [[Stein (Hole gnr. 188/1)\|Stein]], og så ruinene av [[Stein kirke]] ved gården. De så også festningsvoller, som fikk ham til å konkludere med at stedet tidligere hadde vært ganske viktig. Ikke langt unna så de [[Halvdanshaugen (Hole)\|Halvdanshaugen]], som han forteller at innbyggerne sier var grava til [[Halvdan Svarte]]. De reiser videre over [[Norderhov]], hvor Coxe nevner [[slaget ved Norderhov]]. Etter dette ble veien dårlige, og ved et tilfelle velta vogna selv om de var svært forsiktige.

	På [[Sætrang]] spiste de i ei bondestue mens hestene ble bytta. Han beskriver det som et lite sted med bare ett rom med to senger, men det var «så rent at det ville ha gjort ære på en herregård»<ref>Coxe, 1975 s. 58.</ref>. I rommet så han et trykk som viste [[Struensee]] som ble pint av djevler, og antok at folk nok tok ivrig imot slike trykk etter Struensees fall.		På [[Sætrang]] spiste de i ei bondestue mens hestene ble bytta. Han beskriver det som et lite sted med bare ett rom med to senger, men det var «så rent at det ville ha gjort ære på en herregård»<ref>Coxe, 1975 s. 58.</ref>. I rommet så han et trykk som viste [[Struensee]] som ble pint av djevler, og antok at folk nok tok ivrig imot slike trykk etter Struensees fall.

Kallrustad: /* Klær */

2020-04-20T09:53:31Z

Klær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 09:53
Linje 47:		Linje 47:
	==Klær==		==Klær==

	<onlyinclude>~~Cox~~ syntes at de norske bøndene var godt kledd, i tøy de selv vevde. Et av stoffene ligna på det man finner i Skottland. Mennene hadde hovedsakelig frakker i steinfarga tøy. Kvinnene gikk gjerne bare i skjørt og serk med en krave opp til halsen og tørkle om midjen når de arbeida. Han lot seg imponere av de norske kvinnene, og skriver at de «som regel er meget velskapete».</onlyinclude><ref>Coxe, 1975 s. 19</ref> Klærne deres gjorde dem ikke mindre attraktive, for «klesdrakten [fremhever] deres figurer på en svært flatterende måte»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>.		<onlyinclude>Coxe syntes at de norske bøndene var godt kledd, i tøy de selv vevde. Et av stoffene ligna på det man finner i Skottland. Mennene hadde hovedsakelig frakker i steinfarga tøy. Kvinnene gikk gjerne bare i skjørt og serk med en krave opp til halsen og tørkle om midjen når de arbeida. Han lot seg imponere av de norske kvinnene, og skriver at de «som regel er meget velskapete».</onlyinclude><ref>Coxe, 1975 s. 19</ref> Klærne deres gjorde dem ikke mindre attraktive, for «klesdrakten [fremhever] deres figurer på en svært flatterende måte»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>.

	==Mat==		==Mat==

Kallrustad på 20. apr. 2020 kl. 09:52

2020-04-20T09:52:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Akershus stift - no-nb krt 00480.jpg\|Kart fra 1762 over Akershus stiftamt. Det var i deler av dette området, det sentrale Østlandet, at Coxe gjennomførte sin reise i 1784.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Akershus stift - no-nb krt 00480.jpg\|Kart fra 1762 over Akershus stiftamt. Det var i deler av dette området, det sentrale Østlandet, at Coxe gjennomførte sin reise i 1784.}}</onlyinclude>
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	<onlyinclude>'''''[[Reise i Norge 1784]]''''' er briten [[William Coxe]]' beretning om sin rundtur på [[Østlandet]] fra 4. til 17. september 1784. Boka, som ble utgitt på norsk av [[Universitetsforlaget]] i 1975, er et utdrag fra hans ''Travels into Poland, Russia, Sweden and Denmark interspersed with historical relations and political inquiries''. Boka ble først utgitt i tre bind i 1790, og så i et nytt opplag i 1802. Den ble blant annet i ''Encyclopedia Britannica'' nevnt som et svært viktig verk for den som ville finne kunnskap om Norge. Coxe var en av de første turistene i Norge, og hans verk er den første lengre, samtidige beskrivelsen som vi kjenner om Norge skrevet av en utlending </onlyinclude>		<onlyinclude>'''''[[Reise i Norge 1784]]''''' er briten [[William Coxe]]' beretning om sin rundtur på [[Østlandet]] fra 4. til 17. september 1784. Boka, som ble utgitt på norsk av [[Universitetsforlaget]] i 1975, er et utdrag fra hans ''Travels into Poland, Russia, Sweden and Denmark interspersed with historical relations and political inquiries''. Boka ble først utgitt i tre bind i 1790, og så i et nytt opplag i 1802. Den ble blant annet i ''Encyclopedia Britannica'' nevnt som et svært viktig verk for den som ville finne kunnskap om Norge. Coxe var en av de første turistene i Norge, og hans verk er den første lengre, samtidige beskrivelsen som vi kjenner om Norge skrevet av en utlending. </onlyinclude>

	==Nøyaktighet==		==Nøyaktighet==

Kallrustad: Utdrag, F-merking, passer godt på forsida til sommeren

2020-04-20T09:52:22Z

Utdrag, F-merking, passer godt på forsida til sommeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Akershus stift - no-nb krt 00480.jpg\|Kart fra 1762 over Akershus stiftamt. Det var i deler av dette området, det sentrale Østlandet, at Coxe gjennomførte sin reise i 1784.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Akershus stift - no-nb krt 00480.jpg\|Kart fra 1762 over Akershus stiftamt. Det var i deler av dette området, det sentrale Østlandet, at Coxe gjennomførte sin reise i 1784.}}</onlyinclude>
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	'''''[[Reise i Norge 1784]]''''' er briten [[William Coxe]]' beretning om sin rundtur på [[Østlandet]] fra 4. til 17. september 1784. Boka, som ble utgitt på norsk av [[Universitetsforlaget]] i 1975, er et utdrag fra hans ''Travels into Poland, Russia, Sweden and Denmark interspersed with historical relations and political inquiries''. Boka ble først utgitt i tre bind i 1790, og så i et nytt opplag i 1802. Den ble blant annet i ''Encyclopedia Britannica'' nevnt som et svært viktig verk for den som ville finne kunnskap om Norge. Coxe var en av de første turistene i Norge, og hans verk er den første lengre, samtidige beskrivelsen som vi kjenner om Norge skrevet av en utlending.		<onlyinclude>'''''[[Reise i Norge 1784]]''''' er briten [[William Coxe]]' beretning om sin rundtur på [[Østlandet]] fra 4. til 17. september 1784. Boka, som ble utgitt på norsk av [[Universitetsforlaget]] i 1975, er et utdrag fra hans ''Travels into Poland, Russia, Sweden and Denmark interspersed with historical relations and political inquiries''. Boka ble først utgitt i tre bind i 1790, og så i et nytt opplag i 1802. Den ble blant annet i ''Encyclopedia Britannica'' nevnt som et svært viktig verk for den som ville finne kunnskap om Norge. Coxe var en av de første turistene i Norge, og hans verk er den første lengre, samtidige beskrivelsen som vi kjenner om Norge skrevet av en utlending </onlyinclude>

	==Nøyaktighet==		==Nøyaktighet==
Linje 47:		Linje 47:
	==Klær==		==Klær==

	De norske bøndene var godt kledd, i tøy de selv vevde. Et av stoffene ligna på det man finner i Skottland. Mennene hadde hovedsakelig frakker i steinfarga tøy. Kvinnene gikk gjerne bare i skjørt og serk med en krave opp til halsen og tørkle om midjen når de arbeida. Han lot seg imponere av de norske kvinnene, og skriver at de «som regel er meget velskapete»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>. Klærne deres gjorde dem ikke mindre attraktive, for «klesdrakten [fremhever] deres figurer på en svært flatterende måte»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>.		<onlyinclude>Cox syntes at de norske bøndene var godt kledd, i tøy de selv vevde. Et av stoffene ligna på det man finner i Skottland. Mennene hadde hovedsakelig frakker i steinfarga tøy. Kvinnene gikk gjerne bare i skjørt og serk med en krave opp til halsen og tørkle om midjen når de arbeida. Han lot seg imponere av de norske kvinnene, og skriver at de «som regel er meget velskapete».</onlyinclude><ref>Coxe, 1975 s. 19</ref> Klærne deres gjorde dem ikke mindre attraktive, for «klesdrakten [fremhever] deres figurer på en svært flatterende måte»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>.

	==Mat==		==Mat==
Linje 170:		Linje 170:
	[[kategori:Østlandet]]		[[kategori:Østlandet]]
	[[Kategori:1784]]		[[Kategori:1784]]
			{{F2}}

Kallrustad: /* Klima */

2020-04-20T09:45:29Z

Klima

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 09:45
Linje 61:		Linje 61:
	Kilden til Coxe' opplysninger om klimaet er presten [[Jacob Nicolai Wilse]]. Han beskriver årstidenes gang, og konkluderer at mars i London er som april og begynnelsen av mai i Norge, og mars i Norge er som januar i London. Dermed sår man ikke før 20. mai, og allerede i slutten av august kommer det en frostperiode.		Kilden til Coxe' opplysninger om klimaet er presten [[Jacob Nicolai Wilse]]. Han beskriver årstidenes gang, og konkluderer at mars i London er som april og begynnelsen av mai i Norge, og mars i Norge er som januar i London. Dermed sår man ikke før 20. mai, og allerede i slutten av august kommer det en frostperiode.

	Temperatursvingningene er store i Norge, betydelig større enn ~~svingningen~~ andre steder på samme breddegrad.		Temperatursvingningene er store i Norge, betydelig større enn svingningene andre steder på samme breddegrad.

	==Primærnæringene==		==Primærnæringene==
Linje 161:		Linje 161:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: lenkejustering

2019-10-11T12:51:16Z

lenkejustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2019 kl. 12:51
Linje 145:		Linje 145:
	===Toten===		===Toten===

	Fra Hadeland kom følget til [[Toten]], der de kryssa det han beskriver som en elv som het Eina (''Ana''). Dette er nok [[Einavatnet]], som er smalt nok til å kunne oppfattes som ei elv. De kom til [[Teiterud (Vestre Toten)\|Teiterud]] (''Titerud'') ved Einavatnet, hvor de overnatta. Til kvelds fikk de [[ørret]] som veide omkring seks pund, og han forteller at det var rikelig med ørret i vannet.		Fra Hadeland kom følget til [[Toten]], der de kryssa det han beskriver som en elv som het Eina (''Ana''). Dette er nok [[Einavatnet]], som er smalt nok til å kunne oppfattes som ei elv. De kom til [[Teiterud (Vestre Toten gnr. 159)\|Teiterud]] (''Titerud'') ved Einavatnet, hvor de overnatta. Til kvelds fikk de [[ørret]] som veide omkring seks pund, og han forteller at det var rikelig med ørret i vannet.

	14. september reiste de videre over Toten. De bytta hester på [[Kvikstad (Østre Toten)\|Kvikstad]] og [[Lund (Østre Toten)\|Lund]], og nådde etter hvert [[Mjøsa]] (''Mioss'').		14. september reiste de videre over Toten. De bytta hester på [[Kvikstad (Østre Toten)\|Kvikstad]] og [[Lund (Østre Toten)\|Lund]], og nådde etter hvert [[Mjøsa]] (''Mioss'').

Cnyborg på 11. okt. 2018 kl. 09:22

2018-10-11T09:22:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2018 kl. 09:22
Linje 71:		Linje 71:
	Beitemarker er det på den annen side nok av, og det er derfor mye kveg i Norge. Han sammenligner husdyrbruket med det han kjenner fra Sveits, med fjellbeite på sommeren og fjøs på vinteren.		Beitemarker er det på den annen side nok av, og det er derfor mye kveg i Norge. Han sammenligner husdyrbruket med det han kjenner fra Sveits, med fjellbeite på sommeren og fjøs på vinteren.

	Fisket nevnes som særlig viktig på Vestlandet. En bieffekt av fisket er at denne landsdelen også forsyner den dansk-norske marinen med de beste sjømennene. Fiskeslagene som er viktigst er [[torsk]], [[lange]] og [[hvitting]], mens [[sild]]a ikke er like lønnsom som tidligere ettersom svenskene fanger mer enn tidligere og dermed hindrer silda i å nå norskekysten. [[Laks]] omtales som den mest verdifulle fisken. [[Makrell]]en er tallrik, men mange kvier seg for å spise den fordi de mener at makrellstimer angriper og spiser mennesker.		Fisket nevnes som særlig viktig på Vestlandet. En bieffekt av fisket er at denne landsdelen også forsyner den dansk-norske marinen med de beste sjømennene. Fiskeslagene som er viktigst er [[torsk]], [[lange (fisk)\|lange]] og [[hvitting]], mens [[sild]]a ikke er like lønnsom som tidligere ettersom svenskene fanger mer enn tidligere og dermed hindrer silda i å nå norskekysten. [[Laks]] omtales som den mest verdifulle fisken. [[Makrell]]en er tallrik, men mange kvier seg for å spise den fordi de mener at makrellstimer angriper og spiser mennesker.

	Skogbruket skaffer eierne store rikdommer, er treverk brukes til svært mange formål. Han nevner spesielt at de fleste hus bygges i tre, fordi det koster for mye å transportere stein og kalk. Han skriver også at tre brukes til veibygging, og at nord i landet er veiene nesten alltid anlagt på tømmerstokker. [[Svedjebruk]] nevnes, og han sier at dette er svært skadelig for skogen. På dette tidspunktet var svedjebruk egentlig ikke tillatt, og ble stort sett bare praktisert på [[Finnskogen]], men Coxe ser ut til å tro at det kan være mer utbredt. Han forteller også at bjørka er svært fin i det kalde klimaet, og at den er godt egna til taktekking fordi neveren ikke råtner. En kan også få en slags vin fra bjørka ved å tappe sevje.		Skogbruket skaffer eierne store rikdommer, er treverk brukes til svært mange formål. Han nevner spesielt at de fleste hus bygges i tre, fordi det koster for mye å transportere stein og kalk. Han skriver også at tre brukes til veibygging, og at nord i landet er veiene nesten alltid anlagt på tømmerstokker. [[Svedjebruk]] nevnes, og han sier at dette er svært skadelig for skogen. På dette tidspunktet var svedjebruk egentlig ikke tillatt, og ble stort sett bare praktisert på [[Finnskogen]], men Coxe ser ut til å tro at det kan være mer utbredt. Han forteller også at bjørka er svært fin i det kalde klimaet, og at den er godt egna til taktekking fordi neveren ikke råtner. En kan også få en slags vin fra bjørka ved å tappe sevje.

Cnyborg: korr

2014-09-30T08:32:35Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 08:32
Linje 21:		Linje 21:
	==Befolkninga==		==Befolkninga==

	Ved hjelp av en tabell om fødsler og dødsfall fra 1777 til 1783 regner Coxe ut et omtrentlig folketall. Utregninga ~~han~~ er interessant, for den treffer godt i forhold til [[folketellinga 1769]] og gir dermed en pekepinn om at denne metoden er egna for perioden. Det han gjør er følgende:		Ved hjelp av en tabell om fødsler og dødsfall fra 1777 til 1783 regner Coxe ut et omtrentlig folketall. Utregninga hans er interessant, for den treffer godt i forhold til [[folketellinga 1769]] og gir dermed en pekepinn om at denne metoden er egna for perioden. Det han gjør er følgende:

	* Han deler det totale antall fødsler, 165 042, på sju år og får et snitt på 23 577 fødsler/år.		* Han deler det totale antall fødsler, 165 042, på sju år og får et snitt på 23 577 fødsler/år.
Linje 47:		Linje 47:
	==Klær==		==Klær==

	De norske bøndene var godt kledd, i tøy de selv vevde. Et av stoffene ligna på det man finner i Skottland. Mennene hadde hovedsakelig frakker i steinfarga tøy. Kvinnene ~~fikk~~ gjerne bare i skjørt og serk med en krave opp til halsen og tørkle om midjen når de arbeida. Han lot seg imponere av de norske kvinnene, og skriver av de «som regel er meget velskapete»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>. Klærne deres gjorde dem ikke mindre attraktive, for «klesdrakten [fremhever] deres figurer på en svært flatterende måte»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>.		De norske bøndene var godt kledd, i tøy de selv vevde. Et av stoffene ligna på det man finner i Skottland. Mennene hadde hovedsakelig frakker i steinfarga tøy. Kvinnene gikk gjerne bare i skjørt og serk med en krave opp til halsen og tørkle om midjen når de arbeida. Han lot seg imponere av de norske kvinnene, og skriver at de «som regel er meget velskapete»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>. Klærne deres gjorde dem ikke mindre attraktive, for «klesdrakten [fremhever] deres figurer på en svært flatterende måte»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>.

	==Mat==		==Mat==
Linje 59:		Linje 59:
	==Klima==		==Klima==

	Kilden til Coxe' opplysninger om klimaet er presten [[Jacob Nicolai Wilse]]. Han beskriver årstidenes gang, og konkluderer at mars i London ~~err~~ som april og begynnelsen av mai i Norge, og mars i Norge er som januar i London. Dermed sår man ikke før 20. mai, og allerede i slutten av august kommer det en frostperiode.		Kilden til Coxe' opplysninger om klimaet er presten [[Jacob Nicolai Wilse]]. Han beskriver årstidenes gang, og konkluderer at mars i London er som april og begynnelsen av mai i Norge, og mars i Norge er som januar i London. Dermed sår man ikke før 20. mai, og allerede i slutten av august kommer det en frostperiode.

	Temperatursvingningene er store i Norge, betydelig større enn svingningen andre steder på samme breddegrad.		Temperatursvingningene er store i Norge, betydelig større enn svingningen andre steder på samme breddegrad.
Linje 71:		Linje 71:
	Beitemarker er det på den annen side nok av, og det er derfor mye kveg i Norge. Han sammenligner husdyrbruket med det han kjenner fra Sveits, med fjellbeite på sommeren og fjøs på vinteren.		Beitemarker er det på den annen side nok av, og det er derfor mye kveg i Norge. Han sammenligner husdyrbruket med det han kjenner fra Sveits, med fjellbeite på sommeren og fjøs på vinteren.

	Fisket nevnes som særlig viktig på Vestlandet. En bieffekt av fisket er at denne landsdelen også forsyner den dansk-norske marinen med de beste sjømennene. Fiskeslagene som er viktigst er [[torsk]], [[lange]] og [[hvitting]], mens [[sild]]a ikke er like lønnsom som tidligere ettersom svenskene fanger mer enn tidligere og dermed hindrer silda i å nå norskekysten. [[Laks]] omtales som den mest verdifulle fisken. [[Makrell]]en er tallrik, men mange kvier seg for å spise den ~~forde~~ de mener at makrellstimer angriper og spiser mennesker.		Fisket nevnes som særlig viktig på Vestlandet. En bieffekt av fisket er at denne landsdelen også forsyner den dansk-norske marinen med de beste sjømennene. Fiskeslagene som er viktigst er [[torsk]], [[lange]] og [[hvitting]], mens [[sild]]a ikke er like lønnsom som tidligere ettersom svenskene fanger mer enn tidligere og dermed hindrer silda i å nå norskekysten. [[Laks]] omtales som den mest verdifulle fisken. [[Makrell]]en er tallrik, men mange kvier seg for å spise den fordi de mener at makrellstimer angriper og spiser mennesker.

	Skogbruket skaffer eierne store rikdommer, er treverk brukes til svært mange formål. Han nevner spesielt at de fleste hus bygges i tre, fordi det koster for mye å transportere stein og kalk. Han skriver også at tre brukes til veibygging, og at nord i landet er veiene nesten alltid anlagt på tømmerstokker. [[Svedjebruk]] nevnes, og han sier at dette er svært skadelig for skogen. På dette tidspunktet var svedjebruk egentlig ikke tillatt, og ble stort sett bare praktisert på [[Finnskogen]], men Coxe ser ut til å tro at det kan være mer utbredt. Han forteller også at bjørka er svært fin i det kalde klimaet, og at den er godt egna til taktekking fordi neveren ikke råtner. En kan også få en slags vin fra bjørka ved å tappe sevje.		Skogbruket skaffer eierne store rikdommer, er treverk brukes til svært mange formål. Han nevner spesielt at de fleste hus bygges i tre, fordi det koster for mye å transportere stein og kalk. Han skriver også at tre brukes til veibygging, og at nord i landet er veiene nesten alltid anlagt på tømmerstokker. [[Svedjebruk]] nevnes, og han sier at dette er svært skadelig for skogen. På dette tidspunktet var svedjebruk egentlig ikke tillatt, og ble stort sett bare praktisert på [[Finnskogen]], men Coxe ser ut til å tro at det kan være mer utbredt. Han forteller også at bjørka er svært fin i det kalde klimaet, og at den er godt egna til taktekking fordi neveren ikke råtner. En kan også få en slags vin fra bjørka ved å tappe sevje.
Linje 81:		Linje 81:
	===Fredrikshald===		===Fredrikshald===

	{{thumb\|Kort underretning om Frederikshalds by og dens krigshistorie - no-nb digibok 2013081226005-159.jpg\|~~Fredrikhald~~ med Fredriksten festning. Tegning fra 1848.}}		{{thumb\|Kort underretning om Frederikshalds by og dens krigshistorie - no-nb digibok 2013081226005-159.jpg\|Fredrikshald med Fredriksten festning. Tegning fra 1848.}}
	[[Halden\|Fredrikshald]] (nå Halden) ble besøkt 4. september. Her beskriver Coxe [[Tista]] og [[Tistedal]], havna og [[Fredriksten festning]] (''Fredericsstein''). Han er særlig interessert i [[Karl XII]]s død, og snakker med Bent Engelsson (''Benk Enkelson''), som skal ha vært til stede som ung kanonér i 1718. Bent skal ha vært 96 år gammel i 1784, og var dermed rundt 30 da svenskekongen falt. Gjennom en tolk spurte han ut gamlingen, som var overbevist om at kongen falt for ei kule avfyrt fra kastellet, og ikke fra [[Overberget (Fredriksten)\|Overberget]] slik noen mente. Coxe avviser tanken om en svensk konspirasjon som endte i snikmord.		[[Halden\|Fredrikshald]] (nå Halden) ble besøkt 4. september. Her beskriver Coxe [[Tista]] og [[Tistedal]], havna og [[Fredriksten festning]] (''Fredericsstein''). Han er særlig interessert i [[Karl XII]]s død, og snakker med Bent Engelsson (''Benk Enkelson''), som skal ha vært til stede som ung kanonér i 1718. Bent skal ha vært 96 år gammel i 1784, og var dermed rundt 30 da svenskekongen falt. Gjennom en tolk spurte han ut gamlingen, som var overbevist om at kongen falt for ei kule avfyrt fra kastellet, og ikke fra [[Overberget (Fredriksten)\|Overberget]] slik noen mente. Coxe avviser tanken om en svensk konspirasjon som endte i snikmord.

Linje 99:		Linje 99:

	{{thumb\|ChristianiaWilse1790.jpg\|Jacob Nicolai Wilses kart over Christiania, 1790. Coxe fikk mye informasjon fra Wilse.}}		{{thumb\|ChristianiaWilse1790.jpg\|Jacob Nicolai Wilses kart over Christiania, 1790. Coxe fikk mye informasjon fra Wilse.}}
	7. september ~~nådda~~ Coxe [[Oslo\|Christiania]]. Han kom over [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], der han beskriver utsikten som «det vakreste syn jeg noen gang har sett»<ref>Coxe, 1975 s. 40.</ref>. Han forteller at byen oppfattes som Norges hovedstad fordi [[Høyesterett]] har sete der. Bebyggelsen ligger rundt [[Bjørvika]] (''the bay og Biorning''). Byen er delt i tre: Selve Christiania, det vil si [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] med forstedene [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], [[Pipervika]] og [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]]; [[Akershus festning]]; samt Opsloe eller Ansloe, det vil si [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Han beskriver de forskjellige delene, og nevner spesielt blant annet [[Christiania gymnasium\|Christiania latinskole]]. Han nevner også [[Deichmanske bibliotek\|Deichmans boksamling]], som skulle bli kjernen i et bibliotek i byen. [[Carl Deichman]] hadde testamentert samlinga til byen i 1780, og biblioteket ble åpna i 1785, altså året etter Coxe' besøk. Han forteller videre om [[beleiringa av Akershus 1716]], som han daterer til 1717.		7. september nådde Coxe [[Oslo\|Christiania]]. Han kom over [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], der han beskriver utsikten som «det vakreste syn jeg noen gang har sett»<ref>Coxe, 1975 s. 40.</ref>. Han forteller at byen oppfattes som Norges hovedstad fordi [[Høyesterett]] har sete der. Bebyggelsen ligger rundt [[Bjørvika]] (''the bay of Biorning''). Byen er delt i tre: Selve Christiania, det vil si [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] med forstedene [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], [[Pipervika]] og [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]]; [[Akershus festning]]; samt Opsloe eller Ansloe, det vil si [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Han beskriver de forskjellige delene, og nevner spesielt blant annet [[Christiania gymnasium\|Christiania latinskole]]. Han nevner også [[Deichmanske bibliotek\|Deichmans boksamling]], som skulle bli kjernen i et bibliotek i byen. [[Carl Deichman]] hadde testamentert samlinga til byen i 1780, og biblioteket ble åpna i 1785, altså året etter Coxe' besøk. Han forteller videre om [[beleiringa av Akershus 1716]], som han daterer til 1717.

	Havna beskrives som et travelt handelssted. Her nevner han jernverkene i området og forteller om kvaliteten på norsk tømmer, som er en viktig eksportvare. Han nevner at det var 136 priviligerte sagbruk ved Christiania, hvorav hundre var eid av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dette bringer oss videre til møtet med [[Bernt Anker]]. Han snakka godt engelsk, «nesten like godt som en innfødt»<ref>Coxe, 1975 s. 46.</ref> og tok Coxe godt imot. De besøkte [[Vækerø]] (''Vickery'') og [[Bogstad]] (''Bockstadt''). Coxe reiste fra Christiania 10. september, og fikk med seg et introduksjonsbrev fra Bernt Anker.		Havna beskrives som et travelt handelssted. Her nevner han jernverkene i området og forteller om kvaliteten på norsk tømmer, som er en viktig eksportvare. Han nevner at det var 136 priviligerte sagbruk ved Christiania, hvorav hundre var eid av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dette bringer oss videre til møtet med [[Bernt Anker]]. Han snakka godt engelsk, «nesten like godt som en innfødt»<ref>Coxe, 1975 s. 46.</ref> og tok Coxe godt imot. De besøkte [[Vækerø]] (''Vickery'') og [[Bogstad]] (''Bockstadt''). Coxe reiste fra Christiania 10. september, og fikk med seg et introduksjonsbrev fra Bernt Anker.

Cnyborg: /* Ringerike */

2014-09-26T12:11:57Z

Ringerike

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2014 kl. 12:11
Linje 130:		Linje 130:
	Han omtaler Skjærdalen som en liten landsby der Skjerva renner ut i [[Tyrifjorden]]. Landsbyen han viser til er det som har utvikla seg til [[Tyristrand]] der [[Skjærdalselva]] renner ut i fjorden; Skjærdalen er nå navnet på en del av dette tettstedet og dalen elva renner gjennom. Der fikk de bo i et hus ved et sagbruk. Da de skulle betale fikk de vite at det ikke kosta noe for verken overnatting eller kost, for det var ikke et gjestgiveri slik de hadde trodd. Huset tilhørte sagbrukseieren, som hadde sendt over ei tjenestejente for å servere kveldsmat.		Han omtaler Skjærdalen som en liten landsby der Skjerva renner ut i [[Tyrifjorden]]. Landsbyen han viser til er det som har utvikla seg til [[Tyristrand]] der [[Skjærdalselva]] renner ut i fjorden; Skjærdalen er nå navnet på en del av dette tettstedet og dalen elva renner gjennom. Der fikk de bo i et hus ved et sagbruk. Da de skulle betale fikk de vite at det ikke kosta noe for verken overnatting eller kost, for det var ikke et gjestgiveri slik de hadde trodd. Huset tilhørte sagbrukseieren, som hadde sendt over ei tjenestejente for å servere kveldsmat.

	Etter overnattinga i Skjærdalen rodde de over Tyrifjorden, og kom til [[Hole kommune\|Hole]]. Coxe omtaler Ringerike som det mest fruktbare området i Norge. De reiste over [[Stein (Hole)\|Stein]], og så ruinene av [[Stein kirke]] ved gården. De så også festningsvoller, som fikk ham til å konkludere med at stedet tidligere hadde vært ganske viktig. Ikke langt unna så de [[Halvdanshaugen (Hole)\|Halvdanshaugen]], som han forteller at innbyggerne sier var grava til [[~~Halfdan~~ Svarte]]. De reiser videre over [[Norderhov]], hvor Coxe nevner [[slaget ved Norderhov]]. Etter dette ble veien dårlige, og ved et tilfelle velta vogna selv om de var svært forsiktige.		Etter overnattinga i Skjærdalen rodde de over Tyrifjorden, og kom til [[Hole kommune\|Hole]]. Coxe omtaler Ringerike som det mest fruktbare området i Norge. De reiste over [[Stein (Hole)\|Stein]], og så ruinene av [[Stein kirke]] ved gården. De så også festningsvoller, som fikk ham til å konkludere med at stedet tidligere hadde vært ganske viktig. Ikke langt unna så de [[Halvdanshaugen (Hole)\|Halvdanshaugen]], som han forteller at innbyggerne sier var grava til [[Halvdan Svarte]]. De reiser videre over [[Norderhov]], hvor Coxe nevner [[slaget ved Norderhov]]. Etter dette ble veien dårlige, og ved et tilfelle velta vogna selv om de var svært forsiktige.

	På [[Sætrang]] spiste de i ei bondestue mens hestene ble bytta. Han beskriver det som et lite sted med bare ett rom med to senger, men det var «så rent at det ville ha gjort ære på en herregård»<ref>Coxe, 1975 s. 58.</ref>. I rommet så han et trykk som viste [[Struensee]] som ble pint av djevler, og antok at folk nok tok ivrig imot slike trykk etter Struensees fall.		På [[Sætrang]] spiste de i ei bondestue mens hestene ble bytta. Han beskriver det som et lite sted med bare ett rom med to senger, men det var «så rent at det ville ha gjort ære på en herregård»<ref>Coxe, 1975 s. 58.</ref>. I rommet så han et trykk som viste [[Struensee]] som ble pint av djevler, og antok at folk nok tok ivrig imot slike trykk etter Struensees fall.

Cnyborg: /* Christiania */

2014-09-26T10:52:01Z

Christiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2014 kl. 10:52
Linje 98:		Linje 98:
	===Christiania===		===Christiania===

	7. september nådda Coxe [[Oslo\|Christiania]]. Han kom over [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], der han beskriver utsikten som «det vakreste syn jeg noen gang har sett»<ref>Coxe, 1975 s. 40.</ref>. Han forteller at byen oppfattes som Norges hovedstad fordi [[Høyesterett]] har sete der. Bebyggelsen ligger rundt [[Bjørvika]] (''the bay og Biorning''). Byen er delt i tre: Selve Christiania, det vil si [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] med forstedene [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], [[Pipervika]] og [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]]; [[Akershus festning]]; samt Opsloe eller Ansloe, det vil si [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Han beskriver de forskjellige delene, og nevner spesielt blant annet [[Christiania latinskole]]. Han nevner også [[Deichmanske bibliotek\|Deichmans boksamling]], som skulle bli kjernen i et bibliotek i byen. [[Carl Deichman]] hadde testamentert samlinga til byen i 1780, og biblioteket ble åpna i 1785, altså året etter Coxe' besøk. Han forteller videre om [[beleiringa av Akershus 1716]], som han daterer til 1717.		{{thumb\|ChristianiaWilse1790.jpg\|Jacob Nicolai Wilses kart over Christiania, 1790. Coxe fikk mye informasjon fra Wilse.}}
			7. september nådda Coxe [[Oslo\|Christiania]]. Han kom over [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], der han beskriver utsikten som «det vakreste syn jeg noen gang har sett»<ref>Coxe, 1975 s. 40.</ref>. Han forteller at byen oppfattes som Norges hovedstad fordi [[Høyesterett]] har sete der. Bebyggelsen ligger rundt [[Bjørvika]] (''the bay og Biorning''). Byen er delt i tre: Selve Christiania, det vil si [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] med forstedene [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], [[Pipervika]] og [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]]; [[Akershus festning]]; samt Opsloe eller Ansloe, det vil si [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Han beskriver de forskjellige delene, og nevner spesielt blant annet [[Christiania gymnasium\|Christiania latinskole]]. Han nevner også [[Deichmanske bibliotek\|Deichmans boksamling]], som skulle bli kjernen i et bibliotek i byen. [[Carl Deichman]] hadde testamentert samlinga til byen i 1780, og biblioteket ble åpna i 1785, altså året etter Coxe' besøk. Han forteller videre om [[beleiringa av Akershus 1716]], som han daterer til 1717.

	Havna beskrives som et travelt handelssted. Her nevner han jernverkene i området og forteller om kvaliteten på norsk tømmer, som er en viktig eksportvare. Han nevner at det var 136 priviligerte sagbruk ved Christiania, hvorav hundre var eid av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dette bringer oss videre til møtet med [[Bernt Anker]]. Han snakka godt engelsk, «nesten like godt som en innfødt»<ref>Coxe, 1975 s. 46.</ref> og tok Coxe godt imot. De besøkte [[Vækerø]] (''Vickery'') og [[Bogstad]] (''Bockstadt''). Coxe reiste fra Christiania 10. september, og fikk med seg et introduksjonsbrev fra Bernt Anker.		Havna beskrives som et travelt handelssted. Her nevner han jernverkene i området og forteller om kvaliteten på norsk tømmer, som er en viktig eksportvare. Han nevner at det var 136 priviligerte sagbruk ved Christiania, hvorav hundre var eid av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dette bringer oss videre til møtet med [[Bernt Anker]]. Han snakka godt engelsk, «nesten like godt som en innfødt»<ref>Coxe, 1975 s. 46.</ref> og tok Coxe godt imot. De besøkte [[Vækerø]] (''Vickery'') og [[Bogstad]] (''Bockstadt''). Coxe reiste fra Christiania 10. september, og fikk med seg et introduksjonsbrev fra Bernt Anker.