Reisehåndbøker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. des. 2020 kl. 09:16

2020-12-09T09:16:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	Ei '''[[~~reisehåndbok~~]]''' eller ~~guidebok~~ er ~~en publikasjon~~ med informasjon om et område og/eller en eller flere reiseruter. Moderne reisehåndbøker inneholder gjerne både praktisk informasjon om overnattingssteder, transportmuligheter, serveringssteder og så videre, og informasjon om severdigheter og ting man kan gjøre på stedet eller underveis. Den eldste reisehåndboka som dekker Norge er [[Norsk Veyviser for Reysende\|''Norsk Veyviser for Reysende'']] av [[Hans Holck]], publisert i [[København]] i 1774.		'''[[Reisehåndbøker]]''' eller guidebøker er publikasjoner med informasjon om et område og/eller en eller flere reiseruter. Moderne reisehåndbøker inneholder gjerne både praktisk informasjon om overnattingssteder, transportmuligheter, serveringssteder og så videre, og informasjon om severdigheter og ting man kan gjøre på stedet eller underveis. Den eldste reisehåndboka som dekker Norge er [[Norsk Veyviser for Reysende\|''Norsk Veyviser for Reysende'']] av [[Hans Holck]], publisert i [[København]] i 1774.

	== Historie ==		== Historie ==

Cnyborg på 9. des. 2020 kl. 09:15

2020-12-09T09:15:52Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 Ei '''[[reisehåndbok]]''' eller guidebok er en publikasjon med informasjon om et område og/eller en eller flere reiseruter. Moderne reisehåndbøker inneholder gjerne både praktisk informasjon om overnattingssteder, transportmuligheter, serveringssteder og så videre, og informasjon om severdigheter og ting man kan gjøre på stedet eller underveis. Den eldste reisehåndboka som dekker Norge er [[Norsk Veyviser for Reysende|''Norsk Veyviser for Reysende'']] av [[Hans Holck]], publisert i [[København]] i 1774.
@@ Linje 6: / Linje 4: @@
 Før vi kommer til de norske reisehåndbøkene må vi innom de gamle grekere. Det finnes flere eksempler på tidlig reiseinformasjon, men den første virkelige reisehåndboka kan nok sies å være Pausanias' store guide til Hellas. Den ble utgitt på 100-tallet e.Kr. Boka er for det meste så nøyaktig i sine beskrivelser at arkeologer fortsatt bruker den for å identifisere funn på stedene som er beskrevet, og en rekke utgravninger har blitt satt i gang som følge av at tapte bygninger er funnet gjennom finlesing av Pausanias' verk. I [[middelalderen]] sirkulerte det en del beskrivelser av pilegrimsveier, som i en del tilfeller kunne fungere som reisehåndbøker, men det var i [[tidlig nytid]] at slike bøker ble mer vanlige. De var primært skrevet for velstående som skulle på dannelsesreiser, og etter hvert også for forretningsfolk og embetsmenn som måtte begi seg ut i ukjent terreng. Mens bøkene retta mot dannelsesreiser ofte inneholder mye informasjon om kulturminner, er de som var rette mot forretningsdrivende naturlig nok mer fokusert på å komme seg fram på en god måte.
 Hans Holck reiste sommeren 1769 gjennom Norge, og underveis skrev han dagbok der han tok med informasjon om avstander, reisetider, skysstakter med mer. Dette ble grunnlaget for veiviseren han ga ut fem år senere. Boka fokuserer sterkt på det praktiske, og severdigheter nevnes først og fremst når de er til hjelp for å orientere seg. For dagens reisende er den til liten hjelp, men for lokalhistorikere er den interessant ettersom den forteller mye om reiseruter og skysstasjoner, og den nevner også en rekke gårder langs rutene. Holck kan knapt ha fulgt alle rutene han beskriver selv, og en del av teksten er henta fra [[Jens Schancke (1717–1787)|Jens Schanckes]] postkart over Norge fra 1757. Disse var ikke helt nøyaktige, så det ble en del feil i boka.
@@ Linje 13: / Linje 12: @@
 I 1840-åra begynte [[J. Chr. Abelsted]] å gi ut [[Lomme-reiseroute|''Lomme-reiseroute'']]. Den første boka dekka ruta mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Trondheim]], men i 1846 kom en utgave som dekka alle skyssruter i [[Sør-Norge]]. Det kom hele 48 utgaver av boka, den siste i 1890. I løpet av den perioden kom det også konkurranse i form av [[Chr. Tønsberg|Chr. Tønsbergs]] [[Illustreret Reisehaanbog|''Illustreret Reisehaanbog'']] fra 1874. Den var på hele 600 sider, og var stort sett utarbeida av [[Jonas Nicolai Pramm]] og [[Emanuel Mohn]]. I 1875 ble den oversatt til engelsk, og i 1879 kom nyutgaven ''Illustreret Norge''.
 == Litteratur og kilder ==
 * ''Norsk Veyviser for Reysende''. Utg. Trykt hos Lauritz Christ. Simmelkiær, boende i Adresse-Contoir-Gaarden. 1774. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018010826032}}.

Cnyborg: Ny side: {{Under arbeid}} Ei '''reisehåndbok''' eller guidebok er en publikasjon med informasjon om et område og/eller en eller flere reiseruter. Moderne reisehåndbøker inneholder gjerne…

2020-12-09T08:57:44Z

Ny side: {{Under arbeid}} Ei '''reisehåndbok''' eller guidebok er en publikasjon med informasjon om et område og/eller en eller flere reiseruter. Moderne reisehåndbøker inneholder gjerne…

Ny side

{{Under arbeid}}

Ei '''[[reisehåndbok]]''' eller guidebok er en publikasjon med informasjon om et område og/eller en eller flere reiseruter. Moderne reisehåndbøker inneholder gjerne både praktisk informasjon om overnattingssteder, transportmuligheter, serveringssteder og så videre, og informasjon om severdigheter og ting man kan gjøre på stedet eller underveis. Den eldste reisehåndboka som dekker Norge er [[Norsk Veyviser for Reysende|''Norsk Veyviser for Reysende'']] av [[Hans Holck]], publisert i [[København]] i 1774.

== Historie ==
Før vi kommer til de norske reisehåndbøkene må vi innom de gamle grekere. Det finnes flere eksempler på tidlig reiseinformasjon, men den første virkelige reisehåndboka kan nok sies å være Pausanias' store guide til Hellas. Den ble utgitt på 100-tallet e.Kr. Boka er for det meste så nøyaktig i sine beskrivelser at arkeologer fortsatt bruker den for å identifisere funn på stedene som er beskrevet, og en rekke utgravninger har blitt satt i gang som følge av at tapte bygninger er funnet gjennom finlesing av Pausanias' verk. I [[middelalderen]] sirkulerte det en del beskrivelser av pilegrimsveier, som i en del tilfeller kunne fungere som reisehåndbøker, men det var i [[tidlig nytid]] at slike bøker ble mer vanlige. De var primært skrevet for velstående som skulle på dannelsesreiser, og etter hvert også for forretningsfolk og embetsmenn som måtte begi seg ut i ukjent terreng. Mens bøkene retta mot dannelsesreiser ofte inneholder mye informasjon om kulturminner, er de som var rette mot forretningsdrivende naturlig nok mer fokusert på å komme seg fram på en god måte.

Hans Holck reiste sommeren 1769 gjennom Norge, og underveis skrev han dagbok der han tok med informasjon om avstander, reisetider, skysstakter med mer. Dette ble grunnlaget for veiviseren han ga ut fem år senere. Boka fokuserer sterkt på det praktiske, og severdigheter nevnes først og fremst når de er til hjelp for å orientere seg. For dagens reisende er den til liten hjelp, men for lokalhistorikere er den interessant ettersom den forteller mye om reiseruter og skysstasjoner, og den nevner også en rekke gårder langs rutene. Holck kan knapt ha fulgt alle rutene han beskriver selv, og en del av teksten er henta fra [[Jens Schancke (1717–1787)|Jens Schanckes]] postkart over Norge fra 1757. Disse var ikke helt nøyaktige, så det ble en del feil i boka.

I 1786 ga [[Chr. Jochum Pontoppidan]] ut et reisekart over Norge. Det ble gitt ut sammen med boka [[Geographisk Oplysning|''Geographisk Oplysning'']], som har en del opplysninger for reisende. I 1816 kom så [[Landeveiene mellem Norges Stæder|''Landeveiene mellem Norges Stæder'']], som var en anonym utgivelse. Denne ble utgitt i utvida utgave under tittelen [[Norske Reise-Router|''Norske Reise-Router'']] noen år senere, og i 1827 kom en tredje utgave som var bearbeida av [[Christopher Bernhoft Brinchmann (1795–1865)|Christopher Bernhoft Brinchmann]], som var tollkasserer i [[Molde]].

Tidmessig har vi nå kommet fram til det punktet hvor man gjerne plasserer den første moderne reisehåndboka, nemlig tyske Karl Baedekers første publikasjon i 1835. Hans bøker ble så toneangivende at reisehåndbøker i en del land omtales som 'baedekere'. Engelskmannen John Murray fulgte etter i 1836 med sin første reisehåndbok, som var bygd over samme lest. De hadde en kombinasjon av praktisk informasjon og opplysninger om hva man kunne oppleve. En ting som skilte disse fra tidligere bøker var at de forsøkte å være objektive i sine beskrivelser, mens de tidligere bøkene gjerne besto mer av personlige betraktninger.

I 1840-åra begynte [[J. Chr. Abelsted]] å gi ut [[Lomme-reiseroute|''Lomme-reiseroute'']]. Den første boka dekka ruta mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Trondheim]], men i 1846 kom en utgave som dekka alle skyssruter i [[Sør-Norge]]. Det kom hele 48 utgaver av boka, den siste i 1890. I løpet av den perioden kom det også konkurranse i form av [[Chr. Tønsberg|Chr. Tønsbergs]] [[Illustreret Reisehaanbog|''Illustreret Reisehaanbog'']] fra 1874. Den var på hele 600 sider, og var stort sett utarbeida av [[Jonas Nicolai Pramm]] og [[Emanuel Mohn]]. I 1875 ble den oversatt til engelsk, og i 1879 kom nyutgaven ''Illustreret Norge''.

== Litteratur og kilder ==
* ''Norsk Veyviser for Reysende''. Utg. Trykt hos Lauritz Christ. Simmelkiær, boende i Adresse-Contoir-Gaarden. 1774. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018010826032}}.