Reperbane - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:57:32Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:57
Linje 9:		Linje 9:
	== Håndverkets historie ==		== Håndverkets historie ==
	{{thumb\|Hampefiber Telemuseet.jpg\|Hamp\|[[Telemuseet]]}}		{{thumb\|Hampefiber Telemuseet.jpg\|Hamp\|[[Telemuseet]]}}
	Håndverket å lage rep og tau er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første «maskinene» vi har illustrasjoner av er fra [[middelalderen]], men opphavet er trolig langt tidligere enn dette. Lin og hamp hadde sin opprinnelse i Asia, med spredte seg tidlig ~~til~~ til Europa gjennom Midtøsten. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy og tilvirkningen av tau ble fortalt gjennom veggmaleri i en gammel egyptisk grav. Bibelens første mosebok omtaler linavlingene i Egypt, og Herodot forteller, fem hundre år før Kristus, om hamp. Oldtidens store sjøfarende folk, som fønikere, grekere og kartagere brukte store mengder tauverk.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 9-11 (utgitt 1948) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=9}}</ref>		Håndverket å lage rep og tau er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første «maskinene» vi har illustrasjoner av er fra [[middelalderen]], men opphavet er trolig langt tidligere enn dette. Lin og hamp hadde sin opprinnelse i Asia, med spredte seg tidlig til Europa gjennom Midtøsten. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy og tilvirkningen av tau ble fortalt gjennom veggmaleri i en gammel egyptisk grav. Bibelens første mosebok omtaler linavlingene i Egypt, og Herodot forteller, fem hundre år før Kristus, om hamp. Oldtidens store sjøfarende folk, som fønikere, grekere og kartagere brukte store mengder tauverk.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 9-11 (utgitt 1948) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=9}}</ref>

	Både sagafortellingene og oldtidsfunn viser at dette også tidlig ble utbredt i våre områder. Ved [[Osebergfunnet]] ble det funnet store mengder tauverk i ulike dimensjoner, både tynne, elegante liner av hamp og tyngre trosser av bast, samt ulike og til dels inviklede knuter og stikk som ble benyttet. Ombord i [[Gokstadskipet]] ble det funnet både tykt hampetau og bastetau av ulike tykkelser.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 11 (utgitt 1948) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=11}}</ref>		Både sagafortellingene og oldtidsfunn viser at dette også tidlig ble utbredt i våre områder. Ved [[Osebergfunnet]] ble det funnet store mengder tauverk i ulike dimensjoner, både tynne, elegante liner av hamp og tyngre trosser av bast, samt ulike og til dels inviklede knuter og stikk som ble benyttet. Ombord i [[Gokstadskipet]] ble det funnet både tykt hampetau og bastetau av ulike tykkelser.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 11 (utgitt 1948) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=11}}</ref>

Lefsa: /* Noen reperbaner */ La til reperbanen ved Lillesand

2023-06-19T10:17:17Z

Noen reperbaner: La til reperbanen ved Lillesand

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 10:17
Linje 58:		Linje 58:

	I oppstarten hadde virksomheten 15 ansatte, men høykonjukturer gjorde den etter hvert i perioder til en meget stor lokal bedrift med over 100 ansatte. Råstoffet var hamp importert fra Russland på eiernes skuter. Produktene gikk til flåten, gruvene og jernverkene, både i Norge, men ble også eksportert.		I oppstarten hadde virksomheten 15 ansatte, men høykonjukturer gjorde den etter hvert i perioder til en meget stor lokal bedrift med over 100 ansatte. Råstoffet var hamp importert fra Russland på eiernes skuter. Produktene gikk til flåten, gruvene og jernverkene, både i Norge, men ble også eksportert.

			=== Lillesand ===
			I andre halvdel av 1800-tallet lå det en reperbane utenfor Lillesand, ved Fagertun. Blant annet er den kjent fra et panoramafotografi og er nevnt i en auksjonsannonse i Lillesands-Posten 7. oktober 1880. Det er lite opplysninger å finne om reperbanen; hvem som startet den opp og når, oversikt over drivere og ansatte, eller når den ble lagt ned. I dag (2023) går det gang- og sykkelsti der reperbanen lå, mens huset hvor driveren bodde fortsatt er i bruk som bolighus.

	=== Kristiansand ===		=== Kristiansand ===

RolfSteinar: /* Mandal */

2022-07-30T06:50:12Z

Mandal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2022 kl. 06:50
Linje 65:		Linje 65:

	=== Mandal ===		=== Mandal ===
	[[Mandals Reberbane]] (Christansen & Co.) har en historie tilbake til [[1775]], og eksisterer fortsatt i dag (~~2012~~) under navnet ~~Mandal~~ AS. I hvert fall i 1942 satt direksjonen i den nybygde forretningsgården i [[Stortingsgata]] 30 i Oslo, mens selve fabrikken synes å ha vært i Mandal. Bedriften etablert som en reperbane, og var en av Norges største tauverksprodusenter, men denne produksjonen er nå avviklet. Rundt 1920 ble bedriften overtatt av familien Christiansen under navnet Mandals Reberbane Christiansen & Co., med produksjon av brannslanger fra 1921, senere også andre typer slanger. Lokale investorer kjøpte bedriften tilbake i 2004.		[[Mandals Reberbane]] (Christansen & Co.) har en historie tilbake til [[1775]], og eksisterer fortsatt i dag (2022) under navnet Mandals AS. I hvert fall i 1942 satt direksjonen i den nybygde forretningsgården i [[Stortingsgata]] 30 i Oslo, mens selve fabrikken synes å ha vært i Mandal. Bedriften etablert som en reperbane, og var en av Norges største tauverksprodusenter, men denne produksjonen er nå avviklet. Rundt 1920 ble bedriften overtatt av familien Christiansen under navnet Mandals Reberbane Christiansen & Co., med produksjon av brannslanger fra 1921, senere også andre typer slanger. Lokale investorer kjøpte bedriften tilbake i 2004.

	=== Stavanger ===		=== Stavanger ===

PaulVIF: /* Tønsberg */

2022-06-27T10:17:10Z

Tønsberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 10:17
Linje 42:		Linje 42:
	{{thumb\|Tønsberg Reperbane.jpg\|Tønsberg Reperbane sett mot vest. [[Kanalbrua (Tønsberg)\|Kanalbrua]] i forkant, [[Teie hovedgård]] i treklyngen bak og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] ut mot høyre bildekant.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]\|1959}}		{{thumb\|Tønsberg Reperbane.jpg\|Tønsberg Reperbane sett mot vest. [[Kanalbrua (Tønsberg)\|Kanalbrua]] i forkant, [[Teie hovedgård]] i treklyngen bak og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] ut mot høyre bildekant.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]\|1959}}
	{{Utdypende artikkel\|Tønsberg Reperbane}}		{{Utdypende artikkel\|Tønsberg Reperbane}}
	[[Tønsberg Reperbane]], idag ''Bridon Scanrope'', ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av [[Teie hovedgård]], [[Mathias Foyn]]. Bakgrunnen for reperbanen var skipsbyggingens behov for tauverk. Bygningen var en markert bygning i Tønsberg, på Nøtterøysiden langs sjøen ved Teie hovedgård, etter hvert beliggende mellom [[Tønsberg Bryggeri]] fra 1856 og som også Foyn var med på å stifte, og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] fra 1899. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. På et tidspunkt var banen verdens lengste overbygde reperbane med sine 455 meter. Da bygningen brant i 1910, ble den gjenoppbygget som en moderne ståltaufabrikk, men denne er nå revet. Selskapet er idag en betydelig leverandør innen offshore, og er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.		[[Tønsberg Reperbane]], idag ''Bridon Scanrope'', ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av [[Teie hovedgård]], [[Mathias Samuelsen Foyn (1756–1820)\|Mathias Samuelsen Foyn]] (1756–1820). Bakgrunnen for reperbanen var skipsbyggingens behov for tauverk. Bygningen var en markert bygning i Tønsberg, på Nøtterøysiden langs sjøen ved Teie hovedgård, etter hvert beliggende mellom [[Tønsberg Bryggeri]] fra 1856 og som også Foyn var med på å stifte, og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] fra 1899. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. På et tidspunkt var banen verdens lengste overbygde reperbane med sine 455 meter. Da bygningen brant i 1910, ble den gjenoppbygget som en moderne ståltaufabrikk, men denne er nå revet. Selskapet er idag en betydelig leverandør innen offshore, og er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.

	=== Larvik ===		=== Larvik ===

PaulVIF: /* Tønsberg */

2022-06-27T08:37:05Z

Tønsberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 08:37
Linje 42:		Linje 42:
	{{thumb\|Tønsberg Reperbane.jpg\|Tønsberg Reperbane sett mot vest. [[Kanalbrua (Tønsberg)\|Kanalbrua]] i forkant, [[Teie hovedgård]] i treklyngen bak og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] ut mot høyre bildekant.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]\|1959}}		{{thumb\|Tønsberg Reperbane.jpg\|Tønsberg Reperbane sett mot vest. [[Kanalbrua (Tønsberg)\|Kanalbrua]] i forkant, [[Teie hovedgård]] i treklyngen bak og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] ut mot høyre bildekant.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]\|1959}}
	{{Utdypende artikkel\|Tønsberg Reperbane}}		{{Utdypende artikkel\|Tønsberg Reperbane}}
	[[Tønsberg Reperbane]], idag ''Bridon Scanrope'', ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av [[Teie hovedgård]], [[Mathias ~~Føyn~~]]. Bakgrunnen for reperbanen var skipsbyggingens behov for tauverk. Bygningen var en markert bygning i Tønsberg, på Nøtterøysiden langs sjøen ved Teie hovedgård, etter hvert beliggende mellom [[~~Tønsbergs~~ Bryggeri]] fra 1856 og som også ~~Føyn~~ var med på å stifte, og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] fra 1899. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. På et tidspunkt var banen verdens lengste overbygde reperbane med sine 455 meter. Da bygningen brant i 1910, ble den gjenoppbygget som en moderne ståltaufabrikk, men denne er nå revet. Selskapet er idag en betydelig leverandør innen offshore, og er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.		[[Tønsberg Reperbane]], idag ''Bridon Scanrope'', ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av [[Teie hovedgård]], [[Mathias Foyn]]. Bakgrunnen for reperbanen var skipsbyggingens behov for tauverk. Bygningen var en markert bygning i Tønsberg, på Nøtterøysiden langs sjøen ved Teie hovedgård, etter hvert beliggende mellom [[Tønsberg Bryggeri]] fra 1856 og som også Foyn var med på å stifte, og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] fra 1899. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. På et tidspunkt var banen verdens lengste overbygde reperbane med sine 455 meter. Da bygningen brant i 1910, ble den gjenoppbygget som en moderne ståltaufabrikk, men denne er nå revet. Selskapet er idag en betydelig leverandør innen offshore, og er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.

	=== Larvik ===		=== Larvik ===

PaulVIF: /* Kristiansund */

2022-04-01T14:44:55Z

Kristiansund

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 14:44
Linje 80:		Linje 80:
	I 1749 slo Rasmus Falch seg ned kjøpstaden [[Kristiansund]] og etablerte en reperbane her.		I 1749 slo Rasmus Falch seg ned kjøpstaden [[Kristiansund]] og etablerte en reperbane her.

	Rundt 1802 anla kjøpmann Friedrich Ludvig Walther nok en reperbane i byen. Ved begynnelsen av 1880-tallet var antall reperbaner i Kristiansund steget til fem. [[Brunsvikens Reperbane]], «Maskin-reperbanen» som Lars Lund Finchenhagen Brun fra Surnadal fikk oppført sammen med Hans Clausen i [[1856]] og var i kommersiell drift fram til 1979/1980. Selve reperbanen er på 200 meter , men kan slå rep på 120 favner, altså rundt 220 meter. Den står fortsatt i Brunsvika i Kristiansund som en av de få bevarte reperbaner i landet, og den eneste i [[Møre og Romsdal]]. Anlegget er under restaurering.		Rundt 1802 anla kjøpmann Friedrich Ludvig Walther nok en reperbane i byen. Ved begynnelsen av 1880-tallet var antall reperbaner i Kristiansund steget til fem. [[Brunsvikens Reperbane]], «Maskin-reperbanen» som Lars Lund Finchenhagen Brun fra Surnadal fikk oppført sammen med Hans Clausen i [[1856]] og var i kommersiell drift fram til 1979/1980. Selve reperbanen er på 200 meter , men kan slå rep på 120 favner, altså rundt 220 meter. Den står fortsatt i Brunsvika i Kristiansund som en av de få bevarte reperbaner i landet, og den eneste i [[Møre og Romsdal]]. Anlegget er under restaurering.<ref>[https://fortidsminne.mailmojo.no/e/m/c/320485/cd7b4aab/E7bBuuDqvWpdNbOzfiNuYaz/ Nå skal reperbanen få 20 vinduer], ''[[Tidens Krav]]'', 25. mars 2022</ref>

	=== Trondheim ===		=== Trondheim ===

PaulVIF: /* Kristiansund */

2022-04-01T14:42:23Z

Kristiansund

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 14:42
Linje 80:		Linje 80:
	I 1749 slo Rasmus Falch seg ned kjøpstaden [[Kristiansund]] og etablerte en reperbane her.		I 1749 slo Rasmus Falch seg ned kjøpstaden [[Kristiansund]] og etablerte en reperbane her.

	Rundt 1802 anla kjøpmann Friedrich Ludvig Walther nok en reperbane i byen. Ved begynnelsen av 1880-tallet var antall reperbaner i Kristiansund steget til fem. [[Brunsvikens Reperbane]], «Maskin-reperbanen» som Lars Brun fikk oppført sammen med Hans Clausen i [[1856]] står fortsatt i Brunsvika i Kristiansund som en av de få bevarte reperbaner i landet, og den eneste i [[Møre og Romsdal]].		Rundt 1802 anla kjøpmann Friedrich Ludvig Walther nok en reperbane i byen. Ved begynnelsen av 1880-tallet var antall reperbaner i Kristiansund steget til fem. [[Brunsvikens Reperbane]], «Maskin-reperbanen» som Lars Lund Finchenhagen Brun fra Surnadal fikk oppført sammen med Hans Clausen i [[1856]] og var i kommersiell drift fram til 1979/1980. Selve reperbanen er på 200 meter , men kan slå rep på 120 favner, altså rundt 220 meter. Den står fortsatt i Brunsvika i Kristiansund som en av de få bevarte reperbaner i landet, og den eneste i [[Møre og Romsdal]]. Anlegget er under restaurering.

	=== Trondheim ===		=== Trondheim ===

PaulVIF på 3. aug. 2019 kl. 09:53

2019-08-03T09:53:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 09:53
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Jentene på Reperbanen.jpg\|Arbeid ved reperbanene kunne også være kvinnearbeidsplasser. Her fra spinneriet i [[Tønsberg Reperbane]]\|[[Vestfoldarkivet]]\|1920}}		{{thumb\|Jentene på Reperbanen.jpg\|Arbeid ved reperbanene kunne også være kvinnearbeidsplasser. Her fra spinneriet i [[Tønsberg Reperbane]]\|[[Vestfoldarkivet]]\|1920}}
	<onlyinclude>'''[[Reperbane]]''' (trolig fra eldre tysk: ''Reiferbahn'', senere: ''Reeperbahn''), også kalt '''tauvinne''' var [[Leksikon:Repslager\|repslager]]ens verksted hvor en snodde plantefibre sammen slik at de ble til tau og trosser. Det var en «bane» i den forstand at repslageren gikk frem og tilbake under tilvirkningen av rep.</onlyinclude><ref>Se fremvisning av denne prosessen i filmen blant de eksterne lenkene fra Brødrene Blomquists reperbane på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Oslo]]</ref>		<onlyinclude>'''[[Reperbane]]''' (trolig fra eldre tysk: ''Reiferbahn'', senere: ''Reeperbahn''), også kalt '''tauvinne''' var [[Leksikon:Repslager\|repslager]]ens verksted hvor en snodde plantefibre sammen slik at de ble til tau og trosser. Det var en «bane» i den forstand at repslageren gikk frem og tilbake under tilvirkningen av rep.</onlyinclude><ref>Se fremvisning av denne prosessen i filmen blant de eksterne lenkene fra Brødrene Blomquists reperbane på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Oslo]]</ref>
	~~<ref>~~
	Nå brukes reperbane gjerne om bygning, fabrikk eller anlegg for tilvirkning av rep, tau og trosser.		Nå brukes reperbane gjerne om bygning, fabrikk eller anlegg for tilvirkning av rep, tau og trosser.

	De vanligste fibrene til tauverket var [[hamp]] og sisal. I dag lages det meste av kunstfibre.		De vanligste fibrene til tauverket var [[hamp]] og sisal. I dag lages det meste av kunstfibre.
	~~</ref>~~
	== Håndverkets historie ==		== Håndverkets historie ==
	{{thumb\|Hampefiber Telemuseet.jpg\|Hamp\|[[Telemuseet]]}}		{{thumb\|Hampefiber Telemuseet.jpg\|Hamp\|[[Telemuseet]]}}
Linje 137:		Linje 137:
	[[Kategori:Tauverk]]		[[Kategori:Tauverk]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	{{bm}}		{{bm}}{{ikke koord}}
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF: /* Drammen */

2019-07-31T21:40:51Z

Drammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 21:40
Linje 37:		Linje 37:
	I 1806 fikk grosserer og brukseier [[Caspar von Cappelen (1762–1823)\|Caspar von Cappelen]] (1762–1823) tillatelse til å anlegge en reperbane på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]].		I 1806 fikk grosserer og brukseier [[Caspar von Cappelen (1762–1823)\|Caspar von Cappelen]] (1762–1823) tillatelse til å anlegge en reperbane på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]].

	Repslager [[Waldemar Andersen]] var utdannet fra ~~Tyskalnd~~ og hadde en reperbane på toppen av [[Kleivene (vei i Drammen)\|Kleivene]] i Fjellsbyen. Den eksisterte rundt 1900.		Repslager [[Waldemar Andersen]] var utdannet fra Tyskland og hadde en reperbane på toppen av [[Kleivene (vei i Drammen)\|Kleivene]] i Fjellsbyen. Den eksisterte rundt 1900.

	=== Tønsberg ===		=== Tønsberg ===

PaulVIF: /* Drammen */

2019-07-31T21:38:18Z

Drammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 21:38
Linje 33:		Linje 33:

	=== Drammen ===		=== Drammen ===
	I 1663 anla [[Daniel Knoph d.e.]] en reperbane på [[Strømsø]], dette var Drammens eldste fabrikkfortakende. I 1716 var den eid av Laurits Moss, Ulrich Fr. Wendelboe og Peder Moss, senere eiere var [[Peter Arbo (1689–1761)\|Peter Arbo]] (1689–1761) og [[Mads Madsen Wiel (1702–1757)\|Mads Madsen Wiel]]. I 1751 overtok [[Johannes Arbo (1729–1799)\|Johannes Arbo]] (1729–1799) reperbanen for 5 345 riksdaler, og den forble senere i [[Arbo]]-familiens eie. Den brant ved brannen på Strømsø i 1870 og ble ikke gjenoppført.		I 1663 anla [[Daniel Knoph d.e.]] en reperbane på [[Strømsø]], dette var Drammens eldste fabrikkfortakende. I 1716 var den eid av Laurits Moss, Ulrich Fr. Wendelboe og Peder Moss, senere eiere var [[Peter Arbo (1689–1761)\|Peter Arbo]] (1689–1761) og [[Mads Madsen Wiel (1702–1757)\|Mads Madsen Wiel]] (1702–1757). I 1751 overtok [[Johannes Arbo (1729–1799)\|Johannes Arbo]] (1729–1799) reperbanen for 5 345 riksdaler, og den forble senere i [[Arbo]]-familiens eie. Den brant ved brannen på Strømsø i 1870 og ble ikke gjenoppført.

	I 1806 fikk grosserer og brukseier [[Caspar von Cappelen (1762–1823)\|Caspar von Cappelen]] (1762–1823) tillatelse til å anlegge en reperbane på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]].		I 1806 fikk grosserer og brukseier [[Caspar von Cappelen (1762–1823)\|Caspar von Cappelen]] (1762–1823) tillatelse til å anlegge en reperbane på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]].

	~~repslager~~ [[Waldemar Andersen]]~~, som hadde hatt sin læretid i Tyskland.~~ hadde en reperbane på toppen av [[Kleivene (vei i Drammen)\|Kleivene]] i Fjellsbyen. Den eksisterte rundt 1900.		Repslager [[Waldemar Andersen]] var utdannet fra Tyskalnd og hadde en reperbane på toppen av [[Kleivene (vei i Drammen)\|Kleivene]] i Fjellsbyen. Den eksisterte rundt 1900.

	=== Tønsberg ===		=== Tønsberg ===