Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:05:12Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:05
Linje 1 477:		Linje 1 477:
	{{Portal\|andre verdenskrig}}		{{Portal\|andre verdenskrig}}
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~]]		[[Kategori:Justisvesen]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Rettslig grunnlag */

2023-03-08T09:07:52Z

Rettslig grunnlag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 09:07
Linje 34:		Linje 34:

	Et annet viktig spørsmål, spesielt for frontkjemperne, var om Norge var i krig etter 10. juni 1940. Den dagen kapitulerte de norske stridskreftene. Det som anføres er at det i avtalens §1 står at «Alle norske stridskrefter legger våpnene ned og vil, så lenge den nåværende krigen varer, ikke gripe til våpen mot det tyske rike eller dets allierte». Betyr så dette at Tyskland og Norge ikke lenger var i krig? Spørsmålet er svært viktig, for dersom Norge og Tyskland ikke lenger var i krig etter 10. juni 1940 betyr det at frontkjemperne ikke gikk i fiendtlig tjeneste. Harry A. Ellingsen konkluderer i sin gjennomgang med at dette betyr at alle norske stridskrefter kapitulerte, ikke bare de som sto i Norge, og at det derfor «ikke [kan] være særlig tvil om at det var grunnlag for å mene at Norge faktisk kapitulerte den 10. juni 1940».<ref>Ellingsen, 2011 s. 186, jf. ss. 182-183.</ref> Denne konklusjonen deler han med flere andre. Den åpenbare svakheten i den er at paragrafen som siteres sier «så lenge den nåværende krigen varer». Avtalen skulle tre i kraft umiddelbart. Dersom avtalen betydde at Tyskland og Norge ikke lenger var i krig fra det øyeblikk den ble undertegna, er hele bestemmelsen om å ikke gripe til våpen igjen meningsløs - da ville jo «den nåværende krigen» være over i samme øyeblikk. Det som må menes er fram til en fredsslutning inngås mellom Norge og Tyskland. Og den kom ikke før i 1945; Nasjonal Samling gjorde flere framstøt for å få en fredsslutning, men lyktes ikke med det. Quisling holdt en tale 12. januar 1941, i opptakten til edsavleggelsen fra de første frontkjemperne, der han snakka nettopp om at SS-mennene skulle bli grunnstammen i en ny norsk hær når krigen en gang var over.<ref>Veum / Brenden 2010, s. 28</ref>Talen ble også formidla gjennom alle større aviser, så det bør ha vært rimelig godt kjent i NS- og frontkjempermiljøet at man ikke bare i London, men også fra tysk side og i NS anså at det formelt var krigstilstand mellom Norge og Tyskland også etter 10. juni 1940. Spørsmålet om effekten av den norske kapitulasjonen har dermed ingen innvirkning på rettsoppgjøret, det er et spørsmål om hvorvidt norske myndigheter brøt denne avtalen når de forsatte den væpna kampen etter juni 1940.		Et annet viktig spørsmål, spesielt for frontkjemperne, var om Norge var i krig etter 10. juni 1940. Den dagen kapitulerte de norske stridskreftene. Det som anføres er at det i avtalens §1 står at «Alle norske stridskrefter legger våpnene ned og vil, så lenge den nåværende krigen varer, ikke gripe til våpen mot det tyske rike eller dets allierte». Betyr så dette at Tyskland og Norge ikke lenger var i krig? Spørsmålet er svært viktig, for dersom Norge og Tyskland ikke lenger var i krig etter 10. juni 1940 betyr det at frontkjemperne ikke gikk i fiendtlig tjeneste. Harry A. Ellingsen konkluderer i sin gjennomgang med at dette betyr at alle norske stridskrefter kapitulerte, ikke bare de som sto i Norge, og at det derfor «ikke [kan] være særlig tvil om at det var grunnlag for å mene at Norge faktisk kapitulerte den 10. juni 1940».<ref>Ellingsen, 2011 s. 186, jf. ss. 182-183.</ref> Denne konklusjonen deler han med flere andre. Den åpenbare svakheten i den er at paragrafen som siteres sier «så lenge den nåværende krigen varer». Avtalen skulle tre i kraft umiddelbart. Dersom avtalen betydde at Tyskland og Norge ikke lenger var i krig fra det øyeblikk den ble undertegna, er hele bestemmelsen om å ikke gripe til våpen igjen meningsløs - da ville jo «den nåværende krigen» være over i samme øyeblikk. Det som må menes er fram til en fredsslutning inngås mellom Norge og Tyskland. Og den kom ikke før i 1945; Nasjonal Samling gjorde flere framstøt for å få en fredsslutning, men lyktes ikke med det. Quisling holdt en tale 12. januar 1941, i opptakten til edsavleggelsen fra de første frontkjemperne, der han snakka nettopp om at SS-mennene skulle bli grunnstammen i en ny norsk hær når krigen en gang var over.<ref>Veum / Brenden 2010, s. 28</ref>Talen ble også formidla gjennom alle større aviser, så det bør ha vært rimelig godt kjent i NS- og frontkjempermiljøet at man ikke bare i London, men også fra tysk side og i NS anså at det formelt var krigstilstand mellom Norge og Tyskland også etter 10. juni 1940. Spørsmålet om effekten av den norske kapitulasjonen har dermed ingen innvirkning på rettsoppgjøret, det er et spørsmål om hvorvidt norske myndigheter brøt denne avtalen når de forsatte den væpna kampen etter juni 1940.

			Dødsdommen mot [[Reidar Haaland]] 9. august 1945 var den første nordmann etter krigen dømt til døden. Han ble dømt etter § 86 i staffeloven «landsvikparagrafen», og ble henrettet ved skyting den 17. august på [[Akershus festning]], den første fullbyrdede dødstraffen siden 1876. Dommen mot ham var en prøve av det juridiske grunnlaget for den provisoriske anordningen regjeringen i London innførte for forbrytelser mot statens sikkerhet i oktober 1941 og for drap i januar 1942.<ref>''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 191. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=195}}.</ref>

	==Gjennomføring av straff==		==Gjennomføring av straff==

PaulVIF: /* Gjennomføring av straff */

2023-01-26T11:54:37Z

Gjennomføring av straff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 11:54
Linje 36:		Linje 36:

	==Gjennomføring av straff==		==Gjennomføring av straff==
	{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], ~~politimester på Romerike~~ Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], [[Ørger Marius Solbjør]] og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}
	Samtlige av de som ble idømt fengselsstraff slapp ut før endt soningstid. Den siste av nordmennene som slapp ut fra fengsel var [[Axel Stang]], som ble løslatt [[25. oktober]] [[1957]]. Gjennomganger av oppgjøret har vist at de hardeste straffene ble idømt i den første tiden etter krigen, og at de senere ble mildere. Det er uklart om dette bare skyldes en mildere holdning fra retten, eller om det også er et resultat av at mange av de mest graverende sakene ble ført tidlig mens saker med dårlige bevisførsel og mindre alvorlige forhold måtte vente.		Samtlige av de som ble idømt fengselsstraff slapp ut før endt soningstid. Den siste av nordmennene som slapp ut fra fengsel var [[Axel Stang]], som ble løslatt [[25. oktober]] [[1957]]. Gjennomganger av oppgjøret har vist at de hardeste straffene ble idømt i den første tiden etter krigen, og at de senere ble mildere. Det er uklart om dette bare skyldes en mildere holdning fra retten, eller om det også er et resultat av at mange av de mest graverende sakene ble ført tidlig mens saker med dårlige bevisførsel og mindre alvorlige forhold måtte vente.

PaulVIF: /* Gjennomføring av straff */

2023-01-20T10:13:15Z

Gjennomføring av straff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 10:13
Linje 36:		Linje 36:

	==Gjennomføring av straff==		==Gjennomføring av straff==
			{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}
	Samtlige av de som ble idømt fengselsstraff slapp ut før endt soningstid. Den siste av nordmennene som slapp ut fra fengsel var [[Axel Stang]], som ble løslatt [[25. oktober]] [[1957]]. Gjennomganger av oppgjøret har vist at de hardeste straffene ble idømt i den første tiden etter krigen, og at de senere ble mildere. Det er uklart om dette bare skyldes en mildere holdning fra retten, eller om det også er et resultat av at mange av de mest graverende sakene ble ført tidlig mens saker med dårlige bevisførsel og mindre alvorlige forhold måtte vente.		Samtlige av de som ble idømt fengselsstraff slapp ut før endt soningstid. Den siste av nordmennene som slapp ut fra fengsel var [[Axel Stang]], som ble løslatt [[25. oktober]] [[1957]]. Gjennomganger av oppgjøret har vist at de hardeste straffene ble idømt i den første tiden etter krigen, og at de senere ble mildere. Det er uklart om dette bare skyldes en mildere holdning fra retten, eller om det også er et resultat av at mange av de mest graverende sakene ble ført tidlig mens saker med dårlige bevisførsel og mindre alvorlige forhold måtte vente.

PaulVIF på 14. jan. 2023 kl. 15:58

2023-01-14T15:58:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:58
Linje 5:		Linje 5:
	==Antall==		==Antall==
	{{thumb\|Finn K Kaas.jpg\|[[Sipo]]-mannen [[Finn Knutinge Kaas]] mens han etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] peker ut tidligere kolleger for norske og britiske myndigheter.\|Militærhistorisk samling - Gausdal\|1945}}		{{thumb\|Finn K Kaas.jpg\|[[Sipo]]-mannen [[Finn Knutinge Kaas]] mens han etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] peker ut tidligere kolleger for norske og britiske myndigheter.\|Militærhistorisk samling - Gausdal\|1945}}
	{{thumb\|Henry Rinnan framstilling.png\|Framstilling av [[Henry Rinnan]] for [[Frostating lagmannsrett]]\|Schrøder/Justismuseet\|1945}}		{{thumb\|Henry Rinnan framstilling.png\|Framstilling av [[Henry Rinnan]] for [[Frostating lagmannsrett]]\|Schrøder/[[Justismuseet]]\|1945}}
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	I løpet av oppgjøret ble 28 750 personer arrestert. Det høyeste antallet fanger hadde man [[1. juli]] 1945, da omkring 14 400 personer var i varetekt. Disse var fordelt på omkring 200 fangeleire, blant annet [[Grini fangeleir\|Grini]] som a hadde endret navanet til [[Ilebu fengsel]]. Arrestasjonene ble foretatt blant annet på grunnlag av lister som [[hjemmefronten]] og norske eksilmyndigheter hadde satt opp. Et betydelig antall av de det ble reist tiltale mot ble ikke pågrepet, men i stedet innkalt til rettsforhandlinger underveis i oppgjøret.		I løpet av oppgjøret ble 28 750 personer arrestert. Det høyeste antallet fanger hadde man [[1. juli]] 1945, da omkring 14 400 personer var i varetekt. Disse var fordelt på omkring 200 fangeleire, blant annet [[Grini fangeleir\|Grini]] som a hadde endret navanet til [[Ilebu fengsel]]. Arrestasjonene ble foretatt blant annet på grunnlag av lister som [[hjemmefronten]] og norske eksilmyndigheter hadde satt opp. Et betydelig antall av de det ble reist tiltale mot ble ikke pågrepet, men i stedet innkalt til rettsforhandlinger underveis i oppgjøret.

PaulVIF: /* Antall */

2022-09-18T06:32:38Z

Antall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2022 kl. 06:32
Linje 9:		Linje 9:
	I løpet av oppgjøret ble 28 750 personer arrestert. Det høyeste antallet fanger hadde man [[1. juli]] 1945, da omkring 14 400 personer var i varetekt. Disse var fordelt på omkring 200 fangeleire, blant annet [[Grini fangeleir\|Grini]] som a hadde endret navanet til [[Ilebu fengsel]]. Arrestasjonene ble foretatt blant annet på grunnlag av lister som [[hjemmefronten]] og norske eksilmyndigheter hadde satt opp. Et betydelig antall av de det ble reist tiltale mot ble ikke pågrepet, men i stedet innkalt til rettsforhandlinger underveis i oppgjøret.		I løpet av oppgjøret ble 28 750 personer arrestert. Det høyeste antallet fanger hadde man [[1. juli]] 1945, da omkring 14 400 personer var i varetekt. Disse var fordelt på omkring 200 fangeleire, blant annet [[Grini fangeleir\|Grini]] som a hadde endret navanet til [[Ilebu fengsel]]. Arrestasjonene ble foretatt blant annet på grunnlag av lister som [[hjemmefronten]] og norske eksilmyndigheter hadde satt opp. Et betydelig antall av de det ble reist tiltale mot ble ikke pågrepet, men i stedet innkalt til rettsforhandlinger underveis i oppgjøret.

	Det var store utfordringer knyttet til etterforskningen, både det store antallet saker i seg selv på kort tid, men også ved at dette kom samtidig med en total omorganisering av politiet, hvor mange politifolk, særlig i ledende posisjoner var avsatt eller selv under etterforskning. Videre skulle både handlinger før frigjøringen etterforskes, men også mulige hevnaksjoner, attentater og andre aksjoner i ~~sqmtiden~~ og videre framover for å stille rettsoppgjøret i vanry måtte etterforskes. Dels ble dette søkt løst ved midlertidige ansettelser etter korte introduksjonskurser i etterforskning, men gjorde nok likevel noe med kvaliteten i en del av arbeidet som ble lagt ned. Den store bruken av den tidligere [[frontkjemper]]en og [[Sipo]]-mannen [[Bernt Gustav Somdalen]] i 1945/1946 ble i ettertid skarpt kritisert.		Det var store utfordringer knyttet til etterforskningen, både det store antallet saker i seg selv på kort tid, men også ved at dette kom samtidig med en total omorganisering av politiet, hvor mange politifolk, særlig i ledende posisjoner var avsatt eller selv under etterforskning. Videre skulle både handlinger før frigjøringen etterforskes, men også mulige hevnaksjoner, attentater og andre aksjoner i samtiden og videre framover for å stille rettsoppgjøret i vanry måtte etterforskes. Dels ble dette søkt løst ved midlertidige ansettelser etter korte introduksjonskurser i etterforskning, men gjorde nok likevel noe med kvaliteten i en del av arbeidet som ble lagt ned. Den store bruken av den tidligere [[frontkjemper]]en og [[Sipo]]-mannen [[Bernt Gustav Somdalen]] i 1945/1946 ble i ettertid skarpt kritisert.

	Det ble behandlet 92 805 saker mot nordmenn og norske bedrifter, og 347 saker mot tyskere.</onlyinclude> En betydelig andel slapp unna dom på grunn av bevisets stilling. Blant nordmennene kunne dette være en blandet velsignelse, da lokalsamfunnet kjente til forholdene. I forhold til hvordan det var i andre land som hadde blitt okkupert av tyskerne var det lite selvtekt i Norge, men særlig «[[Tyskertøser\|tyskertøsene]]» kunne bli utsatt for både psykisk og fysisk vold i lokalsamfunnet.		Det ble behandlet 92 805 saker mot nordmenn og norske bedrifter, og 347 saker mot tyskere.</onlyinclude> En betydelig andel slapp unna dom på grunn av bevisets stilling. Blant nordmennene kunne dette være en blandet velsignelse, da lokalsamfunnet kjente til forholdene. I forhold til hvordan det var i andre land som hadde blitt okkupert av tyskerne var det lite selvtekt i Norge, men særlig «[[Tyskertøser\|tyskertøsene]]» kunne bli utsatt for både psykisk og fysisk vold i lokalsamfunnet.

Cnyborg på 22. jun. 2022 kl. 07:33

2022-06-22T07:33:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2022 kl. 07:33
Linje 1 384:		Linje 1 384:

	{{thumb\|Kristiansten festning Trondheim 2005-08-14.jpg\|Kristiansten festning i Trondheim var et av retterstedene som ble brukt.}}		{{thumb\|Kristiansten festning Trondheim 2005-08-14.jpg\|Kristiansten festning i Trondheim var et av retterstedene som ble brukt.}}
	Fullbyrding av dødsstraff ble gjennomført i henhold til kongelig resolusjon av 27. juli 1945. I 10 punkter angir den hvordan straffen skulle fullbyrdes. ~~Hele resolusjonsteksten er gjengitt i [[Kjeldearkiv~~:~~Kongelig resolusjon om fullbyrdels av dødsstraff av 27~~. ~~juli 1945]]; nedenfor følger en forklaring av regelverket~~.		Fullbyrding av dødsstraff ble gjennomført i henhold til kongelig resolusjon av 27. juli 1945. I 10 punkter angir den hvordan straffen skulle fullbyrdes.<ref>Vaale 2004: 200. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060108105\|side=211}}.</ref>

	Det skulle innredes rettersteder i [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] eller [[Tromsø]], og de domfelte som ikke allerede var i en av disse byene skulle overføres så snart som mulig. Det ble ikke gjennomført noen henrettelser i Tromsø. En henrettelse ble gjennomført i [[Bodø]], etter at de nødvendige tillatelser var gitt til å fravike resolusjonen.		Det skulle innredes rettersteder i [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] eller [[Tromsø]], og de domfelte som ikke allerede var i en av disse byene skulle overføres så snart som mulig. Det ble ikke gjennomført noen henrettelser i Tromsø. En henrettelse ble gjennomført i [[Bodø]], etter at de nødvendige tillatelser var gitt til å fravike resolusjonen.
Linje 1 470:		Linje 1 470:
	* {{Ellingsen 2011}}		* {{Ellingsen 2011}}
	* {{Veum / Brenden 2010}}		* {{Veum / Brenden 2010}}
	* {{~~Vaale 2004~~}}.		* Vaale, Lars-Erik: ''Dommen til døden : dødsstraffen i Norge 1945-50''. Utg. Pax. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060108105}}.
	* [http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=rundskriv Riksadvokatens rundskriv i forbindelse med landssvikoppgjøret etter 1945] på Digitalarkivet.		* [http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=rundskriv Riksadvokatens rundskriv i forbindelse med landssvikoppgjøret etter 1945] på Digitalarkivet.
	* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1950&paid=2&wid=c&psid=DIVL1190&s=False St. Meld. nr. 64 - 1950: ''Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne'']		* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1950&paid=2&wid=c&psid=DIVL1190&s=False St. Meld. nr. 64 - 1950: ''Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne'']

Cnyborg på 23. feb. 2022 kl. 07:57

2022-02-23T07:57:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 07:57
Linje 904:		Linje 904:
	\|[[Nordland]], [[Bodø kommune\|Bodø]]		\|[[Nordland]], [[Bodø kommune\|Bodø]]
	\|Norsk		\|Norsk
	\|~~Man~~		\|Mann
	\|LS		\|LS
	\|Angiveri		\|Angiveri

Cnyborg: /* Henrettelsen av Vidkun Quisling */

2022-02-15T12:17:19Z

Henrettelsen av Vidkun Quisling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 12:17
Linje 1 417:		Linje 1 417:

	{{thumb\|Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg\|Henrettelsen av Quisling fant sted ved Skarpenords kruttårn. Det provisoriske treskuret sto langs veggen til venstre, ut mot den lille plassen.\|Mahlum\|2007}}		{{thumb\|Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg\|Henrettelsen av Quisling fant sted ved Skarpenords kruttårn. Det provisoriske treskuret sto langs veggen til venstre, ut mot den lille plassen.\|Mahlum\|2007}}
	En av de få beretningene vi har om gjennomføring av en henrettelse kommer fra [[Arvid Austad (~~f. 1920~~)\|Arvid Austad]], som var med i eksekusjonstroppen som henrettet Quisling på Akershus festning den 24. oktober 1945. Sammen med andre opplysninger vi kjenner, er det mulig å få et noe klarere bilde av hvordan det foregikk i praksis.<ref>Se Vaale, 2004 s. 83 f. og «Her skjøt jeg Quisling».</ref>		En av de få beretningene vi har om gjennomføring av en henrettelse kommer fra [[Arvid Austad (1919–2008)\|Arvid Austad]] (1919–2008), som var med i eksekusjonstroppen som henrettet Quisling på Akershus festning den 24. oktober 1945. Sammen med andre opplysninger vi kjenner, er det mulig å få et noe klarere bilde av hvordan det foregikk i praksis.<ref>Se Vaale, 2004 s. 83 f. og «Her skjøt jeg Quisling».</ref>

	Den 23. oktober 1945 avslo Kongen i statsråd, i et ekstraordinært møte, enstemmig benådingssøknaden fra Quisling. Klokka 19.00 samme dag ble dette meddelt Quisling på hans celle på [[Møllergata 19]] av pastor [[Carl Andreas Egeberg Traaen\|Carl Traaen]]. Dommen skulle fullbyrdes allerede samme kveld, fem minutter over midnatt. En politimann kom omkring en time senere og forkynte det samme for Quisling. I løpet av tiden mellom meddelelsen og midnatt skrev Quisling sitt siste brev til sin kone [[Maria Quisling\|Maria]].		Den 23. oktober 1945 avslo Kongen i statsråd, i et ekstraordinært møte, enstemmig benådingssøknaden fra Quisling. Klokka 19.00 samme dag ble dette meddelt Quisling på hans celle på [[Møllergata 19]] av pastor [[Carl Andreas Egeberg Traaen\|Carl Traaen]]. Dommen skulle fullbyrdes allerede samme kveld, fem minutter over midnatt. En politimann kom omkring en time senere og forkynte det samme for Quisling. I løpet av tiden mellom meddelelsen og midnatt skrev Quisling sitt siste brev til sin kone [[Maria Quisling\|Maria]].

Cnyborg: /* Henrettelsen av Vidkun Quisling */

2022-02-15T12:15:28Z

Henrettelsen av Vidkun Quisling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 12:15
Linje 1 417:		Linje 1 417:

	{{thumb\|Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg\|Henrettelsen av Quisling fant sted ved Skarpenords kruttårn. Det provisoriske treskuret sto langs veggen til venstre, ut mot den lille plassen.\|Mahlum\|2007}}		{{thumb\|Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg\|Henrettelsen av Quisling fant sted ved Skarpenords kruttårn. Det provisoriske treskuret sto langs veggen til venstre, ut mot den lille plassen.\|Mahlum\|2007}}
	En av de få beretningene vi har om gjennomføring av en henrettelse kommer fra [[Arvid Austad]], som var med i eksekusjonstroppen som henrettet Quisling på Akershus festning den 24. oktober 1945. Sammen med andre opplysninger vi kjenner, er det mulig å få et noe klarere bilde av hvordan det foregikk i praksis.<ref>Se Vaale, 2004 s. 83 f. og «Her skjøt jeg Quisling».</ref>		En av de få beretningene vi har om gjennomføring av en henrettelse kommer fra [[Arvid Austad (f. 1920)\|Arvid Austad]], som var med i eksekusjonstroppen som henrettet Quisling på Akershus festning den 24. oktober 1945. Sammen med andre opplysninger vi kjenner, er det mulig å få et noe klarere bilde av hvordan det foregikk i praksis.<ref>Se Vaale, 2004 s. 83 f. og «Her skjøt jeg Quisling».</ref>

	Den 23. oktober 1945 avslo Kongen i statsråd, i et ekstraordinært møte, enstemmig benådingssøknaden fra Quisling. Klokka 19.00 samme dag ble dette meddelt Quisling på hans celle på [[Møllergata 19]] av pastor [[Carl Andreas Egeberg Traaen\|Carl Traaen]]. Dommen skulle fullbyrdes allerede samme kveld, fem minutter over midnatt. En politimann kom omkring en time senere og forkynte det samme for Quisling. I løpet av tiden mellom meddelelsen og midnatt skrev Quisling sitt siste brev til sin kone [[Maria Quisling\|Maria]].		Den 23. oktober 1945 avslo Kongen i statsråd, i et ekstraordinært møte, enstemmig benådingssøknaden fra Quisling. Klokka 19.00 samme dag ble dette meddelt Quisling på hans celle på [[Møllergata 19]] av pastor [[Carl Andreas Egeberg Traaen\|Carl Traaen]]. Dommen skulle fullbyrdes allerede samme kveld, fem minutter over midnatt. En politimann kom omkring en time senere og forkynte det samme for Quisling. I løpet av tiden mellom meddelelsen og midnatt skrev Quisling sitt siste brev til sin kone [[Maria Quisling\|Maria]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 12:17
Linje 1 417:		Linje 1 417:

	{{thumb\|Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg\|Henrettelsen av Quisling fant sted ved Skarpenords kruttårn. Det provisoriske treskuret sto langs veggen til venstre, ut mot den lille plassen.\|Mahlum\|2007}}		{{thumb\|Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg\|Henrettelsen av Quisling fant sted ved Skarpenords kruttårn. Det provisoriske treskuret sto langs veggen til venstre, ut mot den lille plassen.\|Mahlum\|2007}}
	En av de få beretningene vi har om gjennomføring av en henrettelse kommer fra [[Arvid Austad (~~f. 1920~~)\|Arvid Austad]], som var med i eksekusjonstroppen som henrettet Quisling på Akershus festning den 24. oktober 1945. Sammen med andre opplysninger vi kjenner, er det mulig å få et noe klarere bilde av hvordan det foregikk i praksis.<ref>Se Vaale, 2004 s. 83 f. og «Her skjøt jeg Quisling».</ref>		En av de få beretningene vi har om gjennomføring av en henrettelse kommer fra [[Arvid Austad (1919–2008)\|Arvid Austad]] (1919–2008), som var med i eksekusjonstroppen som henrettet Quisling på Akershus festning den 24. oktober 1945. Sammen med andre opplysninger vi kjenner, er det mulig å få et noe klarere bilde av hvordan det foregikk i praksis.<ref>Se Vaale, 2004 s. 83 f. og «Her skjøt jeg Quisling».</ref>

	Den 23. oktober 1945 avslo Kongen i statsråd, i et ekstraordinært møte, enstemmig benådingssøknaden fra Quisling. Klokka 19.00 samme dag ble dette meddelt Quisling på hans celle på [[Møllergata 19]] av pastor [[Carl Andreas Egeberg Traaen\|Carl Traaen]]. Dommen skulle fullbyrdes allerede samme kveld, fem minutter over midnatt. En politimann kom omkring en time senere og forkynte det samme for Quisling. I løpet av tiden mellom meddelelsen og midnatt skrev Quisling sitt siste brev til sin kone [[Maria Quisling\|Maria]].		Den 23. oktober 1945 avslo Kongen i statsråd, i et ekstraordinært møte, enstemmig benådingssøknaden fra Quisling. Klokka 19.00 samme dag ble dette meddelt Quisling på hans celle på [[Møllergata 19]] av pastor [[Carl Andreas Egeberg Traaen\|Carl Traaen]]. Dommen skulle fullbyrdes allerede samme kveld, fem minutter over midnatt. En politimann kom omkring en time senere og forkynte det samme for Quisling. I løpet av tiden mellom meddelelsen og midnatt skrev Quisling sitt siste brev til sin kone [[Maria Quisling\|Maria]].