Rigg og segl - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T19:31:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 19:31
Linje 41:		Linje 41:
	[[kategori:vindkraft]]		[[kategori:vindkraft]]
	[[kategori:tekstil]]		[[kategori:tekstil]]
			{{nn}}

Olve Utne: /* Samansetting av segl */

2016-01-15T13:30:07Z

Samansetting av segl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 13:30
Linje 26:		Linje 26:
	== Samansetting av segl ==		== Samansetting av segl ==

	Kombinasjonen av mastrer og segltypar som er ~~valte~~ for ein båt blir kalla [[rigg]]. Seglskip blir ofte ~~nemnte~~ etter utforminga på riggen, for eksempel [[fullriggar]], [[brigg]], [[barkskip\|bark]], [[skonnert]] og [[slupp]].		Kombinasjonen av mastrer og segltypar som er valt for ein båt blir kalla [[rigg]]. Seglskip blir ofte nemnt etter utforminga på riggen, for eksempel [[fullriggar]], [[brigg]], [[barkskip\|bark]], [[skonnert]] og [[slupp]].

	Bermudariggen som er dominerande på [[lystbåt]]ar og [[kappsegling]]sbåtar har to karakteristiske segl, begge kileforma. Det er storsegl og fokk. To av sidene på storseglet, masteliket og bomliket, er festa til mastra og bommen. Den tredje sida, akterliket, blir halden oppe i ein svak boge med hjelp av smale spiler som ligg i spileposar. Forseglet til denne riggen blir kalla fokk. Dette seglet kan vera laga i ymse størrelsar, tilpassa varierande vindforhold. Den minste varianten blir kalla [[stormfokk]], så kjem [[kryssarfokk]] (mindre eller normal) og [[genoafokk]] (stor).		Bermudariggen som er dominerande på [[lystbåt]]ar og [[kappsegling]]sbåtar har to karakteristiske segl, begge kileforma. Det er storsegl og fokk. To av sidene på storseglet, masteliket og bomliket, er festa til mastra og bommen. Den tredje sida, akterliket, blir halden oppe i ein svak boge med hjelp av smale spiler som ligg i spileposar. Forseglet til denne riggen blir kalla fokk. Dette seglet kan vera laga i ymse størrelsar, tilpassa varierande vindforhold. Den minste varianten blir kalla [[stormfokk]], så kjem [[kryssarfokk]] (mindre eller normal) og [[genoafokk]] (stor).

Olve Utne: /* Materiale */

2016-01-15T13:06:08Z

Materiale

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 13:06
Linje 3:		Linje 3:

	==Materiale==		==Materiale==
	~~[[Fil:2877 handflate m seglhanske.jpg\|thumb\|right\|Seglmakarhanske. {{byline\|Olve Utne\|2007}}]]~~
	Sjølve seglmembranen kallar vi ''seglduk''. Det er viktig at segla har låg vekt og er lette å handtere. Seglduken lyt ha høg strekk- og krympemotstand og vera fast og tett. Han må ta opp minst muleg vatn, og overflata må vera glatt.		Sjølve seglmembranen kallar vi ''seglduk''. Det er viktig at segla har låg vekt og er lette å handtere. Seglduken lyt ha høg strekk- og krympemotstand og vera fast og tett. Han må ta opp minst muleg vatn, og overflata må vera glatt.

Linje 11:		Linje 10:

	På veteranskip og kopiar av eldre båttypar blir det framleis bruka segl i lin og bomull.		På veteranskip og kopiar av eldre båttypar blir det framleis bruka segl i lin og bomull.

			<gallery>
			Fil:2892r tre seglnaaler.jpg\|Tre seglnåler. {{byline\|Olve Utne\|2007}}
			Fil:2877 handflate m seglhanske.jpg\|Seglmakarhanske. {{byline\|Olve Utne\|2007}}
			</gallery>

	== Skværsegl og sneisegl ==		== Skværsegl og sneisegl ==

Olve Utne: /* Materiale */

2016-01-15T13:03:00Z

Materiale

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 13:03
Linje 4:		Linje 4:
	==Materiale==		==Materiale==
	[[Fil:2877 handflate m seglhanske.jpg\|thumb\|right\|Seglmakarhanske. {{byline\|Olve Utne\|2007}}]]		[[Fil:2877 handflate m seglhanske.jpg\|thumb\|right\|Seglmakarhanske. {{byline\|Olve Utne\|2007}}]]
	Det er viktig at ~~segl~~ har låg vekt og er lette å handtere. ~~Materialet~~ lyt ha høg strekk- og krympemotstand og vera ~~faste~~ og ~~tette~~. ~~Det~~ må ta opp minst muleg vatn og overflata må vera glatt.		Sjølve seglmembranen kallar vi ''seglduk''. Det er viktig at segla har låg vekt og er lette å handtere. Seglduken lyt ha høg strekk- og krympemotstand og vera fast og tett. Han må ta opp minst muleg vatn, og overflata må vera glatt.

	Opprinneleg ~~var~~ [[seglduk]] laga av [[ull]], [[brennesle]], [[hamp]] eller [[lin]]. Midt på [[1800-talet]] kom segl av [[bomull]] i bruk. Hundre år seinare dukka dei første kunstfibra opp — først i form av [[polyester]].		Opprinneleg vart [[seglduk]] gjerne laga av [[ull]], [[brennesle]], [[hamp]] eller [[lin]]. Midt på [[1800-talet]] kom segl av [[bomull]] i bruk. Hundre år seinare dukka dei første kunstfibra opp — først i form av [[polyester]].

	~~Fordelene~~ med linsegla var at dei var faste når dei vart våte av [[sjøsprøyt]] eller [[regn]]. Men bomullssegla var lettare og heldt betre på forma. Dei gjorde det muleg å gå høgare opp mot vinden og komma fortare fram. Bomullssegl vart først bruka i Europa på kappseglingsskonnerten [[SS «Amerika»]] i [[1851]].		Ein fordel med linsegla var at dei var faste når dei vart våte av [[sjøsprøyt]] eller [[regn]]. Men bomullssegla var lettare og heldt betre på forma. Dei gjorde det muleg å gå høgare opp mot vinden og komma fortare fram. Bomullssegl vart først bruka i Europa på kappseglingsskonnerten [[SS «Amerika»]] i [[1851]].

	På veteranskip og kopiar av eldre båttypar blir det framleis bruka segl i lin og bomull.		På veteranskip og kopiar av eldre båttypar blir det framleis bruka segl i lin og bomull.

Olve Utne på 15. jan. 2016 kl. 11:12

2016-01-15T11:12:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|C18347j oselvar og åfjording.jpg\|[[Oselvar]] med [[sprisegl]] og [[åfjordsbåt]] med [[råsegl]] under kappseglas på Råseglseminaret 2015 i [[Valsøyfjord\|Valsøyfjorden]].\|Olve Utne}}		{{thumb\|C18347j oselvar og åfjording.jpg\|[[Oselvar]] med [[sprisegl]] og [[åfjordsbåt]] med [[råsegl]] under kappseglas på Råseglseminaret 2015 i [[Valsøyfjord\|Valsøyfjorden]].\|Olve Utne}}
	'''[[Rigg og segl]]''' er eit fellesnamn for dei delene av farkostar som gjer at dei kan bruke vind til framdrift. Basiselementa er [[segl]], som er membranar som fangar opp vinden; [[master\|mastrer]], [[rå (nautisk)\|rær]] og spryd som utgjer grunnramma for segla; og [[tau]], [[blokk (nautisk)\|blekker]] og beslag som held segla på plass og kan brukast til å regulere posisjonar og vinklar for segla. Funn tyder på at segl har vorte bruka på farkostar i alle fall dei siste 6 000–7 000 åra. ~~Segl blir oftast sydd av ein~~ faglært handverkar som blir kalla ein [[seglmakar]].		'''[[Rigg og segl]]''' er eit fellesnamn for dei delene av farkostar som gjer at dei kan bruke vind til framdrift. Basiselementa er [[segl]], som er membranar som fangar opp vinden; [[master\|mastrer]], [[rå (nautisk)\|rær]] og spryd som utgjer grunnramma for segla; og [[tau]], [[blokk (nautisk)\|blekker]] og beslag som held segla på plass og kan brukast til å regulere posisjonar og vinklar for segla. Funn tyder på at segl har vorte bruka på farkostar i alle fall dei siste 6 000–7 000 åra. Ein faglært handverkar som syr segl blir kalla ein [[seglmakar]].

	==Materiale==		==Materiale==

Olve Utne på 15. jan. 2016 kl. 11:12

2016-01-15T11:12:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|C18347j oselvar og åfjording.jpg\|[[Oselvar]] med [[sprisegl]] og [[åfjordsbåt]] med [[råsegl]] under kappseglas på Råseglseminaret 2015 i [[Valsøyfjord\|Valsøyfjorden]].\|Olve Utne}}		{{thumb\|C18347j oselvar og åfjording.jpg\|[[Oselvar]] med [[sprisegl]] og [[åfjordsbåt]] med [[råsegl]] under kappseglas på Råseglseminaret 2015 i [[Valsøyfjord\|Valsøyfjorden]].\|Olve Utne}}
	'''[[Rigg og segl]]''' er eit fellesnamn for dei delene av farkostar som gjer at dei kan bruke vind til framdrift. Basiselementa er [[segl]], som er membranar som fangar opp vinden; [[master\|mastrer]], [[rå (nautisk)\|rær]] og spryd som utgjer grunnramma for segla; og [[tau]], [[blokk (nautisk)\|blekker]] og beslag som held segla på plass og kan brukast til å regulere posisjonar og vinklar for segla. Funn tyder på at segl har vorte bruka på farkostar i alle fall dei siste 6 000–7 000 åra. Segl blir oftast sydd av ein faglært handverkar som blir kalla ~~aein~~ [[seglmakar]].		'''[[Rigg og segl]]''' er eit fellesnamn for dei delene av farkostar som gjer at dei kan bruke vind til framdrift. Basiselementa er [[segl]], som er membranar som fangar opp vinden; [[master\|mastrer]], [[rå (nautisk)\|rær]] og spryd som utgjer grunnramma for segla; og [[tau]], [[blokk (nautisk)\|blekker]] og beslag som held segla på plass og kan brukast til å regulere posisjonar og vinklar for segla. Funn tyder på at segl har vorte bruka på farkostar i alle fall dei siste 6 000–7 000 åra. Segl blir oftast sydd av ein faglært handverkar som blir kalla ein [[seglmakar]].

	==Materiale==		==Materiale==

Olve Utne på 15. jan. 2016 kl. 11:06

2016-01-15T11:06:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 11:06
Linje 33:		Linje 33:
	{{Wikipedia\|nn\|Segl}}		{{Wikipedia\|nn\|Segl}}

	[[kategori:rigg og segl]]		[[kategori:rigg og segl\| ]]
			[[kategori:seglfartøy]]
	[[kategori:vindkraft]]		[[kategori:vindkraft]]
	[[kategori:tekstil]]		[[kategori:tekstil]]

Olve Utne: Olve Utne flyttet siden Seil til Rigg og segl

2016-01-15T11:05:33Z

Olve Utne flyttet siden Seil til Rigg og segl

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 11:05
(Ingen forskjell)

Olve Utne: Omskriving av innleiinga.

2016-01-15T11:05:18Z

Omskriving av innleiinga.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|C18347j oselvar og åfjording.jpg\|[[Oselvar]] med [[sprisegl]] og [[åfjordsbåt]] med [[råsegl]] under kappseglas på Råseglseminaret 2015 i [[Valsøyfjord\|Valsøyfjorden]].\|Olve Utne}}		{{thumb\|C18347j oselvar og åfjording.jpg\|[[Oselvar]] med [[sprisegl]] og [[åfjordsbåt]] med [[råsegl]] under kappseglas på Råseglseminaret 2015 i [[Valsøyfjord\|Valsøyfjorden]].\|Olve Utne}}
			'''[[Rigg og segl]]''' er eit fellesnamn for dei delene av farkostar som gjer at dei kan bruke vind til framdrift. Basiselementa er [[segl]], som er membranar som fangar opp vinden; [[master\|mastrer]], [[rå (nautisk)\|rær]] og spryd som utgjer grunnramma for segla; og [[tau]], [[blokk (nautisk)\|blekker]] og beslag som held segla på plass og kan brukast til å regulere posisjonar og vinklar for segla. Funn tyder på at segl har vorte bruka på farkostar i alle fall dei siste 6 000–7 000 åra. Segl blir oftast sydd av ein faglært handverkar som blir kalla aein [[seglmakar]].
	'''~~Segl~~''' ~~{{nbnn}} eller '''seil''' {{nb}}~~ er ~~tøy-~~, ~~duk eller materialstykke~~ som er ~~skorne og samansette etter~~ [[~~aerodynamikk~~\|~~aerodynamiske prinsipp~~]] ~~for at~~ [[~~skip~~]], [[~~båt~~]]~~ar og andre farkostar skal kunna bruke~~ [[~~vind~~]] som ~~drivkraft~~. Funn tyder på at segl har ~~vore~~ bruka på ~~båtar og skip~~ i ~~minst~~ 6 000–7 000 år.

	~~Ein fagmann~~ som ~~kan laga segl~~ blir kalla ~~ein~~ [[seglmakar]].

	==Materiale==		==Materiale==

Olve Utne på 14. jan. 2016 kl. 19:18

2016-01-14T19:18:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2016 kl. 19:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Freiheitu~~.jpg\|~~Seglande~~ [[~~kutter~~]].\|~~Uwe Kils~~}}		{{thumb\|C18347j oselvar og åfjording.jpg\|[[Oselvar]] med [[sprisegl]] og [[åfjordsbåt]] med [[råsegl]] under kappseglas på Råseglseminaret 2015 i [[Valsøyfjord\|Valsøyfjorden]].\|Olve Utne}}

	'''Segl''' {{nbnn}} eller '''seil''' {{nb}} er tøy-, duk eller materialstykke som er skorne og samansette etter [[aerodynamikk\|aerodynamiske prinsipp]] for at [[skip]], [[båt]]ar og andre farkostar skal kunna bruke [[vind]] som drivkraft. Funn tyder på at segl har vore bruka på båtar og skip i minst 6 000–7 000 år.		'''Segl''' {{nbnn}} eller '''seil''' {{nb}} er tøy-, duk eller materialstykke som er skorne og samansette etter [[aerodynamikk\|aerodynamiske prinsipp]] for at [[skip]], [[båt]]ar og andre farkostar skal kunna bruke [[vind]] som drivkraft. Funn tyder på at segl har vore bruka på båtar og skip i minst 6 000–7 000 år.