Rigmor Frimannslund - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2023-06-27T12:21:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	<~~onlyiclude~~>{{thumb\|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg\|Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].\|Stig Rune Pedersen (2023)}}'''[[Rigmor Frimannslund\|Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen]]''' (fødd 31. januar 1911 i [[Bergen]], daud 28. april 2006 i [[Bærum]]) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg\|Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].\|Stig Rune Pedersen (2023)}}'''[[Rigmor Frimannslund\|Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen]]''' (fødd 31. januar 1911 i [[Bergen]], daud 28. april 2006 i [[Bærum]]) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Siri Iversen: flytta bildet

2023-06-27T12:21:13Z

flytta bildet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rigmor Frimannslund\|Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen]]''' (fødd 31. januar 1911 i [[Bergen]], daud 28. april 2006 i [[Bærum]]) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.		<onlyiclude>{{thumb\|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg\|Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].\|Stig Rune Pedersen (2023)}}'''[[Rigmor Frimannslund\|Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen]]''' (fødd 31. januar 1911 i [[Bergen]], daud 28. april 2006 i [[Bærum]]) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 5:		Linje 5:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg\|Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og [[Bergen katedralskole\|Bergen katedralskule]]. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og samisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved [[Universitetet i Oslo]] og fekk studere under [[Nils Lid (1890–1958)\|Nils Lid]]. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.		Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og [[Bergen katedralskole\|Bergen katedralskule]]. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og samisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved [[Universitetet i Oslo]] og fekk studere under [[Nils Lid (1890–1958)\|Nils Lid]]. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.

Linje 47:		Linje 46:
	[[Kategori:Norsk folkeminnesamlings arkiv]]		[[Kategori:Norsk folkeminnesamlings arkiv]]
	[[Kategori:Norsk Folkeminnesamling]]		[[Kategori:Norsk Folkeminnesamling]]
			{{F1}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-06-17T10:56:41Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 10:56
Linje 5:		Linje 5:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg\|Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er ~~gravlagd~~ på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg\|Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og [[Bergen katedralskole\|Bergen katedralskule]]. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og samisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved [[Universitetet i Oslo]] og fekk studere under [[Nils Lid (1890–1958)\|Nils Lid]]. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.		Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og [[Bergen katedralskole\|Bergen katedralskule]]. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og samisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved [[Universitetet i Oslo]] og fekk studere under [[Nils Lid (1890–1958)\|Nils Lid]]. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.

Linje 14:		Linje 14:
	Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.		Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.

	Rigmor Frimannslund Holmsen ~~r gravlagd~~ på [[Tanum kirkegård]] i Bærum.		Rigmor Frimannslund Holmsen er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i Bærum.

	== Folkeminnesamleren ==		== Folkeminnesamleren ==

Stigrp: /* Liv og virke */ tar vekk lenke til ekstern side i løpende tekst

2023-06-17T10:56:21Z

Liv og virke: tar vekk lenke til ekstern side i løpende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 10:56
Linje 10:		Linje 10:
	I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking\|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>		I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking\|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>

	[[Norsk etnologisk gransking\|NEG]] og ~~[https://iskf.no/~~ Instituttet for sammenlignende kulturforskning] ble base for hennes feltstudier, forskning og undervisning. Arbeidet kretset i all hovedsak rundt gårds- og grannesamfunnet i Norge med de mangbølte gårdene på Vestlandet som en spesialitet. Men etter et års studieopphold i Amerika 1948–1949 og atskillige studieturer til bl.a. de britiske atlanterhavsøyene påviste hun også perspektivrike internasjonale sammenhenger innen dette fagfeltet.<ref>Rigmor Holmsen – Norsk biografisk leksikon (snl.no)</ref>		[[Norsk etnologisk gransking\|NEG]] og Instituttet for sammenlignende kulturforskning ble base for hennes feltstudier, forskning og undervisning. Arbeidet kretset i all hovedsak rundt gårds- og grannesamfunnet i Norge med de mangbølte gårdene på Vestlandet som en spesialitet. Men etter et års studieopphold i Amerika 1948–1949 og atskillige studieturer til bl.a. de britiske atlanterhavsøyene påviste hun også perspektivrike internasjonale sammenhenger innen dette fagfeltet.<ref>Rigmor Holmsen – Norsk biografisk leksikon (snl.no)</ref>

	Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.		Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.

Stigrp: setter inn grav-bilde

2023-06-17T10:55:28Z

setter inn grav-bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 10:55
Linje 5:		Linje 5:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg\|Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagd på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og [[Bergen katedralskole\|Bergen katedralskule]]. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og samisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved [[Universitetet i Oslo]] og fekk studere under [[Nils Lid (1890–1958)\|Nils Lid]]. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.		Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og [[Bergen katedralskole\|Bergen katedralskule]]. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og samisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved [[Universitetet i Oslo]] og fekk studere under [[Nils Lid (1890–1958)\|Nils Lid]]. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.

Linje 12:		Linje 13:

	Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.		Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.

			Rigmor Frimannslund Holmsen r gravlagd på [[Tanum kirkegård]] i Bærum.

	== Folkeminnesamleren ==		== Folkeminnesamleren ==

Siri Iversen: lenker og pirk

2022-06-24T10:16:44Z

lenker og pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2022 kl. 10:16
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
	Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] ~~81883~~-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen\|Rigmor Holmsen}}</ref>		Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] (1883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen\|Rigmor Holmsen}}</ref>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og Bergen katedralskule. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og ~~lappisk~~. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved Universitetet i Oslo og fekk studere under Nils Lid. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.		Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og [[Bergen katedralskole\|Bergen katedralskule]]. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og samisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved [[Universitetet i Oslo]] og fekk studere under [[Nils Lid (1890–1958)\|Nils Lid]]. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.

	I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking\|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>		I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking\|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Liv og verke» til «Liv og virke»

2022-06-20T09:26:07Z

Teksterstatting – «Liv og verke» til «Liv og virke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 09:26
Linje 4:		Linje 4:
	Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen\|Rigmor Holmsen}}</ref>		Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen\|Rigmor Holmsen}}</ref>

	== Liv og ~~verke~~ ==		== Liv og virke ==
	Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og Bergen katedralskule. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og lappisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved Universitetet i Oslo og fekk studere under Nils Lid. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.		Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og Bergen katedralskule. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og lappisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved Universitetet i Oslo og fekk studere under Nils Lid. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.

Marianne Wiig: fikset ref

2022-06-20T08:38:02Z

fikset ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 08:38
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
	Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>[https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen]</ref>		Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen\|Rigmor Holmsen}}</ref>

	== Liv og verke ==		== Liv og verke ==

Mari Ringnes Gløtberget: et par skrivefeil

2022-05-24T12:37:12Z

et par skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 12:37
Linje 9:		Linje 9:
	I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking\|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>		I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking\|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>

	[[Norsk etnologisk gransking\|NEG]] og [https://iskf.no/ ~~Insitituttet~~ for sammenlignende kulturforskning] ble base for hennes feltstudier, forskning og undervisning. Arbeidet kretset i all hovedsak rundt gårds- og grannesamfunnet i Norge med de mangbølte gårdene på Vestlandet som en spesialitet. Men etter et års studieopphold i Amerika 1948–1949 og atskillige studieturer til bl.a. de britiske atlanterhavsøyene påviste hun også perspektivrike internasjonale sammenhenger innen dette fagfeltet.<ref>Rigmor Holmsen – Norsk biografisk leksikon (snl.no)</ref>		[[Norsk etnologisk gransking\|NEG]] og [https://iskf.no/ Instituttet for sammenlignende kulturforskning] ble base for hennes feltstudier, forskning og undervisning. Arbeidet kretset i all hovedsak rundt gårds- og grannesamfunnet i Norge med de mangbølte gårdene på Vestlandet som en spesialitet. Men etter et års studieopphold i Amerika 1948–1949 og atskillige studieturer til bl.a. de britiske atlanterhavsøyene påviste hun også perspektivrike internasjonale sammenhenger innen dette fagfeltet.<ref>Rigmor Holmsen – Norsk biografisk leksikon (snl.no)</ref>

	Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.		Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.

	== Folkeminnesamleren ==		== Folkeminnesamleren ==
	Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Frimannslund 18 unike spørjeskjema og ~~særenmne~~ om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla ho inn 3487 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet SAMLA.no.<ref>Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9</ref>		Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Frimannslund 18 unike spørjeskjema og særemne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla ho inn 3487 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet SAMLA.no.<ref>Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9</ref>

	I [[Norsk Folkeminnesamling~~\|Norsk folkeminnesamling~~]] finnes materiale innsendt av Frimannslund, datert fra 1934 til 1944. Områdene hun samlet inn fra var [[Hålandsdal kommune\|Hålandsdal]], [[Samnanger kommune\|Samnanger]], [[Ål i Hallingdal]], [[Trysil]] og [[Øvre Eksingedalen]]. Hun samlet inn alt fra sagn og eventyr, til skikker om matstell og høytider.<blockquote>''"'''Svartedauden'''"''		I [[Norsk Folkeminnesamling]] finnes materiale innsendt av Frimannslund, datert fra 1934 til 1944. Områdene hun samlet inn fra var [[Hålandsdal kommune\|Hålandsdal]], [[Samnanger kommune\|Samnanger]], [[Ål i Hallingdal]], [[Trysil]] og [[Øvre Eksingedalen]]. Hun samlet inn alt fra sagn og eventyr, til skikker om matstell og høytider.<blockquote>''"'''Svartedauden'''"''

	''Det var etter svartedauden. Då var det att berre eitt menneskje her i dalen. Det var ei lita gjente på Bergo.''		''Det var etter svartedauden. Då var det att berre eitt menneskje her i dalen. Det var ei lita gjente på Bergo.''

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Norsk folkeminnesamling» til «Kategori:Norsk Folkeminnesamling»

2021-12-22T07:44:13Z

Teksterstatting – «Kategori:Norsk folkeminnesamling» til «Kategori:Norsk Folkeminnesamling»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2021 kl. 07:44
Linje 43:		Linje 43:
	{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}
	[[Kategori:Norsk folkeminnesamlings arkiv]]		[[Kategori:Norsk folkeminnesamlings arkiv]]
	[[Kategori:Norsk ~~folkeminnesamling~~]]		[[Kategori:Norsk Folkeminnesamling]]