Rigmor Ottho - Sideversjonshistorikk

Stigrp: ikke to parenteser etter hverandre, prøver med tankestrek

2022-05-07T08:09:15Z

ikke to parenteser etter hverandre, prøver med tankestrek

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2022 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}		{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}
	{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}		{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}
	'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespiller og sjef for [[Centralteatret]], [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.		'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' – døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'' – (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespiller og sjef for [[Centralteatret]], [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.

	== Liv og bakgrunn ==		== Liv og bakgrunn ==

Mbakkel2: /* Liv og bakgrunn */

2021-11-11T09:49:57Z

Liv og bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 09:49
Linje 9:		Linje 9:
	Familien flyttet til Oslo i 1936. Rigmor gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble Rigmor sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at Rigmor blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.		Familien flyttet til Oslo i 1936. Rigmor gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble Rigmor sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at Rigmor blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.

	I 1962 ble Rigmor ansatt som programsekretær hos Radioteatret ved [[NRK]], hvor hun ble fram til hun gikk av med pensjon i 1991. Rigmor Ottho har blitt kalt ''Radioteatrets sjel''. I [[1973]] ble hun av teatersjef [[Gerhard Knoop]] utnevnt til hans nestleder. Tilman Hartenstein beskrev Ottho slik i boka ''Det usynlige teatret'': ''«Hun var den eneste som virkelig hadde oversikten og kunne drive avdelingen som ~~helhet»~~.''		I 1962 ble Rigmor ansatt som programsekretær hos Radioteatret ved [[NRK]], hvor hun ble fram til hun gikk av med pensjon i 1991. Rigmor Ottho har blitt kalt ''Radioteatrets sjel''. I [[1973]] ble hun av teatersjef [[Gerhard Knoop]] utnevnt til hans nestleder. Tilman Hartenstein beskrev Ottho slik i boka ''Det usynlige teatret'': ''«Hun var den eneste som virkelig hadde oversikten og kunne drive avdelingen som helhet.»''

	Kollegaen [[Nils Nordberg]] skrev i nekrologen over Rigmor Ottho (''Aftenposten'' 27. mars 2015) at hun organiserte kontakten med de utenlandske manusagentene, det nordiske samarbeidet, konkurransene, seminarene og honorarforhandlingene, utarbeidet programforslag (en hørespillserie basert på de syv dødssynder var ett av dem), leste manuskripter og innstilte stykker. Og samtidig oversatte hun hørespill fra flere språk, dramatiserte prosaverker, satte opp forestillinger og skrev informasjonsmateriale. Han mente at det var knapt en side av Radioteatrets virksomhet, som Rigmor Ottho ikke mestret.		Kollegaen [[Nils Nordberg]] skrev i nekrologen over Rigmor Ottho (''Aftenposten'' 27. mars 2015) at hun organiserte kontakten med de utenlandske manusagentene, det nordiske samarbeidet, konkurransene, seminarene og honorarforhandlingene, utarbeidet programforslag (en hørespillserie basert på de syv dødssynder var ett av dem), leste manuskripter og innstilte stykker. Og samtidig oversatte hun hørespill fra flere språk, dramatiserte prosaverker, satte opp forestillinger og skrev informasjonsmateriale. Han mente at det var knapt en side av Radioteatrets virksomhet, som Rigmor Ottho ikke mestret.

Mbakkel2: /* Liv og bakgrunn */

2021-11-08T00:48:22Z

Liv og bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2021 kl. 00:48
Linje 7:		Linje 7:
	Det var nok fra faren, Henry Lorentz Lilliedahl, at datterens interesse for litteratur stammet. Etter å ha vært ansatt hos [[Theodor Lund\|Lunds Bokhandel]] i 16½ år, fratrådte han sin stilling 31. april 1936. Lilliedahl tiltrådte 1. mai samme år en stilling som fullmektig hos forlaget [[Cappelen]] i Oslo. Han ble i 1939 ansatt som salgssjef hos [[Gyldendal Norsk Forlag]] og ble av Norsk Bokhandler-Medhjælper Forening i 1946 tildelt ''Gulluglen'', et interskandinavisk hederstegn, som de nordiske medhjelperforeningene ble enige om å innstifte i 1934 og som hvert land hadde anledning til å dele ut én gang årlig til fortjente medlemmer.		Det var nok fra faren, Henry Lorentz Lilliedahl, at datterens interesse for litteratur stammet. Etter å ha vært ansatt hos [[Theodor Lund\|Lunds Bokhandel]] i 16½ år, fratrådte han sin stilling 31. april 1936. Lilliedahl tiltrådte 1. mai samme år en stilling som fullmektig hos forlaget [[Cappelen]] i Oslo. Han ble i 1939 ansatt som salgssjef hos [[Gyldendal Norsk Forlag]] og ble av Norsk Bokhandler-Medhjælper Forening i 1946 tildelt ''Gulluglen'', et interskandinavisk hederstegn, som de nordiske medhjelperforeningene ble enige om å innstifte i 1934 og som hvert land hadde anledning til å dele ut én gang årlig til fortjente medlemmer.

	Familien flyttet til Oslo i 1936. ~~Ottho~~ gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble ~~Ottho~~ sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at ~~Ottho~~ blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.		Familien flyttet til Oslo i 1936. Rigmor gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble Rigmor sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at Rigmor blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.

	I 1962 ble ~~Ottho~~ ansatt som programsekretær hos Radioteatret ved [[NRK]], hvor hun ble fram til hun gikk av med pensjon i 1991. Rigmor Ottho har blitt kalt ''Radioteatrets sjel''. I [[1973]] ble hun av teatersjef [[Gerhard Knoop]] utnevnt til hans nestleder. Tilman Hartenstein beskrev Ottho slik i boka ''Det usynlige teatret'': ''«Hun var den eneste som virkelig hadde oversikten og kunne drive avdelingen som helhet».''		I 1962 ble Rigmor ansatt som programsekretær hos Radioteatret ved [[NRK]], hvor hun ble fram til hun gikk av med pensjon i 1991. Rigmor Ottho har blitt kalt ''Radioteatrets sjel''. I [[1973]] ble hun av teatersjef [[Gerhard Knoop]] utnevnt til hans nestleder. Tilman Hartenstein beskrev Ottho slik i boka ''Det usynlige teatret'': ''«Hun var den eneste som virkelig hadde oversikten og kunne drive avdelingen som helhet».''

	Kollegaen [[Nils Nordberg]] skrev i nekrologen over Rigmor Ottho (''Aftenposten'' 27. mars 2015) at hun organiserte kontakten med de utenlandske manusagentene, det nordiske samarbeidet, konkurransene, seminarene og honorarforhandlingene, utarbeidet programforslag (en hørespillserie basert på de syv dødssynder var ett av dem), leste manuskripter og innstilte stykker. Og samtidig oversatte hun hørespill fra flere språk, dramatiserte prosaverker, satte opp forestillinger og skrev informasjonsmateriale. Han mente at det var knapt en side av Radioteatrets virksomhet, som Rigmor Ottho ikke mestret.		Kollegaen [[Nils Nordberg]] skrev i nekrologen over Rigmor Ottho (''Aftenposten'' 27. mars 2015) at hun organiserte kontakten med de utenlandske manusagentene, det nordiske samarbeidet, konkurransene, seminarene og honorarforhandlingene, utarbeidet programforslag (en hørespillserie basert på de syv dødssynder var ett av dem), leste manuskripter og innstilte stykker. Og samtidig oversatte hun hørespill fra flere språk, dramatiserte prosaverker, satte opp forestillinger og skrev informasjonsmateriale. Han mente at det var knapt en side av Radioteatrets virksomhet, som Rigmor Ottho ikke mestret.

Mbakkel2: /* Oversettelser */

2021-11-07T14:00:23Z

Oversettelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 14:00
Linje 14:		Linje 14:

	== Oversettelser ==		== Oversettelser ==
	Ifølge Rigmor Otthos ~~produksjonsoversikt~~ oversatte hun Claude Magniers ''Weekend for tre'', som ble oppført på Centralteatret i 1958, og videre 27 hørespill for NRK Radioteatret. Blant disse var ''Familiemiddag'' (1967) av Colin Finbow, ''Julaften'' (1983) av Bo Carpelan og humordramaet i fem deler, ''Basta! Basta!'' (1972–1973), av Rune Moberg.		Ifølge Rigmor Otthos produksjonsliste oversatte hun Claude Magniers ''Weekend for tre'', som ble oppført på Centralteatret i 1958, og videre 27 hørespill for NRK Radioteatret. Blant disse var ''Familiemiddag'' (1967) av Colin Finbow, ''Julaften'' (1983) av Bo Carpelan og humordramaet i fem deler, ''Basta! Basta!'' (1972–1973), av Rune Moberg.

	Operetten ''En natt i Venedig'' av Johan Strauss d.y. hadde premiere på Den Norske Opera 17. mai 1959. Sangtekstene var oversatt av [[Finn Ludt]]. [[Bergliot Kittilsen]] i ''[[Morgenbladet]]'' skrev i sin anmeldelse ''„En natt i Venedig” – Den Norske Operas beste forestilling hittil'' 19. mai 1959 at Rigmor Ottho laget de saftige dialogene. Anmelderen [[Sverre Hagerup Bull]] skrev i ''„En natt i Venedig” Den Norske Operas første operette'' (''[[Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' 19. mai 1959) at Ludt og Otto hadde gjort en god oversettelse. Signaturen ''T.K.'' i NKP-avisa ''[[Friheten]]'' var i sin anmeldelse 19. mai 1959 – kritisk til operettens noe tynne konsistens og mente at selv om sangtekstene til Finn Ludt og dialogen til Rigmor Ottho i det store og det hele holdt mål, så kunne ikke innholdet rettes opp i den grad at det kunne bedre helhetsinntrykket.		Operetten ''En natt i Venedig'' av Johan Strauss d.y. hadde premiere på Den Norske Opera 17. mai 1959. Sangtekstene var oversatt av [[Finn Ludt]]. [[Bergliot Kittilsen]] i ''[[Morgenbladet]]'' skrev i sin anmeldelse ''„En natt i Venedig” – Den Norske Operas beste forestilling hittil'' 19. mai 1959 at Rigmor Ottho laget de saftige dialogene. Anmelderen [[Sverre Hagerup Bull]] skrev i ''„En natt i Venedig” Den Norske Operas første operette'' (''[[Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' 19. mai 1959) at Ludt og Otto hadde gjort en god oversettelse. Signaturen ''T.K.'' i NKP-avisa ''[[Friheten]]'' var i sin anmeldelse 19. mai 1959 – kritisk til operettens noe tynne konsistens og mente at selv om sangtekstene til Finn Ludt og dialogen til Rigmor Ottho i det store og det hele holdt mål, så kunne ikke innholdet rettes opp i den grad at det kunne bedre helhetsinntrykket.

Mbakkel2 på 7. nov. 2021 kl. 13:11

2021-11-07T13:11:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}		{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}
	{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}		{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}
	'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespiller og ~~teatersjef~~ for [[Centralteatret]], [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.		'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespiller og sjef for [[Centralteatret]], [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.

	== Liv og bakgrunn ==		== Liv og bakgrunn ==

PaulVIF på 7. nov. 2021 kl. 10:11

2021-11-07T10:11:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 10:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}		{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}
	{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}		{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}
	'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med ~~skuespilleren~~ [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.		'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespiller og teatersjef for [[Centralteatret]], [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.

	== Liv og bakgrunn ==		== Liv og bakgrunn ==

Mbakkel2 på 7. nov. 2021 kl. 05:12

2021-11-07T05:12:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 05:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}		{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}
	{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar ~~Kristiansen~~.}}		{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}
	'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespilleren [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.		'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespilleren [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.

Mbakkel2 på 7. nov. 2021 kl. 05:11

2021-11-07T05:11:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 05:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}		{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}
			{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristiansen.}}
	'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespilleren [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.		'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespilleren [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.

Mbakkel2: /* Kilder */

2021-11-07T05:03:08Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 05:03
Linje 35:		Linje 35:
	*Anne Holmsen (Rigmor Otthos kusine)		*Anne Holmsen (Rigmor Otthos kusine)
	*{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/22311/89 \|tittel=SAKO, Larvik kirkebøker, F/Fb/L0005: Ministerialbok nr. II 5, 1903–1925 \|utgiver=Digitalverket}}		*{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/22311/89 \|tittel=SAKO, Larvik kirkebøker, F/Fb/L0005: Ministerialbok nr. II 5, 1903–1925 \|utgiver=Digitalverket}}
			*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/07afa04253c693b1d907e244fd87557e?page=0&searchText=%22Stavernsveien%2016%22 \|tittel=''Langestrand Fra Bellevue til Skrubbehul'' \|etternavn=Kristiansen \|fornavn=Ragnar \|utgiver=Langestrands Nyttige Selskab \|utgivelsesdato=2011}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c847f535be448ec92c27b8072d08d90d?page=1&searchText=%22Henry%20Lilliedahl%22 \|tittel=''En skattet idrettsadministrator forlater byen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=21. april 1936}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c847f535be448ec92c27b8072d08d90d?page=1&searchText=%22Henry%20Lilliedahl%22 \|tittel=''En skattet idrettsadministrator forlater byen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=21. april 1936}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c00e3a43d237e16b193c8f9d2d4114f2?page=0&searchText=%22Henry%20Lilliedahl%22 \|tittel=''Henry Lilliedahl tildelt Gulduglen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=14. januar 1946}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c00e3a43d237e16b193c8f9d2d4114f2?page=0&searchText=%22Henry%20Lilliedahl%22 \|tittel=''Henry Lilliedahl tildelt Gulduglen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=14. januar 1946}}

Mbakkel2: /* Oversettelser */

2021-11-07T04:57:46Z

Oversettelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 04:57
Linje 13:		Linje 13:

	== Oversettelser ==		== Oversettelser ==
	Ifølge Rigmor Otthos produksjonsoversikt oversatte hun Claude Magniers ''Weekend for tre'', som ble oppført på Centralteatret i 1958, og videre 27 hørespill for NRK Radioteatret. Blant disse var ''Familiemiddag'' (1967) av Colin Finbow, ''Julaften'' (1983) av Bo Carpelan og humordramaet i fem deler, ''Basta! Basta!'' (~~1972~~), av Rune Moberg.		Ifølge Rigmor Otthos produksjonsoversikt oversatte hun Claude Magniers ''Weekend for tre'', som ble oppført på Centralteatret i 1958, og videre 27 hørespill for NRK Radioteatret. Blant disse var ''Familiemiddag'' (1967) av Colin Finbow, ''Julaften'' (1983) av Bo Carpelan og humordramaet i fem deler, ''Basta! Basta!'' (1972–1973), av Rune Moberg.

	Operetten ''En natt i Venedig'' av Johan Strauss d.y. hadde premiere på Den Norske Opera 17. mai 1959. Sangtekstene var oversatt av [[Finn Ludt]]. [[Bergliot Kittilsen]] i ''[[Morgenbladet]]'' skrev i sin anmeldelse ''„En natt i Venedig” – Den Norske Operas beste forestilling hittil'' 19. mai 1959 at Rigmor Ottho laget de saftige dialogene. Anmelderen [[Sverre Hagerup Bull]] skrev i ''„En natt i Venedig” Den Norske Operas første operette'' (''[[Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' 19. mai 1959) at Ludt og Otto hadde gjort en god oversettelse. Signaturen ''T.K.'' i NKP-avisa ''[[Friheten]]'' var i sin anmeldelse 19. mai 1959 – kritisk til operettens noe tynne konsistens og mente at selv om sangtekstene til Finn Ludt og dialogen til Rigmor Ottho i det store og det hele holdt mål, så kunne ikke innholdet rettes opp i den grad at det kunne bedre helhetsinntrykket.		Operetten ''En natt i Venedig'' av Johan Strauss d.y. hadde premiere på Den Norske Opera 17. mai 1959. Sangtekstene var oversatt av [[Finn Ludt]]. [[Bergliot Kittilsen]] i ''[[Morgenbladet]]'' skrev i sin anmeldelse ''„En natt i Venedig” – Den Norske Operas beste forestilling hittil'' 19. mai 1959 at Rigmor Ottho laget de saftige dialogene. Anmelderen [[Sverre Hagerup Bull]] skrev i ''„En natt i Venedig” Den Norske Operas første operette'' (''[[Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' 19. mai 1959) at Ludt og Otto hadde gjort en god oversettelse. Signaturen ''T.K.'' i NKP-avisa ''[[Friheten]]'' var i sin anmeldelse 19. mai 1959 – kritisk til operettens noe tynne konsistens og mente at selv om sangtekstene til Finn Ludt og dialogen til Rigmor Ottho i det store og det hele holdt mål, så kunne ikke innholdet rettes opp i den grad at det kunne bedre helhetsinntrykket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 05:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}		{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}
	{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar ~~Kristiansen~~.}}		{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}
	'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespilleren [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.		'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespilleren [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 05:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}		{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}
			{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristiansen.}}
	'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespilleren [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.		'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespilleren [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 05:03
Linje 35:		Linje 35:
	*Anne Holmsen (Rigmor Otthos kusine)		*Anne Holmsen (Rigmor Otthos kusine)
	*{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/22311/89 \|tittel=SAKO, Larvik kirkebøker, F/Fb/L0005: Ministerialbok nr. II 5, 1903–1925 \|utgiver=Digitalverket}}		*{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/22311/89 \|tittel=SAKO, Larvik kirkebøker, F/Fb/L0005: Ministerialbok nr. II 5, 1903–1925 \|utgiver=Digitalverket}}
			*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/07afa04253c693b1d907e244fd87557e?page=0&searchText=%22Stavernsveien%2016%22 \|tittel=''Langestrand Fra Bellevue til Skrubbehul'' \|etternavn=Kristiansen \|fornavn=Ragnar \|utgiver=Langestrands Nyttige Selskab \|utgivelsesdato=2011}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c847f535be448ec92c27b8072d08d90d?page=1&searchText=%22Henry%20Lilliedahl%22 \|tittel=''En skattet idrettsadministrator forlater byen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=21. april 1936}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c847f535be448ec92c27b8072d08d90d?page=1&searchText=%22Henry%20Lilliedahl%22 \|tittel=''En skattet idrettsadministrator forlater byen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=21. april 1936}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c00e3a43d237e16b193c8f9d2d4114f2?page=0&searchText=%22Henry%20Lilliedahl%22 \|tittel=''Henry Lilliedahl tildelt Gulduglen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=14. januar 1946}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c00e3a43d237e16b193c8f9d2d4114f2?page=0&searchText=%22Henry%20Lilliedahl%22 \|tittel=''Henry Lilliedahl tildelt Gulduglen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=14. januar 1946}}