Rikard Kaarbø - Sideversjonshistorikk

MortenHV: sortkey

2022-03-02T14:51:20Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2022 kl. 14:51
Linje 64:		Linje 64:
	*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i gamle Trondenes.'' Harstad 1997.		*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i gamle Trondenes.'' Harstad 1997.
	*''Kaarbøverkstedet 100 år''. Bilag til [[Harstad Tidende]] 16. februar 1996.		*''Kaarbøverkstedet 100 år''. Bilag til [[Harstad Tidende]] 16. februar 1996.

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pv00000002226503\|Rikard Kaarbø}}.		* {{hbr1-1\|pv00000002226503\|Rikard Kaarbø}}.

	~~<!-- vennligst ikke slett lenkene under denne kommentaren ;)! -->~~		{{DEFAULTSORT:Kårbø, Rikard}}
	{{DEFAULTSORT:~~Kaarbø~~, Rikard}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
Linje 79:		Linje 75:
	[[Kategori:Fødsler i 1850]]		[[Kategori:Fødsler i 1850]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1901]]		[[Kategori:Dødsfall i 1901]]
	~~[[Kategori:Forside 1901]]~~
	{{F1}}		{{F1}}

Gunnar Reppen: Nytt avsnitt

2019-04-30T13:26:57Z

Nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 13:26
Linje 15:		Linje 15:
	«I det hele er det knapt ett felt hvor han ikke har vært med på å forme sin egen tid og lagt grunnlag for oss, byen og distriktet. Han ble født en vårdag, og en vårarbeider og en såmann var han i all sin ferd.»		«I det hele er det knapt ett felt hvor han ikke har vært med på å forme sin egen tid og lagt grunnlag for oss, byen og distriktet. Han ble født en vårdag, og en vårarbeider og en såmann var han i all sin ferd.»

			==Kaarbøs liberale ånd==
			Ifølge [[Thor C. Conradi]] (i Harstad Tidende 16. februar 1996) var Kaarbø opptatt av den såkalte «Myrmannsbevegelsen» som gikk ut på å skaffe folk en jordlapp eller en «myrsump» slik at de ble jordeiere og dermed fikk lovbestemt stemmerett. I [[1879]] overlot Kaarbø således 18 jordjordparseller til folk som på den måten fikk stemmerett. Conradi mener at det nok var samme sosiale innstilling som lå til grunn for at bestefaren var med på å starte [[Harstad Tidende]], hvor han la vekt på at avisen skulle utgis i liberal ånd og da han ga midler til stiftelsen av [[Harstad Arbeidersamfund]].

	== Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv ==		==Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv==
	*Ordfører i [[Trondenes\|Trondenes kommune]] fra [[1883]] til sin død i [[1901]], etter at han hadde vært varaordfører fra [[1881]]. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for [[6. Divisjon]] og [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]], fylkets veiadministrasjon og [[Harstad sykehus]].		*Ordfører i [[Trondenes\|Trondenes kommune]] fra [[1883]] til sin død i [[1901]], etter at han hadde vært varaordfører fra [[1881]]. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for [[6. Divisjon]] og [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]], fylkets veiadministrasjon og [[Harstad sykehus]].
	*Styremedlem i TADS ([[TFDS]]) i [[1883]] og var med helt til han døde i 1901.		*Styremedlem i TADS ([[TFDS]]) i [[1883]] og var med helt til han døde i 1901.
Linje 42:		Linje 44:
	# Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886, d. 1956. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i [[Kristiania]], d. 05.08. 1955.		# Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886, d. 1956. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i [[Kristiania]], d. 05.08. 1955.
	# Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.		# Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.
	# [[Ragnhild Kaarbø]], f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i [[Oslo]].		# [[Ragnhild Kaarbø]], f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i [[Oslo]]. Hun var ugift.
	# Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. d. 07.05. 1983. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887. d.20.08. 1952		# Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. d. 07.05. 1983. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887. d.20.08. 1952
	# Gudrun Kaarbø, f. 21. januar. 1892, død 1980. Gift med skipsfører Leif Wagle Conradi, f. 28. august 1890 i [[Kristiansand]], død i Harstad 23. april 1929.		# Gudrun Kaarbø, f. 21. januar. 1892, død 1980. Gift med skipsfører Leif Wagle Conradi, f. 28. august 1890 i [[Kristiansand]], død i Harstad 23. april 1929.

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2019-04-30T12:50:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 12:50
Linje 61:		Linje 61:
	*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen.'' Harstad 1996.		*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen.'' Harstad 1996.
	*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i gamle Trondenes.'' Harstad 1997.		*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i gamle Trondenes.'' Harstad 1997.
			*''Kaarbøverkstedet 100 år''. Bilag til [[Harstad Tidende]] 16. februar 1996.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Gunnar Reppen: Litt omredigering

2019-04-28T10:05:41Z

Litt omredigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2019 kl. 10:05
Linje 9:		Linje 9:

	==En byste av «byens far»==		==En byste av «byens far»==
			{{thumb høyre\|Byste Rikard Kaarbø.JPG\|17. mai-talen [[2012]] i Harstad sentrum ble holdt av ordfører [[Marianne Bremnes]] like ved bysten av Rikard Kaarbø på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Bysten ble første gang plassert på Ottar Håløygs plass (på en plen foran [[Grand Hotell, Harstad\|Grand Hotell]]. Da trafikken ble lagt om her, ble bysten i [[1976]] satt opp i den delen av [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble «gågate». Derfra ble den senere flyttet til plassen den har på bildet. Historieinteresserte er nok skuffet over at bysten sjelden får noen offisiell oppmerksomhet på merkedager som 17. mai.\|Gunnar Reppen 2012}}
	Ideen om et minnesmerke over Rikard Kaarbø kom antakelig fra [[Harstad Handelsstands Forening]] og bysten av ham ble avduket på 100 års dagen etter hans fødsel den 22. mai [[1850]]. Bysten er laget av Trygve Thoresen ([[1892]]-[[1965]]). Den har vært plassert på to steder i byens sentrum før den ble satt opp på [[Rikard Kaarbøs plass]].		Ideen om et minnesmerke over Rikard Kaarbø kom antakelig fra [[Harstad Handelsstands Forening]] og bysten av ham ble avduket på 100 års dagen etter hans fødsel den 22. mai [[1850]]. Bysten er laget av Trygve Thoresen ([[1892]]-[[1965]]). Den har vært plassert på to steder i byens sentrum før den ble satt opp på [[Rikard Kaarbøs plass]].

Linje 16:		Linje 17:

	== Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv ==		== Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv ==
	~~{{thumb høyre\|Familien Kaarbo.jpg\|Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.}}~~
	{{thumb høyre\|Byste Rikard Kaarbø.JPG\|17. mai-talen [[2012]] i Harstad sentrum ble holdt av ordfører [[Marianne Bremnes]] like ved bysten av Rikard Kaarbø på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Bysten ble første gang plassert på Ottar Håløygs plass (på en plen foran [[Grand Hotell, Harstad\|Grand Hotell]]. Da trafikken ble lagt om her, ble bysten i [[1976]] satt opp i den delen av [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble «gågate». Derfra ble den senere flyttet til plassen den har på bildet. Historieinteresserte er nok skuffet over at bysten sjelden får noen offisiell oppmerksomhet på merkedager som 17. mai.\|Gunnar Reppen 2012}}
	*Ordfører i [[Trondenes\|Trondenes kommune]] fra [[1883]] til sin død i [[1901]], etter at han hadde vært varaordfører fra [[1881]]. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for [[6. Divisjon]] og [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]], fylkets veiadministrasjon og [[Harstad sykehus]].		*Ordfører i [[Trondenes\|Trondenes kommune]] fra [[1883]] til sin død i [[1901]], etter at han hadde vært varaordfører fra [[1881]]. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for [[6. Divisjon]] og [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]], fylkets veiadministrasjon og [[Harstad sykehus]].
	*Styremedlem i TADS ([[TFDS]]) i [[1883]] og var med helt til han døde i 1901.		*Styremedlem i TADS ([[TFDS]]) i [[1883]] og var med helt til han døde i 1901.
Linje 34:		Linje 33:

	== Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø: ==		== Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø: ==
			{{thumb høyre\|Familien Kaarbo.jpg\|Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.}}
	# Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913.(Oppkalt etter sin bestefar [[Wilhelm Kaarbø]]) Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland i [[Ofoten]].		# Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913.(Oppkalt etter sin bestefar [[Wilhelm Kaarbø]]) Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland i [[Ofoten]].
	# [[Reidar Kaarbø]], f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.		# [[Reidar Kaarbø]], f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.

Gunnar Reppen: Tillegg

2019-04-28T10:00:52Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2019 kl. 10:00
Linje 7:		Linje 7:

	Grunnlaget for at Harstad skulle bli by ble lagt i Rikard Kaarbøs 18-årige periode som ordfører i [[Trondenes kommune]] - fra 1883 til hans død i 1901. Som ordfører ble han i [[1893]] formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i [[1904]] – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.		Grunnlaget for at Harstad skulle bli by ble lagt i Rikard Kaarbøs 18-årige periode som ordfører i [[Trondenes kommune]] - fra 1883 til hans død i 1901. Som ordfører ble han i [[1893]] formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i [[1904]] – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.

			==En byste av «byens far»==
			Ideen om et minnesmerke over Rikard Kaarbø kom antakelig fra [[Harstad Handelsstands Forening]] og bysten av ham ble avduket på 100 års dagen etter hans fødsel den 22. mai [[1850]]. Bysten er laget av Trygve Thoresen ([[1892]]-[[1965]]). Den har vært plassert på to steder i byens sentrum før den ble satt opp på [[Rikard Kaarbøs plass]].

			Ved en seremoni på avdukingsdagen redegjorde representanten for handelsstandsforeningen, direktør Ivar Frederiksen, for arbeidet med å reise bysten og overleverte den på giverens vegne til [[Harstad kommune]]. Ordfører [[Sigurd Torgersen]] foretok deretter avdukingen og tegnet et bilde av mannen Rikard Kaarbø, omtalte ham som en ordknapp mann med et varmt hjerte og beskrev hans innsats for stedet og distriktets utvikling på de forskjellige områdene:
			«I det hele er det knapt ett felt hvor han ikke har vært med på å forme sin egen tid og lagt grunnlag for oss, byen og distriktet. Han ble født en vårdag, og en vårarbeider og en såmann var han i all sin ferd.»


	== Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv ==		== Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv ==

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Trondenes (tidligere kommuner)» til «Kategori:Trondenes (tidligere kommune)»

2019-03-29T12:16:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Trondenes (tidligere kommuner)» til «Kategori:Trondenes (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 12:16
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Trondenes (tidligere ~~kommuner~~)]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Industrigründere]]		[[Kategori:Industrigründere]]

Gunnar Reppen: /* Eksterne lenker */

2019-03-29T10:27:16Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 10:27
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Trondenes]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommuner)]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Industrigründere]]		[[Kategori:Industrigründere]]

Gunnar Reppen: /* Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv */

2019-03-26T12:35:29Z

Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 12:35
Linje 11:		Linje 11:
	{{thumb høyre\|Familien Kaarbo.jpg\|Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.}}		{{thumb høyre\|Familien Kaarbo.jpg\|Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.}}
	{{thumb høyre\|Byste Rikard Kaarbø.JPG\|17. mai-talen [[2012]] i Harstad sentrum ble holdt av ordfører [[Marianne Bremnes]] like ved bysten av Rikard Kaarbø på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Bysten ble første gang plassert på Ottar Håløygs plass (på en plen foran [[Grand Hotell, Harstad\|Grand Hotell]]. Da trafikken ble lagt om her, ble bysten i [[1976]] satt opp i den delen av [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble «gågate». Derfra ble den senere flyttet til plassen den har på bildet. Historieinteresserte er nok skuffet over at bysten sjelden får noen offisiell oppmerksomhet på merkedager som 17. mai.\|Gunnar Reppen 2012}}		{{thumb høyre\|Byste Rikard Kaarbø.JPG\|17. mai-talen [[2012]] i Harstad sentrum ble holdt av ordfører [[Marianne Bremnes]] like ved bysten av Rikard Kaarbø på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Bysten ble første gang plassert på Ottar Håløygs plass (på en plen foran [[Grand Hotell, Harstad\|Grand Hotell]]. Da trafikken ble lagt om her, ble bysten i [[1976]] satt opp i den delen av [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble «gågate». Derfra ble den senere flyttet til plassen den har på bildet. Historieinteresserte er nok skuffet over at bysten sjelden får noen offisiell oppmerksomhet på merkedager som 17. mai.\|Gunnar Reppen 2012}}
	*Ordfører i [[Trondenes\|Trondenes kommune]] fra [[1883]] til sin død i [[1901]], etter at han hadde vært varaordfører fra [[1881]]. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for [[6. Divisjon]] og [[Underoffisersskolen]], fylkets veiadministrasjon og [[Harstad sykehus]].		*Ordfører i [[Trondenes\|Trondenes kommune]] fra [[1883]] til sin død i [[1901]], etter at han hadde vært varaordfører fra [[1881]]. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for [[6. Divisjon]] og [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]], fylkets veiadministrasjon og [[Harstad sykehus]].
	*Styremedlem i TADS ([[TFDS]]) i [[1883]] og var med helt til han døde i 1901.		*Styremedlem i TADS ([[TFDS]]) i [[1883]] og var med helt til han døde i 1901.
	*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad meieri]] i [[1884]].		*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad meieri]] i [[1884]].
Linje 18:		Linje 18:
	*Stiftet [[Harstad Mek. Verksted]] i [[1895]] med egen opphalingsslip som senere ble [[Kaarbøs Mek. Verksted \|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]] (til daglig kalt Kaarbøverkstedet eller Storverkstedet).		*Stiftet [[Harstad Mek. Verksted]] i [[1895]] med egen opphalingsslip som senere ble [[Kaarbøs Mek. Verksted \|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]] (til daglig kalt Kaarbøverkstedet eller Storverkstedet).
	*Initiativtaker til stiftelse av byens første avis, [[Senjens Tidende]] i 1887. Han var også sentral redningsmann da avisen etter hvert kom i økonomiske vanskeligheter 1896. I 1900 fikk avisen navnet [[Harstad Tidende]] og kunne i [[2013]] feire sitt 125-årsjubileum.		*Initiativtaker til stiftelse av byens første avis, [[Senjens Tidende]] i 1887. Han var også sentral redningsmann da avisen etter hvert kom i økonomiske vanskeligheter 1896. I 1900 fikk avisen navnet [[Harstad Tidende]] og kunne i [[2013]] feire sitt 125-årsjubileum.
	*Tok initiativ til kai i Harstad i [[1889]], som senere fikk navnet «''Rikard Kaarbøs Kai''» og ble byens hovedkai.		*Tok initiativ til kai i Harstad i [[1889]], som senere fikk navnet ''Rikard Kaarbøs Kai'' og ble byens hovedkai.
	*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Telefonkompani]] i [[1891]].		*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Telefonkompani]] i [[1891]].
	*Stiftet A/S Kalvegjerdets Vandledning i [[1896]], en vannledning som ble videreført til [[Harstadvann]] i [[1910]].		*Stiftet A/S Kalvegjerdets Vandledning i [[1896]], en vannledning som ble videreført til [[Harstadvann]] i [[1910]].

Gunnar Reppen på 26. mar. 2019 kl. 12:30

2019-03-26T12:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Rikard Kaarbo.jpg\|Rikard Kaarbø, Harstad bys grunnlegger.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Rikard Kaarbo.jpg\|Rikard Kaarbø, Harstad bys grunnlegger.}}
	'''[[Rikard Kaarbø\|Rikard Olai Wilhelmsen Kaarbø]]''' (født [[22. mai]] [[1850]] på [[Harstad ~~(gården~~)\|Harstad gård]],<noinclude><ref>Jfr dåpsinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9978&idx_id=9978&uid=ny&idx_side=-92 Trondenes ministerialbok nr. 9 (1841-1852), s. 92.]</ref></noinclude> døde [[3. mars]] [[1901]] på «diakonisseanstaltens sygehus» i [[Kristiania]]<noinclude><ref>Jfr begravelsesinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=133&idx_id=133&uid=ny&idx_side=-349 Trondenes ministerialbok nr. 17 (1899-1908), s. 394.]</ref></noinclude>) regnes med rette som [[Harstad kommune\|Harstad]] bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på ~~Kaarbøgård~~ i Harstad. Han ble gift 25. november 1875 med [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] Aagesdatter Lund ([[1851]]-[[1916]]), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn. (Skrivemåten ved dåpen var Richard, men han endret selv dette til Rikard.)		'''[[Rikard Kaarbø\|Rikard Olai Wilhelmsen Kaarbø]]''' (født [[22. mai]] [[1850]] på [[Kaarbøgården (Harstad)\|Harstad gård]],<noinclude><ref>Jfr dåpsinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9978&idx_id=9978&uid=ny&idx_side=-92 Trondenes ministerialbok nr. 9 (1841-1852), s. 92.]</ref></noinclude> døde [[3. mars]] [[1901]] på «diakonisseanstaltens sygehus» i [[Kristiania]]<noinclude><ref>Jfr begravelsesinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=133&idx_id=133&uid=ny&idx_side=-349 Trondenes ministerialbok nr. 17 (1899-1908), s. 394.]</ref></noinclude>) regnes med rette som [[Harstad kommune\|Harstad]] bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]] i Harstad. Han ble gift 25. november 1875 med [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] Aagesdatter Lund ([[1851]]-[[1916]]), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn. (Skrivemåten ved dåpen var Richard, men han endret selv dette til Rikard.)

	Rikard Kaarbøs foreldre var [[Wilhelm Kaarbø]] ([[1811]]-[[1876]]) og Martine Kildal ([[1828]]–[[1903]]). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra [[Lesja]] i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til [[Trondenes]] rundt [[1830]] og kjøpte gården [[Øvre Harstad]] i [[1841]], mens Martine (Kildal) Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i [[Sørvik]] sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken. </onlyinclude>		Rikard Kaarbøs foreldre var [[Wilhelm Kaarbø]] ([[1811]]-[[1876]]) og Martine Kildal ([[1828]]–[[1903]]). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra [[Lesja]] i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til [[Trondenes]] rundt [[1830]] og kjøpte gården [[Kaarbøgården (Harstad)\|Øvre Harstad]] i [[1841]], mens Martine (Kildal) Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i [[Sørvik]] sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken. </onlyinclude>

	Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann [[Jacob Dinesen]] i [[Harstadhamn]], og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av [[1870]]-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt [[Kaarbøgården]]. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i [[Finnmark]] og vinterfisket i [[Lofoten]] og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble på denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På [[1890]]-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i [[1889]] hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem.		Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann [[Jacob Dinesen]] i [[Harstadhamn]], og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av [[1870]]-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i [[Finnmark]] og vinterfisket i [[Lofoten]] og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble på denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På [[1890]]-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i [[1889]] hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem.

	Grunnlaget for at Harstad skulle bli by ble lagt i Rikard Kaarbøs 18-årige periode som ordfører i [[Trondenes kommune]] - fra 1883 til hans død i 1901. Som ordfører ble han i [[1893]] formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i [[1904]] – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.		Grunnlaget for at Harstad skulle bli by ble lagt i Rikard Kaarbøs 18-årige periode som ordfører i [[Trondenes kommune]] - fra 1883 til hans død i 1901. Som ordfører ble han i [[1893]] formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i [[1904]] – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2019-03-19T11:14:05Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2019 kl. 11:14
Linje 53:		Linje 53:
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok.'' Harstad 1956.		*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok.'' Harstad 1956.
	*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen.'' Harstad 1996.		*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen.'' Harstad 1996.
			*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i gamle Trondenes.'' Harstad 1997.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==