Rikspolitiet - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 15. mai 2020 kl. 07:03

2020-05-15T07:03:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2020 kl. 07:03
Linje 3:		Linje 3:
	Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt [[nazifisering\|nazifisert]]. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat. </onlyinclude>		Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt [[nazifisering\|nazifisert]]. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat. </onlyinclude>

	Rikspolitiet med ~~15 000 man~~ og [[Reservepolitiet]] ble 13 000 mann utgjorde tilsammen [[Polititroppene]], som ble trent i Sverige. Rikspolitisjef var [[Andreas Aulie]] i hele perioden avdelingen eksisterte. Rikspolitiet kunne trene på nøytral grunn fordi de formelt var sivile enheter, men i realiteten var de en paramilitær styrke. Forlegningene lå ved Gottröra, hvor det ble opprettet en politiskole.		Rikspolitiet med 1500 mann og [[Reservepolitiet]] ble 13 000 mann utgjorde tilsammen [[Polititroppene]], som ble trent i Sverige. Rikspolitisjef var [[Andreas Aulie]] i hele perioden avdelingen eksisterte. Rikspolitiet kunne trene på nøytral grunn fordi de formelt var sivile enheter, men i realiteten var de en paramilitær styrke. Forlegningene lå ved Gottröra, hvor det ble opprettet en politiskole.

	I oktober [[1944]] ble de første mannskapene fra Polititroppene sendt inn i Norge for å delta i [[frigjøringen av Finnmark]]. Styrkene ble kalt ''Utrykningspolitiet'', og bestod av tre kompanier fra Rikspolitiet og to feltbataljoner fra Reservepolitiet.		I oktober [[1944]] ble de første mannskapene fra Polititroppene sendt inn i Norge for å delta i [[frigjøringen av Finnmark]]. Styrkene ble kalt ''Utrykningspolitiet'', og bestod av tre kompanier fra Rikspolitiet og to feltbataljoner fra Reservepolitiet.

PaulVIF på 17. sep. 2019 kl. 07:53

2019-09-17T07:53:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2019 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rikspolitiet]]''' var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under [[andre verdenskrig]]. Opprettelsen skjedde gjennom [[kongelig resolusjon]] i [[1943]], der det ble sagt at en rikspolitisjef underlagt [[Justisdepartementet]] skulle lede rikets politi så lenge krigen pågikk og deretter så lenge [[Kongen i statsråd\|Kongen]] bestemte.		<onlyinclude>{{thumb\|Andreas Aulie.png\|[[Andreas Aulie]] var sjef for Rikspolitiet.\|[[Fotograf Schrøder\|Schrøder]]/[[Trøndelag Folkemuseum]]\|1949}}'''[[Rikspolitiet]]''' var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under [[andre verdenskrig]]. Opprettelsen skjedde gjennom [[kongelig resolusjon]] i [[1943]], der det ble sagt at en rikspolitisjef underlagt [[Justisdepartementet]] skulle lede rikets politi så lenge krigen pågikk og deretter så lenge [[Kongen i statsråd\|Kongen]] bestemte.

	Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt [[nazifisering\|nazifisert]]. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat. </onlyinclude>		Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt [[nazifisering\|nazifisert]]. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat. </onlyinclude>

PaulVIF på 17. sep. 2019 kl. 07:41

2019-09-17T07:41:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2019 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Rikspolitiet''' var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under [[andre verdenskrig]]. Opprettelsen skjedde gjennom [[kongelig resolusjon]] i [[1943]], der det ble sagt at en rikspolitisjef underlagt [[Justisdepartementet]] skulle lede rikets politi så lenge krigen pågikk og deretter så lenge [[Kongen i statsråd\|Kongen]] bestemte.		<onlyinclude>'''[[Rikspolitiet]]''' var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under [[andre verdenskrig]]. Opprettelsen skjedde gjennom [[kongelig resolusjon]] i [[1943]], der det ble sagt at en rikspolitisjef underlagt [[Justisdepartementet]] skulle lede rikets politi så lenge krigen pågikk og deretter så lenge [[Kongen i statsråd\|Kongen]] bestemte.

	Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt [[nazifisering\|nazifisert]]. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat. </onlyinclude>		Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt [[nazifisering\|nazifisert]]. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat. </onlyinclude>

	Rikspolitiet med 15 000 man og [[Reservepolitiet]] ble 13 000 mann utgjorde tilsammen [[Polititroppene]], som ble trent i Sverige. De kunne trene på nøytral grunn fordi de formelt var sivile enheter, men i realiteten var de en paramilitær styrke. Forlegningene lå ved Gottröra, hvor det ble opprettet en politiskole.		Rikspolitiet med 15 000 man og [[Reservepolitiet]] ble 13 000 mann utgjorde tilsammen [[Polititroppene]], som ble trent i Sverige. Rikspolitisjef var [[Andreas Aulie]] i hele perioden avdelingen eksisterte. Rikspolitiet kunne trene på nøytral grunn fordi de formelt var sivile enheter, men i realiteten var de en paramilitær styrke. Forlegningene lå ved Gottröra, hvor det ble opprettet en politiskole.

	I oktober [[1944]] ble de første mannskapene fra Polititroppene sendt inn i Norge for å delta i [[frigjøringen av Finnmark]]. Styrkene ble kalt ''Utrykningspolitiet'', og bestod av tre kompanier fra Rikspolitiet og to feltbataljoner fra Reservepolitiet.		I oktober [[1944]] ble de første mannskapene fra Polititroppene sendt inn i Norge for å delta i [[frigjøringen av Finnmark]]. Styrkene ble kalt ''Utrykningspolitiet'', og bestod av tre kompanier fra Rikspolitiet og to feltbataljoner fra Reservepolitiet.

	Rikspolitisjefens embete ble nedlagt den [[15. desember]] [[1946]], mens Rikspolitiet fortsatte å fungere under en viserikspolitisjef over en overgangsperiode frem til våren [[1947]].		Rikspolitisjefens embete ble nedlagt den [[15. desember]] [[1946]], mens Rikspolitiet fortsatte å fungere under en viserikspolitisjef over en overgangsperiode frem til våren [[1947]]. Andreas Aulie ble da ny [[Riksadvokaten\|riksadvokat]].

	==Kilde==		==Kilde==
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Polititroppene]]		[[Kategori:Polititroppene]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			{{bm}}{{ikke koord}}
	{{Q1}}		{{F1}}

Cnyborg på 26. feb. 2019 kl. 09:04

2019-02-26T09:04:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 09:04
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Politi]]		[[Kategori:Politi]]
			[[Kategori:Polititroppene]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

	{{Q1}}		{{Q1}}

Mbakkel2 på 8. mar. 2014 kl. 13:38

2014-03-08T13:38:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2014 kl. 13:38
Linje 7:		Linje 7:
	I oktober [[1944]] ble de første mannskapene fra Polititroppene sendt inn i Norge for å delta i [[frigjøringen av Finnmark]]. Styrkene ble kalt ''Utrykningspolitiet'', og bestod av tre kompanier fra Rikspolitiet og to feltbataljoner fra Reservepolitiet.		I oktober [[1944]] ble de første mannskapene fra Polititroppene sendt inn i Norge for å delta i [[frigjøringen av Finnmark]]. Styrkene ble kalt ''Utrykningspolitiet'', og bestod av tre kompanier fra Rikspolitiet og to feltbataljoner fra Reservepolitiet.

	~~Rikspolitietsjefens~~ embete ble nedlagt den [[15. desember]] [[1946]], mens Rikspolitiet fortsatte å fungere under en viserikspolitisjef over en overgangsperiode frem til våren [[1947]].		Rikspolitisjefens embete ble nedlagt den [[15. desember]] [[1946]], mens Rikspolitiet fortsatte å fungere under en viserikspolitisjef over en overgangsperiode frem til våren [[1947]].

	==Kilde==		==Kilde==

Raymond Johansen på 10. nov. 2008 kl. 13:57

2008-11-10T13:57:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2008 kl. 13:57
Linje 8:		Linje 8:

	Rikspolitietsjefens embete ble nedlagt den [[15. desember]] [[1946]], mens Rikspolitiet fortsatte å fungere under en viserikspolitisjef over en overgangsperiode frem til våren [[1947]].		Rikspolitietsjefens embete ble nedlagt den [[15. desember]] [[1946]], mens Rikspolitiet fortsatte å fungere under en viserikspolitisjef over en overgangsperiode frem til våren [[1947]].

			==Kilde==

			[http://no.wikipedia.org/wiki/Rikspolitiet «Rikspolitiet»] på no.wikipedia.org

	[[Kategori:Politi]]		[[Kategori:Politi]]

Cnyborg: portalinkludering

2008-04-20T21:25:09Z

portalinkludering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2008 kl. 21:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rikspolitiet''' var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under [[andre verdenskrig]]. Opprettelsen skjedde gjennom [[kongelig resolusjon]] i [[1943]], der det ble sagt at en rikspolitisjef underlagt [[Justisdepartementet]] skulle lede rikets politi så lenge krigen pågikk og deretter så lenge [[Kongen i statsråd\|Kongen]] bestemte.		<onlyinclude>'''Rikspolitiet''' var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under [[andre verdenskrig]]. Opprettelsen skjedde gjennom [[kongelig resolusjon]] i [[1943]], der det ble sagt at en rikspolitisjef underlagt [[Justisdepartementet]] skulle lede rikets politi så lenge krigen pågikk og deretter så lenge [[Kongen i statsråd\|Kongen]] bestemte.

	Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt [[nazifisering\|nazifisert]]. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat.		Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt [[nazifisering\|nazifisert]]. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat. </onlyinclude>

	Rikspolitiet med 15 000 man og [[Reservepolitiet]] ble 13 000 mann utgjorde tilsammen [[Polititroppene]], som ble trent i Sverige. De kunne trene på nøytral grunn fordi de formelt var sivile enheter, men i realiteten var de en paramilitær styrke. Forlegningene lå ved Gottröra, hvor det ble opprettet en politiskole.		Rikspolitiet med 15 000 man og [[Reservepolitiet]] ble 13 000 mann utgjorde tilsammen [[Polititroppene]], som ble trent i Sverige. De kunne trene på nøytral grunn fordi de formelt var sivile enheter, men i realiteten var de en paramilitær styrke. Forlegningene lå ved Gottröra, hvor det ble opprettet en politiskole.
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Politi]]		[[Kategori:Politi]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

			{{Q1}}

Cnyborg på 11. apr. 2008 kl. 23:01

2008-04-11T23:01:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2008 kl. 23:01
Linje 3:		Linje 3:
	Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt [[nazifisering\|nazifisert]]. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat.		Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt [[nazifisering\|nazifisert]]. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat.

	Rikspolitiet med 15 000 man og [[Reservepolitiet]] ble 13 000 mann utgjorde tilsammen [[~~Polititroppen~~]], som ble trent i Sverige. De kunne trene på nøytral grunn fordi de formelt var sivile enheter, men i realiteten var de en paramilitær styrke. Forlegningene lå ved Gottröra, hvor det ble opprettet en politiskole.		Rikspolitiet med 15 000 man og [[Reservepolitiet]] ble 13 000 mann utgjorde tilsammen [[Polititroppene]], som ble trent i Sverige. De kunne trene på nøytral grunn fordi de formelt var sivile enheter, men i realiteten var de en paramilitær styrke. Forlegningene lå ved Gottröra, hvor det ble opprettet en politiskole.

	I oktober [[1944]] ble de første mannskapene fra Polititroppene sendt inn i Norge for å delta i [[frigjøringen av Finnmark]]. Styrkene ble kalt ''Utrykningspolitiet'', og bestod av tre kompanier fra Rikspolitiet og to feltbataljoner fra Reservepolitiet.		I oktober [[1944]] ble de første mannskapene fra Polititroppene sendt inn i Norge for å delta i [[frigjøringen av Finnmark]]. Styrkene ble kalt ''Utrykningspolitiet'', og bestod av tre kompanier fra Rikspolitiet og to feltbataljoner fra Reservepolitiet.

Cnyborg: Ny side: '''Rikspolitiet''' var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under andre verdenskrig. Opprettelsen skjedde gjennom kongelig resolusjon i 1943, der det ble sagt at en ...

2008-04-11T22:50:03Z

Ny side: '''Rikspolitiet''' var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under andre verdenskrig. Opprettelsen skjedde gjennom kongelig resolusjon i 1943, der det ble sagt at en ...

Ny side

'''Rikspolitiet''' var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under [[andre verdenskrig]]. Opprettelsen skjedde gjennom [[kongelig resolusjon]] i [[1943]], der det ble sagt at en rikspolitisjef underlagt [[Justisdepartementet]] skulle lede rikets politi så lenge krigen pågikk og deretter så lenge [[Kongen i statsråd|Kongen]] bestemte.

Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt [[nazifisering|nazifisert]]. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat.

Rikspolitiet med 15 000 man og [[Reservepolitiet]] ble 13 000 mann utgjorde tilsammen [[Polititroppen]], som ble trent i Sverige. De kunne trene på nøytral grunn fordi de formelt var sivile enheter, men i realiteten var de en paramilitær styrke. Forlegningene lå ved Gottröra, hvor det ble opprettet en politiskole.

I oktober [[1944]] ble de første mannskapene fra Polititroppene sendt inn i Norge for å delta i [[frigjøringen av Finnmark]]. Styrkene ble kalt ''Utrykningspolitiet'', og bestod av tre kompanier fra Rikspolitiet og to feltbataljoner fra Reservepolitiet.

Rikspolitietsjefens embete ble nedlagt den [[15. desember]] [[1946]], mens Rikspolitiet fortsatte å fungere under en viserikspolitisjef over en overgangsperiode frem til våren [[1947]].

[[Kategori:Politi]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]