Riksveg 10 - Sideversjonshistorikk

Bent på 5. des. 2020 kl. 12:45

2020-12-05T12:45:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2020 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Riksvei 10.JPG\|Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende}}		<onlyinclude>{{thumb\|Riksvei 10.JPG\|Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende}}
	'''[[Riksveg 10]]''' gjennom [[Nedre Eiker]] og [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] var en del av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Norges første riksvei]] mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt andre betegnelser, som Riksveg 11, Europaveg 76 og Riksveg 283/286. I dag (2020) er den gamle veitraséen stykke opp i flere kortere strekninger med ulike veinummer. Den kommer inn i [[Nedre Eiker]] på [[Vinnes]] og har navnet [[Gamle Riksvei (Nedre Eiker)\|Gamle Riksvei]] gjennom [[Solbergelva]] og over [[Solbergmoen]] til [[Krokstadelva]]. Deretter fortsetter den som [[Bedehusgata (Krostadelva)\|Bedehusgata]] og [[Brekkeveien (Krokstadelva)\|Brekkeveien]] og deretter som [[Fylkesveg 283]] til [[Lerberg (Øvre Eiker)\|Lerberg]]. Gjennom [[Hokksund]] følger den [[Riksveg 350]] til [[Langebru (Eiker)\|Langebru]], der som [[Semsveien (Eiker)\|Semsveien]] til [[Torespæren (Eiker)\|Torespæren]] ved [[Vestfossen]] og som [[Kongsbergveien (Eiker)\|Kongsbergveien]] ([[Fylkesveg 2758]]/[[Fylkesveg 286]] fram til grensa mot [[Kongsberg kommune]].		'''[[Riksveg 10]]''' gjennom [[Nedre Eiker]] og [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] var en del av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Norges første riksvei]] mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt andre betegnelser, som Riksveg 11, Europaveg 76 og Riksveg 283/286. I dag (2020) er den gamle veitraséen stykke opp i flere kortere strekninger med ulike veinummer. Den kommer inn i [[Nedre Eiker]] på [[Vinnes]] og har navnet [[Gamle Riksvei (Nedre Eiker)\|Gamle Riksvei]] gjennom [[Solbergelva]] og over [[Solbergmoen]] til [[Krokstadelva]]. Deretter fortsetter den som [[Bedehusgata (Krostadelva)\|Bedehusgata]] og [[Brekkeveien (Krokstadelva)\|Brekkeveien]] og deretter som [[Fylkesveg 283]] til [[Lerberg (Øvre Eiker)\|Lerberg]]. Gjennom [[Hokksund]] følger den [[Riksveg 350]] til [[Langebru (Eiker)\|Langebru]], der som [[Semsveien (Eiker)\|Semsveien]] til [[Torespæren (Eiker)\|Torespæren]] ved [[Vestfossen]] og som [[Kongsbergveien (Eiker)\|Kongsbergveien]] ([[Fylkesveg 2758]]/[[Fylkesveg 286]] fram til grensa mot [[Kongsberg kommune]], og derfra videre til [[Haugesund]].

	Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av [[Europavei 134]], som starter i [[Drammen]] og går i åskanten sør for [[Ytterkollen]],før den fortsetter utenom tettstedene [[Mjøndalen]], [[Steinberg]], [[Hokksund]] og [[Vestfossen]] til [[Kongsberg]].</onlyinclude>		Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av [[Europavei 134]], som starter i [[Drammen]] og går i åskanten sør for [[Ytterkollen]],før den fortsetter utenom tettstedene [[Mjøndalen]], [[Steinberg]], [[Hokksund]] og [[Vestfossen]] til [[Kongsberg]].</onlyinclude>

Bent: /* Omleggingen på 1970-tallet */

2020-12-05T12:44:07Z

Omleggingen på 1970-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2020 kl. 12:44
Linje 13:		Linje 13:

	===Omleggingen på 1970-tallet===		===Omleggingen på 1970-tallet===
	Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ~~ble~~ fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien~~, som den gang ble kalt riksvei 10,~~ hadde en pris på 7 millioner kroner og ~~veien~~ skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri.		I [[1968]] ble veien en del av [[Europavei 76]], men navnet «Riksvei 10» ble også beholdt.

			Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker var blitt fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien hadde en pris på 7 millioner kroner og skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri.
	Det ble noen protester mot den nye veien, og følgende kan leses i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]:		Det ble noen protester mot den nye veien, og følgende kan leses i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]:
	''I Solbergelva er man uenig i veiens beliggenhet på ett punkt, nemlig ved Vinneskrysset. [[Solbergelva Velforening\|Solbergelva Vel]] tenker i første rekke på alle barna som skal krysse veien. Riksvei 10 bør forenes med en over- eller undergang. Alternativ med overgang ble vedtatt.''		''I Solbergelva er man uenig i veiens beliggenhet på ett punkt, nemlig ved Vinneskrysset. [[Solbergelva Velforening\|Solbergelva Vel]] tenker i første rekke på alle barna som skal krysse veien. Riksvei 10 bør forenes med en over- eller undergang. Alternativ med overgang ble vedtatt.''

	DT&BB følger saken opp gjennom en lang periode, og den 25. mai 1970 har de også med månedens bilde av den nye veien som eter seg gjennom [[Killingrudalleen]]. Grunnforholda var en stor utfordring, da store deler bestod av kvikkleire. Dette ble løst ved at det ble tilkjørt bark fra [[Krogstad Cellulosefabrik\|Krokstad Cellulose]]. Det ble lagt cirka 8 m2 bark per 10. meter vei. I dag er "motorveien" den største gjennomfartsåra på nordsida av elva. På sydsida kom en ny Europavei i 2000, denne ble lagt i åsen og berører heller ikke bebyggelsen.		DT&BB følger saken opp gjennom en lang periode, og den 25. mai 1970 har de også med månedens bilde av den nye veien som eter seg gjennom [[Killingrudalleen]]. Grunnforholda var en stor utfordring, da store deler bestod av kvikkleire. Dette ble løst ved at det ble tilkjørt bark fra [[Krogstad Cellulosefabrik\|Krokstad Cellulose]]. Det ble lagt cirka 8 m<sup>2</sup> bark per 10. meter vei. I dag er "motorveien" den største gjennomfartsåra på nordsida av elva. På sydsida kom en ny Europavei i 2000, denne ble lagt i åsen og berører heller ikke bebyggelsen.

	{{thumb\|Rundkjoring RV283.JPG\|Bygging av rundkjøring på Riksvei 283 i Solbergelva. Bildet er tatt fra Knabben på Solbergfjellet. Foto:Anne Gallefos Wollertsen, 2007}}Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i [[Teglverksveien]]. Den gamle brua ned til [[Åserud industriområde]] ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til Drammens Tidende da åpningen var et faktum noe slikt som at ''dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!''		{{thumb\|Rundkjoring RV283.JPG\|Bygging av rundkjøring på Riksvei 283 i Solbergelva. Bildet er tatt fra Knabben på Solbergfjellet. Foto:Anne Gallefos Wollertsen, 2007}}Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i [[Teglverksveien]]. Den gamle brua ned til [[Åserud industriområde]] ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til Drammens Tidende da åpningen var et faktum noe slikt som at ''dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!''

Bent: /* Omlegging av kortere strekninger */

2020-11-08T02:59:53Z

Omlegging av kortere strekninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 02:59
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|Nedre Horgen - WF267.jpg\|Riksvei 10 ved gården [[Nedre Horgen (Øvre Eiker)\|Nedre Horgen]]. Veien over Horgensletta ble bygd på 1950-tallet med betongdekke, men fikk asfalt noen år seinere. Foto: Widerøe.}}		{{thumb\|Nedre Horgen - WF267.jpg\|Riksvei 10 ved gården [[Nedre Horgen (Øvre Eiker)\|Nedre Horgen]]. Veien over Horgensletta ble bygd på 1950-tallet med betongdekke, men fikk asfalt noen år seinere. Foto: Widerøe.}}
	===Omlegging av kortere strekninger===		===Omlegging av kortere strekninger===
	De neste hundre årene ble det bare gjort mindre omlegginger av kortere veistrekninger, blant annet ved [[Bergshaugen (Eiker)\|Bergshaugen]] og [[Lundebakken (Eiker)\|Lundebakken]]. [[Horgensletta (Eiker)\|Horgensletta]] på grensen mellom Øvre- og Nedre Eiker ble rettet ut på 1950-tallet og var den første strekningen som fikk fast dekke (betong). Byggingen av den nye [[Hokksund bru]] i [[1958]] var en milepæl, i og med at den gamle brua var så smal at det bare kunne kjøre biler i en retning. I [[1960]] kom den nye [[Dørjebru]] og veien ble lagt om over [[Fiskumsletta]], som var den første strekningen som ble asfaltert.<ref>Opplsyningene om at Horgensletta og Fiskumsletta var de første strekningene som fikk fast dekke bygger på muntlige kilder og bør sjekkes nærmere.</ref>Etter at disse forandringene var gjort, var veien gjennom Øvre Eiker stort sett uforandret fram til Europavei 134 ble bygd. I dag er den gamle riksveien en del av [[Riksvei 35]] mellom Hokksund og Vestfossen, deretter av [[Fylkesvei 72]] mellom Vestfossen og Krekling og av [[Fylkesvei 286]] mellom Krekling og Damåsen i Kongsberg kommune.		De neste hundre årene ble det bare gjort mindre omlegginger av kortere veistrekninger, blant annet ved [[Bergshaugen (Eiker)\|Bergshaugen]] og [[Lundebakken (Eiker)\|Lundebakken]]. [[Horgensletta (Eiker)\|Horgensletta]] på grensen mellom Øvre- og Nedre Eiker ble rettet ut på 1950-tallet og var den første strekningen som fikk fast dekke (betong). Byggingen av den nye [[Hokksund bru]] i [[1958]] var en milepæl, i og med at den gamle brua var så smal at det bare kunne kjøre biler i en retning. I [[1960]] kom den nye [[Dørjebru]] og veien ble lagt om over [[Fiskumsletta]], som var den første strekningen som ble asfaltert.<ref>Opplsyningene om at Horgensletta og Fiskumsletta var de første strekningene som fikk fast dekke bygger på muntlige kilder og bør sjekkes nærmere.</ref>Etter at disse forandringene var gjort, var veien gjennom Øvre Eiker stort sett uforandret fram til Europavei 134 ble bygd. I dag (2020) er den gamle riksveien en del av [[Riksvei 35]] mellom Hokksund og Vestfossen, deretter av [[Fylkesvei 2758]] mellom Vestfossen og Krekling og av [[Fylkesvei 286]] mellom Krekling og Damåsen i Kongsberg kommune.

	===Omleggingen på 1970-tallet===		===Omleggingen på 1970-tallet===

Bent: Oppdatering mht nye vegnummer

2020-10-26T07:10:54Z

Oppdatering mht nye vegnummer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 07:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Riksvei 10.JPG\|Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende}}		<onlyinclude>{{thumb\|Riksvei 10.JPG\|Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende}}
	'''[[~~Riksvei~~ 10]]''' gjennom [[Nedre Eiker]] og [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] er en del av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Norges første riksvei]] mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt ~~betegnelsen Riksvei~~ 11, ~~Europavei~~ 76 og ~~og heter~~ i ~~dag Riksvei 283~~. Den kommer inn i [[Nedre Eiker ~~kommune~~]] på [[Vinnes]] og ~~går~~ gjennom [[Solbergelva]], [[Solbergmoen]] og [[Krokstadelva]] ~~mot~~ [[Hokksund]], der ~~den krysser~~ [[~~Drammenselva~~]]~~. Deretter fortsetter den vestover forbi~~ [[Vestfossen]] og ~~gjennom~~ [[~~Fiskum~~]] til [[Kongsberg]]. Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av [[Europavei 134]], som starter i [[Drammen]] og går i åskanten sør for [[Ytterkollen]],før den fortsetter utenom tettstedene [[Mjøndalen]], [[Steinberg]], [[Hokksund]] og [[Vestfossen]] til [[Kongsberg]].</onlyinclude>		'''[[Riksveg 10]]''' gjennom [[Nedre Eiker]] og [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] var en del av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Norges første riksvei]] mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt andre betegnelser, som Riksveg 11, Europaveg 76 og Riksveg 283/286. I dag (2020) er den gamle veitraséen stykke opp i flere kortere strekninger med ulike veinummer. Den kommer inn i [[Nedre Eiker]] på [[Vinnes]] og har navnet [[Gamle Riksvei (Nedre Eiker)\|Gamle Riksvei]] gjennom [[Solbergelva]] og over [[Solbergmoen]] til [[Krokstadelva]]. Deretter fortsetter den som [[Bedehusgata (Krostadelva)\|Bedehusgata]] og [[Brekkeveien (Krokstadelva)\|Brekkeveien]] og deretter som [[Fylkesveg 283]] til [[Lerberg (Øvre Eiker)\|Lerberg]]. Gjennom [[Hokksund]] følger den [[Riksveg 350]] til [[Langebru (Eiker)\|Langebru]], der som [[Semsveien (Eiker)\|Semsveien]] til [[Torespæren (Eiker)\|Torespæren]] ved [[Vestfossen]] og som [[Kongsbergveien (Eiker)\|Kongsbergveien]] ([[Fylkesveg 2758]]/[[Fylkesveg 286]] fram til grensa mot [[Kongsberg kommune]].

			Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av [[Europavei 134]], som starter i [[Drammen]] og går i åskanten sør for [[Ytterkollen]],før den fortsetter utenom tettstedene [[Mjøndalen]], [[Steinberg]], [[Hokksund]] og [[Vestfossen]] til [[Kongsberg]].</onlyinclude>

	{{thumb\|FlyfotoKrekling.jpg\|Riksvei 10 ved [[Krekling (Øvre Eiker)\|Krekling]] på 1950-tallet. Dette var en del av den veistrekningen som ble bygd på 1850-tallet. Foto: Widerøe.}}		{{thumb\|FlyfotoKrekling.jpg\|Riksvei 10 ved [[Krekling (Øvre Eiker)\|Krekling]] på 1950-tallet. Dette var en del av den veistrekningen som ble bygd på 1850-tallet. Foto: Widerøe.}}
Linje 21:		Linje 23:
	Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det er Isachsen Entreprenør som har stått for arbeidet.		Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det er Isachsen Entreprenør som har stått for arbeidet.

	Den observante bilist vil se at det i rundkjøringa er anlagt fire store runde steiner; dette er [[Hollendersteiner]] brukt i celluloseindustrien i Nedre Eiker, og dermed gamle industriminner. Disse steinene var i [[Stiftelsen Verkstedet - Nedre Eiker industri-og kulturhistoriske senter\|Nedre Eiker Industri- og kulturhistoriske senter]]s eie, men ble besluttet plassert i rundkjøringen for å forskjønne veien og komme almenheten ~~tll~~ skue.		Den observante bilist vil se at det i rundkjøringa er anlagt fire store runde steiner; dette er [[Hollendersteiner]] brukt i celluloseindustrien i Nedre Eiker, og dermed gamle industriminner. Disse steinene var i [[Stiftelsen Verkstedet - Nedre Eiker industri-og kulturhistoriske senter\|Nedre Eiker Industri- og kulturhistoriske senter]]s eie, men ble besluttet plassert i rundkjøringen for å forskjønne veien og komme almenheten til skue.

	==Referanser==		==Referanser==

Bent: Bent flyttet siden Riksvei 10 til Riksveg 10: Samsvar med skriveform hos Statens Vegvesen

2020-10-26T06:48:20Z

Bent flyttet siden Riksvei 10 til Riksveg 10: Samsvar med skriveform hos Statens Vegvesen

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 06:48
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2020-01-06T09:57:51Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 09:57
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[~~kategori~~:Riksveger]]		[[Kategori:Riksveger]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:12:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:12
Linje 30:		Linje 30:
	*[[Jo Sellæg\|Sellæg, Jo]]: [[Sølvveien - landets første kjørevei]] (Utg.2002).		*[[Jo Sellæg\|Sellæg, Jo]]: [[Sølvveien - landets første kjørevei]] (Utg.2002).
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

MagneG: /* Kilder */

2019-04-26T18:24:59Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2019 kl. 18:24
Linje 27:		Linje 27:

	==Kilder==		==Kilder==
	* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [~~http~~://~~www~~.~~eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet~~/~~Samferdsel~~/~~den%20nye%20motorveien.htm~~ Eiker Arkiv].		* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/ny-rundkjoring-til-aserud-industriomrade/ Eiker Arkiv].
	*[[Jo Sellæg\|Sellæg, Jo]]: [[Sølvveien - landets første kjørevei]] (Utg.2002).		*[[Jo Sellæg\|Sellæg, Jo]]: [[Sølvveien - landets første kjørevei]] (Utg.2002).
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Cnyborg på 9. okt. 2017 kl. 17:01

2017-10-09T17:01:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2017 kl. 17:01
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
			[[kategori:Riksveger]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]

Bent: /* Kilder */

2016-11-13T19:36:41Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 19:36
Linje 29:		Linje 29:
	* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/den%20nye%20motorveien.htm Eiker Arkiv].		* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/den%20nye%20motorveien.htm Eiker Arkiv].
	*[[Jo Sellæg\|Sellæg, Jo]]: [[Sølvveien - landets første kjørevei]] (Utg.2002).		*[[Jo Sellæg\|Sellæg, Jo]]: [[Sølvveien - landets første kjørevei]] (Utg.2002).
			{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]