Riksvei 283 - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2023-06-29T08:36:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2023 kl. 08:36
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]
			[[Kategori:Riksveger]]

Bent på 14. des. 2022 kl. 06:44

2022-12-14T06:44:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 06:44
Linje 6:		Linje 6:
	Riksvei 283 var tidligere navnet på den veien mellom Drammen og Hokksund via Mjøndalen. Denne veien ble anlagt over [[Loesmoen]] og fortsatte derfra gjennom sentrum av [[Steinberg]] og [[Mjøndalen]] til [[Gulskogen ]] i [[Drammen kommune]]. Veien gikk fra rundkjøringen i [[Vestre Brugate (Hokksund)\|Vestre Brugate]] (daværende [[Europavei 76]] i [[Hokksund]], fulgte [[Rådhusgata (Hokksund)\|Rådhusgata]] og [[Støperigata (Hokksund)\|Støperigata]] gjennom sentrum og deretter den nyanlagte [[Drammensveien (Hokksund)\|Drammensveien]] over [[Loesmoen]] fram til grensen mot daværende [[Nedre Eiker\|Nedre Eiker kommune]]. Fra kommunegrensa fulgte den [[Steinbergveien (Nedre Eiker)\|Steinbergveien]] gjennom sentrum av [[Steinberg]] og videre til [[Mjøndalen bru]]. Deretter gikk veien gjennom [[Mjøndalen]] sentrum, over [[Ryggkollen]], [[Daler (Nedre Eiker)\|Daler]] og [[Gulskogen]] til [[Telthusgata (Drammen)\|Telthusgata]] i [[Drammen]]. På 1980-tallet var dette en vei med mange trafikkuhell, og den ble omtalt som Den ukjente ulykkesveien.''Drammens Tidende og Buskeruds blad 1985.08.02''. 19850802. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19850802_153_175_1}}.		Riksvei 283 var tidligere navnet på den veien mellom Drammen og Hokksund via Mjøndalen. Denne veien ble anlagt over [[Loesmoen]] og fortsatte derfra gjennom sentrum av [[Steinberg]] og [[Mjøndalen]] til [[Gulskogen ]] i [[Drammen kommune]]. Veien gikk fra rundkjøringen i [[Vestre Brugate (Hokksund)\|Vestre Brugate]] (daværende [[Europavei 76]] i [[Hokksund]], fulgte [[Rådhusgata (Hokksund)\|Rådhusgata]] og [[Støperigata (Hokksund)\|Støperigata]] gjennom sentrum og deretter den nyanlagte [[Drammensveien (Hokksund)\|Drammensveien]] over [[Loesmoen]] fram til grensen mot daværende [[Nedre Eiker\|Nedre Eiker kommune]]. Fra kommunegrensa fulgte den [[Steinbergveien (Nedre Eiker)\|Steinbergveien]] gjennom sentrum av [[Steinberg]] og videre til [[Mjøndalen bru]]. Deretter gikk veien gjennom [[Mjøndalen]] sentrum, over [[Ryggkollen]], [[Daler (Nedre Eiker)\|Daler]] og [[Gulskogen]] til [[Telthusgata (Drammen)\|Telthusgata]] i [[Drammen]]. På 1980-tallet var dette en vei med mange trafikkuhell, og den ble omtalt som Den ukjente ulykkesveien.''Drammens Tidende og Buskeruds blad 1985.08.02''. 19850802. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19850802_153_175_1}}.

	Etter omleggingen av [[~~Europaveien~~ 76]] mellom [[Stenset (Nedre Eiker)\|Stenset]] og [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]] omkring 1990, mistet [[Drammensveien (Hokksund)\|Drammensveien]]/[[Steinbergveien (Nedre Eiker)\|Steinbergveien]] status som riksvei. Rv.283 ble deretter tatt i bruk som betegnelse på den tidligere traséen for [[~~Europaveien~~ 76]] på nordsiden av [[Drammenselva]], fra [[Stenset (Nedre Eiker)\|Stenset]] til [[Lerbergkrysset]].		Etter omleggingen av [[Europavei 76]] mellom [[Stenset (Nedre Eiker)\|Stenset]] og [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]] omkring 1990, mistet [[Drammensveien (Hokksund)\|Drammensveien]]/[[Steinbergveien (Nedre Eiker)\|Steinbergveien]] status som riksvei. Rv.283 ble deretter tatt i bruk som betegnelse på den tidligere traséen for [[Europavei 76]] på nordsiden av [[Drammenselva]], fra [[Stenset (Nedre Eiker)\|Stenset]] til [[Lerbergkrysset]].

Bent: +gamle Rv283

2022-12-14T06:42:21Z

+gamle Rv283

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	[[Riksvei 283]] gjennom [[Nedre Eiker]] er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsen Riksvei 10, Riksvei 11, Europavei 76 og Europavei 134, og heter i dag Riksvei 283. Veien kommer inn i [[Nedre Eiker kommune]] på [[Vinnes (Nedre Eiker)\|Vinnes]] og går gjennom [[Solbergelva]], [[Solbergmoen]] og [[Krokstadelva]] mot [[Hokksund]]. Traseen for dagens Europavei 134 går i åskanten sør for [[Ytterkollen]], gjennom [[Mjøndalen]] og [[Steinberg]] til [[Øvre Eiker]].		[[Riksvei 283]] gjennom [[Nedre Eiker]] er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsen Riksvei 10, Riksvei 11, Europavei 76 og Europavei 134, og heter i dag Riksvei 283. Veien kommer inn i [[Nedre Eiker kommune]] på [[Vinnes (Nedre Eiker)\|Vinnes]] og går gjennom [[Solbergelva]], [[Solbergmoen]] og [[Krokstadelva]] mot [[Hokksund]]. Traseen for dagens Europavei 134 går i åskanten sør for [[Ytterkollen]], gjennom [[Mjøndalen]] og [[Steinberg]] til [[Øvre Eiker]].


			===Tidligere Riksvei 283 (Drammen-Hokksund via Ytterkollen/Mjøndalen/Steinberg)===

			Riksvei 283 var tidligere navnet på den veien mellom Drammen og Hokksund via Mjøndalen. Denne veien ble anlagt over [[Loesmoen]] og fortsatte derfra gjennom sentrum av [[Steinberg]] og [[Mjøndalen]] til [[Gulskogen ]] i [[Drammen kommune]]. Veien gikk fra rundkjøringen i [[Vestre Brugate (Hokksund)\|Vestre Brugate]] (daværende [[Europavei 76]] i [[Hokksund]], fulgte [[Rådhusgata (Hokksund)\|Rådhusgata]] og [[Støperigata (Hokksund)\|Støperigata]] gjennom sentrum og deretter den nyanlagte [[Drammensveien (Hokksund)\|Drammensveien]] over [[Loesmoen]] fram til grensen mot daværende [[Nedre Eiker\|Nedre Eiker kommune]]. Fra kommunegrensa fulgte den [[Steinbergveien (Nedre Eiker)\|Steinbergveien]] gjennom sentrum av [[Steinberg]] og videre til [[Mjøndalen bru]]. Deretter gikk veien gjennom [[Mjøndalen]] sentrum, over [[Ryggkollen]], [[Daler (Nedre Eiker)\|Daler]] og [[Gulskogen]] til [[Telthusgata (Drammen)\|Telthusgata]] i [[Drammen]]. På 1980-tallet var dette en vei med mange trafikkuhell, og den ble omtalt som Den ukjente ulykkesveien.''Drammens Tidende og Buskeruds blad 1985.08.02''. 19850802. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19850802_153_175_1}}.

			Etter omleggingen av [[Europaveien 76]] mellom [[Stenset (Nedre Eiker)\|Stenset]] og [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]] omkring 1990, mistet [[Drammensveien (Hokksund)\|Drammensveien]]/[[Steinbergveien (Nedre Eiker)\|Steinbergveien]] status som riksvei. Rv.283 ble deretter tatt i bruk som betegnelse på den tidligere traséen for [[Europaveien 76]] på nordsiden av [[Drammenselva]], fra [[Stenset (Nedre Eiker)\|Stenset]] til [[Lerbergkrysset]].


			===Nåværende Riksvei 283 (Drammen-Hokksund via Solbergelva/Krokstadelva)===

	Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri.		Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri.
Linje 5:		Linje 15:
	''I Solbergelva er man uenig i veiens beliggenhet på ett punkt, nemlig ved Vinneskrysset. [[Solbergelva Velforening\|Solbergelva Vel]] tenker i første rekke på alle barna som skal krysse veien. Riksvei 10 bør forenes med en over- eller undergang. Alternativ med overgang ble vedtatt.''		''I Solbergelva er man uenig i veiens beliggenhet på ett punkt, nemlig ved Vinneskrysset. [[Solbergelva Velforening\|Solbergelva Vel]] tenker i første rekke på alle barna som skal krysse veien. Riksvei 10 bør forenes med en over- eller undergang. Alternativ med overgang ble vedtatt.''

	DT&BB følger saken opp gjennom en lang periode, og den 25. mai 1970 har de også med månedens bilde av den nye veien som eter seg gjennom [[Killingrudalleen]]. Grunnforholda var en stor utfordring, da store deler bestod av kvikkleire. Dette ble løst ved at det ble tilkjørt bark fra [[Krogstad Cellulosefabrik\|Krokstad Cellulose]]. Det ble lagt cirka 8 m2 bark per 10. meter vei. I dag er "motorveien" den største gjennomfartsåra på nordsida av elva. På sydsida kom en ny Europavei i 2000, denne ble lagt i åsen og berører heller ikke bebyggelsen.		DT&BB følger saken opp gjennom en lang periode, og den 25. mai 1970 har de også med månedens bilde av den nye veien som eter seg gjennom [[Killingrudalleen]]. Grunnforholda var en stor utfordring, da store deler bestod av kvikkleire. Dette ble løst ved at det ble tilkjørt bark fra [[Krogstad Cellulosefabrik\|Krokstad Cellulose]]. Det ble lagt cirka 8 m<sup>2</sup> bark per 10. meter vei. I dag er "motorveien" den største gjennomfartsåra på nordsida av elva. På sydsida kom en ny Europavei i 2000, denne ble lagt i åsen og berører heller ikke bebyggelsen.

	Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i [[Teglverksveien]]. Den gamle brua ned til [[Åserud industriområde]] ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til Drammens Tidende da åpningen var et faktum noe slikt som at ''dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!''		Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i [[Teglverksveien]]. Den gamle brua ned til [[Åserud industriområde]] ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til Drammens Tidende da åpningen var et faktum noe slikt som at ''dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!''

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:05:48Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:05
Linje 17:		Linje 17:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]

MagneG: /* Kilder */

2019-04-26T18:27:05Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2019 kl. 18:27
Linje 14:		Linje 14:

	==Kilder==		==Kilder==
	* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [~~http~~://~~www~~.~~eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet~~/~~Samferdsel~~/~~den%20nye%20motorveien.htm~~ Eiker Arkiv].		* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/ny-rundkjoring-til-aserud-industriomrade/ Eiker Arkiv].
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Bent: /* Kilder */

2016-11-14T21:03:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 21:03
Linje 15:		Linje 15:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/den%20nye%20motorveien.htm Eiker Arkiv].		* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/den%20nye%20motorveien.htm Eiker Arkiv].
			{{Eiker Leksikon}}

	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-07T15:33:59Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2013 kl. 15:33
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Veger ~~i Nedre Eiker kommune~~]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]

MagneG: Lenkefix

2010-03-25T18:53:31Z

Lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2010 kl. 18:53
Linje 11:		Linje 11:
	Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det er Isachsen Entreprenør som har stått for arbeidet.		Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det er Isachsen Entreprenør som har stått for arbeidet.

	Den observante bilist vil se at det i rundkjøringa er anlagt fire store runde steiner; dette er [[Hollendersteiner]] brukt i celluloseindustrien i Nedre Eiker, og dermed gamle industriminner. Disse steinene var i [[Nedre Eiker Industri- og kulturhistoriske senter]]s eie, men ble besluttet plassert i rundkjøringen for å forskjønne veien og komme almenheten tll skue.		Den observante bilist vil se at det i rundkjøringa er anlagt fire store runde steiner; dette er [[Hollendersteiner]] brukt i celluloseindustrien i Nedre Eiker, og dermed gamle industriminner. Disse steinene var i [[Stiftelsen Verkstedet - Nedre Eiker industri-og kulturhistoriske senter\|Nedre Eiker Industri- og kulturhistoriske senter]]s eie, men ble besluttet plassert i rundkjøringen for å forskjønne veien og komme almenheten tll skue.

	==Kilder==		==Kilder==

MagneG: Lenkefix

2010-03-25T18:49:55Z

Lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2010 kl. 18:49
Linje 1:		Linje 1:
	[[Riksvei 283]] gjennom [[Nedre Eiker]] er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsen Riksvei 10, Riksvei 11, Europavei 76 og Europavei 134, og heter i dag Riksvei 283. Veien kommer inn i [[Nedre Eiker kommune]] på [[Vinnes]] og går gjennom [[Solbergelva]], [[Solbergmoen]] og [[Krokstadelva]] mot [[Hokksund]]. Traseen for dagens Europavei 134 går i åskanten sør for [[Ytterkollen]], gjennom [[Mjøndalen]] og [[Steinberg]] til [[Øvre Eiker]].		[[Riksvei 283]] gjennom [[Nedre Eiker]] er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsen Riksvei 10, Riksvei 11, Europavei 76 og Europavei 134, og heter i dag Riksvei 283. Veien kommer inn i [[Nedre Eiker kommune]] på [[Vinnes (Nedre Eiker)\|Vinnes]] og går gjennom [[Solbergelva]], [[Solbergmoen]] og [[Krokstadelva]] mot [[Hokksund]]. Traseen for dagens Europavei 134 går i åskanten sør for [[Ytterkollen]], gjennom [[Mjøndalen]] og [[Steinberg]] til [[Øvre Eiker]].

	Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri.		Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri.

MagneG: Opprettet

2010-02-06T16:53:26Z

Opprettet

Ny side

[[Riksvei 283]] gjennom [[Nedre Eiker]] er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsen Riksvei 10, Riksvei 11, Europavei 76 og Europavei 134, og heter i dag Riksvei 283. Veien kommer inn i [[Nedre Eiker kommune]] på [[Vinnes]] og går gjennom [[Solbergelva]], [[Solbergmoen]] og [[Krokstadelva]] mot [[Hokksund]]. Traseen for dagens Europavei 134 går i åskanten sør for [[Ytterkollen]], gjennom [[Mjøndalen]] og [[Steinberg]] til [[Øvre Eiker]].

Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri.
Det ble noen protester mot den nye veien, og følgende kan leses i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]:
''I Solbergelva er man uenig i veiens beliggenhet på ett punkt, nemlig ved Vinneskrysset. [[Solbergelva Velforening|Solbergelva Vel]] tenker i første rekke på alle barna som skal krysse veien. Riksvei 10 bør forenes med en over- eller undergang. Alternativ med overgang ble vedtatt.''

DT&BB følger saken opp gjennom en lang periode, og den 25. mai 1970 har de også med månedens bilde av den nye veien som eter seg gjennom [[Killingrudalleen]]. Grunnforholda var en stor utfordring, da store deler bestod av kvikkleire. Dette ble løst ved at det ble tilkjørt bark fra [[Krogstad Cellulosefabrik|Krokstad Cellulose]]. Det ble lagt cirka 8 m2 bark per 10. meter vei. I dag er "motorveien" den største gjennomfartsåra på nordsida av elva. På sydsida kom en ny Europavei i 2000, denne ble lagt i åsen og berører heller ikke bebyggelsen.

Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i [[Teglverksveien]]. Den gamle brua ned til [[Åserud industriområde]] ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til Drammens Tidende da åpningen var et faktum noe slikt som at ''dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!''

Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det er Isachsen Entreprenør som har stått for arbeidet.

Den observante bilist vil se at det i rundkjøringa er anlagt fire store runde steiner; dette er [[Hollendersteiner]] brukt i celluloseindustrien i Nedre Eiker, og dermed gamle industriminner. Disse steinene var i [[Nedre Eiker Industri- og kulturhistoriske senter]]s eie, men ble besluttet plassert i rundkjøringen for å forskjønne veien og komme almenheten tll skue.

==Kilder==
* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/den%20nye%20motorveien.htm Eiker Arkiv].

[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Veger i Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Solbergelva]]
[[Kategori:Krokstadelva]]