Ringebu stavkirke - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-29T23:24:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 23:24
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Stavkirker]]		[[Kategori:Stavkirker]]
	[[Kategori:Ringebu kommune]]		[[Kategori:Ringebu kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg på 26. mai 2023 kl. 07:16

2023-05-26T07:16:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:16
Linje 5:		Linje 5:
	Ringebu stavkirke ligger i tettstedet Ringebu i [[Innlandet fylke]], ca. 60 kilometer nord for [[Lillehammer]]. Beliggenheten til Ringebu stavkirke reflekterer dens opprinnelige funksjon som et sentralt samlingspunkt for både religiøse og verdslige aktiviteter. På grunn av sin historiske og kulturelle verdi er Ringebu stavkirke i dag et populært reisemål for både turister og pilgrimer.		Ringebu stavkirke ligger i tettstedet Ringebu i [[Innlandet fylke]], ca. 60 kilometer nord for [[Lillehammer]]. Beliggenheten til Ringebu stavkirke reflekterer dens opprinnelige funksjon som et sentralt samlingspunkt for både religiøse og verdslige aktiviteter. På grunn av sin historiske og kulturelle verdi er Ringebu stavkirke i dag et populært reisemål for både turister og pilgrimer.

	Ringebu stavkirke er også motivet for [[~~Iver~~ Kleiven\|~~Iver~~ Kleivens]] sagn [[Søsterklokkene]], som ble utgitt i 1928 i Bygdesoga Ringebu. [[Lars Mytting]] skrev etterhvert boken Søsterklokkene fra 2018, som har vært en litterær suksess.		Ringebu stavkirke er også motivet for [[Ivar Kleiven\|Ivar Kleivens]] sagn «[[Søsterklokkene\|Søsterklokkene»]], som ble utgitt i 1928 i Bygdesoga Ringebu. [[Lars Mytting]] skrev etterhvert boken ''Søsterklokkene'' fra 2018, som har vært en litterær suksess.

	== Kirkens historie ==		== Kirkens historie ==

	=== Reising av stolpekirken 1100-tallet ===		=== Reising av stolpekirken 1100-tallet ===
	Kristningen av Norge var en ~~prosses~~ som allerede ble startet av [[Håkon den Gode Adalsteinsfostre\|Håkon Adelsteinsfostre]] i løpet av 930-960-tallet. ~~Prossesen~~ ble ~~etterhvert~~ fortsatt av ~~viking konge~~ [[Olav Tryggvasson\|Olav Tryggvason]] fra 995, og fullført av [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]] da han ~~erkærte~~ kristendommen som Norges eneste ~~tillate~~ religion i 1025. Dette førte til opprettelsen av flere kirker i Norge allerede utover 1000-tallet. De eldste menneskelige sporene på den nåværende kirketuften i Ringebu er tre graver, der en av gravene viser seg til å ha blitt integrert i byggingen av den første [[Stolpekirke\|stolpekirken]] på området. Oppdaging av blant annet en rekke stolpehull og fylte stolpegroper antyder at det ble bygd en stolpekirke på kirketuften på 1100-tallet. Hullene og grøftene danner en 5X8 meter rektangel som blir ansett til å ha vært [[Skip (arkitektur)\|skipet]]<ref>Et kirkeskip er hovedrommet der menigheten sitter i en kirke.</ref>, det ble også funnet flere stolpehull nord, sør og øst. Før opprettelsen av stolpekirken, kan det ha stått en tidligere kirke, eller så kan området har vært en enkel begravelsesplass.		Kristningen av Norge var en prosess som allerede ble startet av [[Håkon den Gode Adalsteinsfostre\|Håkon Adelsteinsfostre]] i løpet av 930-960-tallet. Prosessen ble etter hvert fortsatt av vikingkongen [[Olav Tryggvasson\|Olav Tryggvason]] fra 995, og fullført av [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]] da han erklærte kristendommen som Norges eneste tillatte religion i 1025. Dette førte til opprettelsen av flere kirker i Norge allerede utover 1000-tallet. De eldste menneskelige sporene på den nåværende kirketuften i Ringebu er tre graver, der en av gravene viser seg til å ha blitt integrert i byggingen av den første [[Stolpekirke\|stolpekirken]] på området. Oppdaging av blant annet en rekke stolpehull og fylte stolpegroper antyder at det ble bygd en stolpekirke på kirketuften på 1100-tallet. Hullene og grøftene danner en 5X8 meter rektangel som blir ansett til å ha vært [[Skip (arkitektur)\|skipet]]<ref>Et kirkeskip er hovedrommet der menigheten sitter i en kirke.</ref>, det ble også funnet flere stolpehull nord, sør og øst. Før opprettelsen av stolpekirken, kan det ha stått en tidligere kirke, eller så kan området har vært en enkel begravelsesplass.

	=== Reising av Ringebu stavkirke 1220-tallet ===		=== Reising av Ringebu stavkirke 1220-tallet ===
	Kristendommen og kirken ~~får~~ en stadig sterkere posisjon i Norge utover 1100-tallet, noe som er eksemplifisert av opprettelsen av [[Nidaros bispedømme\|erkebispedømme i Nidaros i 1152/53]]. Det blir dermed også bygget flere og større kirker i Norge. Stolpekirken i Ringebu blir etter hvert erstattet med en stavkirke, som er datert fra 1220. Under [[Gerhard Schøning]]<nowiki/>s reise til [[Gudbrandsdalen]] i 1775, der han i [[Lom prestegard]] fant en [[diplom]] fra 1270 som omtalte presten «sira Gror» i Ringebu kirke, viser til at kirken eksisterte før 1270<ref>Grieg, S. (1998). ''Ringebu Stavkirke Veileder.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548049, Side 54</ref>. Et diplom fra 22. august 1284 omtaler testamentet til biskop Torfinn av [[Hamar]], der prest herr Olav fra Ringebu får blant annet bispetiende i [[Fron kommune\|Fron]]<ref>''(b.2 nr.356a).'' (n.d.). Hentet fra Regesta Norvegica: <nowiki>https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=1516&s=n&str=</nowiki></ref>.		Kristendommen og kirken fikke en stadig sterkere posisjon i Norge utover 1100-tallet, noe som er eksemplifisert av opprettelsen av [[Nidaros bispedømme\|erkebispedømme i Nidaros i 1152/53]]. Det blir dermed også bygget flere og større kirker i Norge. Stolpekirken i Ringebu blir etter hvert erstattet med en stavkirke, som er datert fra 1220. Under [[Gerhard Schøning]]<nowiki/>s reise til [[Gudbrandsdalen]] i 1775, der han i [[Lom prestegard]] fant et [[diplom]] fra 1270 som omtalte presten «sira Gror» i Ringebu kirke, viser til at kirken eksisterte før 1270<ref>Grieg, S. (1998). ''Ringebu Stavkirke Veileder.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548049, Side 54</ref>. Et diplom fra 22. august 1284 omtaler testamentet til biskop [[Torfinn av Hamar]], der prest herr Olav fra Ringebu får blant annet bispetiende i [[Fron kommune\|Fron]]<ref>''(b.2 nr.356a).'' (n.d.). Hentet fra Regesta Norvegica: <nowiki>https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=1516&s=n&str=</nowiki></ref>.

	Skipet i den nye kirken var omtrent tre ganger så stort som den eldre kirken. Grunnen til at den ble bygget så stort kan grunnes befolkningsvekst, og at Norge på 1200-tallet var i en økonomisk og politisk [[Norske storhetstiden\|storhetstid.]] Midtskipet fra 1220 har blitt bevart siden opprettelsen av stavkirken, og står fortsatt der til den dag i dag. Under utgravinger gjort i 1980-81 ledet av [[Jørgen Jensenius]] fra [[Riksantikvaren]] , ble det funnet rester av stavkirkens [[Kor (arkitektur)\|kor]], [[apsis]]<ref>Apsis er i kontekst av kirkekonstruksjon en halvsirkelformet bygningsdel.</ref>, [[Vinger (arkitektur)\|vinger]] og [[Svalgang\|svalganger]].		Skipet i den nye kirken var omtrent tre ganger så stort som den eldre kirken. Grunnen til at den ble bygget så stort kan grunnes befolkningsvekst, og at Norge på 1200-tallet var i en økonomisk og politisk [[Norske storhetstiden\|storhetstid.]] Midtskipet fra 1220 har blitt bevart siden opprettelsen av stavkirken, og står fortsatt der til den dag i dag. Under utgravinger gjort i 1980-81 ledet av [[Jørgen Jensenius]] fra [[Riksantikvaren]] , ble det funnet rester av stavkirkens [[Kor (arkitektur)\|kor]], [[apsis]]<ref>Apsis er i kontekst av kirkekonstruksjon en halvsirkelformet bygningsdel.</ref>, [[Vinger (arkitektur)\|vinger]] og [[Svalgang\|svalganger]].
Linje 32:		Linje 32:

	=== Inventar 1100-1630 ===		=== Inventar 1100-1630 ===
	De eldste objektene i kirken er [[Inngangsportal\|inngangsportalen]] med drage og slange motiv, og [[Døpefont\|døpefonten]] av kleberstein. Disse er datert fra omtrent 1100-tallet og skal ha stått i den tidligere stolpekirken. Halvsøylene på hver side av inngangsportalen ble omgjort etter [[brannen i Grue kirke]] 1882. Det står også en [[Laurentius]]-skulptur av tre fra 1200-tallet, som [[Gerhard Schøning\|Schøning]] selv i 1775 mente var [[Olav den hellige\|st.Olav]]<ref>Gjone, E. (1968). ''egninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061906116, Side 146</ref>. Det henger to [[Krusifiks\|krusifikser]] datert fra 1300-tallet. Da Schøning besøkte kirken beskrev han også to [[røkelseskar]] fra middelalderen, som ikke lenger er utstilt i kirken<ref>Jensenius, J. (1993). ''Ringebu Stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år.'' Ringebu: Ringebu Samlingene., Side 26</ref>		De eldste objektene i kirken er [[Inngangsportal\|inngangsportalen]] med drage og slange motiv, og [[Døpefont\|døpefonten]] av kleberstein. Disse er datert fra omtrent 1100-tallet og skal ha stått i den tidligere stolpekirken. Halvsøylene på hver side av inngangsportalen ble omgjort etter [[brannen i Grue kirke]] 1882. Det står også en [[Laurentius]]-skulptur av tre fra 1200-tallet, som [[Gerhard Schøning\|Schøning]] selv i 1775 mente var [[Olav den hellige\|St.Olav]]<ref>Gjone, E. (1968). ''egninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061906116, Side 146</ref>. Det henger to [[Krusifiks\|krusifikser]] datert fra 1300-tallet. Da Schøning besøkte kirken beskrev han også to [[røkelseskar]] fra middelalderen, som ikke lenger er utstilt i kirken<ref>Jensenius, J. (1993). ''Ringebu Stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år.'' Ringebu: Ringebu Samlingene., Side 26</ref>

	=== Inventar 1630-1982 ===		=== Inventar 1630-1982 ===
Linje 50:		Linje 50:
	<references />		<references />

	= ~~Bibliografi~~ =		== Litteratur og kilder ==
	~~Gjone, E. (1968). ''egninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene~~ og ~~hans arbeider med norsk historie og topografi.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: <nowiki>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061906116</nowiki>~~

	Grieg, ~~S. (1998)~~. ''Ringebu ~~Stavkirke Veileder.~~'' ~~Hentet fra Nasjonalbiblioteket: <nowiki>https://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2014020548049~~</nowiki>~~		* Grieg, Sigurd. ''Ringebu stavkirke : veileder for besøkende''. Utg. Ringebu menighetsråd. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014020548049}}.
			* Hovdhaugen, Einar. ''Bygda vår : lokalhistorie for Ringebu''. Utg. Historielaget. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448143}}.
	Hovdhaugen, ~~E. (1976)~~. ''Bygda ~~Vår~~: lokalhistorie for Ringebu.'' ~~Hentet fra Nasjonalbiblioteket: <nowiki>https://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2018040448143~~</nowiki>~~		* Jensenius, J. (1993). ''Ringebu Stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år.'' Ringebu: Ringebu Samlingene.
			* Schøning, Gerhard. ''Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi''. Utg. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061906116}}.
	Jensenius, J. (1993). ''Ringebu Stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år.'' Ringebu: Ringebu Samlingene.

	[[Kategori:Stavkirker]]		[[Kategori:Stavkirker]]
	[[Kategori:Ringebu kommune]]		[[Kategori:Ringebu kommune]]

Cnyborg: /* Moderne bruk */

2023-05-22T08:16:32Z

Moderne bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 08:16
Linje 46:		Linje 46:

	Kirken blir nå brukt til å holde bryllup, begravelser og konfirmasjoner. Det blir holdt [[gudstjeneste]] hver tredje søndag, ettersom det rulleres med andre kirker i området. Kirken er en populær turistattraksjon i sommeren, og tilbyr inngang og guiding mot betaling. I sommersesongen samarbeider kirken med [[Ringebu Prestegard]], der det blant annet selges fellesbilletter. Ringebu Prestegard har også en utstilling med noen av funnene fra utgravingene i 1980-81.		Kirken blir nå brukt til å holde bryllup, begravelser og konfirmasjoner. Det blir holdt [[gudstjeneste]] hver tredje søndag, ettersom det rulleres med andre kirker i området. Kirken er en populær turistattraksjon i sommeren, og tilbyr inngang og guiding mot betaling. I sommersesongen samarbeider kirken med [[Ringebu Prestegard]], der det blant annet selges fellesbilletter. Ringebu Prestegard har også en utstilling med noen av funnene fra utgravingene i 1980-81.
	~~{{under arbeid Tromsø}}~~

	== Referanser ==		== Referanser ==

Marthe Glad: (Artikkelen er ferdig)

2023-05-22T07:32:37Z

(Artikkelen er ferdig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''''OBS! VENNLIGST <u>IKKE</u> REDIGER DENNE ARTIKELLEN I PERIODEN FRAM TIL MAI 2023.'''''~~

	''(Denne artikkelen blir skrevet av en student i forbindelse med et historieprosjekt ved UiT Norges arktiske universitet, det er viktig for prosjektet at arbeidet blir gjort selvstendig av studenten, takk for at du respekterer dette).''
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~

	[[Fil:Ringebu Stavkirke.jpeg\|miniatyr\|Foto av Ringebu Stavkirke]]		[[Fil:Ringebu Stavkirke.jpeg\|miniatyr\|Foto av Ringebu Stavkirke]]
	[[Fil:Ringebu Stavkirke Bygg n.jpg\|miniatyr\|Bygget hvor kirkeklokkene hengte fra 1676-1921]]		[[Fil:Ringebu Stavkirke Bygg n.jpg\|miniatyr\|Bygget hvor kirkeklokkene hengte fra 1676-1921]]

Neallapierre: Rettet på litt ting, lagt til nærere primærkilder

2023-05-12T16:06:49Z

Rettet på litt ting, lagt til nærere primærkilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 16:06
Linje 10:		Linje 10:
	Ringebu stavkirke ligger i tettstedet Ringebu i [[Innlandet fylke]], ca. 60 kilometer nord for [[Lillehammer]]. Beliggenheten til Ringebu stavkirke reflekterer dens opprinnelige funksjon som et sentralt samlingspunkt for både religiøse og verdslige aktiviteter. På grunn av sin historiske og kulturelle verdi er Ringebu stavkirke i dag et populært reisemål for både turister og pilgrimer.		Ringebu stavkirke ligger i tettstedet Ringebu i [[Innlandet fylke]], ca. 60 kilometer nord for [[Lillehammer]]. Beliggenheten til Ringebu stavkirke reflekterer dens opprinnelige funksjon som et sentralt samlingspunkt for både religiøse og verdslige aktiviteter. På grunn av sin historiske og kulturelle verdi er Ringebu stavkirke i dag et populært reisemål for både turister og pilgrimer.

	Ringebu stavkirke er også motivet for [[Iver Kleiven\|Iver Kleivens]] sagn [[Søsterklokkene]] som ble utgitt i 1928 i Bygdesoga Ringebu. [[Lars Mytting]] skrev etterhvert boken Søsterklokkene fra 2018, som har vært en litterær suksess.		Ringebu stavkirke er også motivet for [[Iver Kleiven\|Iver Kleivens]] sagn [[Søsterklokkene]], som ble utgitt i 1928 i Bygdesoga Ringebu. [[Lars Mytting]] skrev etterhvert boken Søsterklokkene fra 2018, som har vært en litterær suksess.

	== Kirkens historie ==		== Kirkens historie ==

	=== Reising av stolpekirken 1100-tallet ===		=== Reising av stolpekirken 1100-tallet ===
	Kristningen av Norge var en prosses som allerede ble startet av [[Håkon den Gode Adalsteinsfostre\|Håkon Adelsteinsfostre]] i løpet av 930-960-tallet. Prossesen ble etterhvert fortsatt av viking konge [[Olav Tryggvasson\|Olav Tryggvason]] fra 995, og fullført av [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]] da han erkærte kristendommen som Norges eneste tillate religion i 1025. Dette førte til opprettelsen av flere kirker i Norge allerede utover 1000-tallet. De eldste menneskelige sporene på den nåværende kirketuften i Ringebu er tre graver, der en av gravene viser seg til å ha blitt integrert i byggingen av den første [[Stolpekirke\|stolpekirken]] på området. Oppdaging av blant annet en rekke stolpehull og fylte stolpegroper antyder at det ble bygd en stolpekirke på kirketuften på 1100-tallet. Hullene og grøftene danner en 5X8 meter rektangel som blir ansett til å ha vært [[Skip (arkitektur)\|skipet]], det ble også funnet flere stolpehull nord, sør og øst. Før opprettelsen av stolpekirken, kan det ha stått en tidligere kirke eller så kan området ~~bare ha~~ vært en begravelsesplass.		Kristningen av Norge var en prosses som allerede ble startet av [[Håkon den Gode Adalsteinsfostre\|Håkon Adelsteinsfostre]] i løpet av 930-960-tallet. Prossesen ble etterhvert fortsatt av viking konge [[Olav Tryggvasson\|Olav Tryggvason]] fra 995, og fullført av [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]] da han erkærte kristendommen som Norges eneste tillate religion i 1025. Dette førte til opprettelsen av flere kirker i Norge allerede utover 1000-tallet. De eldste menneskelige sporene på den nåværende kirketuften i Ringebu er tre graver, der en av gravene viser seg til å ha blitt integrert i byggingen av den første [[Stolpekirke\|stolpekirken]] på området. Oppdaging av blant annet en rekke stolpehull og fylte stolpegroper antyder at det ble bygd en stolpekirke på kirketuften på 1100-tallet. Hullene og grøftene danner en 5X8 meter rektangel som blir ansett til å ha vært [[Skip (arkitektur)\|skipet]]<ref>Et kirkeskip er hovedrommet der menigheten sitter i en kirke.</ref>, det ble også funnet flere stolpehull nord, sør og øst. Før opprettelsen av stolpekirken, kan det ha stått en tidligere kirke, eller så kan området har vært en enkel begravelsesplass.

	=== Reising av Ringebu stavkirke 1220-tallet ===		=== Reising av Ringebu stavkirke 1220-tallet ===
	Kristendommen og kirken får en stadig sterkere posisjon i Norge utover 1100~~-1200~~-tallet, noe som er eksemplifisert av opprettelsen av [[Nidaros bispedømme\|erkebispedømme i Nidaros i 1152/53]]. Det blir dermed også bygget flere og større kirker i Norge. Stolpekirken i Ringebu blir etter hvert erstattet med en stavkirke, som er datert fra 1220.Under [[Gerhard Schøning]]<nowiki/>s reise til [[Gudbrandsdalen]] i 1775, der han i [[Lom prestegard]] fant et [[diplom]] fra 1270 som omtalte presten «sira Gror» i Ringebu kirke, ~~antyder~~ at kirken eksisterte før 1270<ref>Grieg, S. (1998). ''Ringebu Stavkirke Veileder.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548049, Side 54</ref>. Skipet i den nye kirken var omtrent tre ganger så stort som den eldre kirken. Grunnen til at den ble bygget så stort kan grunnes befolkningsvekst, og at Norge på 1200-tallet var i en økonomisk og politisk [[Norske storhetstiden\|storhetstid.]] Midtskipet fra 1220 har blitt bevart siden opprettelsen av stavkirken, og står fortsatt der til den dag i dag. Under utgravinger gjort i 1980-81 ledet av [[Jørgen Jensenius]] fra [[Riksantikvaren]] , ble det funnet rester av stavkirkens [[Kor (arkitektur)\|kor]], [[apsis]], [[Vinger (arkitektur)\|vinger]] og [[Svalgang\|svalganger]].		Kristendommen og kirken får en stadig sterkere posisjon i Norge utover 1100-tallet, noe som er eksemplifisert av opprettelsen av [[Nidaros bispedømme\|erkebispedømme i Nidaros i 1152/53]]. Det blir dermed også bygget flere og større kirker i Norge. Stolpekirken i Ringebu blir etter hvert erstattet med en stavkirke, som er datert fra 1220. Under [[Gerhard Schøning]]<nowiki/>s reise til [[Gudbrandsdalen]] i 1775, der han i [[Lom prestegard]] fant en [[diplom]] fra 1270 som omtalte presten «sira Gror» i Ringebu kirke, viser til at kirken eksisterte før 1270<ref>Grieg, S. (1998). ''Ringebu Stavkirke Veileder.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548049, Side 54</ref>. Et diplom fra 22. august 1284 omtaler testamentet til biskop Torfinn av [[Hamar]], der prest herr Olav fra Ringebu får blant annet bispetiende i [[Fron kommune\|Fron]]<ref>''(b.2 nr.356a).'' (n.d.). Hentet fra Regesta Norvegica: <nowiki>https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=1516&s=n&str=</nowiki></ref>.

			Skipet i den nye kirken var omtrent tre ganger så stort som den eldre kirken. Grunnen til at den ble bygget så stort kan grunnes befolkningsvekst, og at Norge på 1200-tallet var i en økonomisk og politisk [[Norske storhetstiden\|storhetstid.]] Midtskipet fra 1220 har blitt bevart siden opprettelsen av stavkirken, og står fortsatt der til den dag i dag. Under utgravinger gjort i 1980-81 ledet av [[Jørgen Jensenius]] fra [[Riksantikvaren]] , ble det funnet rester av stavkirkens [[Kor (arkitektur)\|kor]], [[apsis]]<ref>Apsis er i kontekst av kirkekonstruksjon en halvsirkelformet bygningsdel.</ref>, [[Vinger (arkitektur)\|vinger]] og [[Svalgang\|svalganger]].

	=== Ombygging 1630-tallet ===		=== Ombygging 1630-tallet ===
	Stavkirken gjennomgikk ingen betydelige endringer fram til ombyggingen i 1630-31, men vi vet ut ifra senere regnskap at kirken påkostet seg stadig vedlikehold av tak og vegger. I 1621 ble det laget nye stoler i kirken, og en ny himmel over [[Prekestol\|prekestolen]]. Det ble også lagt inn gulv, [[korskranke]] og vinduer. På lik linje med flere stavkirker etter [[reformasjonen]] i 1536/37, ble Ringebu stavkirke etterhvert utvidet i 1631. Stavkirkens svalganger, apsis og kor ble revet ned. Kirken ble utvidet med et nytt tverrskip på egne sviller, med vinger nord og sør. Det ble også bygget et nytt kor og [[våpenhus]]. Byggmester [[Werner Olsen]] og 4 tømrere fullførte dette prosjektet på 102 dager, med hjelp av både smed og glassmester. Kirken fikk også sitt karakteristiske røde tårnet på denne tiden. Fram til ombyggingen i 1921, ble det gjort diverse vedlikehold og endringer på Kirken. Noen betydelige endringer var våpenhuset som rotna slik at den måtte reves ned og bygges på nytt, samt at vinduer måtte byttes. Innsiden av kirken ~~ble~~ også malt hvit for en periode, men ble restaurert tilbake til den originale fargekombinasjonen i 1921.		Stavkirken gjennomgikk ingen betydelige endringer fram til ombyggingen i 1630-31, men vi vet ut ifra senere regnskap at kirken påkostet seg stadig vedlikehold av tak og vegger. I 1621 ble det laget nye stoler i kirken, og en ny himmel over [[Prekestol\|prekestolen]]. Det ble også lagt inn gulv, [[korskranke]] og vinduer. På lik linje med flere stavkirker etter [[reformasjonen]] i 1536/37, ble Ringebu stavkirke etterhvert utvidet i 1631. Stavkirkens svalganger, apsis og kor ble revet ned. Kirken ble utvidet med et nytt tverrskip på egne sviller, med vinger nord og sør. Det ble også bygget et nytt kor og [[våpenhus]]. Byggmester [[Werner Olsen]] og 4 tømrere fullførte dette prosjektet på 102 dager, med hjelp av både smed og glassmester. Kirken fikk også sitt karakteristiske røde tårnet på denne tiden. Ringebu stavkirke blir sammen med [[Venabygd kirke\|Venabygd]] og [[Fåvang]] sokn for første gang oppført i en kirkebok i 1696-1733<ref>''Ministerialbok nr. 1.'' (1696-1733). Hentet fra Digitalarkivet: SAH/PREST-082/H/Ha/Haa/L0001

			</ref>. Fram til ombyggingen i 1921, ble det gjort diverse vedlikehold og endringer på Kirken. Noen betydelige endringer var våpenhuset som rotna slik at den måtte reves ned og bygges på nytt, samt at vinduer måtte byttes. Innsiden av kirken var også malt hvit for en periode, men ble restaurert tilbake til den originale fargekombinasjonen i 1921.

	=== Ombygging 1921-tallet ===		=== Ombygging 1921-tallet ===
	~~Det~~ viste seg til å være flere problemer med kirkens konstruksjon, særlig tårnet, der i en søknad fra 1827 det blir påstått at [[Mast (Arkitektur)\|hovedmasten]] er råtten og må skiftes. Videre klages det på hvor dyr vedlikeholdningen er, og at tårnets høyde er problematisk. Det ble tegnet opp planer til en ombygging i 1884 av arkitekten [[Arkitekt Thorsen\|Thorsen]], og restaureringen tok plass fra april til november 1921. Restaureringen ble ledet av arkitekt [[Heinrich Jürgensen\|Jürgensen]] fra Oslo og byggmester [[Knut Villa]] fra [[Vågå kommune\|Vågå]]. Hovedskipet ble løsnet fra tverrskipet, stavene ble rettet opp i lodd~~, den~~ indre reisingen i kirken ble forsynt med langankre rundjern som ble strukket gjennom hele stavkirkedelen og skrudd sammen med muttere i hjørnene. På veggene ble det satt inn nye [[andreaskors]] og [[buefelt]] mellom stavene, samt veggene i skipet ble drevet sammen. Alle gulv ble fjernet, imens [[Bjelkelag\|bjelkelaget]] i skipet ble beholdt. Svillene under den nordre tverrskip ble skiftet, galleriet i nordre vinge ble revet og [[Orgel\|orgelet]] ble satt inn på et podium. [[Kirkeklokker\|Kirkeklokkene]], som hadde blitt tatt ut av tårnet i 1676, ble nå hengt opp igjen. Til slutt ble det gjort noen små diverse endringer, samt at vinduene ble erstattet av 200 år gamle glassruter funnet fra en gård i [[Hedmarken]]<ref>Jensenius, J. (1993). ''Ringebu Stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år.'' Ringebu: Ringebu Samlingene. side 13-15</ref>.[[Fil:Bevarte Gravsteiner Ringebu Stavkirke.jpeg\|miniatyr\|Bevarte gravsteiner på Ringebu Stavkirke. Den i midten tilhører soknepresten Christopher Kraft (d.1754)]]		Over tid viste det seg til å være flere problemer med kirkens konstruksjon, særlig tårnet, der i en søknad fra 1827 det blir påstått at [[Mast (Arkitektur)\|hovedmasten]] er råtten og må skiftes. Videre klages det på hvor dyr vedlikeholdningen er, og at tårnets høyde er problematisk. Det ble tegnet opp planer til en ombygging i 1884 av arkitekten [[Arkitekt Thorsen\|Thorsen]], og restaureringen tok plass fra april til november 1921. Restaureringen ble ledet av arkitekt [[Heinrich Jürgensen\|Jürgensen]] fra Oslo og byggmester [[Knut Villa]] fra [[Vågå kommune\|Vågå]]. Hovedskipet ble løsnet fra tverrskipet og stavene ble rettet opp i lodd. Den indre reisingen i kirken ble forsynt med langankre rundjern som ble strukket gjennom hele stavkirkedelen, og skrudd sammen med muttere i hjørnene. På veggene ble det satt inn nye [[andreaskors]] og [[buefelt]] mellom stavene, samt veggene i skipet ble drevet sammen. Alle gulv ble fjernet, imens [[Bjelkelag\|bjelkelaget]] i skipet ble beholdt. Svillene under den nordre tverrskip ble skiftet, galleriet i nordre vinge ble revet og [[Orgel\|orgelet]] ble satt inn på et podium. [[Kirkeklokker\|Kirkeklokkene]], som hadde blitt tatt ut av tårnet i 1676, ble nå hengt opp igjen. Til slutt ble det gjort noen små diverse endringer, samt at vinduene ble erstattet av 200 år gamle glassruter funnet fra en gård i [[Hedmarken]]<ref>Jensenius, J. (1993). ''Ringebu Stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år.'' Ringebu: Ringebu Samlingene. side 13-15</ref>.[[Fil:Bevarte Gravsteiner Ringebu Stavkirke.jpeg\|miniatyr\|Bevarte gravsteiner på Ringebu Stavkirke. Den i midten tilhører soknepresten Christopher Kraft (d.1754)]]
	[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20200131 00229 NB PA AMO 3 188.jpg\|miniatyr\|Foto av altertavlen i Ringebu Stavkirke. I høyst sannsynlighet skåret av Johannes Lauritsen Skraastad i 1686. Til venstre er treskulpturen av Laurentius fra 1250-tallet. ]]		[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20200131 00229 NB PA AMO 3 188.jpg\|miniatyr\|Foto av altertavlen i Ringebu Stavkirke. I høyst sannsynlighet skåret av Johannes Lauritsen Skraastad i 1686. Til venstre er treskulpturen av Laurentius fra 1250-tallet. ]]

Neallapierre på 21. apr. 2023 kl. 09:06

2023-04-21T09:06:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 09:06
Linje 46:		Linje 46:
	== Moderne bruk ==		== Moderne bruk ==

	Kirken blir nå brukt til å holde bryllup, begravelser og konfirmasjoner. Det blir holdt [[gudstjeneste]] hver tredje søndag, ettersom det rulleres med andre kirker i området. Kirken er en populær turistattraksjon i sommeren, og tilbyr inngang og guiding mot betaling. I sommersesongen samarbeider kirken med [[Ringebu Prestegard]], der det blant annet selges fellesbilletter. Ringebu Prestegard har også en utstilling med noen av funnene fra utgravingene i 1980-81		Kirken blir nå brukt til å holde bryllup, begravelser og konfirmasjoner. Det blir holdt [[gudstjeneste]] hver tredje søndag, ettersom det rulleres med andre kirker i området. Kirken er en populær turistattraksjon i sommeren, og tilbyr inngang og guiding mot betaling. I sommersesongen samarbeider kirken med [[Ringebu Prestegard]], der det blant annet selges fellesbilletter. Ringebu Prestegard har også en utstilling med noen av funnene fra utgravingene i 1980-81.
	{{under arbeid Tromsø}}		{{under arbeid Tromsø}}

Neallapierre på 20. apr. 2023 kl. 18:09

2023-04-20T18:09:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 18:09
Linje 25:		Linje 25:
	=== Ombygging 1921-tallet ===		=== Ombygging 1921-tallet ===
	Det viste seg til å være flere problemer med kirkens konstruksjon, særlig tårnet, der i en søknad fra 1827 det blir påstått at [[Mast (Arkitektur)\|hovedmasten]] er råtten og må skiftes. Videre klages det på hvor dyr vedlikeholdningen er, og at tårnets høyde er problematisk. Det ble tegnet opp planer til en ombygging i 1884 av arkitekten [[Arkitekt Thorsen\|Thorsen]], og restaureringen tok plass fra april til november 1921. Restaureringen ble ledet av arkitekt [[Heinrich Jürgensen\|Jürgensen]] fra Oslo og byggmester [[Knut Villa]] fra [[Vågå kommune\|Vågå]]. Hovedskipet ble løsnet fra tverrskipet, stavene ble rettet opp i lodd, den indre reisingen i kirken ble forsynt med langankre rundjern som ble strukket gjennom hele stavkirkedelen og skrudd sammen med muttere i hjørnene. På veggene ble det satt inn nye [[andreaskors]] og [[buefelt]] mellom stavene, samt veggene i skipet ble drevet sammen. Alle gulv ble fjernet, imens [[Bjelkelag\|bjelkelaget]] i skipet ble beholdt. Svillene under den nordre tverrskip ble skiftet, galleriet i nordre vinge ble revet og [[Orgel\|orgelet]] ble satt inn på et podium. [[Kirkeklokker\|Kirkeklokkene]], som hadde blitt tatt ut av tårnet i 1676, ble nå hengt opp igjen. Til slutt ble det gjort noen små diverse endringer, samt at vinduene ble erstattet av 200 år gamle glassruter funnet fra en gård i [[Hedmarken]]<ref>Jensenius, J. (1993). ''Ringebu Stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år.'' Ringebu: Ringebu Samlingene. side 13-15</ref>.[[Fil:Bevarte Gravsteiner Ringebu Stavkirke.jpeg\|miniatyr\|Bevarte gravsteiner på Ringebu Stavkirke. Den i midten tilhører soknepresten Christopher Kraft (d.1754)]]		Det viste seg til å være flere problemer med kirkens konstruksjon, særlig tårnet, der i en søknad fra 1827 det blir påstått at [[Mast (Arkitektur)\|hovedmasten]] er råtten og må skiftes. Videre klages det på hvor dyr vedlikeholdningen er, og at tårnets høyde er problematisk. Det ble tegnet opp planer til en ombygging i 1884 av arkitekten [[Arkitekt Thorsen\|Thorsen]], og restaureringen tok plass fra april til november 1921. Restaureringen ble ledet av arkitekt [[Heinrich Jürgensen\|Jürgensen]] fra Oslo og byggmester [[Knut Villa]] fra [[Vågå kommune\|Vågå]]. Hovedskipet ble løsnet fra tverrskipet, stavene ble rettet opp i lodd, den indre reisingen i kirken ble forsynt med langankre rundjern som ble strukket gjennom hele stavkirkedelen og skrudd sammen med muttere i hjørnene. På veggene ble det satt inn nye [[andreaskors]] og [[buefelt]] mellom stavene, samt veggene i skipet ble drevet sammen. Alle gulv ble fjernet, imens [[Bjelkelag\|bjelkelaget]] i skipet ble beholdt. Svillene under den nordre tverrskip ble skiftet, galleriet i nordre vinge ble revet og [[Orgel\|orgelet]] ble satt inn på et podium. [[Kirkeklokker\|Kirkeklokkene]], som hadde blitt tatt ut av tårnet i 1676, ble nå hengt opp igjen. Til slutt ble det gjort noen små diverse endringer, samt at vinduene ble erstattet av 200 år gamle glassruter funnet fra en gård i [[Hedmarken]]<ref>Jensenius, J. (1993). ''Ringebu Stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år.'' Ringebu: Ringebu Samlingene. side 13-15</ref>.[[Fil:Bevarte Gravsteiner Ringebu Stavkirke.jpeg\|miniatyr\|Bevarte gravsteiner på Ringebu Stavkirke. Den i midten tilhører soknepresten Christopher Kraft (d.1754)]]
	[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20200131 00229 NB PA AMO 3 188.jpg\|miniatyr\|Foto av altertavlen i Ringebu Stavkirke. I høyst sannsynlighet skåret av Johannes Lauritsen Skraastad i 1686. Til venstre er treskulpturen av Laurentius fra ~~1200~~-tallet. ]]		[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20200131 00229 NB PA AMO 3 188.jpg\|miniatyr\|Foto av altertavlen i Ringebu Stavkirke. I høyst sannsynlighet skåret av Johannes Lauritsen Skraastad i 1686. Til venstre er treskulpturen av Laurentius fra 1250-tallet. ]]

	=== Reperasjon 1980-81-tallet ===		=== Reperasjon 1980-81-tallet ===

Neallapierre på 20. apr. 2023 kl. 18:06

2023-04-20T18:06:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 18:06
Linje 15:		Linje 15:

	=== Reising av stolpekirken 1100-tallet ===		=== Reising av stolpekirken 1100-tallet ===
	Kristningen av Norge var en prosses som allerede ble startet av [[Håkon den Gode Adalsteinsfostre\|Håkon Adelsteinsfostre]] i løpet av 930-~~950~~-tallet. Prossesen ble etterhvert fortsatt av viking konge [[Olav Tryggvasson\|Olav Tryggvason]] fra 995, og fullført av [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]] da han erkærte kristendommen som Norges eneste tillate religion i 1025. Dette førte til opprettelsen av flere kirker i Norge allerede utover 1000-tallet. De eldste menneskelige sporene på den nåværende kirketuften i Ringebu er tre graver, der en av gravene viser seg til å ha blitt integrert i byggingen av den første [[Stolpekirke\|stolpekirken]] på området. Oppdaging av blant annet en rekke stolpehull og fylte stolpegroper antyder at det ble bygd en stolpekirke på kirketuften på 1100-tallet. Hullene og grøftene danner en 5X8 meter rektangel som blir ansett til å ha vært [[Skip (arkitektur)\|skipet]], det ble også funnet flere stolpehull nord, sør og øst. Før opprettelsen av stolpekirken, kan det ha stått en tidligere kirke eller så kan området bare ha vært en begravelsesplass.		Kristningen av Norge var en prosses som allerede ble startet av [[Håkon den Gode Adalsteinsfostre\|Håkon Adelsteinsfostre]] i løpet av 930-960-tallet. Prossesen ble etterhvert fortsatt av viking konge [[Olav Tryggvasson\|Olav Tryggvason]] fra 995, og fullført av [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]] da han erkærte kristendommen som Norges eneste tillate religion i 1025. Dette førte til opprettelsen av flere kirker i Norge allerede utover 1000-tallet. De eldste menneskelige sporene på den nåværende kirketuften i Ringebu er tre graver, der en av gravene viser seg til å ha blitt integrert i byggingen av den første [[Stolpekirke\|stolpekirken]] på området. Oppdaging av blant annet en rekke stolpehull og fylte stolpegroper antyder at det ble bygd en stolpekirke på kirketuften på 1100-tallet. Hullene og grøftene danner en 5X8 meter rektangel som blir ansett til å ha vært [[Skip (arkitektur)\|skipet]], det ble også funnet flere stolpehull nord, sør og øst. Før opprettelsen av stolpekirken, kan det ha stått en tidligere kirke eller så kan området bare ha vært en begravelsesplass.

	=== Reising av Ringebu stavkirke 1220-tallet ===		=== Reising av Ringebu stavkirke 1220-tallet ===

Neallapierre: /* Kirkens historie */ Lagt til i innledning, Endret på noen ting

2023-04-20T18:04:54Z

Kirkens historie: Lagt til i innledning, Endret på noen ting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 18:04
Linje 9:		Linje 9:

	Ringebu stavkirke ligger i tettstedet Ringebu i [[Innlandet fylke]], ca. 60 kilometer nord for [[Lillehammer]]. Beliggenheten til Ringebu stavkirke reflekterer dens opprinnelige funksjon som et sentralt samlingspunkt for både religiøse og verdslige aktiviteter. På grunn av sin historiske og kulturelle verdi er Ringebu stavkirke i dag et populært reisemål for både turister og pilgrimer.		Ringebu stavkirke ligger i tettstedet Ringebu i [[Innlandet fylke]], ca. 60 kilometer nord for [[Lillehammer]]. Beliggenheten til Ringebu stavkirke reflekterer dens opprinnelige funksjon som et sentralt samlingspunkt for både religiøse og verdslige aktiviteter. På grunn av sin historiske og kulturelle verdi er Ringebu stavkirke i dag et populært reisemål for både turister og pilgrimer.

			Ringebu stavkirke er også motivet for [[Iver Kleiven\|Iver Kleivens]] sagn [[Søsterklokkene]] som ble utgitt i 1928 i Bygdesoga Ringebu. [[Lars Mytting]] skrev etterhvert boken Søsterklokkene fra 2018, som har vært en litterær suksess.

	== Kirkens historie ==		== Kirkens historie ==

	=== Reising av stolpekirken 1100-tallet ===		=== Reising av stolpekirken 1100-tallet ===
	De eldste menneskelige sporene på den nåværende kirketuften er tre graver, der en av gravene viser seg til å ha blitt integrert i byggingen av den første [[Stolpekirke\|stolpekirken]] på området. Oppdaging av blant annet en rekke stolpehull og fylte stolpegroper antyder at det ble bygd en stolpekirke på kirketuften på 1100-tallet. Hullene og grøftene danner en 5X8 meter rektangel som blir ansett til å ha vært [[Skip (arkitektur)\|skipet]], det ble også funnet flere stolpehull nord, sør og øst. Før opprettelsen av stolpekirken, kan det ha stått en tidligere kirke eller så kan området bare ha vært en begravelsesplass.		Kristningen av Norge var en prosses som allerede ble startet av [[Håkon den Gode Adalsteinsfostre\|Håkon Adelsteinsfostre]] i løpet av 930-950-tallet. Prossesen ble etterhvert fortsatt av viking konge [[Olav Tryggvasson\|Olav Tryggvason]] fra 995, og fullført av [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]] da han erkærte kristendommen som Norges eneste tillate religion i 1025. Dette førte til opprettelsen av flere kirker i Norge allerede utover 1000-tallet. De eldste menneskelige sporene på den nåværende kirketuften i Ringebu er tre graver, der en av gravene viser seg til å ha blitt integrert i byggingen av den første [[Stolpekirke\|stolpekirken]] på området. Oppdaging av blant annet en rekke stolpehull og fylte stolpegroper antyder at det ble bygd en stolpekirke på kirketuften på 1100-tallet. Hullene og grøftene danner en 5X8 meter rektangel som blir ansett til å ha vært [[Skip (arkitektur)\|skipet]], det ble også funnet flere stolpehull nord, sør og øst. Før opprettelsen av stolpekirken, kan det ha stått en tidligere kirke eller så kan området bare ha vært en begravelsesplass.

	=== Reising av Ringebu stavkirke 1220-tallet ===		=== Reising av Ringebu stavkirke 1220-tallet ===
	Stolpekirken ~~ble~~ etter hvert erstattet med en stavkirke, som er datert fra 1220 ~~av blant annet diverse [[Mynter\|myntfunn]] under kirken~~. Under [[Gerhard Schøning]]<nowiki/>s reise til [[Gudbrandsdalen]] i 1775, der han i [[Lom prestegard]] fant et [[diplom]] fra 1270 som omtalte presten «sira Gror» i Ringebu kirke, antyder at kirken eksisterte før 1270<ref>Grieg, S. (1998). ''Ringebu Stavkirke Veileder.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548049, Side 54</ref>. Skipet i den nye kirken var omtrent tre ganger så stort som den eldre kirken. Grunnen til at den ble bygget så stort kan grunnes befolkningsvekst, og at Norge på 1200-tallet var i en økonomisk og politisk [[Norske storhetstiden\|storhetstid.]] Midtskipet fra 1220 har blitt bevart siden opprettelsen av stavkirken, og står fortsatt der til den dag i dag. Under utgravinger gjort i 1980-81 ledet av [[Jørgen Jensenius]] fra [[Riksantikvaren]] , ble det funnet rester av stavkirkens [[Kor (arkitektur)\|kor]], [[apsis]], [[Vinger (arkitektur)\|vinger]] og [[Svalgang\|svalganger]].		Kristendommen og kirken får en stadig sterkere posisjon i Norge utover 1100-1200-tallet, noe som er eksemplifisert av opprettelsen av [[Nidaros bispedømme\|erkebispedømme i Nidaros i 1152/53]]. Det blir dermed også bygget flere og større kirker i Norge. Stolpekirken i Ringebu blir etter hvert erstattet med en stavkirke, som er datert fra 1220.Under [[Gerhard Schøning]]<nowiki/>s reise til [[Gudbrandsdalen]] i 1775, der han i [[Lom prestegard]] fant et [[diplom]] fra 1270 som omtalte presten «sira Gror» i Ringebu kirke, antyder at kirken eksisterte før 1270<ref>Grieg, S. (1998). ''Ringebu Stavkirke Veileder.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548049, Side 54</ref>. Skipet i den nye kirken var omtrent tre ganger så stort som den eldre kirken. Grunnen til at den ble bygget så stort kan grunnes befolkningsvekst, og at Norge på 1200-tallet var i en økonomisk og politisk [[Norske storhetstiden\|storhetstid.]] Midtskipet fra 1220 har blitt bevart siden opprettelsen av stavkirken, og står fortsatt der til den dag i dag. Under utgravinger gjort i 1980-81 ledet av [[Jørgen Jensenius]] fra [[Riksantikvaren]] , ble det funnet rester av stavkirkens [[Kor (arkitektur)\|kor]], [[apsis]], [[Vinger (arkitektur)\|vinger]] og [[Svalgang\|svalganger]].

	=== Ombygging 1630-tallet ===		=== Ombygging 1630-tallet ===
	Stavkirken gjennomgikk ingen betydelige endringer fram til ombyggingen i 1630-31, men vi vet ut ifra senere regnskap at kirken påkostet seg stadig vedlikehold av tak og vegger. I 1621 ble det laget nye stoler i kirken, og en ny himmel over [[Prekestol\|prekestolen]]. Det ble også lagt inn gulv, [[korskranke]] og vinduer. På lik linje med flere stavkirker etter [[reformasjonen]] i 1536/37, ble Ringebu stavkirke utvidet i 1631. Stavkirkens svalganger, apsis og kor ble revet ned. Kirken ble utvidet med et nytt tverrskip på egne sviller, med vinger nord og sør. Det ble også bygget et nytt kor og [[våpenhus]]. Byggmester [[Werner Olsen]] og 4 tømrere fullførte dette prosjektet på 102 dager, med hjelp av både smed og glassmester. Kirken fikk også sitt karakteristiske røde tårnet på denne tiden. Fram til ombyggingen i 1921, ble det gjort diverse vedlikehold og endringer på Kirken. Noen betydelige endringer var våpenhuset som rotna slik at den måtte reves ned og bygges på nytt, samt at vinduer måtte byttes. Innsiden av kirken ble også malt hvit for en periode, men ble restaurert tilbake til den originale fargekombinasjonen i 1921.		Stavkirken gjennomgikk ingen betydelige endringer fram til ombyggingen i 1630-31, men vi vet ut ifra senere regnskap at kirken påkostet seg stadig vedlikehold av tak og vegger. I 1621 ble det laget nye stoler i kirken, og en ny himmel over [[Prekestol\|prekestolen]]. Det ble også lagt inn gulv, [[korskranke]] og vinduer. På lik linje med flere stavkirker etter [[reformasjonen]] i 1536/37, ble Ringebu stavkirke etterhvert utvidet i 1631. Stavkirkens svalganger, apsis og kor ble revet ned. Kirken ble utvidet med et nytt tverrskip på egne sviller, med vinger nord og sør. Det ble også bygget et nytt kor og [[våpenhus]]. Byggmester [[Werner Olsen]] og 4 tømrere fullførte dette prosjektet på 102 dager, med hjelp av både smed og glassmester. Kirken fikk også sitt karakteristiske røde tårnet på denne tiden. Fram til ombyggingen i 1921, ble det gjort diverse vedlikehold og endringer på Kirken. Noen betydelige endringer var våpenhuset som rotna slik at den måtte reves ned og bygges på nytt, samt at vinduer måtte byttes. Innsiden av kirken ble også malt hvit for en periode, men ble restaurert tilbake til den originale fargekombinasjonen i 1921.

	=== Ombygging 1921-tallet ===		=== Ombygging 1921-tallet ===
Linje 44:		Linje 46:
	== Moderne bruk ==		== Moderne bruk ==

	Kirken blir nå brukt til å holde bryllup, begravelser og konfirmasjoner. Det blir holdt [[gudstjeneste]] hver tredje søndag, ettersom det rulleres med andre kirker i området. Kirken er en populær turistattraksjon i sommeren, og tilbyr inngang og guiding mot betaling. I sommersesongen samarbeider kirken med [[Ringebu Prestegard]], der det blant annet selges fellesbilletter. Ringebu Prestegard har også en utstilling med ~~mynter funnet~~ fra utgravingene i 1980-81.		Kirken blir nå brukt til å holde bryllup, begravelser og konfirmasjoner. Det blir holdt [[gudstjeneste]] hver tredje søndag, ettersom det rulleres med andre kirker i området. Kirken er en populær turistattraksjon i sommeren, og tilbyr inngang og guiding mot betaling. I sommersesongen samarbeider kirken med [[Ringebu Prestegard]], der det blant annet selges fellesbilletter. Ringebu Prestegard har også en utstilling med noen av funnene fra utgravingene i 1980-81
	{{under arbeid Tromsø}}		{{under arbeid Tromsø}}

			== Referanser ==
	<references />		<references />

Neallapierre: Lagt til Bilde

2023-04-20T15:57:40Z

Lagt til Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 15:57
Linje 23:		Linje 23:
	=== Ombygging 1921-tallet ===		=== Ombygging 1921-tallet ===
	Det viste seg til å være flere problemer med kirkens konstruksjon, særlig tårnet, der i en søknad fra 1827 det blir påstått at [[Mast (Arkitektur)\|hovedmasten]] er råtten og må skiftes. Videre klages det på hvor dyr vedlikeholdningen er, og at tårnets høyde er problematisk. Det ble tegnet opp planer til en ombygging i 1884 av arkitekten [[Arkitekt Thorsen\|Thorsen]], og restaureringen tok plass fra april til november 1921. Restaureringen ble ledet av arkitekt [[Heinrich Jürgensen\|Jürgensen]] fra Oslo og byggmester [[Knut Villa]] fra [[Vågå kommune\|Vågå]]. Hovedskipet ble løsnet fra tverrskipet, stavene ble rettet opp i lodd, den indre reisingen i kirken ble forsynt med langankre rundjern som ble strukket gjennom hele stavkirkedelen og skrudd sammen med muttere i hjørnene. På veggene ble det satt inn nye [[andreaskors]] og [[buefelt]] mellom stavene, samt veggene i skipet ble drevet sammen. Alle gulv ble fjernet, imens [[Bjelkelag\|bjelkelaget]] i skipet ble beholdt. Svillene under den nordre tverrskip ble skiftet, galleriet i nordre vinge ble revet og [[Orgel\|orgelet]] ble satt inn på et podium. [[Kirkeklokker\|Kirkeklokkene]], som hadde blitt tatt ut av tårnet i 1676, ble nå hengt opp igjen. Til slutt ble det gjort noen små diverse endringer, samt at vinduene ble erstattet av 200 år gamle glassruter funnet fra en gård i [[Hedmarken]]<ref>Jensenius, J. (1993). ''Ringebu Stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år.'' Ringebu: Ringebu Samlingene. side 13-15</ref>.[[Fil:Bevarte Gravsteiner Ringebu Stavkirke.jpeg\|miniatyr\|Bevarte gravsteiner på Ringebu Stavkirke. Den i midten tilhører soknepresten Christopher Kraft (d.1754)]]		Det viste seg til å være flere problemer med kirkens konstruksjon, særlig tårnet, der i en søknad fra 1827 det blir påstått at [[Mast (Arkitektur)\|hovedmasten]] er råtten og må skiftes. Videre klages det på hvor dyr vedlikeholdningen er, og at tårnets høyde er problematisk. Det ble tegnet opp planer til en ombygging i 1884 av arkitekten [[Arkitekt Thorsen\|Thorsen]], og restaureringen tok plass fra april til november 1921. Restaureringen ble ledet av arkitekt [[Heinrich Jürgensen\|Jürgensen]] fra Oslo og byggmester [[Knut Villa]] fra [[Vågå kommune\|Vågå]]. Hovedskipet ble løsnet fra tverrskipet, stavene ble rettet opp i lodd, den indre reisingen i kirken ble forsynt med langankre rundjern som ble strukket gjennom hele stavkirkedelen og skrudd sammen med muttere i hjørnene. På veggene ble det satt inn nye [[andreaskors]] og [[buefelt]] mellom stavene, samt veggene i skipet ble drevet sammen. Alle gulv ble fjernet, imens [[Bjelkelag\|bjelkelaget]] i skipet ble beholdt. Svillene under den nordre tverrskip ble skiftet, galleriet i nordre vinge ble revet og [[Orgel\|orgelet]] ble satt inn på et podium. [[Kirkeklokker\|Kirkeklokkene]], som hadde blitt tatt ut av tårnet i 1676, ble nå hengt opp igjen. Til slutt ble det gjort noen små diverse endringer, samt at vinduene ble erstattet av 200 år gamle glassruter funnet fra en gård i [[Hedmarken]]<ref>Jensenius, J. (1993). ''Ringebu Stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år.'' Ringebu: Ringebu Samlingene. side 13-15</ref>.[[Fil:Bevarte Gravsteiner Ringebu Stavkirke.jpeg\|miniatyr\|Bevarte gravsteiner på Ringebu Stavkirke. Den i midten tilhører soknepresten Christopher Kraft (d.1754)]]
			[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20200131 00229 NB PA AMO 3 188.jpg\|miniatyr\|Foto av altertavlen i Ringebu Stavkirke. I høyst sannsynlighet skåret av Johannes Lauritsen Skraastad i 1686. Til venstre er treskulpturen av Laurentius fra 1200-tallet. ]]

	=== Reperasjon 1980-81-tallet ===		=== Reperasjon 1980-81-tallet ===