Ringi (Bærum gnr 60) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:48:13Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:48
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = Tanum		\| sokn = Tanum
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 60		\| gnr = 60
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 19. nov. 2017 kl. 14:52

2017-11-19T14:52:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2017 kl. 14:52
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Ringi		\| navn = Ringi
	\| bilde =		\| bilde = Ringi Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|Trond Bjorli/[[Akershusbasen]]\|1987}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = 1358		\| førstnevnt = 1358

PaulVIF på 25. jun. 2017 kl. 09:15

2017-06-25T09:15:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2017 kl. 09:15
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = 1358		\| førstnevnt = 1358
	\| ryddet =		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted =		\| sted =

MortenHV: Kategori:Tanum (Bærum)

2017-05-16T12:57:42Z

Kategori:Tanum (Bærum)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 12:57
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Tanum (Bærum)]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad på 16. mai 2017 kl. 12:20

2017-05-16T12:20:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 12:20
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Ringi (Bærum gnr 60)\|Ringi]]''', gårdsnr. 60 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]], mellom [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Ringiåsen]], var en fullgård. Dette er en av Bærums eldste gårder, med god, lettdrevet jord. Navnet kommer sannsynligvis av at gården ligger på en ringformet høyde. På Ringi er det funnet en beltestein fra [[eldre jernalder]] og en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ringi tilhørte kirken. Ut fra navnet tyder det på at gården var delt allerede i 1358. Den ene Ringigården ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Begge gårdene ligger rundt samme tun. Det har vært flere [[Kalkovn\|bondekalkovner]] på gården, hvorav en er restaurert. Den var sameid og i bruk til slutten av 1800-tallet. Ringigårdene har sin skog på Ramsås og på Ringsås, men setret på [[Ringisetervollen]] lenger inn i [[Vestmarka (Oslo og Akershus)\|Vestmarka]]. Det var en stor seter. Ringi hadde fiskerett i [[Stovivannet]], hvor det blant annet ble drevet teinefiske etter ål. Under [[Ringikastet]], på seterveien til Vestmarka, ligger et navneberg.		'''[[Ringi (Bærum gnr 60)\|Ringi]]''', gårdsnr. 60 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]], mellom [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Ringiåsen (Vestmarka)\|Ringiåsen]], var en fullgård. Dette er en av Bærums eldste gårder, med god, lettdrevet jord. Navnet kommer sannsynligvis av at gården ligger på en ringformet høyde. På Ringi er det funnet en beltestein fra [[eldre jernalder]] og en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ringi tilhørte kirken. Ut fra navnet tyder det på at gården var delt allerede i 1358. Den ene Ringigården ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Begge gårdene ligger rundt samme tun. Det har vært flere [[Kalkovn\|bondekalkovner]] på gården, hvorav en er restaurert. Den var sameid og i bruk til slutten av 1800-tallet. Ringigårdene har sin skog på Ramsås og på Ringsås, men setret på [[Ringisetervollen]] lenger inn i [[Vestmarka (Oslo og Akershus)\|Vestmarka]]. Det var en stor seter. Ringi hadde fiskerett i [[Stovivannet]], hvor det blant annet ble drevet teinefiske etter ål. Under [[Ringikastet]], på seterveien til Vestmarka, ligger et navneberg.

	== Øvre Ringi ==		== Øvre Ringi ==

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2017-05-16T11:43:14Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 11:43
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad på 16. mai 2017 kl. 11:42

2017-05-16T11:42:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = bm		\| målform = bm

Kallrustad: noe formatering

2017-05-16T11:42:13Z

noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 11:42
Linje 27:		Linje 27:
	== Øvre Ringi ==		== Øvre Ringi ==

	~~Bruksnr~~. 60/1, var allerede i 1661 eid og brukt av familien Østensen, som driver den fremdeles. Østensenbøndene har vært lensmenn i mange generasjoner for Bærum fra 1600-tallet og senere for Asker. I 1828 hadde gården 265 mål innmark, og hadde en besetning på 3 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte Øvre Ringi 4 ~~tylfter~~ sagtømmer og 45 favner ved, sådde 14 tønner korn og satte 17 tønner poteter, altså en stor avling. Gårdssmia er restaurert og intakt. Gården skar torv sør for Tjernsøyet på Ramsås. I 1939 var gårdens jordbruksareal 352 dekar, barskog 1160 dekar av et samlet areal på 1648 dekar. På det tidspunkt hadde bonden Øistein Østensen 4 hester, 7 kalver, 3 okser, 5 kviger, 19 kyr, 45 høns og 40 kyllinger. Det ble dyrket 41 dekar hvete, 66 dekar havre, 12 dekar poteter, 13 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 1 dekar bringebær og 141 dekar eng på dyrket jord. På de siste 10 årene hadde Øvre Ringi oppdyrket 4 dekar jord. I hagen var det 91 frukttrær og 47 bærbusker. I de senere år har gården hatt en stor produksjon av mais og eplesaft.		Gnr. 60/1, var allerede i 1661 eid og brukt av familien Østensen, som driver den fremdeles. Østensenbøndene har vært [[Lensmann\|lensmenn]] i mange generasjoner for Bærum fra 1600-tallet og senere for Asker. I 1828 hadde gården 265 mål innmark, og hadde en besetning på 3 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte Øvre Ringi 4 [[tylft]]er sagtømmer og 45 favner ved, sådde 14 tønner korn og satte 17 tønner poteter, altså en stor avling. Gårdssmia er restaurert og intakt. Gården skar torv sør for Tjernsøyet på Ramsås. I 1939 var gårdens jordbruksareal 352 dekar, barskog 1160 dekar av et samlet areal på 1648 dekar. På det tidspunkt hadde bonden Øistein Østensen 4 hester, 7 kalver, 3 okser, 5 kviger, 19 kyr, 45 høns og 40 kyllinger. Det ble dyrket 41 dekar hvete, 66 dekar havre, 12 dekar poteter, 13 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 1 dekar bringebær og 141 dekar eng på dyrket jord. På de siste 10 årene hadde Øvre Ringi oppdyrket 4 dekar jord. I hagen var det 91 frukttrær og 47 bærbusker. I de senere år har gården hatt en stor produksjon av mais og eplesaft.

	== Nedre Ringi ==		== Nedre Ringi ==
	~~Bruksnr~~.60/6, har hatt mange eierskifter. I 1828 hadde gården 215 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 4 tylfter sagtømmer og 45 favner ved, og sådde 17 tønner korn og satte 14 tønner poteter. Gården hadde lokomobil dampsag kalt Seterbråtansaga, fordi den lå ved husmannsplassen Seterbråtan på den andre siden av Vestmarkveien. I 1939 var gårdens areal 1632 dekar, hvorav 332 dekar var jordbruksareal, 900 dekar barskog og 200 dekar løvskog. Besetningen var 6 hester, 5 kalver, 3 okser, 4 kviger, 24 kyr, 300 høns, 200 kyllinger og 1 bikube. Det ble dyrket 20 dekar hvete, 12 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 20 dekar fôrnepe, 5 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete, 1 dekar fôrmargkål, 0,5 dekar kål, 0,1 dekar gulrot og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 71 frukttrær og 57 bærbusker. I 1940 kjøpte skipsreder Dag Klaveness gården, og bygde i 1970-årene et stort moderne fjøs for oksekjøttproduksjon. Gården driver i dag med oksekjøttproduksjon og korn.		Gnr.60/6, har hatt mange eierskifter. I 1828 hadde gården 215 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 4 tylfter sagtømmer og 45 favner ved, og sådde 17 tønner korn og satte 14 tønner poteter. Gården hadde lokomobil dampsag kalt Seterbråtansaga, fordi den lå ved husmannsplassen Seterbråtan på den andre siden av Vestmarkveien. I 1939 var gårdens areal 1632 dekar, hvorav 332 dekar var jordbruksareal, 900 dekar barskog og 200 dekar løvskog. Besetningen var 6 hester, 5 kalver, 3 okser, 4 kviger, 24 kyr, 300 høns, 200 kyllinger og 1 bikube. Det ble dyrket 20 dekar hvete, 12 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 20 dekar fôrnepe, 5 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete, 1 dekar fôrmargkål, 0,5 dekar kål, 0,1 dekar gulrot og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 71 frukttrær og 57 bærbusker. I 1940 kjøpte skipsreder Dag Klaveness gården, og bygde i 1970-årene et stort moderne fjøs for oksekjøttproduksjon. Gården driver i dag med oksekjøttproduksjon og korn.

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

Kallrustad på 16. mai 2017 kl. 11:39

2017-05-16T11:39:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 11:39
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}

	'''[[Ringi (Bærum gnr 60)\|Ringi]]''', gårdsnr. 60 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]], mellom [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Ringiåsen]], var en fullgård. Dette er en av Bærums eldste gårder, med god, lettdrevet jord. Navnet kommer sannsynligvis av at gården ligger på en ringformet høyde. På Ringi er det funnet en beltestein fra [[eldre jernalder]] og en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ringi tilhørte kirken. Ut fra navnet tyder det på at gården var delt allerede i 1358. Den ene Ringigården ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Begge gårdene ligger rundt samme tun. Det har vært flere [[Kalkovn\|bondekalkovner]] på gården, hvorav en er restaurert. Den var sameid og i bruk til slutten av 1800-tallet. Ringigårdene har sin skog på Ramsås og på Ringsås, men setret på [[~~Ringivollen\|~~Ringisetervollen]] lenger inn i [[Vestmarka (Oslo og Akershus)\|Vestmarka]]. Det var en stor seter. Ringi hadde fiskerett i [[Stovivannet]], hvor det blant annet ble drevet teinefiske etter ål. Under [[Ringikastet]], på seterveien til Vestmarka, ligger et navneberg.		'''[[Ringi (Bærum gnr 60)\|Ringi]]''', gårdsnr. 60 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]], mellom [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Ringiåsen]], var en fullgård. Dette er en av Bærums eldste gårder, med god, lettdrevet jord. Navnet kommer sannsynligvis av at gården ligger på en ringformet høyde. På Ringi er det funnet en beltestein fra [[eldre jernalder]] og en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ringi tilhørte kirken. Ut fra navnet tyder det på at gården var delt allerede i 1358. Den ene Ringigården ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Begge gårdene ligger rundt samme tun. Det har vært flere [[Kalkovn\|bondekalkovner]] på gården, hvorav en er restaurert. Den var sameid og i bruk til slutten av 1800-tallet. Ringigårdene har sin skog på Ramsås og på Ringsås, men setret på [[Ringisetervollen]] lenger inn i [[Vestmarka (Oslo og Akershus)\|Vestmarka]]. Det var en stor seter. Ringi hadde fiskerett i [[Stovivannet]], hvor det blant annet ble drevet teinefiske etter ål. Under [[Ringikastet]], på seterveien til Vestmarka, ligger et navneberg.

	== Øvre Ringi ==		== Øvre Ringi ==

Kallrustad på 16. mai 2017 kl. 11:38

2017-05-16T11:38:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 11:38
Linje 7:		Linje 7:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt = 1358
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}

	Ringi, gårdsnr. 60 i vestre Bærum, mellom Tanum kirke og Ringiåsen, var en fullgård. ~~Det~~ er en av Bærums eldste gårder, med god, lettdrevet jord. Navnet kommer av at gården ligger på en ringformet høyde. På Ringi er det funnet en beltestein fra eldre jernalder og en ~~litaen~~ skafthulløks fra yngre steinalder. Ringi tilhørte kirken. Ut fra navnet tyder det på at gården var delt allerede i 1358. Den ene Ringigården ble avfolket ved Svartedauden. Begge gårdene ligger rundt samme tun. Det har vært flere bondekalkovner på gården, hvorav en er restaurert. Den var sameid og i bruk til slutten av 1800-tallet. Ringigårdene har sin skog på Ramsås og på Ringsås, men setret på Ringisetervollen lenger inn i Vestmarka. Det var en stor seter. Ringi hadde fiskerett i Stovivannet, hvor det ~~bl.a.~~ ble drevet teinefiske etter ål. Under Ringikastet, på seterveien til Vestmarka, ligger et navneberg.		'''[[Ringi (Bærum gnr 60)\|Ringi]]''', gårdsnr. 60 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]], mellom [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Ringiåsen]], var en fullgård. Dette er en av Bærums eldste gårder, med god, lettdrevet jord. Navnet kommer sannsynligvis av at gården ligger på en ringformet høyde. På Ringi er det funnet en beltestein fra [[eldre jernalder]] og en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ringi tilhørte kirken. Ut fra navnet tyder det på at gården var delt allerede i 1358. Den ene Ringigården ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Begge gårdene ligger rundt samme tun. Det har vært flere [[Kalkovn\|bondekalkovner]] på gården, hvorav en er restaurert. Den var sameid og i bruk til slutten av 1800-tallet. Ringigårdene har sin skog på Ramsås og på Ringsås, men setret på [[Ringivollen\|Ringisetervollen]] lenger inn i [[Vestmarka (Oslo og Akershus)\|Vestmarka]]. Det var en stor seter. Ringi hadde fiskerett i [[Stovivannet]], hvor det blant annet ble drevet teinefiske etter ål. Under [[Ringikastet]], på seterveien til Vestmarka, ligger et navneberg.

	== Øvre Ringi ==		== Øvre Ringi ==