Ringsaker kirke - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T09:14:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 09:14
Linje 92:		Linje 92:
	[[Kategori:Moelv]]		[[Kategori:Moelv]]
	{{artikkelkoord\|60.902329\|N\|10.725733\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.902329\|N\|10.725733\|Ø}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:37:39Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:37
Linje 85:		Linje 85:
	*Enemo, Egil og Trond Røhnebæk: ''Kirker i Ringsaker''. Utg. [[Brøttum historielag]], [[Nes historielag (Hedmark)\|Nes historielag]], [[Ringsaker historielag]] og [[Veldre historielag]]. 2011. 93 s. ISBN 978-82-995895-4-3. 2. utg. Merknad: 1. utg. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050705092}}.		*Enemo, Egil og Trond Røhnebæk: ''Kirker i Ringsaker''. Utg. [[Brøttum historielag]], [[Nes historielag (Hedmark)\|Nes historielag]], [[Ringsaker historielag]] og [[Veldre historielag]]. 2011. 93 s. ISBN 978-82-995895-4-3. 2. utg. Merknad: 1. utg. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050705092}}.

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[kategori:Middelalderkirker]]		[[kategori:Middelalderkirker]]
	[[kategori:Steinkirker]]		[[kategori:Steinkirker]]

Cnyborg: /* Interiør */

2020-08-14T08:50:04Z

Interiør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2020 kl. 08:50
Linje 57:		Linje 57:
	==Interiør==		==Interiør==

	Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-~~årqa~~, og ble gitt som gave av [[Ansten Jonsson Schonck]], som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste [[Den katolske kirke\|katolske]] soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene [[Brockenhuus]] og [[Gyldenhorn]].		Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-åra, og ble gitt som gave av [[Ansten Jonsson Schonck]], som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste [[Den katolske kirke\|katolske]] soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene [[Brockenhuus]] og [[Gyldenhorn]].

	Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av [[Lars Jenssøn Borg]] fra [[Oslo\|Christiania]] og bemalt av [[Hans Brun]]. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til [[Nordiska Museet]] i Stockholm. I 1937 ble det deponert i [[Norsk Folkemuseum]].		Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av [[Lars Jenssøn Borg]] fra [[Oslo\|Christiania]] og bemalt av [[Hans Brun]]. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til [[Nordiska Museet]] i Stockholm. I 1937 ble det deponert i [[Norsk Folkemuseum]].
Linje 71:		Linje 71:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Ringsager - no-nb digimanus 60209.jpg\|Tegning av Andreas Wulfsberg Grøtting, 1842.		Ringsager - no-nb digimanus 60209.jpg\|Tegning av Andreas Wulfsberg Grøtting, 1842.
	Fil:Ringsaker kirke okt 13 b.jpg\|{{byline\|Hans Hosar\|2013}}		Fil:Ringsaker kirke okt 13 b.jpg\|{{byline\|Hans Hosar\|2013}}

Cnyborg: /* Galleri */

2019-05-15T11:16:47Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 11:16
Linje 72:		Linje 72:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
			Ringsager - no-nb digimanus 60209.jpg\|Tegning av Andreas Wulfsberg Grøtting, 1842.
	Fil:Ringsaker kirke okt 13 b.jpg\|{{byline\|Hans Hosar\|2013}}		Fil:Ringsaker kirke okt 13 b.jpg\|{{byline\|Hans Hosar\|2013}}
	Fil:Ringsaker kirke okt 13 c.jpg\|Tårnspiret sto ferdig i 1694. {{byline\|Hans Hosar\|2013}}		Fil:Ringsaker kirke okt 13 c.jpg\|Tårnspiret sto ferdig i 1694. {{byline\|Hans Hosar\|2013}}

PaulVIF på 24. jan. 2018 kl. 21:25

2018-01-24T21:25:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 21:25
Linje 87:		Linje 87:
	[[kategori:Middelalderkirker]]		[[kategori:Middelalderkirker]]
	[[kategori:Steinkirker]]		[[kategori:Steinkirker]]
			[[Kategori:Valgkirkene]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Moelv]]		[[Kategori:Moelv]]
	{{artikkelkoord\|60.902329\|N\|10.725733\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.902329\|N\|10.725733\|Ø}}

Kallrustad: /* Galleri */

2017-04-19T09:40:31Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2017 kl. 09:40
Linje 72:		Linje 72:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:Ringsaker kirke okt 13 b.jpg\|{{byline\|Hans ~~Hoser~~\|2013}}		Fil:Ringsaker kirke okt 13 b.jpg\|{{byline\|Hans Hosar\|2013}}
	Fil:Ringsaker kirke okt 13 c.jpg\|Tårnspiret sto ferdig i 1694. {{byline\|Hans ~~Hoser~~\|2013}}		Fil:Ringsaker kirke okt 13 c.jpg\|Tårnspiret sto ferdig i 1694. {{byline\|Hans Hosar\|2013}}
	Fil:Ringsaker kirke - no-nb digifoto 20140314 00046 bldsa FA0843.jpg\|Her ser man kirkas plassering i landskapet ned mot Mjøsa. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}		Fil:Ringsaker kirke - no-nb digifoto 20140314 00046 bldsa FA0843.jpg\|Her ser man kirkas plassering i landskapet ned mot Mjøsa. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}
	Fil:11584 Ringsaker - Interiør fra den ca 900 år gamle kirke - no-nb digifoto 20150812 00059 bldsa PK26216.jpg\|Koret med alterskap fra 1520-åra og preikestolen fra 1704. {{byline\|Carl Normann}}		Fil:11584 Ringsaker - Interiør fra den ca 900 år gamle kirke - no-nb digifoto 20150812 00059 bldsa PK26216.jpg\|Koret med alterskap fra 1520-åra og preikestolen fra 1704. {{byline\|Carl Normann}}

Cnyborg: Kategori:Moelv

2017-01-04T09:28:17Z

Kategori:Moelv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2017 kl. 09:28
Linje 88:		Linje 88:
	[[kategori:Steinkirker]]		[[kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
			[[Kategori:Moelv]]
	{{artikkelkoord\|60.902329\|N\|10.725733\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.902329\|N\|10.725733\|Ø}}

Cnyborg: /* Interiør */

2016-10-13T07:38:22Z

Interiør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2016 kl. 07:38
Linje 59:		Linje 59:
	Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-årqa, og ble gitt som gave av [[Ansten Jonsson Schonck]], som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste [[Den katolske kirke\|katolske]] soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene [[Brockenhuus]] og [[Gyldenhorn]].		Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-årqa, og ble gitt som gave av [[Ansten Jonsson Schonck]], som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste [[Den katolske kirke\|katolske]] soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene [[Brockenhuus]] og [[Gyldenhorn]].

	Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av [[Lars ~~Jensen~~ Borg]] fra [[Oslo\|Christiania]] og bemalt av [[Hans Brun]]. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til [[Nordiska Museet]] i Stockholm. I 1937 ble det deponert i [[Norsk Folkemuseum]].		Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av [[Lars Jenssøn Borg]] fra [[Oslo\|Christiania]] og bemalt av [[Hans Brun]]. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til [[Nordiska Museet]] i Stockholm. I 1937 ble det deponert i [[Norsk Folkemuseum]].

	I krysshvelvet i koret har det blitt avdekka et kalkmaleri av en helgen, trolig St. Olav. Andre minner fra middelalderen er dørringene i vestportalen og døra fra høykoret til sakristiet. Det er også rester av flere andre kalkmalerier, og på vestveggen kan man se et av [[innvielseskors]]ene. På en av pillarene under tårnet ser man et våpenskjold, som minner sterkt om slekta [[Bolt]]s våpen, men som er delt på skrå og ikke rett slik vi er vant til i deres våpen. Et kalkmaleri på vestveggen i det nordre tverrskipet viser krigsskip under fulle seil, og har blitt knytta til slekta [[Handingmann]] på [[Skapal]].		I krysshvelvet i koret har det blitt avdekka et kalkmaleri av en helgen, trolig St. Olav. Andre minner fra middelalderen er dørringene i vestportalen og døra fra høykoret til sakristiet. Det er også rester av flere andre kalkmalerier, og på vestveggen kan man se et av [[innvielseskors]]ene. På en av pillarene under tårnet ser man et våpenskjold, som minner sterkt om slekta [[Bolt]]s våpen, men som er delt på skrå og ikke rett slik vi er vant til i deres våpen. Et kalkmaleri på vestveggen i det nordre tverrskipet viser krigsskip under fulle seil, og har blitt knytta til slekta [[Handingmann]] på [[Skapal]].
Linje 67:		Linje 67:
	Glassmaleriene er av nyere dato. De ble laget av [[Borgar Hauglid]] i 1959. I søndre tverrskip er det [[Jomfru Maria]] som er hovedpersonen, og i nordre tverrskip St. Olav. I 2009 ble det innreda et Mariakapell i nordre tverrskip. Dette er uvanlig for en luthersk kirke, men illustrerer godt kirkas historie som katolsk soknekirke gjennom flere hundre år.		Glassmaleriene er av nyere dato. De ble laget av [[Borgar Hauglid]] i 1959. I søndre tverrskip er det [[Jomfru Maria]] som er hovedpersonen, og i nordre tverrskip St. Olav. I 2009 ble det innreda et Mariakapell i nordre tverrskip. Dette er uvanlig for en luthersk kirke, men illustrerer godt kirkas historie som katolsk soknekirke gjennom flere hundre år.

	Det første orgelet i kirka ble gitt av prestefrua [[Margarita Pave]] i 1686. Det ble flytta til [[Brøttum kirke]] i 1796.		Det første orgelet i kirka ble gitt av prestefrua [[Margarita Pave]] i 1686. Det ble flytta til [[Brøttum kirke]] i 1796.

	==Galleri==		==Galleri==

Cnyborg på 13. okt. 2016 kl. 07:35

2016-10-13T07:35:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2016 kl. 07:35
Linje 7:		Linje 7:
	\| sted = [[Moelv]]		\| sted = [[Moelv]]
	\| byggeår = 1100-tallet		\| byggeår = 1100-tallet
	\| endringer = Utvida på 1200-tallet, utbedringer på 1600-tallet		\| endringer = Utvida på 1200-tallet, utbedringer på 1600-tallet. Restaurert 1959–1965.
	\| kirkesamfunn = Til 1537: [[Den katolske kirke]]<br/>Fra 1537: [[Den norske kirke]]		\| kirkesamfunn = Til 1537: [[Den katolske kirke]]<br/>Fra 1537: [[Den norske kirke]]
	\| bispedømme = [[Hamar bispedømme\|Hamar]]		\| bispedømme = [[Hamar bispedømme\|Hamar]]
Linje 15:		Linje 15:
	\| sokn = [[Ringsaker sokn\|Ringsaker]]		\| sokn = [[Ringsaker sokn\|Ringsaker]]
	\| menighet =		\| menighet =
	\| viet til =		\| viet til = [[Olav den hellige]]
	\| kirkegård = [[Ringsaker kirkegård]]		\| kirkegård = [[Ringsaker kirkegård]]
	\| periode =		\| periode =
Linje 35:		Linje 35:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	'''[[Ringsaker kirke]]''' i utkanten av [[Moelv]] er ei steinkirke fra 1100-tallet med senere utvidelser. Den er soknekirke for [[Ringsaker sokn]], og var tidligere hovedkirke for [[Ringsaker prestegjeld]]. Kirken ble reist ~~i andre halvdel av~~ 1100-tallet, og ble via til [[Olav den hellige]]. I andre halvdel av 1200-tallet ble det tilføyd tverrskip, og koret ble utvida i [[gotisk stil]]. Den er bygd i kalkstein. Tårnspiret en ser i dag er fra 1652, med utbedringer fra 1694~~. Det ble bygd av Iver Helmen fra [[Gran kommune\|Gran]]~~.		'''[[Ringsaker kirke]]''' i utkanten av [[Moelv]] er ei steinkirke fra 1100-tallet med senere utvidelser. Den er soknekirke for [[Ringsaker sokn]], og var tidligere hovedkirke for [[Ringsaker prestegjeld]]. Kirken ble reist på 1100-tallet, og ble via til [[Olav den hellige]]. I andre halvdel av 1200-tallet ble det tilføyd tverrskip, og koret ble utvida i [[gotisk stil]]. Den er bygd i kalkstein. Tårnspiret en ser i dag er fra 1652, med utbedringer fra 1694.

	I [[middelalderen]] var den et viktig sted for pilegrimer på vei mot [[Trondheim\|Nidaros]], og med en ny oppblomstring av pilegrimer langs den gamle leden har dette i senere år tatt til igjen. Kirka er kjent for god akustikk, og er derfor et ynda sted for konserter og musikkinnspillinger.		Det er usikkert akkurat når kirka ble reist, men det ser ut til å være grunn til å plassere den rundt 1150. Det er også grunn til å anta at det har vært en eldre kirke der, og at det kan være slik at de eldste delene er fra denne og dermed kan dateres til 1000-tallet.

			I [[middelalderen]] var den et viktig sted for pilegrimer på vei mot [[Trondheim\|Nidaros]], og med en ny oppblomstring av pilegrimer langs den gamle leden har dette i senere år tatt til igjen. Vi vet at kirka var via til [[Olav den hellige]]. Dett nevnes av [[Peter Gervasius]] som i 1327 leda de pavelige tiendeinnsamlerne i Norden, og som omtalte den som ''Ecclesia Beati Olavi de Ringhisagger''.

			Kirka er kjent for god akustikk, og er derfor et ynda sted for konserter og musikkinnspillinger.

			==Bygningen==

			Ringsaker kirke er bygd som en [[basilika]], og skal være inspirert av [[Gamle Aker kirke]]. Den opprinnelige kirka hadde skip omtrent som det er i dag, mens koret var noe mindre. Samtidig som koret ble utvida, tilføyde man også tverrarmene slik at man fikk ei korskirke. De romanske buene ble da erstatta av spisse, gotiske buer.

			Det ser ut til at det opprinnelig var en høy og smal vindusåpning på midten av sørveggen, og på hver side av den sirkelrunde lysåpninger. Dette er ikke uvanlig i Danmark, men det er det eneste kjente eksempelet på sirkelglugger i Norge. Det ble satt inn to store vinduer, ett i nordveggen og ett i sørveggen, i 1697. Det på sørveggen kan ha vært en utvidelse av et eldre vindu.

			==Spiret==

			Vi vet at det opprinnelig var en enkel, normannisk tårnhatt på kirka. I 1594 ble det bygd spir, og en [[Matz Tårnbygger]] sto bak dette. I 1652 måtte det bygges opp på nytt, og prestesønnen [[Wærner Olsssøn]] fra [[Nes på Hedmarken\|Nes]], som var byggmester, gjorde den jobben. Hvor godt han gjorde den kan diskuteres, for den 22. september 1669 blåste spiret ned. I 25 år sto kirka uten spir, inntil [[Oluf Iversen Helmen]] fra [[Gran kommune\|Gran]] bygde spiret som står i dag.

			I 1841 ble det lagt nye spon på spiret, og det ble tjærebredd.

	==Interiør==		==Interiør==
Linje 43:		Linje 59:
	Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-årqa, og ble gitt som gave av [[Ansten Jonsson Schonck]], som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste [[Den katolske kirke\|katolske]] soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene [[Brockenhuus]] og [[Gyldenhorn]].		Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-årqa, og ble gitt som gave av [[Ansten Jonsson Schonck]], som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste [[Den katolske kirke\|katolske]] soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene [[Brockenhuus]] og [[Gyldenhorn]].

	Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av [[Lars ~~Hansen~~ Borg]] fra [[Oslo\|Christiania]] og bemalt av [[Hans Brun]]. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til [[Nordiska Museet]] i Stockholm. I 1937 ble det deponert i [[Norsk Folkemuseum]].		Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av [[Lars Jensen Borg]] fra [[Oslo\|Christiania]] og bemalt av [[Hans Brun]]. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til [[Nordiska Museet]] i Stockholm. I 1937 ble det deponert i [[Norsk Folkemuseum]].

	I krysshvelvet i koret har det blitt avdekka et kalkmaleri av en helgen, trolig St. Olav. Andre minner fra middelalderen er dørringene i vestportalen og døra fra høykoret til sakristiet. Det er også rester av flere andre kalkmalerier, og på vestveggen kan man se et av [[innvielseskors]]ene.		I krysshvelvet i koret har det blitt avdekka et kalkmaleri av en helgen, trolig St. Olav. Andre minner fra middelalderen er dørringene i vestportalen og døra fra høykoret til sakristiet. Det er også rester av flere andre kalkmalerier, og på vestveggen kan man se et av [[innvielseskors]]ene. På en av pillarene under tårnet ser man et våpenskjold, som minner sterkt om slekta [[Bolt]]s våpen, men som er delt på skrå og ikke rett slik vi er vant til i deres våpen. Et kalkmaleri på vestveggen i det nordre tverrskipet viser krigsskip under fulle seil, og har blitt knytta til slekta [[Handingmann]] på [[Skapal]].

	I søndre tverrskip finner man et epitafium fra 1632 og tolv presteportretter. Fra samme århundre er krusifikset over korbua, som ble skåret av [[Johannes Lauritsen Skraastad]] fra [[Vang på Hedmarken]] i 1683.		I søndre tverrskip finner man et epitafium fra 1632 og tolv presteportretter. Fra samme århundre er krusifikset over korbua, som ble skåret av [[Johannes Lauritsen Skraastad]] fra [[Vang på Hedmarken]] i 1683.

	Glassmaleriene er av nyere dato. De ble laget av [[Borgar Hauglid]] i 1959. I søndre tverrskip er det [[Jomfru Maria]] som er hovedpersonen, og i nordre tverrskip St. Olav. I 2009 ble det innreda et Mariakapell i nordre tverrskip. Dette er uvanlig for en luthersk kirke, men illustrerer godt kirkas historie som katolsk soknekirke gjennom flere hundre år.		Glassmaleriene er av nyere dato. De ble laget av [[Borgar Hauglid]] i 1959. I søndre tverrskip er det [[Jomfru Maria]] som er hovedpersonen, og i nordre tverrskip St. Olav. I 2009 ble det innreda et Mariakapell i nordre tverrskip. Dette er uvanlig for en luthersk kirke, men illustrerer godt kirkas historie som katolsk soknekirke gjennom flere hundre år.

			Det første orgelet i kirka ble gitt av prestefrua [[Margarita Pave]] i 1686. Det ble flytta til [[Brøttum kirke]] i 1796.

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 64:		Linje 82:

	* {{WP-lenke\|Ringsaker kirke\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ringsaker kirke\|nb}}.
			*Enemo, Egil og Trond Røhnebæk: ''Kirker i Ringsaker''. Utg. [[Brøttum historielag]], [[Nes historielag (Hedmark)\|Nes historielag]], [[Ringsaker historielag]] og [[Veldre historielag]]. 2011. 93 s. ISBN 978-82-995895-4-3. 2. utg. Merknad: 1. utg. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050705092}}.

	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]

Cnyborg: /* Interiør */

2016-10-13T07:09:42Z

Interiør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2016 kl. 07:09
Linje 43:		Linje 43:
	Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-årqa, og ble gitt som gave av [[Ansten Jonsson Schonck]], som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste [[Den katolske kirke\|katolske]] soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene [[Brockenhuus]] og [[Gyldenhorn]].		Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-årqa, og ble gitt som gave av [[Ansten Jonsson Schonck]], som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste [[Den katolske kirke\|katolske]] soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene [[Brockenhuus]] og [[Gyldenhorn]].

	Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av [[Lars Hansen Borg]] fra [[Oslo\|Christiania]] og bemalt av [[Hans Brun]]. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til [[Nordiska ~~museet~~]] i Stockholm. I 1937 ble det deponert i [[Norsk Folkemuseum]].		Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av [[Lars Hansen Borg]] fra [[Oslo\|Christiania]] og bemalt av [[Hans Brun]]. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til [[Nordiska Museet]] i Stockholm. I 1937 ble det deponert i [[Norsk Folkemuseum]].

	I krysshvelvet i koret har det blitt avdekka et kalkmaleri av en helgen, trolig St. Olav. Andre minner fra middelalderen er dørringene i vestportalen og døra fra høykoret til sakristiet. Det er også rester av flere andre kalkmalerier, og på vestveggen kan man se et av [[innvielseskors]]ene.		I krysshvelvet i koret har det blitt avdekka et kalkmaleri av en helgen, trolig St. Olav. Andre minner fra middelalderen er dørringene i vestportalen og døra fra høykoret til sakristiet. Det er også rester av flere andre kalkmalerier, og på vestveggen kan man se et av [[innvielseskors]]ene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2017 kl. 09:40
Linje 72:		Linje 72:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:Ringsaker kirke okt 13 b.jpg\|{{byline\|Hans ~~Hoser~~\|2013}}		Fil:Ringsaker kirke okt 13 b.jpg\|{{byline\|Hans Hosar\|2013}}
	Fil:Ringsaker kirke okt 13 c.jpg\|Tårnspiret sto ferdig i 1694. {{byline\|Hans ~~Hoser~~\|2013}}		Fil:Ringsaker kirke okt 13 c.jpg\|Tårnspiret sto ferdig i 1694. {{byline\|Hans Hosar\|2013}}
	Fil:Ringsaker kirke - no-nb digifoto 20140314 00046 bldsa FA0843.jpg\|Her ser man kirkas plassering i landskapet ned mot Mjøsa. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}		Fil:Ringsaker kirke - no-nb digifoto 20140314 00046 bldsa FA0843.jpg\|Her ser man kirkas plassering i landskapet ned mot Mjøsa. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}
	Fil:11584 Ringsaker - Interiør fra den ca 900 år gamle kirke - no-nb digifoto 20150812 00059 bldsa PK26216.jpg\|Koret med alterskap fra 1520-åra og preikestolen fra 1704. {{byline\|Carl Normann}}		Fil:11584 Ringsaker - Interiør fra den ca 900 år gamle kirke - no-nb digifoto 20150812 00059 bldsa PK26216.jpg\|Koret med alterskap fra 1520-åra og preikestolen fra 1704. {{byline\|Carl Normann}}