Risør kommune - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. mar. 2023 kl. 06:21

2023-03-27T06:21:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 06:21
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kristian Lofthus]], en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i [[Vestre Moland kommune\|Vestre Moland]] ved [[Lillesand]].		[[Kristian Lofthus]], en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i [[Vestre Moland kommune\|Vestre Moland]] ved [[Lillesand]].

	Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58321 Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38152 Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900/37185 Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36541 Digitalarkivet: Folketellinga 1910]. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se [http://digitalarkivet.no/1900/mangler1900.htm her].</ref> Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref> Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.<ref>[http://snl.no/Ris%C3%B8r "Risør" i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.<ref>~~[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=en22001837&spraak=n&metanr=5635 Digitalarkivet: Oversikt over endringer i kommuneinndelinga i perioden 1837 til 1960]~~</ref>		Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58321 Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38152 Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900/37185 Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36541 Digitalarkivet: Folketellinga 1910]. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se [http://digitalarkivet.no/1900/mangler1900.htm her].</ref> Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref> Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.<ref>[http://snl.no/Ris%C3%B8r "Risør" i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.<ref>{{Juvkam 1999}}</ref>

	Utvandringa fra Risør til [[Amerika]] var av en helt annen størrelsesorden enn den tidligere utvandringa til Nederland. I perioden 1873 til 1930 var det 1598 personer fra Risør som utvandret over Kristiansand, mens det i åra fra 1871 til 1930 var 614 risørværinger som reiste ut via [[Kristiania]]. Dessuten dro 84 over Arendal 1903-1915.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100092 Digitalarkivet: Emigranter fra Kristiansand 1873-1930], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100098 Digitalarkivet: Emigranter over Kristiania 1871-1930 ny] og [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100089 Digitalarkivet: Emigranter fra Arendal 1903-1930].</ref> Det er rimelig å anta at også utvandrerne fra Risør til Amerika kunne ha opphav i bygdene rundt i tillegg til i sjølve byen.		Utvandringa fra Risør til [[Amerika]] var av en helt annen størrelsesorden enn den tidligere utvandringa til Nederland. I perioden 1873 til 1930 var det 1598 personer fra Risør som utvandret over Kristiansand, mens det i åra fra 1871 til 1930 var 614 risørværinger som reiste ut via [[Kristiania]]. Dessuten dro 84 over Arendal 1903-1915.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100092 Digitalarkivet: Emigranter fra Kristiansand 1873-1930], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100098 Digitalarkivet: Emigranter over Kristiania 1871-1930 ny] og [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100089 Digitalarkivet: Emigranter fra Arendal 1903-1930].</ref> Det er rimelig å anta at også utvandrerne fra Risør til Amerika kunne ha opphav i bygdene rundt i tillegg til i sjølve byen.

Olve Utne: {{bm}}

2022-06-29T11:38:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2022 kl. 11:38
Linje 90:		Linje 90:
	[[Kategori:Risør kommune\| ]]		[[Kategori:Risør kommune\| ]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: /* Navnet Risør */

2021-08-11T08:17:27Z

Navnet Risør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2021 kl. 08:17
Linje 21:		Linje 21:

	==Navnet Risør==		==Navnet Risør==
	Navnet Risør kommer sannsynligvis av at øyene utenfor byen var tett bevokste med ris eller kratt. En av disse øyene heter fremdeles Risøya. Navnet Øster-Risøer ble benyttet fram til 1905, ~~hvor~~ Risør fikk sin nåværende stavemåte.		Navnet Risør kommer sannsynligvis av at øyene utenfor byen var tett bevokste med ris eller kratt. En av disse øyene heter fremdeles Risøya. Navnet Øster-Risøer ble benyttet fram til 1905, da Risør fikk sin nåværende stavemåte.

	I nederlandske kilder er Risør kjent som ''Oosterrijsen'', et navn som brukes senest i 1621.<ref>ID265 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam. ''Westerrijsen'' (norsk: Vester-Risør) var et navn for Mandal.</ref>		I nederlandske kilder er Risør kjent som ''Oosterrijsen'', et navn som brukes senest i 1621.<ref>ID265 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam. ''Westerrijsen'' (norsk: Vester-Risør) var et navn for Mandal.</ref>

Kallrustad på 3. feb. 2020 kl. 07:40

2020-02-03T07:40:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2020 kl. 07:40
Linje 7:		Linje 7:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| kommunenummer = 4201		\| kommunenummer = 4201
	\| fylke = [[Agder fylke\|Agder]]]		\| fylke = [[Agder fylke\|Agder]]
	\| administrasjonssenter = [[Risør]]		\| administrasjonssenter = [[Risør]]
	<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->		<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->

Kallrustad: Fylkesreformen

2020-02-03T07:40:35Z

Fylkesreformen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2020 kl. 07:40
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	[[Fil:Risør kirke.jpg\|thumb\|Risør kirke, bygd 1647.{{byline\|Christian Ellingsgård}}]]		[[Fil:Risør kirke.jpg\|thumb\|Risør kirke, bygd 1647.{{byline\|Christian Ellingsgård}}]]
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0901 Risor komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Risør kommune\|Risør]]''' er en by og kommune i [[~~Aust-~~Agder]] [[~~fylke~~]]. [[Risør]] fikk [[kjøpstadsrettigheter]] [[7. mai]] [[1723]], men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med [[Søndeled]] i [[1964]] og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Gjerstad kommune\|Gjerstad]] og [[Tvedestrand kommune\|Tvedestrand]].</onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0901 Risor komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Risør kommune\|Risør]]''' er en by og kommune i [[Agder fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Aust-Agder]]). [[Risør]] fikk [[kjøpstadsrettigheter]] [[7. mai]] [[1723]], men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med [[Søndeled]] i [[1964]] og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Gjerstad kommune\|Gjerstad]] og [[Tvedestrand kommune\|Tvedestrand]].</onlyinclude>

	==Navnet Risør==		==Navnet Risør==

Cnyborg på 21. jan. 2020 kl. 10:08

2020-01-21T10:08:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2020 kl. 10:08
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| kommunenummer = ~~0901~~		\| kommunenummer = 4201
	\| fylke = [[~~Aust-~~Agder]]		\| fylke = [[Agder fylke\|Agder]]]
	\| administrasjonssenter = [[Risør]]		\| administrasjonssenter = [[Risør]]
	<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->		<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->

Kallrustad: /* Kjøpstad, etter 1723 */ lenke

2014-06-18T10:57:42Z

Kjøpstad, etter 1723: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2014 kl. 10:57
Linje 35:		Linje 35:
	Christiansand var Agders eneste kjøpstad fra 1641 til 1723, og i denne perioden ble alle Agders borgere anmodet om å flytte til byen. Først i 1690 fikk borgerskapet i de fire ladestedene Arendal, [[Flekkefjord]], [[Mandal]] og Risør lov til å slippe denne boplikta. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 178.</ref> I 1708 foreslo slottsloven på Akershus at Arendal og Risør skulle skilles ut fra [[Kristiansand]] som egne kjøpsteder, noe som også skjedde i 1723. Betingelsen for dette var at de to kjøpstedene betalte en årlig avgift på 1000 riksdaler som kompensasjon til Christiansand. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 181.</ref> Det er ikke umulig at Risørs nye kjøpstadsstatus bidro til å redusere utvandringa: fra 1721 til 1800 er det bare 8 kvinner og 19 menn herfra som finnes i Amsterdams lysningsregistre.<ref>Sølvi Sogners database.</ref>		Christiansand var Agders eneste kjøpstad fra 1641 til 1723, og i denne perioden ble alle Agders borgere anmodet om å flytte til byen. Først i 1690 fikk borgerskapet i de fire ladestedene Arendal, [[Flekkefjord]], [[Mandal]] og Risør lov til å slippe denne boplikta. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 178.</ref> I 1708 foreslo slottsloven på Akershus at Arendal og Risør skulle skilles ut fra [[Kristiansand]] som egne kjøpsteder, noe som også skjedde i 1723. Betingelsen for dette var at de to kjøpstedene betalte en årlig avgift på 1000 riksdaler som kompensasjon til Christiansand. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 181.</ref> Det er ikke umulig at Risørs nye kjøpstadsstatus bidro til å redusere utvandringa: fra 1721 til 1800 er det bare 8 kvinner og 19 menn herfra som finnes i Amsterdams lysningsregistre.<ref>Sølvi Sogners database.</ref>

	[[Kristian Lofthus]], en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i [[Vestre Moland]] ved [[Lillesand]].		[[Kristian Lofthus]], en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i [[Vestre Moland kommune\|Vestre Moland]] ved [[Lillesand]].

	Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58321 Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38152 Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900/37185 Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36541 Digitalarkivet: Folketellinga 1910]. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se [http://digitalarkivet.no/1900/mangler1900.htm her].</ref> Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref> Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.<ref>[http://snl.no/Ris%C3%B8r "Risør" i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=en22001837&spraak=n&metanr=5635 Digitalarkivet: Oversikt over endringer i kommuneinndelinga i perioden 1837 til 1960]</ref>		Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58321 Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38152 Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900/37185 Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36541 Digitalarkivet: Folketellinga 1910]. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se [http://digitalarkivet.no/1900/mangler1900.htm her].</ref> Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref> Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.<ref>[http://snl.no/Ris%C3%B8r "Risør" i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=en22001837&spraak=n&metanr=5635 Digitalarkivet: Oversikt over endringer i kommuneinndelinga i perioden 1837 til 1960]</ref>

Cnyborg på 14. feb. 2014 kl. 09:50

2014-02-14T09:50:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2014 kl. 09:50
Linje 8:		Linje 8:
	\| kommunenummer = 0901		\| kommunenummer = 0901
	\| fylke = [[Aust-Agder]]		\| fylke = [[Aust-Agder]]
	\| administrasjonssenter = Risør		\| administrasjonssenter = [[Risør]]
	<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->		<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->
	\| grunnlagt =		\| grunnlagt =
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	[[Fil:Risør kirke.jpg\|thumb\|Risør kirke, bygd 1647.{{byline\|Christian Ellingsgård}}]]		[[Fil:Risør kirke.jpg\|thumb\|Risør kirke, bygd 1647.{{byline\|Christian Ellingsgård}}]]
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0901 Risor komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Risør kommune\|Risør]]''' er en by og kommune i [[Aust-Agder]] [[fylke]]. Risør fikk [[kjøpstadsrettigheter]] [[7. mai]] [[1723]], men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med [[Søndeled]] i [[1964]] og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Gjerstad kommune\|Gjerstad]] og [[Tvedestrand kommune\|Tvedestrand]].</onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0901 Risor komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Risør kommune\|Risør]]''' er en by og kommune i [[Aust-Agder]] [[fylke]]. [[Risør]] fikk [[kjøpstadsrettigheter]] [[7. mai]] [[1723]], men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med [[Søndeled]] i [[1964]] og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Gjerstad kommune\|Gjerstad]] og [[Tvedestrand kommune\|Tvedestrand]].</onlyinclude>

	==Navnet Risør==		==Navnet Risør==

Cnyborg: oppdaterer lenker

2014-02-14T09:49:33Z

oppdaterer lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2014 kl. 09:49
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kristian Lofthus]], en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i [[Vestre Moland]] ved [[Lillesand]].		[[Kristian Lofthus]], en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i [[Vestre Moland]] ved [[Lillesand]].

	Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.<ref>[http://digitalarkivet.no/~~cgi-win~~/~~webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f18010901&spraak=n&metanr=282~~ Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer], [http://digitalarkivet.no/~~cgi-win~~/~~webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60901&spraak=n&metanr=595~~ Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer], [http://digitalarkivet.no/~~cgi-win~~/~~webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00901&spraak=n&metanr=957~~ Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910 Digitalarkivet: Folketellinga 1910]. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se [http://digitalarkivet.no/1900/mangler1900.htm her].</ref> Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref> Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.<ref>[http://snl.no/Ris%C3%B8r "Risør" i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=en22001837&spraak=n&metanr=5635 Digitalarkivet: Oversikt over endringer i kommuneinndelinga i perioden 1837 til 1960]</ref>		Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58321 Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38152 Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900/37185 Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36541 Digitalarkivet: Folketellinga 1910]. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se [http://digitalarkivet.no/1900/mangler1900.htm her].</ref> Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref> Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.<ref>[http://snl.no/Ris%C3%B8r "Risør" i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=en22001837&spraak=n&metanr=5635 Digitalarkivet: Oversikt over endringer i kommuneinndelinga i perioden 1837 til 1960]</ref>

	Utvandringa fra Risør til [[Amerika]] var av en helt annen størrelsesorden enn den tidligere utvandringa til Nederland. I perioden 1873 til 1930 var det 1598 personer fra Risør som utvandret over Kristiansand, mens det i åra fra 1871 til 1930 var 614 risørværinger som reiste ut via [[Kristiania]]. Dessuten dro 84 over Arendal 1903-1915.<ref>[http://digitalarkivet.no/~~cgi-win~~/~~webcens.exe?slag=visbase&filnamn=KRISTUT&spraak=n&metanr=1756~~ Digitalarkivet: Emigranter fra Kristiansand 1873-1930], [http://digitalarkivet.no/~~cgi-win~~/~~webcens.exe?slag=visbase&filnamn=emikra1~~ Digitalarkivet: Emigranter over Kristiania 1871-1930 ny] og [http://digitalarkivet.no/~~cgi-win~~/~~webcens.exe?slag=visbase&filnamn=EMIAREND&spraak=n&metanr=1393~~ Digitalarkivet: Emigranter fra Arendal 1903-1930].</ref> Det er rimelig å anta at også utvandrerne fra Risør til Amerika kunne ha opphav i bygdene rundt i tillegg til i sjølve byen.		Utvandringa fra Risør til [[Amerika]] var av en helt annen størrelsesorden enn den tidligere utvandringa til Nederland. I perioden 1873 til 1930 var det 1598 personer fra Risør som utvandret over Kristiansand, mens det i åra fra 1871 til 1930 var 614 risørværinger som reiste ut via [[Kristiania]]. Dessuten dro 84 over Arendal 1903-1915.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100092 Digitalarkivet: Emigranter fra Kristiansand 1873-1930], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100098 Digitalarkivet: Emigranter over Kristiania 1871-1930 ny] og [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100089 Digitalarkivet: Emigranter fra Arendal 1903-1930].</ref> Det er rimelig å anta at også utvandrerne fra Risør til Amerika kunne ha opphav i bygdene rundt i tillegg til i sjølve byen.

	I 1963, før resten av Søndeled ble innlemmet i kommunen, hadde Risør 3027 innbyggere. Utvidelsen av kommunen førte til at folketallet kom på 6136 i 1964, og siden har folketallet i all hovedsak økt: i 2011 lå det på 6871.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref>		I 1963, før resten av Søndeled ble innlemmet i kommunen, hadde Risør 3027 innbyggere. Utvidelsen av kommunen førte til at folketallet kom på 6136 i 1964, og siden har folketallet i all hovedsak økt: i 2011 lå det på 6871.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref>
Linje 81:		Linje 81:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://digitalarkivet.no/~~cgi-win~~/~~webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f18010901&spraak=n&metanr=282~~ Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer]		* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58321 Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer]
	* [http://digitalarkivet.no/~~cgi-win~~/~~webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60901&spraak=n&metanr=595~~ Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer]		* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38152 Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer]
	* [http://digitalarkivet.no/~~cgi-win~~/~~webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00901&spraak=n&metanr=957~~ Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør]		* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900/37185 Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør]
	* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910 Digitalarkivet: Folketellinga 1910]		* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36541 Digitalarkivet: Folketellinga 1910]
	* [http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].		* [http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].
	* Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam.		* Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam.

	[[Kategori:Risør kommune\| ]]		[[Kategori:Risør kommune\| ]]
	~~[[Kategori:Ladesteder]]~~
	{{F1}}		{{F1}}

Aslak Kittelsen: /* Historie */ lenke

2013-11-22T11:55:21Z

Historie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 11:55
Linje 30:		Linje 30:
	I begynnelsen av 1600-tallet utviklet strandstedet Risør seg til å bli et handelssted. Fra 1500-tallet hadde Risør fungert som utskipningshavn for trelast fra omkringliggende bygder, og som en konsekvens av dette ble stedet ladested under Skien i 1630.<ref>Omland, Arne. «glimt fra Risør bys historie fra 1600 og 1700-årene. Utdrag av Christian Svendsens opptegnelser.» I ''Sønderled historielags Årsskrift 1982'' s 351)</ref> På rundt 1660 skilte Risør seg ut som Agders største tettsted med omkring 300 innbyggere. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 166.</ref> I 1690 fikk Risør felles byfogd med Arendal.		I begynnelsen av 1600-tallet utviklet strandstedet Risør seg til å bli et handelssted. Fra 1500-tallet hadde Risør fungert som utskipningshavn for trelast fra omkringliggende bygder, og som en konsekvens av dette ble stedet ladested under Skien i 1630.<ref>Omland, Arne. «glimt fra Risør bys historie fra 1600 og 1700-årene. Utdrag av Christian Svendsens opptegnelser.» I ''Sønderled historielags Årsskrift 1982'' s 351)</ref> På rundt 1660 skilte Risør seg ut som Agders største tettsted med omkring 300 innbyggere. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 166.</ref> I 1690 fikk Risør felles byfogd med Arendal.

	På 1600-tallet var det ei viss [[utvandring til Nederland]] fra kyst-Norge, og Risør var også berørt. Imidlertid var utvandringa herfra ganske beskjeden, sammenliknet med lenger vest på Agder: fram til og med 1720 var det 22 kvinner og 52 menn som tok ut lysning i Amsterdam som oppga ''Oosterrijsen'' som herkomststed. Det er sannsynlig at disse ikke bare kom fra ladestedet, men også fra bygdene rundt.<ref>Sølvi Sogners database.</ref>		På 1600-tallet var det ei viss [[utvandring til Nederland]] fra kyst-Norge, og Risør var også berørt. Imidlertid var utvandringa herfra ganske beskjeden, sammenliknet med lenger vest på Agder: fram til og med 1720 var det 22 kvinner og 52 menn som tok ut lysning i [[Amsterdam]] som oppga ''Oosterrijsen'' som herkomststed. Det er sannsynlig at disse ikke bare kom fra ladestedet, men også fra bygdene rundt.<ref>Sølvi Sogners database.</ref>

	===Kjøpstad, etter 1723===		===Kjøpstad, etter 1723===