Ris (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 30. mar. 2023 kl. 13:56

2023-03-30T13:56:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:56
Linje 27:		Linje 27:
	Ris er en av de eldste gårdene i [[Bydel Vestre Aker]]. Navnet kommer av ordet «ris» for krattskog. Kronen solgte Ris i 1665 til sorenskriver i Aker, Laurits Boyesen. Han bodde på gården, men slekten solgte den videre. En av disse eierne, stiftsprost [[Otto Holmboe (1710–1773)\|Otto Holmboe]] (1710–1773), drev gården som mønsterbruk fra 1749. Han bodde på gården [[Vinderen (gård i Oslo)\|Vinderen]], men anla på Ris marmorbrudd, frukthage og fiskedammer. Hans enke solgte gården i 1783 til Halvor Torgersen, som eide [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]].		Ris er en av de eldste gårdene i [[Bydel Vestre Aker]]. Navnet kommer av ordet «ris» for krattskog. Kronen solgte Ris i 1665 til sorenskriver i Aker, Laurits Boyesen. Han bodde på gården, men slekten solgte den videre. En av disse eierne, stiftsprost [[Otto Holmboe (1710–1773)\|Otto Holmboe]] (1710–1773), drev gården som mønsterbruk fra 1749. Han bodde på gården [[Vinderen (gård i Oslo)\|Vinderen]], men anla på Ris marmorbrudd, frukthage og fiskedammer. Hans enke solgte gården i 1783 til Halvor Torgersen, som eide [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]].

	Halvor Torgersen drev gårdsbruk på Sollerud og Ris, og teglverk og trelasthandel. Han drev begge gårdene, men bodde på Sollerud. Ris har siden gått videre til flere etterkommere som har hett Halvor Torgersen. Den første Halvor døde 35 år gammel og sønnen var bare i seks-årsalderen da faren døde og en periode ble gården drevet av hans morfar, [[Halvor Blinderen]] på [[Nedre Blindern]]. Halvor II ble 47 år, og enken drev gården til eldste sønn Halvor (III) overtok i 1837. Han forbedret husene og bygde nytt fjøs av gråstein. I 1854 innløste han gårdparten Enger, som hadde vært benefisert garnisonspresten i Kristiania. Husmann Ole Nilsen på Slemdal fikk i 1887 rett til å ha to kuer og til å ta raskeved til brensel i skogen.		Halvor Torgersen drev gårdsbruk på Sollerud og Ris, og teglverk og trelasthandel. Han drev begge gårdene, men bodde på Sollerud. Ris har siden gått videre til flere etterkommere som har hett Halvor Torgersen. Den første Halvor døde 35 år gammel og sønnen var bare i seks-årsalderen da faren døde og en periode ble gården drevet av hans morfar, [[Halvor Blinderen]] på [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Nedre Blindern]]. Halvor II ble 47 år, og enken drev gården til eldste sønn Halvor (III) overtok i 1837. Han forbedret husene og bygde nytt fjøs av gråstein. I 1854 innløste han gårdparten Enger, som hadde vært benefisert garnisonspresten i Kristiania. Husmann Ole Nilsen på Slemdal fikk i 1887 rett til å ha to kuer og til å ta raskeved til brensel i skogen.

	Halvor Torgersen (IV) overtok gården i 1897 og sluttet avtale med [[Holmenkollbanen]] om tomtesalg langs banen. I et gavebrev 29. desember 1913 skjenket han Nedre Slemdals myr på i alt 54 dekar til «distriktets innvånere». Formelt var gaven til «Gråkammen Idrettsplass A/S». Hvis denne ble oppløst, skulle gaven gå over til Slemdals Vel. Dette er [[Hemingbanen]] i dag. Halvor Torgersen (IV) ønsket å bevare gårdstunet med husene for ettertiden. I 1921 solgte han Risskogen til Aker og Kristiania kommuner.		Halvor Torgersen (IV) overtok gården i 1897 og sluttet avtale med [[Holmenkollbanen]] om tomtesalg langs banen. I et gavebrev 29. desember 1913 skjenket han Nedre Slemdals myr på i alt 54 dekar til «distriktets innvånere». Formelt var gaven til «Gråkammen Idrettsplass A/S». Hvis denne ble oppløst, skulle gaven gå over til Slemdals Vel. Dette er [[Hemingbanen]] i dag. Halvor Torgersen (IV) ønsket å bevare gårdstunet med husene for ettertiden. I 1921 solgte han Risskogen til Aker og Kristiania kommuner.

PaulVIF på 29. des. 2022 kl. 10:33

2022-12-29T10:33:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 10:33
Linje 21:		Linje 21:
	}}		}}

	'''[[Ris (gård i Oslo)\|Ris]]''' (gnr. 41) er en [[matrikkelgård]] i [[Oslo kommune\|Oslo]], før 1948 i [[Aker herred]]. Villastrøket [[Ris (strøk i Oslo)\|Ris]] og [[Ris kirke]] er bygd på gammel Ris-grunn. Gården har også gitt navn til veiene [[Risalléen (Oslo)\|Risalléen]], [[Risbakken (Oslo)\|Risbakken]], [[Risveien (Oslo)\|Risveien]] og [[Risstubben]].		'''[[Ris (gård i Oslo)\|Ris]]''' (gnr. 41) er en [[matrikkelgård]] i [[Oslo kommune\|Oslo]], før 1948 i [[Aker herred]]. Villastrøket [[Ris (strøk i Oslo)\|Ris]] og [[Ris kirke]] er bygd på gammel Ris-grunn. Gården har også gitt navn til veiene [[Risalléen (Oslo)\|Risalléen]], [[Risbakken (Oslo)\|Risbakken]], [[Risveien (Oslo)\|Risveien]] og [[Risstubben]]. [[Ris skole]] ble i 1922 oppført på en parsell fra gården.

	==Historie==		==Historie==

PaulVIF på 29. des. 2022 kl. 08:43

2022-12-29T08:43:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 08:43
Linje 16:		Linje 16:
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = [[Risveien (Oslo)\|Risveien]] 9		\| gateadr = [[Risveien (Oslo)\|Risveien]] 9
	\| postnr =		\| postnr =

PaulVIF på 18. feb. 2020 kl. 16:05

2020-02-18T16:05:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2020 kl. 16:05
Linje 17:		Linje 17:
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type =
	\| gateadr =		\| gateadr = [[Risveien (Oslo)\|Risveien]] 9
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
Linje 29:		Linje 29:
	Halvor Torgersen drev gårdsbruk på Sollerud og Ris, og teglverk og trelasthandel. Han drev begge gårdene, men bodde på Sollerud. Ris har siden gått videre til flere etterkommere som har hett Halvor Torgersen. Den første Halvor døde 35 år gammel og sønnen var bare i seks-årsalderen da faren døde og en periode ble gården drevet av hans morfar, [[Halvor Blinderen]] på [[Nedre Blindern]]. Halvor II ble 47 år, og enken drev gården til eldste sønn Halvor (III) overtok i 1837. Han forbedret husene og bygde nytt fjøs av gråstein. I 1854 innløste han gårdparten Enger, som hadde vært benefisert garnisonspresten i Kristiania. Husmann Ole Nilsen på Slemdal fikk i 1887 rett til å ha to kuer og til å ta raskeved til brensel i skogen.		Halvor Torgersen drev gårdsbruk på Sollerud og Ris, og teglverk og trelasthandel. Han drev begge gårdene, men bodde på Sollerud. Ris har siden gått videre til flere etterkommere som har hett Halvor Torgersen. Den første Halvor døde 35 år gammel og sønnen var bare i seks-årsalderen da faren døde og en periode ble gården drevet av hans morfar, [[Halvor Blinderen]] på [[Nedre Blindern]]. Halvor II ble 47 år, og enken drev gården til eldste sønn Halvor (III) overtok i 1837. Han forbedret husene og bygde nytt fjøs av gråstein. I 1854 innløste han gårdparten Enger, som hadde vært benefisert garnisonspresten i Kristiania. Husmann Ole Nilsen på Slemdal fikk i 1887 rett til å ha to kuer og til å ta raskeved til brensel i skogen.

	Halvor Torgersen (IV) overtok gården i 1897 og sluttet avtale med [[Holmenkollbanen]] om tomtesalg langs banen. I et gavebrev 29. desember 1913 skjenket han Nedre Slemdals myr på i alt 54 dekar til «distriktets innvånere». Formelt var gaven til «Gråkammen Idrettsplass A/S». Hvis denne ble oppløst, skulle gaven gå over til Slemdals Vel. Dette er [[Hemingbanen]] i dag. Halvor Torgersen (IV) ønsket å bevare gårdstunet med husene for ettertiden. I 1921 solgte han Risskogen til Aker og Kristiania kommuner.		Halvor Torgersen (IV) overtok gården i 1897 og sluttet avtale med [[Holmenkollbanen]] om tomtesalg langs banen. I et gavebrev 29. desember 1913 skjenket han Nedre Slemdals myr på i alt 54 dekar til «distriktets innvånere». Formelt var gaven til «Gråkammen Idrettsplass A/S». Hvis denne ble oppløst, skulle gaven gå over til Slemdals Vel. Dette er [[Hemingbanen]] i dag. Halvor Torgersen (IV) ønsket å bevare gårdstunet med husene for ettertiden. I 1921 solgte han Risskogen til Aker og Kristiania kommuner.

			Hovedbygningen fra første kvartal av 1800-tallet ble fredet 27. februar 1924i henhold til den daværende [[Bygningsfredningsloven]] av 1920. Drengestua og det toetasjes llaftede stabburet, begge fra 1853, samt gårdveien opp til tunet er kommunalt listeført for bevaring

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

PaulVIF: /* Eksterne lenker og videre lesing */

2020-02-18T15:55:29Z

Eksterne lenker og videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2020 kl. 15:55
Linje 39:		Linje 39:

	== Eksterne lenker og videre lesing ==		== Eksterne lenker og videre lesing ==
			*{{kulturminne\|86186}}
	*{{folketelling\|bf01038011000721\|Riis\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01038011000721\|Riis\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}
	*{{folketelling\|bf01037028001784\|Riis\|1900\|Aker herred}}		*{{folketelling\|bf01037028001784\|Riis\|1900\|Aker herred}}

PaulVIF: /* Historie */

2019-11-25T15:53:18Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 15:53
Linje 27:		Linje 27:
	Ris er en av de eldste gårdene i [[Bydel Vestre Aker]]. Navnet kommer av ordet «ris» for krattskog. Kronen solgte Ris i 1665 til sorenskriver i Aker, Laurits Boyesen. Han bodde på gården, men slekten solgte den videre. En av disse eierne, stiftsprost [[Otto Holmboe (1710–1773)\|Otto Holmboe]] (1710–1773), drev gården som mønsterbruk fra 1749. Han bodde på gården [[Vinderen (gård i Oslo)\|Vinderen]], men anla på Ris marmorbrudd, frukthage og fiskedammer. Hans enke solgte gården i 1783 til Halvor Torgersen, som eide [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]].		Ris er en av de eldste gårdene i [[Bydel Vestre Aker]]. Navnet kommer av ordet «ris» for krattskog. Kronen solgte Ris i 1665 til sorenskriver i Aker, Laurits Boyesen. Han bodde på gården, men slekten solgte den videre. En av disse eierne, stiftsprost [[Otto Holmboe (1710–1773)\|Otto Holmboe]] (1710–1773), drev gården som mønsterbruk fra 1749. Han bodde på gården [[Vinderen (gård i Oslo)\|Vinderen]], men anla på Ris marmorbrudd, frukthage og fiskedammer. Hans enke solgte gården i 1783 til Halvor Torgersen, som eide [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]].

	Halvor Torgersen drev gårdsbruk på Sollerud og Ris, og teglverk og trelasthandel. Han drev begge gårdene, men bodde på Sollerud. Ris har siden gått videre til flere etterkommere som har hett Halvor Torgersen. Den første Halvor døde 35 år gammel, ~~sønnen~~ ble 47 år~~. Enken~~ drev gården til eldste sønn Halvor (III) overtok i 1837. Han forbedret husene og bygde nytt fjøs av gråstein. I 1854 innløste han gårdparten Enger, som hadde vært benefisert garnisonspresten i Kristiania. Husmann Ole Nilsen på Slemdal fikk i 1887 rett til å ha to kuer og til å ta raskeved til brensel i skogen.		Halvor Torgersen drev gårdsbruk på Sollerud og Ris, og teglverk og trelasthandel. Han drev begge gårdene, men bodde på Sollerud. Ris har siden gått videre til flere etterkommere som har hett Halvor Torgersen. Den første Halvor døde 35 år gammel og sønnen var bare i seks-årsalderen da faren døde og en periode ble gården drevet av hans morfar, [[Halvor Blinderen]] på [[Nedre Blindern]]. Halvor II ble 47 år, og enken drev gården til eldste sønn Halvor (III) overtok i 1837. Han forbedret husene og bygde nytt fjøs av gråstein. I 1854 innløste han gårdparten Enger, som hadde vært benefisert garnisonspresten i Kristiania. Husmann Ole Nilsen på Slemdal fikk i 1887 rett til å ha to kuer og til å ta raskeved til brensel i skogen.

	Halvor Torgersen (IV) overtok gården i 1897 og sluttet avtale med [[Holmenkollbanen]] om tomtesalg langs banen. I et gavebrev 29. desember 1913 skjenket han Nedre Slemdals myr på i alt 54 dekar til «distriktets innvånere». Formelt var gaven til «Gråkammen Idrettsplass A/S». Hvis denne ble oppløst, skulle gaven gå over til Slemdals Vel. Dette er [[Hemingbanen]] i dag. Halvor Torgersen (IV) ønsket å bevare gårdstunet med husene for ettertiden. I 1921 solgte han Risskogen til Aker og Kristiania kommuner.		Halvor Torgersen (IV) overtok gården i 1897 og sluttet avtale med [[Holmenkollbanen]] om tomtesalg langs banen. I et gavebrev 29. desember 1913 skjenket han Nedre Slemdals myr på i alt 54 dekar til «distriktets innvånere». Formelt var gaven til «Gråkammen Idrettsplass A/S». Hvis denne ble oppløst, skulle gaven gå over til Slemdals Vel. Dette er [[Hemingbanen]] i dag. Halvor Torgersen (IV) ønsket å bevare gårdstunet med husene for ettertiden. I 1921 solgte han Risskogen til Aker og Kristiania kommuner.

PaulVIF: /* Historie */

2019-11-25T15:46:34Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 15:46
Linje 25:		Linje 25:
	==Historie==		==Historie==
	{{thumb\|Ris Wilse vinter.png\|«Riis hovedgaard», 26. januar 1926.\|Anders Beer Wilse}}		{{thumb\|Ris Wilse vinter.png\|«Riis hovedgaard», 26. januar 1926.\|Anders Beer Wilse}}
	Ris er en av de eldste gårdene i [[Bydel Vestre Aker]]. Navnet kommer av ordet «ris» for krattskog. Kronen solgte Ris i 1665 til sorenskriver i Aker, Laurits Boyesen. Han bodde på gården, men slekten solgte den videre. En av disse eierne, stiftsprost Otto Holmboe, drev gården som mønsterbruk fra 1749. Han bodde på gården [[Vinderen (gård i Oslo)\|Vinderen]], men anla på Ris marmorbrudd, frukthage og fiskedammer. Hans enke solgte gården i 1783 til Halvor Torgersen, som eide [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]].		Ris er en av de eldste gårdene i [[Bydel Vestre Aker]]. Navnet kommer av ordet «ris» for krattskog. Kronen solgte Ris i 1665 til sorenskriver i Aker, Laurits Boyesen. Han bodde på gården, men slekten solgte den videre. En av disse eierne, stiftsprost [[Otto Holmboe (1710–1773)\|Otto Holmboe]] (1710–1773), drev gården som mønsterbruk fra 1749. Han bodde på gården [[Vinderen (gård i Oslo)\|Vinderen]], men anla på Ris marmorbrudd, frukthage og fiskedammer. Hans enke solgte gården i 1783 til Halvor Torgersen, som eide [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]].

	Halvor Torgersen drev gårdsbruk på Sollerud og Ris, og teglverk og trelasthandel. Han drev begge gårdene, men bodde på Sollerud. Ris har siden gått videre til flere etterkommere som har hett Halvor Torgersen. Den første Halvor døde 35 år gammel, sønnen ble 47 år. Enken drev gården til eldste sønn Halvor (III) overtok i 1837. Han forbedret husene og bygde nytt fjøs av gråstein. I 1854 innløste han gårdparten Enger, som hadde vært benefisert garnisonspresten i Kristiania. Husmann Ole Nilsen på Slemdal fikk i 1887 rett til å ha to kuer og til å ta raskeved til brensel i skogen.		Halvor Torgersen drev gårdsbruk på Sollerud og Ris, og teglverk og trelasthandel. Han drev begge gårdene, men bodde på Sollerud. Ris har siden gått videre til flere etterkommere som har hett Halvor Torgersen. Den første Halvor døde 35 år gammel, sønnen ble 47 år. Enken drev gården til eldste sønn Halvor (III) overtok i 1837. Han forbedret husene og bygde nytt fjøs av gråstein. I 1854 innløste han gårdparten Enger, som hadde vært benefisert garnisonspresten i Kristiania. Husmann Ole Nilsen på Slemdal fikk i 1887 rett til å ha to kuer og til å ta raskeved til brensel i skogen.

PaulVIF på 22. nov. 2019 kl. 16:41

2019-11-22T16:41:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2019 kl. 16:41
Linje 44:		Linje 44:
	*{{folketelling\|bf01036372009948\|Riis\|1910\|Aker herred}}		*{{folketelling\|bf01036372009948\|Riis\|1910\|Aker herred}}
	* {{Akersgårder 1947}}		* {{Akersgårder 1947}}
			{{Artikkelkoord\|59.94669\|N\|10.70403\|Ø}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]		[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 19. nov. 2019 kl. 09:43

2019-11-19T09:43:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 09:43
Linje 43:		Linje 43:
	*{{folketelling\|bf01037028001784\|Riis\|1900\|Aker herred}}		*{{folketelling\|bf01037028001784\|Riis\|1900\|Aker herred}}
	*{{folketelling\|bf01036372009948\|Riis\|1910\|Aker herred}}		*{{folketelling\|bf01036372009948\|Riis\|1910\|Aker herred}}
	*~~Sollied, Henning: ''~~Akersgårder~~: Hovedbølenes eierekker''. Oslo.~~ 1947~~. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001~~}}		* {{Akersgårder 1947}}


	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad: /* Eksterne lenker og videre lesing */

2019-08-16T09:48:41Z

Eksterne lenker og videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 09:48
Linje 41:		Linje 41:

	*{{folketelling\|bf01038011000721\|Riis\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01038011000721\|Riis\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}
	*{{folketelling\|bf01037028001784\|Riis\|1900\|Aker ~~prestegjeld~~}}		*{{folketelling\|bf01037028001784\|Riis\|1900\|Aker herred}}
	*{{folketelling\|bf01036372009948\|Riis\|1910\|Aker ~~prestegjeld~~}}		*{{folketelling\|bf01036372009948\|Riis\|1910\|Aker herred}}
	*Sollied, Henning: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierekker''. Oslo. 1947. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		*Sollied, Henning: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierekker''. Oslo. 1947. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 09:48
Linje 41:		Linje 41:

	*{{folketelling\|bf01038011000721\|Riis\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01038011000721\|Riis\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}
	*{{folketelling\|bf01037028001784\|Riis\|1900\|Aker ~~prestegjeld~~}}		*{{folketelling\|bf01037028001784\|Riis\|1900\|Aker herred}}
	*{{folketelling\|bf01036372009948\|Riis\|1910\|Aker ~~prestegjeld~~}}		*{{folketelling\|bf01036372009948\|Riis\|1910\|Aker herred}}
	*Sollied, Henning: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierekker''. Oslo. 1947. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		*Sollied, Henning: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierekker''. Oslo. 1947. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}