Ristvet sagstøtomt og vannfall (Øvre Eiker, 176/11) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* Kilder */

2017-11-19T10:37:02Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2017 kl. 10:37
Linje 43:		Linje 43:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:~~Sagbruksdrift~~]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Bent på 19. nov. 2017 kl. 10:36

2017-11-19T10:36:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2017 kl. 10:36
Linje 41:		Linje 41:
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/234 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 415-416]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/234 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 415-416]

			{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Sagbruksdrift]]

Kallrustad: foreløpig kategori

2017-11-16T07:35:40Z

foreløpig kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 07:35
Linje 40:		Linje 40:
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/150 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 247-248]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/150 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 247-248]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/234 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 415-416]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/234 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 415-416]

			[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Bent: /* Kilder */

2017-11-15T21:32:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2017 kl. 21:32
Linje 35:		Linje 35:
	*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]]. Eikers Historie, bind 2. 368s. Utg.[[1994]]		*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]]. Eikers Historie, bind 2. 368s. Utg.[[1994]]
	*[[Ove Bjarnar\|Bjarnar, Ove]]: [[«Elvekulturen»]]. Eikers Historie, bind 3, 453s. Utg.[[1994]]		*[[Ove Bjarnar\|Bjarnar, Ove]]: [[«Elvekulturen»]]. Eikers Historie, bind 3, 453s. Utg.[[1994]]
			*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: [[Hassel - et priviligert jernverk på Eiker]] Utg.[[1999]] av [[Düvelgårdens Venner]] 24s.
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/78 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, fol.65a]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/78 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, fol.65a]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10522/435 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 424]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10522/435 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 424]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/150 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 247-248]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/150 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 247-248]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/234 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 415-416]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/234 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 415-416]

Bent: /* Kilder */

2017-11-15T21:31:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2017 kl. 21:31
Linje 33:		Linje 33:

	==Kilder==		==Kilder==
			*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]]. Eikers Historie, bind 2. 368s. Utg.[[1994]]
			*[[Ove Bjarnar\|Bjarnar, Ove]]: [[«Elvekulturen»]]. Eikers Historie, bind 3, 453s. Utg.[[1994]]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/78 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, fol.65a]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/78 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, fol.65a]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10522/435 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 424]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10522/435 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 424]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/150 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 247-248]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/150 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 247-248]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/234 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 415-416]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10557/234 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0011: Panteregister nr. V 11, s. 415-416]

Bent: /* Eiere og brukere */

2017-11-15T21:29:16Z

Eiere og brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2017 kl. 21:29
Linje 2:		Linje 2:

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
	Alt tidlig på 1600-tallet var det sagbruksdrift ved Ristvet. Ved [[Sagdommene i 1616]] var Kjell Ristvedt sag blant dem som fikk tillatelse til å drive videre.<ref>Moseng, s.239</ref> Da [[kvantumsbestemmelsene]] ble innført i 1688, fikk Ristvetsaga bevilling på å skjære 3400 bord i året for eksport - nesten like mye som brukene i [[Mjøndalen]] og [[Krokstadelva]]. Imidlertid ser det ut til at dette sagbruket etter hvert ble erstattet av mølledrift, for i 1723 er det bare oppført ei bekkekvern under Ristvet - ikke noe sagbruk.<ref>Matrikkelutkastet 1723</ref>		Alt tidlig på 1600-tallet var det sagbruksdrift ved Ristvet, og det er svært sannsynlig at sagbruket alt på denne tida lå der det seinere ble drevet sag- og møllebruk. Ved [[Sagdommene i 1616]] var Kjell Ristvedt sag blant dem som fikk tillatelse til å drive videre.<ref>Moseng, s.239</ref> Da [[kvantumsbestemmelsene]] ble innført i 1688, fikk Ristvetsaga bevilling på å skjære 3400 bord i året for eksport - nesten like mye som brukene i [[Mjøndalen]] og [[Krokstadelva]].<ref>Bjarnar, s.92</ref> Imidlertid ser det ut til at dette sagbruket etter hvert ble erstattet av mølledrift, for i 1723 er det bare oppført ei bekkekvern under Ristvet - ikke noe sagbruk.<ref>Matrikkelutkastet 1723</ref>

	Da [[Magdalena Cathrine Edler\|Madam Magdalena Cathrine Neumann]], som var eier av [[Hassel jernverk]] i 1785 kjøpte fossefallet, ble det imidlertid på nytt satset på sagbruksdrift, mens møllebruket ble lagt ned. Dette var imidlertid bare ei mindre bygdesag, som ikke produserte for eksport. I 1802 ble den verdsatt til 100 riksdaler.<ref>''Jordkommisjonen 1802: End videre eyer Madame Neumans Arvinger efter skiøde af 24 Juny 1784 under denne gaard fosse faldet udi Bings Elven paa den vestre side for [????] samme har tillagt Ristvedt, et stykke Jord hvorpaa stoed et Qværne Huus og hvorpaa i stæden nu opført en bøgde saug efter bevilling af 20 April 1785. Ret til Opdæmning paa 2 à 3 foder høyd, frie hængsle støe og frie Landvej ved Landlegning af tømmer og andet af hvad Navn udvises kunne for summa 299rd og frie skuur af 4 tylter bord aarlig, samme findes og skyldsat der saaes og afles intet men bøgde saugen ansees til Værdi 100rd og intet videre.''</ref>		Da [[Magdalena Cathrine Edler\|Madam Magdalena Cathrine Neumann]], som var eier av [[Hassel jernverk]] i 1785 kjøpte fossefallet, ble det imidlertid på nytt satset på sagbruksdrift, mens møllebruket ble lagt ned. Dette var imidlertid bare ei mindre bygdesag, som ikke produserte for eksport. I 1802 ble den verdsatt til 100 riksdaler.<ref>''Jordkommisjonen 1802: End videre eyer Madame Neumans Arvinger efter skiøde af 24 Juny 1784 under denne gaard fosse faldet udi Bings Elven paa den vestre side for [????] samme har tillagt Ristvedt, et stykke Jord hvorpaa stoed et Qværne Huus og hvorpaa i stæden nu opført en bøgde saug efter bevilling af 20 April 1785. Ret til Opdæmning paa 2 à 3 foder høyd, frie hængsle støe og frie Landvej ved Landlegning af tømmer og andet af hvad Navn udvises kunne for summa 299rd og frie skuur af 4 tylter bord aarlig, samme findes og skyldsat der saaes og afles intet men bøgde saugen ansees til Værdi 100rd og intet videre.''</ref>

Bent: /* 1858-1898: Lars Torgersen Hovengen */

2017-11-15T21:26:19Z

1858-1898: Lars Torgersen Hovengen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2017 kl. 21:26
Linje 16:		Linje 16:

	===1858-1898: Lars Torgersen Hovengen===		===1858-1898: Lars Torgersen Hovengen===
	Lars Torgersen bosatte seg på [[Stensrud (Modum)\|Stensrud]].[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038090008963 Folketellingen 1865: Modum prestegjeld - krets 14 - liste 45]. Det er uklart om han drev noen virksomhet på Ristvet-siden, men han var eier av sagstøtomta og vannfallet helt til han døde i 1898.		Lars Torgersen bosatte seg på [[Stensrud (Modum)\|Stensrud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038090008963 Folketellingen 1865: Modum prestegjeld - krets 14 - liste 45]</ref>. Det er uklart om han drev noen virksomhet på Ristvet-siden, men han var eier av sagstøtomta og vannfallet helt til han døde i 1898.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Eiere og brukere */

2017-11-15T21:25:26Z

Eiere og brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2017 kl. 21:25
Linje 4:		Linje 4:
	Alt tidlig på 1600-tallet var det sagbruksdrift ved Ristvet. Ved [[Sagdommene i 1616]] var Kjell Ristvedt sag blant dem som fikk tillatelse til å drive videre.<ref>Moseng, s.239</ref> Da [[kvantumsbestemmelsene]] ble innført i 1688, fikk Ristvetsaga bevilling på å skjære 3400 bord i året for eksport - nesten like mye som brukene i [[Mjøndalen]] og [[Krokstadelva]]. Imidlertid ser det ut til at dette sagbruket etter hvert ble erstattet av mølledrift, for i 1723 er det bare oppført ei bekkekvern under Ristvet - ikke noe sagbruk.<ref>Matrikkelutkastet 1723</ref>		Alt tidlig på 1600-tallet var det sagbruksdrift ved Ristvet. Ved [[Sagdommene i 1616]] var Kjell Ristvedt sag blant dem som fikk tillatelse til å drive videre.<ref>Moseng, s.239</ref> Da [[kvantumsbestemmelsene]] ble innført i 1688, fikk Ristvetsaga bevilling på å skjære 3400 bord i året for eksport - nesten like mye som brukene i [[Mjøndalen]] og [[Krokstadelva]]. Imidlertid ser det ut til at dette sagbruket etter hvert ble erstattet av mølledrift, for i 1723 er det bare oppført ei bekkekvern under Ristvet - ikke noe sagbruk.<ref>Matrikkelutkastet 1723</ref>

	Da [[Magdalena Cathrine Edler\|Madam Magdalena Cathrine Neumann]], som var eier av [[Hassel jernverk]] i 1785 kjøpte fossefallet, ble det imidlertid på nytt satset på sagbruksdrift, mens møllebruket ble lagt ned. Dette var imidlertid bare ei mindre bygdesag, som ikke produserte for eksport. I 1802 ble den verdsatt til 100 riksdaler.<ref>Jordkommisjonen 1802: End videre eyer Madame Neumans Arvinger efter skiøde af 24 Juny 1784 under denne gaard fosse faldet udi Bings Elven paa den vestre side for [????] samme har tillagt Ristvedt, et stykke Jord hvorpaa stoed et Qværne Huus og hvorpaa i stæden nu opført en bøgde saug efter bevilling af 20 April 1785. Ret til Opdæmning paa 2 à 3 foder høyd, frie hængsle støe og frie Landvej ved Landlegning af tømmer og andet af hvad Navn udvises kunne for summa 299rd og frie skuur af 4 tylter bord aarlig, samme findes og skyldsat der saaes og afles intet men bøgde saugen ansees til Værdi 100rd og intet videre.</ref>		Da [[Magdalena Cathrine Edler\|Madam Magdalena Cathrine Neumann]], som var eier av [[Hassel jernverk]] i 1785 kjøpte fossefallet, ble det imidlertid på nytt satset på sagbruksdrift, mens møllebruket ble lagt ned. Dette var imidlertid bare ei mindre bygdesag, som ikke produserte for eksport. I 1802 ble den verdsatt til 100 riksdaler.<ref>''Jordkommisjonen 1802: End videre eyer Madame Neumans Arvinger efter skiøde af 24 Juny 1784 under denne gaard fosse faldet udi Bings Elven paa den vestre side for [????] samme har tillagt Ristvedt, et stykke Jord hvorpaa stoed et Qværne Huus og hvorpaa i stæden nu opført en bøgde saug efter bevilling af 20 April 1785. Ret til Opdæmning paa 2 à 3 foder høyd, frie hængsle støe og frie Landvej ved Landlegning af tømmer og andet af hvad Navn udvises kunne for summa 299rd og frie skuur af 4 tylter bord aarlig, samme findes og skyldsat der saaes og afles intet men bøgde saugen ansees til Værdi 100rd og intet videre.''</ref>

	På motsatt side av fossen anla Madam Neumanns sønn, [[Frantz Edler Neumann]], [[Friderichsminde Isenkramfabrik]]. På et kart over denne bedriften vises også sagbruket på Ristvet.		På motsatt side av fossen anla Madam Neumanns sønn, [[Frantz Edler Neumann]], [[Friderichsminde Isenkramfabrik]]. På et kart over denne bedriften vises også sagbruket på Ristvet.

Bent: /* 1898-1940: Lauritz og Inger Stensrud */

2017-11-15T21:24:38Z

1898-1940: Lauritz og Inger Stensrud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2017 kl. 21:24
Linje 21:		Linje 21:

	===1898-1940: Lauritz og Inger Stensrud===		===1898-1940: Lauritz og Inger Stensrud===
	Etter Lars T. Hovengens død ble Stensrud med eiendommen under Ristvet overtatt av en av sønnene, [[Lauritz Larsen Stensrud (1867-1937)\|Lauritz Stensrud]].<ref>Panteregister V-11, s.247: Skifteskjøte i Lars T. Hovengens bo til Laurits Larsen Stensrud på denne og flere eiendommer for kr.10.500,-, thl.17.9.1898</ref> Han bosatte seg på Stensrud og ble gift i 1904 med [[Inger Helene Stensrud (1873-1947)\|Inger Helene Strøm]].<ref>https://www.myheritage.no/family-1_1000646_142600181_142600181/larsen-steinsrud-lauritz-larsen-steinsrud-inger-helene-anunsdatter-strom My Heritage: Vielse 1904: Lauritz Larsen Steinsrud og Inger Helene Anunsdatter Strøm</ref> Heller ikke i denne perioden er det kjent om det var noen virksomhet ved fossen.		Etter Lars T. Hovengens død ble Stensrud med eiendommen under Ristvet overtatt av en av sønnene, [[Lauritz Larsen Stensrud (1867-1937)\|Lauritz Stensrud]].<ref>Panteregister V-11, s.247: Skifteskjøte i Lars T. Hovengens bo til Laurits Larsen Stensrud på denne og flere eiendommer for kr.10.500,-, thl.17.9.1898</ref> Han bosatte seg på Stensrud og ble gift i 1904 med [[Inger Helene Stensrud (1873-1947)\|Inger Helene Strøm]].<ref>[https://www.myheritage.no/family-1_1000646_142600181_142600181/larsen-steinsrud-lauritz-larsen-steinsrud-inger-helene-anunsdatter-strom My Heritage: Vielse 1904: Lauritz Larsen Steinsrud og Inger Helene Anunsdatter Strøm]</ref> Heller ikke i denne perioden er det kjent om det var noen virksomhet ved fossen.

	Lauritz og Inger Stensrud flyttet etter hvert til Drammen. I 1936 solgte de en del av eiendommen under Ristvet til [[Bernhard Røine (1900-1955)\|Bernhard Røine]]. Den fikk navnet [[Fossheim (Øvre Eiker, 175/25)\|Fossheim]], med bruksnummer 25, og ble skyldsatt for 5 øre, mens den gjenværende delen ble skyldsatt for 25 øre.<ref>Panteregister V-11, s.247 og s.415: Skyldsetningsforretning 11.7.1936, hvorved fra denne eiendom er utskilt parsell Fossheim av skyld 5 øre. Skjøte fra Laurits Stensrud og hustru til Bernhard Røine, f.10.12.1900, for 400 kr., dat. 23.11.1936</ref> Året etter døde Lauritz, og i 1940 solgte Inger også resten av sagstøtomta til Bernhard Røine.<ref>Panteregister V-11, s.247: Skjøte fra Inger Stensrud til Bernhard Røine for 100 kr., dat 27.12.1940, grbf 8.1.1941</ref> Den har seinere hatt samme eier som [[Fossheim (Øvre Eiker, 175/25)\|bnr.25 Fossheim]].		Lauritz og Inger Stensrud flyttet etter hvert til Drammen. I 1936 solgte de en del av eiendommen under Ristvet til [[Bernhard Røine (1900-1955)\|Bernhard Røine]]. Den fikk navnet [[Fossheim (Øvre Eiker, 175/25)\|Fossheim]], med bruksnummer 25, og ble skyldsatt for 5 øre, mens den gjenværende delen ble skyldsatt for 25 øre.<ref>Panteregister V-11, s.247 og s.415: Skyldsetningsforretning 11.7.1936, hvorved fra denne eiendom er utskilt parsell Fossheim av skyld 5 øre. Skjøte fra Laurits Stensrud og hustru til Bernhard Røine, f.10.12.1900, for 400 kr., dat. 23.11.1936</ref> Året etter døde Lauritz, og i 1940 solgte Inger også resten av sagstøtomta til Bernhard Røine.<ref>Panteregister V-11, s.247: Skjøte fra Inger Stensrud til Bernhard Røine for 100 kr., dat 27.12.1940, grbf 8.1.1941</ref> Den har seinere hatt samme eier som [[Fossheim (Øvre Eiker, 175/25)\|bnr.25 Fossheim]].

Bent: /* Kilder */

2017-11-15T21:23:46Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2017 kl. 21:23
Linje 24:		Linje 24:

	Lauritz og Inger Stensrud flyttet etter hvert til Drammen. I 1936 solgte de en del av eiendommen under Ristvet til [[Bernhard Røine (1900-1955)\|Bernhard Røine]]. Den fikk navnet [[Fossheim (Øvre Eiker, 175/25)\|Fossheim]], med bruksnummer 25, og ble skyldsatt for 5 øre, mens den gjenværende delen ble skyldsatt for 25 øre.<ref>Panteregister V-11, s.247 og s.415: Skyldsetningsforretning 11.7.1936, hvorved fra denne eiendom er utskilt parsell Fossheim av skyld 5 øre. Skjøte fra Laurits Stensrud og hustru til Bernhard Røine, f.10.12.1900, for 400 kr., dat. 23.11.1936</ref> Året etter døde Lauritz, og i 1940 solgte Inger også resten av sagstøtomta til Bernhard Røine.<ref>Panteregister V-11, s.247: Skjøte fra Inger Stensrud til Bernhard Røine for 100 kr., dat 27.12.1940, grbf 8.1.1941</ref> Den har seinere hatt samme eier som [[Fossheim (Øvre Eiker, 175/25)\|bnr.25 Fossheim]].		Lauritz og Inger Stensrud flyttet etter hvert til Drammen. I 1936 solgte de en del av eiendommen under Ristvet til [[Bernhard Røine (1900-1955)\|Bernhard Røine]]. Den fikk navnet [[Fossheim (Øvre Eiker, 175/25)\|Fossheim]], med bruksnummer 25, og ble skyldsatt for 5 øre, mens den gjenværende delen ble skyldsatt for 25 øre.<ref>Panteregister V-11, s.247 og s.415: Skyldsetningsforretning 11.7.1936, hvorved fra denne eiendom er utskilt parsell Fossheim av skyld 5 øre. Skjøte fra Laurits Stensrud og hustru til Bernhard Røine, f.10.12.1900, for 400 kr., dat. 23.11.1936</ref> Året etter døde Lauritz, og i 1940 solgte Inger også resten av sagstøtomta til Bernhard Røine.<ref>Panteregister V-11, s.247: Skjøte fra Inger Stensrud til Bernhard Røine for 100 kr., dat 27.12.1940, grbf 8.1.1941</ref> Den har seinere hatt samme eier som [[Fossheim (Øvre Eiker, 175/25)\|bnr.25 Fossheim]].
			<br />
			<br />

			==Referanser==
			<references/>
	<br />		<br />
	<br />		<br />