Roa (Øvre Eiker, 73/53) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr., {{bm}}, fjerner "luft" mellom linjene

2023-08-03T06:41:50Z

korr., {{bm}}, fjerner "luft" mellom linjene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 06:41
Linje 73:		Linje 73:
	I 1903 solgte Iver Braaten plassen Roa til Edvard Dahlmann.<ref>Panteregister nr. III 2, s. 2: ''«Skjøde fra Iver Knudsen og hustrus myndige arvinger med attest derom til Edvard Dahlmann paa d.e. for 3000 kr dat 13 juli 1903, thl 25 s.md.»''</ref>		I 1903 solgte Iver Braaten plassen Roa til Edvard Dahlmann.<ref>Panteregister nr. III 2, s. 2: ''«Skjøde fra Iver Knudsen og hustrus myndige arvinger med attest derom til Edvard Dahlmann paa d.e. for 3000 kr dat 13 juli 1903, thl 25 s.md.»''</ref>

	Edvard Nilsen Dahlmann var født i Sverige i [[1859]] og arbeidet som gråsteinsmurer. Kona hans, Karen Olsdatter, var født i [[Øyer kommune\|Øyer]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deres første barn ble født på [[Røros]], men de andre ble født etter at de hadde bosatt seg på [[Eiker]], og den yngste ble født på [[Semsmoen (Eiker)\|Semsmoen]] i [[1894]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004663869 Ministerialbok for Eiker. Dåp 10/6-1894]</ref> I 1903 kjøpte de altså Roa, og de ble boende der i 15 år. Ved [[folketellingen 1910]] ~~var~~ var de oppført som gårdbrukere, og Edvard var fortsatt gråsteinsmurer. Bare den eldste av sønnene, Oskar, bodde hjemme og arbeidet som løsarbeider, mens de to andre var fraværende. Datteren Lovise var «Butikdame i modehandlerforretning», mens den 16 år gamle yngstesønnen Alfred var «Tjenestegut i Amerika».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473004633 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 11, liste 18: Roa]</ref>		Edvard Nilsen Dahlmann var født i Sverige i [[1859]] og arbeidet som gråsteinsmurer. Kona hans, Karen Olsdatter, var født i [[Øyer kommune\|Øyer]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deres første barn ble født på [[Røros]], men de andre ble født etter at de hadde bosatt seg på [[Eiker]], og den yngste ble født på [[Semsmoen (Eiker)\|Semsmoen]] i [[1894]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004663869 Ministerialbok for Eiker. Dåp 10/6-1894]</ref> I 1903 kjøpte de altså Roa, og de ble boende der i 15 år. Ved [[folketellingen 1910]] var de oppført som gårdbrukere, og Edvard var fortsatt gråsteinsmurer. Bare den eldste av sønnene, Oskar, bodde hjemme og arbeidet som løsarbeider, mens de to andre var fraværende. Datteren Lovise var «Butikdame i modehandlerforretning», mens den 16 år gamle yngstesønnen Alfred var «Tjenestegut i Amerika».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473004633 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 11, liste 18: Roa]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>
Linje 123:		Linje 123:

	Dette var ledd i den utbyggingen av [[Semsmoen (Eiker)\|Semsmoen]] som ble gjennomført i løpet av etterkrigstiden gjennom flere tiår.		Dette var ledd i den utbyggingen av [[Semsmoen (Eiker)\|Semsmoen]] som ble gjennomført i løpet av etterkrigstiden gjennom flere tiår.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 131:		Linje 129:
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370655 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 147-148]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370655 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 147-148]
	*[https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3048/73/53/0/0 Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk]		*[https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3048/73/53/0/0 Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk]
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

Bent: /* 1919-1823: Ole O. Engerud */

2022-03-21T05:12:19Z

1919-1823: Ole O. Engerud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 05:12
Linje 82:		Linje 82:
	<br>		<br>

	===1919-~~1823~~: Ole O. Engerud===		===1919-1923: Ole O. Engerud===
	Kvale solgte Roa i november [[1919]] til Ole O. Engerud, som opprinnelig var fra [[Sigdal]], men som hadde giftet seg med Hilda Marie Vestby fra Eiker.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Anders Kvale til Ole O. Engerud paa d.e for 16.500 kr. dat 14 tingl 5 novbr 1919. Pb.8-1061»''</ref> Ved [[folketellingen 1920]] bodde de på plassen med sønnene Oskar og Birger, samt svogeren Ole Johannesen Vestby og hans familie.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073787006473 Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 8, liste 32: Roa (Hus nr.2)]</ref> Et annet hus på eiendommen ble leid bort til brotømmermann Petter Tassum Fredheim, som bodde der med kone og seks barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073787006464 Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 8, liste 31: Roa (Hus nr.1)]</ref>		Kvale solgte Roa i november [[1919]] til Ole O. Engerud, som opprinnelig var fra [[Sigdal]], men som hadde giftet seg med Hilda Marie Vestby fra Eiker.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Anders Kvale til Ole O. Engerud paa d.e for 16.500 kr. dat 14 tingl 5 novbr 1919. Pb.8-1061»''</ref> Ved [[folketellingen 1920]] bodde de på plassen med sønnene Oskar og Birger, samt svogeren Ole Johannesen Vestby og hans familie.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073787006473 Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 8, liste 32: Roa (Hus nr.2)]</ref> Et annet hus på eiendommen ble leid bort til brotømmermann Petter Tassum Fredheim, som bodde der med kone og seks barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073787006464 Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 8, liste 31: Roa (Hus nr.1)]</ref>

Bent: /* 1919-1823: Ole O. Engerud */ +folketellingen 1920

2022-03-21T05:12:06Z

1919-1823: Ole O. Engerud: +folketellingen 1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 05:12
Linje 83:		Linje 83:

	===1919-1823: Ole O. Engerud===		===1919-1823: Ole O. Engerud===
	Kvale solgte Roa i november [[1919]] til Ole O. Engerud, som opprinnelig var fra [[Sigdal]], men som hadde giftet seg med Hilda Marie Vestby fra Eiker.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Anders Kvale til Ole O. Engerud paa d.e for 16.500 kr. dat 14 tingl 5 novbr 1919. Pb.8-1061»''</ref>		Kvale solgte Roa i november [[1919]] til Ole O. Engerud, som opprinnelig var fra [[Sigdal]], men som hadde giftet seg med Hilda Marie Vestby fra Eiker.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Anders Kvale til Ole O. Engerud paa d.e for 16.500 kr. dat 14 tingl 5 novbr 1919. Pb.8-1061»''</ref> Ved [[folketellingen 1920]] bodde de på plassen med sønnene Oskar og Birger, samt svogeren Ole Johannesen Vestby og hans familie.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073787006473 Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 8, liste 32: Roa (Hus nr.2)]</ref> Et annet hus på eiendommen ble leid bort til brotømmermann Petter Tassum Fredheim, som bodde der med kone og seks barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073787006464 Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 8, liste 31: Roa (Hus nr.1)]</ref>

	Engerud var eier av Roa i fire år, og i løpet av denne tiden ble det utskilt tre nye eiendommer - først [[Sandaker (Øvre Eiker, 73/100)\|Sandaker]] med bnr.100 og [[Nymo (Øvre Eiker, 73/101)\|Nymo]] med bnr.101, som begge ble utskilt i mai 1920,<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning avh 18 tingl 31 mai 1920 horved fra d.e er utskilt parcellene 1) Sandaker II av sk.1 øre, solgt til Oskar Dahlmann - se bnr.100 og 2) Nymo av sk.3 øre solgt til den sammen - se bnr.101»''</ref> og så [[Vestby (Øvre Eiker, 73/106)\|Vestby]] i april [[1923]].<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning av 30 april tgl 2.mai 1923 hvorved fra d.e er utskiult parcel Vestby av sk.4 øre. Pb. 10-1020. Se bnr., 106»''</ref>		Engerud var eier av Roa i fire år, og i løpet av denne tiden ble det utskilt tre nye eiendommer - først [[Sandaker (Øvre Eiker, 73/100)\|Sandaker]] med bnr.100 og [[Nymo (Øvre Eiker, 73/101)\|Nymo]] med bnr.101, som begge ble utskilt i mai 1920,<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning avh 18 tingl 31 mai 1920 horved fra d.e er utskilt parcellene 1) Sandaker II av sk.1 øre, solgt til Oskar Dahlmann - se bnr.100 og 2) Nymo av sk.3 øre solgt til den sammen - se bnr.101»''</ref> og så [[Vestby (Øvre Eiker, 73/106)\|Vestby]] i april [[1923]].<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning av 30 april tgl 2.mai 1923 hvorved fra d.e er utskiult parcel Vestby av sk.4 øre. Pb. 10-1020. Se bnr., 106»''</ref>

Bent: /* 1919-1823: Ole O. Engerud */

2022-01-16T11:04:07Z

1919-1823: Ole O. Engerud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 11:04
Linje 85:		Linje 85:
	Kvale solgte Roa i november [[1919]] til Ole O. Engerud, som opprinnelig var fra [[Sigdal]], men som hadde giftet seg med Hilda Marie Vestby fra Eiker.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Anders Kvale til Ole O. Engerud paa d.e for 16.500 kr. dat 14 tingl 5 novbr 1919. Pb.8-1061»''</ref>		Kvale solgte Roa i november [[1919]] til Ole O. Engerud, som opprinnelig var fra [[Sigdal]], men som hadde giftet seg med Hilda Marie Vestby fra Eiker.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Anders Kvale til Ole O. Engerud paa d.e for 16.500 kr. dat 14 tingl 5 novbr 1919. Pb.8-1061»''</ref>

	Engerud var eier av Roa i fire år, og i løpet av denne tiden ble det utskilt tre nye eiendommer - først [[Sandaker (Øvre Eiker, 73/100)\|Sandaker]] med bnr.100 og [[[[Nymo (Øvre Eiker, 73/101)\|Nymo]] med bnr.101, som begge ble utskilt i mai 1920,<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning avh 18 tingl 31 mai 1920 horved fra d.e er utskilt parcellene 1) Sandaker II av sk.1 øre, solgt til Oskar Dahlmann - se bnr.100 og 2) Nymo av sk.3 øre solgt til den sammen - se bnr.101»''</ref> og så [[Vestby (Øvre Eiker, 73/106)\|Vestby]] i april [[1923]].<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning av 30 april tgl 2.mai 1923 hvorved fra d.e er utskiult parcel Vestby av sk.4 øre. Pb. 10-1020. Se bnr., 106»''</ref>		Engerud var eier av Roa i fire år, og i løpet av denne tiden ble det utskilt tre nye eiendommer - først [[Sandaker (Øvre Eiker, 73/100)\|Sandaker]] med bnr.100 og [[Nymo (Øvre Eiker, 73/101)\|Nymo]] med bnr.101, som begge ble utskilt i mai 1920,<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning avh 18 tingl 31 mai 1920 horved fra d.e er utskilt parcellene 1) Sandaker II av sk.1 øre, solgt til Oskar Dahlmann - se bnr.100 og 2) Nymo av sk.3 øre solgt til den sammen - se bnr.101»''</ref> og så [[Vestby (Øvre Eiker, 73/106)\|Vestby]] i april [[1923]].<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning av 30 april tgl 2.mai 1923 hvorved fra d.e er utskiult parcel Vestby av sk.4 øre. Pb. 10-1020. Se bnr., 106»''</ref>

	Gjennom disse fradelingene ble eiendommens verdi i matrikkelen redusert fra 86 øre til 71 pr.		Gjennom disse fradelingene ble eiendommens verdi i matrikkelen redusert fra 86 øre til 71 pr.

Bent: /* 1923-1934: Johan O. Humlebæk */

2022-01-16T10:55:39Z

1923-1934: Johan O. Humlebæk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 10:55
Linje 90:		Linje 90:

	===1923-1934: Johan O. Humlebæk===		===1923-1934: Johan O. Humlebæk===
			{{thumb\|Familien Homlebekk på Roa (oeb-215836).jpg\|Johan Humlebæks mor Marta og sønnen Einar, samt søstrene Margit, Olga og Magda.}}
	I oktober [[1923]] ble Roa kjøpt av Johan O. Homlebæk.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Ole O. Engerud til Johan O. Homlebæk for 16.000 kr, dat 15 oktbr tgl 7 novbr 1923. Pb.11-307»''</ref> Tidligere hadde han vært gårdbruker på blant annet [[Humlebekk (Øvre Eiker, 81/4)\|Humlebekk]], [[Stubberud (Øvre Eiker, 80/1)\|Stubberud]] og [[Åsgard (Øvre Eiker, 66/2)\|Åsgård]]. Han var eier av Roa i 12 år, før han måtte selge eiendommen på tvangsauksjon.		I oktober [[1923]] ble Roa kjøpt av Johan O. Homlebæk.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Ole O. Engerud til Johan O. Homlebæk for 16.000 kr, dat 15 oktbr tgl 7 novbr 1923. Pb.11-307»''</ref> Tidligere hadde han vært gårdbruker på blant annet [[Humlebekk (Øvre Eiker, 81/4)\|Humlebekk]], [[Stubberud (Øvre Eiker, 80/1)\|Stubberud]] og [[Åsgard (Øvre Eiker, 66/2)\|Åsgård]]. Han var eier av Roa i 12 år, før han måtte selge eiendommen på tvangsauksjon.
	<br>		<br>

Bent på 25. feb. 2021 kl. 17:57

2021-02-25T17:57:26Z

Vis endringer

Bent: /* 1811-1861: Johannes Jacobsen og Aase Reiersdatter */

2021-02-25T15:39:29Z

1811-1861: Johannes Jacobsen og Aase Reiersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 15:39
Linje 31:		Linje 31:

	===1811-1861: Johannes Jacobsen og Aase Reiersdatter===		===1811-1861: Johannes Jacobsen og Aase Reiersdatter===
	Den eldste sønnen, Johannes Jacobsen, overtok Roa ved skiftet etter faren, som ble sluttet i desember 1811.		Den eldste sønnen, [[Johannes Jacobsen (1784-1851)\|Johannes Jacobsen]], overtok Roa ved skiftet etter faren, som ble sluttet i desember 1811.
	<ref>Panteregister nr. III 2, s. 2: ''«Denne Eiendom er hjemlet Johannes Jacobsen ved Skifte efter hans Fader Jacob Johannesen for 416 2/3 rdr afh 11 sluttet 30 30 Dec 1811 thl 15 Januar 1815. Pb.fol.351»''</ref> I [[1812]] fikk eiendommen matrikkelløpenummer 491 under matrikkelnummer 151 Sem.		<ref>Panteregister nr. III 2, s. 2: ''«Denne Eiendom er hjemlet Johannes Jacobsen ved Skifte efter hans Fader Jacob Johannesen for 416 2/3 rdr afh 11 sluttet 30 30 Dec 1811 thl 15 Januar 1815. Pb.fol.351»''</ref> I [[1812]] fikk eiendommen matrikkelløpenummer 491 under matrikkelnummer 151 Sem.

	Johannes bodde imidlertid fortsatt på Bråtan både da han giftet seg i [[1819]],<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 1/7-1819: Johannes Jacobsen Braaten, 35 og enken Randi Christophersd. Braaten, 25</ref> og da sønnen Jacob ble døpt året etter,<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1820: Jacob, født 2/2-1820, barn av Husmand Johannes Jacobsen, Hougs Præstegaardseie og Randi Christofersd.</ref> samt da han giftet seg for andre gang i [[1827]].<ref>Kirkebok for Eiker: Trolovelse 14/4-1827 og vielse 15-10-1827: Enkemand Johannes Jacobsen, Hougs Pr.g.eie, 43 og Aase Reiersd. Loeeie, 40</ref> I 1827, da de døpte datteren Randi, er imidlertid Johannes og Aase oppført med Semsmoen som bosted.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/10-1827: Randi, født 3/7-1827, barn av Johannes Jacobsen, Sembsmoen og Aase ~~Reiersd~~.</ref> Dermed er dette de første som en med sikkerhet kan si at bodde i Roa.		Johannes bodde imidlertid fortsatt på Bråtan både da han giftet seg i [[1819]],<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 1/7-1819: Johannes Jacobsen Braaten, 35 og enken Randi Christophersd. Braaten, 25</ref> og da sønnen Jacob ble døpt året etter,<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1820: Jacob, født 2/2-1820, barn av Husmand Johannes Jacobsen, Hougs Præstegaardseie og Randi Christofersd.</ref> samt da han giftet seg for andre gang i [[1827]].<ref>Kirkebok for Eiker: Trolovelse 14/4-1827 og vielse 15-10-1827: Enkemand Johannes Jacobsen, Hougs Pr.g.eie, 43 og Aase Reiersd. Loeeie, 40</ref> I 1827, da de døpte datteren Randi, er imidlertid Johannes og Aase oppført med Semsmoen som bosted.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/10-1827: Randi, født 3/7-1827, barn av Johannes Jacobsen, Sembsmoen og Aase nReiersd.</ref> Dermed er dette de første som en med sikkerhet kan si at bodde i Roa.

	I [[1836]] solgte for øvrig Johannes omtrent en femtepart av eiendommen til [[Hans Simensen Skinnerud (1789-1860)\|Hans Skinnerud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300529 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 70: ''«Skjøte fra Johannes Jacobsen Braaten til Hans Simensen Skinnerud for 60 Spd dat 24 Octbr 1836, thl 26 s.m, Pb.fol.138. Jfr. Skyldesetningsfr. 10 Octbr. 1836 thl 18 Novbr s.a fol.143»'']</ref> Det førte til at landskyldverdien ble redusert fra <small>7/8</small> lispund til <small>21/32</small> lispund, eller 1 skyldort 8 skilling i den nye matrikkelen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300461 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 2]</ref>		I [[1836]] solgte for øvrig Johannes omtrent en femtepart av eiendommen til [[Hans Simensen Skinnerud (1789-1860)\|Hans Skinnerud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300529 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 70: ''«Skjøte fra Johannes Jacobsen Braaten til Hans Simensen Skinnerud for 60 Spd dat 24 Octbr 1836, thl 26 s.m, Pb.fol.138. Jfr. Skyldesetningsfr. 10 Octbr. 1836 thl 18 Novbr s.a fol.143»'']</ref> Det førte til at landskyldverdien ble redusert fra <small>7/8</small> lispund til <small>21/32</small> lispund, eller 1 skyldort 8 skilling i den nye matrikkelen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300461 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 2]</ref>

			[[Johannes Jacobsen (1784-1851)\|Johannes Jacobsen]] døde på Semsmoen i [[1851]],

	===1861-1888: Kristoffer Johannesen og Randi Johannesdatter===		===1861-1888: Kristoffer Johannesen og Randi Johannesdatter===

Bent: /* 1919-1823: Ole O. Engerud */

2021-02-25T11:18:14Z

1919-1823: Ole O. Engerud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 11:18
Linje 58:		Linje 58:

	===1919-1823: Ole O. Engerud===		===1919-1823: Ole O. Engerud===
	Ole O. Engerud var eier av Roa i fire år.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Anders Kvale til Ole O. Engerud paa d.e for 16.500 kr. dat 14 tingl 5 novbr 1919. Pb.8-1061»''</ref>		Ole O. Engerud var eier av Roa i fire år.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Anders Kvale til Ole O. Engerud paa d.e for 16.500 kr. dat 14 tingl 5 novbr 1919. Pb.8-1061»''</ref> I løpet av denne tiden ble det utskilt tre nye eiendommer - først [[Sandaker (Øvre Eiker, 73/100)\|Sandaker]] med bnr.100 og [[[[Nymor (Øvre Eiker, 73/101)\|Nymo]] med bnr.101, som begge ble utskilt i mai 1920,<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning avh 18 tingl 31 mai 1920 horved fra d.e er utskilt parcellene 1) Sandaker II av sk.1 øre, solgt til Oskar Dahlmann - se bnr.100 og 2) Nymo av sk.3 øre solgt til den sammen - se bnr.101»''</ref> og så [[Vestby (Øvre Eiker, 73/106)\|Vestby]] i april [[1923]].<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning av 30 april tgl 2.mai 1923 hvorved fra d.e er utskiult parcel Vestby av sk.4 øre. Pb. 10-1020. Se bnr., 106»''</ref>
	I løpet av denne tiden ble det utskilt tre nye eiendommer - først [[Sandaker (Øvre Eiker, 73/100)\|Sandaker]] med bnr.100 og [[[[Nymor (Øvre Eiker, 73/101)\|Nymo]] med bnr.101, som begge ble utskilt i mai 1920,<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning avh 18 tingl 31 mai 1920 horved fra d.e er utskilt parcellene 1) Sandaker II av sk.1 øre, solgt til Oskar Dahlmann - se bnr.100 og 2) Nymo av sk.3 øre solgt til den sammen - se bnr.101»''</ref> og så [[Vestby (Øvre Eiker, 73/106)\|Vestby]] i april [[1923]].<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning av 30 april tgl 2.mai 1923 hvorved fra d.e er utskiult parcel Vestby av sk.4 øre. Pb. 10-1020. Se bnr., 106»''</ref>

	Gjennom disse fradelingene ble eiendommens verdi i matrikkelen redusert fra 86 øre til 71 pr.		Gjennom disse fradelingene ble eiendommens verdi i matrikkelen redusert fra 86 øre til 71 pr.

Bent: /* 1811-1861: Johannes Jacobsen og Aase Reiersdatter */

2021-02-25T11:18:02Z

1811-1861: Johannes Jacobsen og Aase Reiersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 11:18
Linje 36:		Linje 36:
	Johannes bodde imidlertid fortsatt på Bråtan både da han giftet seg i [[1819]],<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 1/7-1819: Johannes Jacobsen Braaten, 35 og enken Randi Christophersd. Braaten, 25</ref> og da sønnen Jacob ble døpt året etter,<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1820: Jacob, født 2/2-1820, barn av Husmand Johannes Jacobsen, Hougs Præstegaardseie og Randi Christofersd.</ref> samt da han giftet seg for andre gang i [[1827]].<ref>Kirkebok for Eiker: Trolovelse 14/4-1827 og vielse 15-10-1827: Enkemand Johannes Jacobsen, Hougs Pr.g.eie, 43 og Aase Reiersd. Loeeie, 40</ref> I 1827, da de døpte datteren Randi, er imidlertid Johannes og Aase oppført med Semsmoen som bosted.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/10-1827: Randi, født 3/7-1827, barn av Johannes Jacobsen, Sembsmoen og Aase Reiersd.</ref> Dermed er dette de første som en med sikkerhet kan si at bodde i Roa.		Johannes bodde imidlertid fortsatt på Bråtan både da han giftet seg i [[1819]],<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 1/7-1819: Johannes Jacobsen Braaten, 35 og enken Randi Christophersd. Braaten, 25</ref> og da sønnen Jacob ble døpt året etter,<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1820: Jacob, født 2/2-1820, barn av Husmand Johannes Jacobsen, Hougs Præstegaardseie og Randi Christofersd.</ref> samt da han giftet seg for andre gang i [[1827]].<ref>Kirkebok for Eiker: Trolovelse 14/4-1827 og vielse 15-10-1827: Enkemand Johannes Jacobsen, Hougs Pr.g.eie, 43 og Aase Reiersd. Loeeie, 40</ref> I 1827, da de døpte datteren Randi, er imidlertid Johannes og Aase oppført med Semsmoen som bosted.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/10-1827: Randi, født 3/7-1827, barn av Johannes Jacobsen, Sembsmoen og Aase Reiersd.</ref> Dermed er dette de første som en med sikkerhet kan si at bodde i Roa.

	I [[1836]] solgte for øvrig Johannes omtrent en femtepart av eiendommen til [[Hans Simensen Skinnerud (1789-1860)\|Hans Skinnerud]].[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300529 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 70: ''«Skjøte fra Johannes Jacobsen Braaten til Hans Simensen Skinnerud for 60 Spd dat 24 Octbr 1836, thl 26 s.m, Pb.fol.138. Jfr. Skyldesetningsfr. 10 Octbr. 1836 thl 18 Novbr s.a fol.143»''] Det førte til at landskyldverdien ble redusert fra <small>7/8</small> lispund til <small>21/32</small> lispund, eller 1 skyldort 8 skilling i den nye matrikkelen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300461 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 2]</ref>		I [[1836]] solgte for øvrig Johannes omtrent en femtepart av eiendommen til [[Hans Simensen Skinnerud (1789-1860)\|Hans Skinnerud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300529 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 70: ''«Skjøte fra Johannes Jacobsen Braaten til Hans Simensen Skinnerud for 60 Spd dat 24 Octbr 1836, thl 26 s.m, Pb.fol.138. Jfr. Skyldesetningsfr. 10 Octbr. 1836 thl 18 Novbr s.a fol.143»'']</ref> Det førte til at landskyldverdien ble redusert fra <small>7/8</small> lispund til <small>21/32</small> lispund, eller 1 skyldort 8 skilling i den nye matrikkelen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300461 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 2]</ref>

	===1861-1888: Kristoffer Johannesen og Randi Johannesdatter===		===1861-1888: Kristoffer Johannesen og Randi Johannesdatter===

Bent: Opprettet

2021-02-25T11:17:25Z

Opprettet

Ny side

'''[[Roa (Øvre Eiker, 73/53)|Roa]]''' er en boligeiendom under matrikkelgården [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Den ligger omtrent 1,7 kilometer i luftlinje nordvest for gårdstunet på [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] og et par kilometer vest for [[Hokksund]] sentrum. Arealet er i dag 1,4 dekar,<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/73/53/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO's gardskart (februar 2021)]</ref> men tidligere var dette et småbruk som antakelig var rundt 40 mål.

[[Roa (Eiker, Sem)|Roa]] er navn på flere eiendommer som i dag er en del av et sammenhengende boligområde [[Semsmoen (Eiker)|Semsmoen]]-[[Rørenbygda (Eiker)|Røren]]-[[Bråtabakken (Eiker, Haug)|Bråtabakken]]. Opprinnelig var dette bruk og husmannsplasser under [[Semsgodset (Eiker)|Semsgodset]], som i løpet av [[1700-tallet]] og [[1800-tallet]] ble selveierbruk. Roa ble matrikulert som eget bruk og skyldsatt i [[1801]].
 
 

==Beliggenhet og topografi==
Eiendommen ligger rett nord for idrettslaget [[Eiker Kvikk]]s anlegg på [[Røren Idrettspark]] og omtrent 400 meter sørvest for [[Røren skole]]. Den ligger i utkanten av tettbebyggelsen på [[Semsmoen (Eiker)|Semsmoen]] og grenser i vest til gårdsbruket [[Røren (Øvre Eiker, 72/5)|Nedre Røren]], mens den i nord, øst og sør har grense mot boligtomter som er utskilt fra Roa. Eiendommen har adresse [[Dueveien (Øvre Eiker)|Dueveien]] 25.
 

{{koord|59|46|8.39255|N|9|52|24.51305|E|}} - (UTM 32V 6626008 549058)

<gallery>
Fil:Kart - 73-53 Roa - 2km.jpg|Kart som viser eiendommens beliggenhet, cirka 2 kilometer vest for [[Hokksund]].
Fil:Kart (NIBIO) - Roa gbnr 73-53.jpg|Kart over eiendommen på NIBIO. Bruksnummeret omfatter også to korte veibiter, som indikrerer den opprinnelige utstrekningen.
</gallery>
 
 

==Eiere og beboere==
Da oppstykkingen av [[Semsgodset (Eiker)|Semsgodset]] startet omkring 1720, ble de ulike underbrukene etter hvert i praksis selveierbruk, som betalte «skattehjelp» til hovedbølet, men uten at de ble utskilt med eget matrikkelnummer og skyldsatt. Det er derfor vanskelig å finne hvilke av disse brukene som var bebodd og hvem som var eiere og brukere - spesielt fordi det fantes flere bruk med navnet Roa og disse i kildene ofte bare er omtalt som «[[Semseie (Eiker)|Semseie]]».

Først i [[1801]] ble denne Roa-plassen matrikulert, skyldsatt og solgt til [[Jacob Johansen (1745-1809)|Jacob Johansen Braaten]]. Det er uklart om plassen var bebodd før dette. I forbindelse med [[jordavgiften 1802]] går det fram at eieren betalte skattehjelp både til [[Hans Olsen Sem (1741-1822)|Hans Olsen Sem]] og til [[Hans Simensen Skinnerud (1789-1860)|Hans Skinnerud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610541 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 151]</ref> Selger av eiendommen var imidlertid [[Johannes Olsen Hoen (1767-1846)|Johannes Olsen]], så dette må ha vært et jorde under Sem som han hadde drevet sammen med bruket på [[Moen (Øvre Eiker, 75/1)|Nedre Lilleås (Moen)]], som han hadde vært eier av siden [[1795]]. [[Jordavgiften 1802]] viser for øvrig også at Johannes Olsen beholdt en part under Sem av samme verdi som den han solgte til Jacob Braaten.
 
 

===1801-1811: Jacob Johansen Braaten===
Den som ble eier av Roa sommeren [[1801]] var [[Jacob Johansen (1745-1809)|Jacob Johansen Braaten]], som i rundt 30 år hadde vært husmann på [[Bråtan (Øvre Eiker, Haug)|Bråtan]] under [[Haug prestegård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]].<ref>Panteregister nr. III 1, s. 251: ''«Johannes Olsens do. 30 Juni T 1 Juli 1801 til Jacob Johansen paa Plads Roa skyldsat 30 Juni 1801 for 7/8 lipd tunge for 230 rd. Pb.fl.73»''</ref> Han var gift med Rachel Stephensdatter fra [[Knive (Øvre Eiker)|Knive]],<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 14/11-1782: Jacob Johansen Braaten og Rachel Stephensd. Knive</ref> og ved [[folketellingen 1801]] bodde de på [[Bråtan (Øvre Eiker, Haug)|Bråtan]] med seks ugifte barn. Da Johannes døde i [[1809]] var fortsatt Prestegårdseie oppgitt som bosted, så det ser ikke ut til at de flyttet til Roa. Dermed er det fortsatt usikkert om noen bodde i Roa og hvem dette eventuelt var.
 
 

===1811-1861: Johannes Jacobsen og Aase Reiersdatter===
Den eldste sønnen, Johannes Jacobsen, overtok Roa ved skiftet etter faren, som ble sluttet i desember 1811.
<ref>Panteregister nr. III 2, s. 2: ''«Denne Eiendom er hjemlet Johannes Jacobsen ved Skifte efter hans Fader Jacob Johannesen for 416 2/3 rdr afh 11 sluttet 30 30 Dec 1811 thl 15 Januar 1815. Pb.fol.351»''</ref> I [[1812]] fikk eiendommen matrikkelløpenummer 491 under matrikkelnummer 151 Sem.

Johannes bodde imidlertid fortsatt på Bråtan både da han giftet seg i [[1819]],<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 1/7-1819: Johannes Jacobsen Braaten, 35 og enken Randi Christophersd. Braaten, 25</ref> og da sønnen Jacob ble døpt året etter,<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1820: Jacob, født 2/2-1820, barn av Husmand Johannes Jacobsen, Hougs Præstegaardseie og Randi Christofersd.</ref> samt da han giftet seg for andre gang i [[1827]].<ref>Kirkebok for Eiker: Trolovelse 14/4-1827 og vielse 15-10-1827: Enkemand Johannes Jacobsen, Hougs Pr.g.eie, 43 og Aase Reiersd. Loeeie, 40</ref> I 1827, da de døpte datteren Randi, er imidlertid Johannes og Aase oppført med Semsmoen som bosted.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/10-1827: Randi, født 3/7-1827, barn av Johannes Jacobsen, Sembsmoen og Aase Reiersd.</ref> Dermed er dette de første som en med sikkerhet kan si at bodde i Roa.

I [[1836]] solgte for øvrig Johannes omtrent en femtepart av eiendommen til [[Hans Simensen Skinnerud (1789-1860)|Hans Skinnerud]].[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300529 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 70: ''«Skjøte fra Johannes Jacobsen Braaten til Hans Simensen Skinnerud for 60 Spd dat 24 Octbr 1836, thl 26 s.m, Pb.fol.138. Jfr. Skyldesetningsfr. 10 Octbr. 1836 thl 18 Novbr s.a fol.143»''] Det førte til at landskyldverdien ble redusert fra 7/8 lispund til 21/32 lispund, eller 1 skyldort 8 skilling i den nye matrikkelen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300461 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 2]</ref>

===1861-1888: Kristoffer Johannesen og Randi Johannesdatter===
Etter Johannes Jacobsens død var plassen bebodd av Aase Reiersdatter, samt deres eneste datter, Randi Johannesdatter, og hennes ektemann, Kristoffer Johannesen.<ref>Panteregister nr. III 2, s. 2: ''«Attest om at Johannes Jacobsen er død, at hans Enke er Aase Reiersdatter, samt at deres eneste Datter er Randi Johannesdatter, som er gift med Christoffer Johannesen, thl 30 April 1861, fol.635»''</ref>

Etter at moren og ektemannen begge var døde, var Randi Johannesdatter eier av Roa.<ref>Panteregister nr. III 2, s. 2: ''«Attest om at Kristoffer Johannesen er død, efterlatende som arving efter gjensidigt Testamente Enke Randi Johannesdatter, dat 10 Juni 1882 thl 12 sm, fl.727»'' og ''«Attest om at Aase Reiersdatter Roa er avdød, efterlatende en Arving Enke Randi Johannesdatter, dat 9 thl 12 HJuni 1882. Randi Johannesdatter har saaledes fuld Hjemmel»''</ref>

===1888-1903: Iver Braaten og Randi Johannesdatter===
Randi Johannesdatter giftet seg på nytt, med Iver Knutsen Braaten.<ref>Panteregister nr. III 2, s. 2: ''«Attest om at Randi Johannesdatter er gift med Iver Braaten, dat 20 thl 25 Aug 1888, p.327»''</ref>

I den nye [[1886-matrikkelen]] fikk Roa bruksnummer 53 under gårdsnummer 73 Sem, med skyld 86 øre.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Roa gnr.73 bnr.53 av skyld 86 øre</ref>

===1903-1918: Edvard Dahlmann===
I 1903 solgte Iver Braaten plassen Roa til Edvard Dahlmann.
<ref>Panteregister nr. III 2, s. 2: ''«Skjøde fra Iver Knudsen og hustrus myndige arvinger med attest derom til Edvard Dahlmann paa d.,e. for 3000 kr dat 13 juli 1903, thl 25 s.md.»''</ref>

===1918-1919: Anders Kvale===
Høsten 1918 kjøpte Anders Kvale Roa.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Edvard Dahlmann til Anders Kvale for 15.250 kr, dat 16 tingl 23 september 1918»''</ref> Han var bare eier i et drøyt år, men skilte ut en del av eiendommen og ga den navnet [[Sandaker (Øvre Eiker, 73/92)|Sandaker]], med bruksnummer 92.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning avh 12 tingl 28 oktober 1918 hvorved fra d.e er utskilt parcel Sandaker av skyld 3 øre. Pb.8-392. Se bnr.92»''</ref>

===1919-1823: Ole O. Engerud===
Ole O. Engerud var eier av Roa i fire år.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Anders Kvale til Ole O. Engerud paa d.e for 16.500 kr. dat 14 tingl 5 novbr 1919. Pb.8-1061»''</ref>
I løpet av denne tiden ble det utskilt tre nye eiendommer - først [[Sandaker (Øvre Eiker, 73/100)|Sandaker]] med bnr.100 og [[[[Nymor (Øvre Eiker, 73/101)|Nymo]] med bnr.101, som begge ble utskilt i mai 1920,<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning avh 18 tingl 31 mai 1920 horved fra d.e er utskilt parcellene 1) Sandaker II av sk.1 øre, solgt til Oskar Dahlmann - se bnr.100 og 2) Nymo av sk.3 øre solgt til den sammen - se bnr.101»''</ref> og så [[Vestby (Øvre Eiker, 73/106)|Vestby]] i april [[1923]].<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning av 30 april tgl 2.mai 1923 hvorved fra d.e er utskiult parcel Vestby av sk.4 øre. Pb. 10-1020. Se bnr., 106»''</ref>

Gjennom disse fradelingene ble eiendommens verdi i matrikkelen redusert fra 86 øre til 71 pr.

===1923-1934: Ole J. Homlebæk===
I oktober [[1923]] ble Roa kjøpt av Ole J. Homlebæk.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Ole O. Engerud til Johan O. Homlebæk for 16.000 kr, dat 15 oktbr tgl 7 novbr 1923. Pb.11-307»''</ref>

===1934-1941: Harald Stavn===
Harald Stavn kjøpte Roa på tvangsauksjon våren 1934.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Auksjonsskjøte iht tvangsauksjon 3/3-1934 til Harald Stavn for 9500 kr dat 25 dbf 27 juli grbf 3 august 1938»''</ref> I 1941 skilte han ut ei ny tomt - [[Moen (Øvre Eiker, 73/128)|Moen II]], med bnr.128<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Delingsforretning avh 18 dbf 20 august grbf 3 septbr 1941 hvorved fra d.e er utskilt parcel Moen II av skyld 30 øre. Pb.1840-1941. Se bnr.128»''</ref> Dette var en forholdsvis stor eiendom, slik at matrikkelskylden av Roa ble redusert til 52 øre.

===Oppstykkingen av eiendommen på 1950-tallet===
I desember [[1941]] solgte Harald Stavn den gjenværende delen av Roa tilbake til Ole J. Homlebæk.<ref>Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: ''«Skjøte fra Harald Stavn til Ole J. Humlebæk for 10.600 kr, dat 14 oktbr dbf 12 grbf 15 desbr 1941. Pb 2658-1941»''</ref> Dette var nå redusert til omtrent halvparten av den opprinnelige eiendommen fra [[1801]].

I løpet av 1950- og 60-tallet ble Roa oppstykket i 18 ulike eiendommer, som alle var boligtomter, inkludert den eiendommen som beholdt bruksnummer 53.<ref>[https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3048/73/53/0/0 Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk]</ref>
*Bnr.172: Utskilt 26.02.1953
*Bnr.176: Utskilt 22.06.1953
*Bnr.195: Utskilt 23.05.1957
*Bnr.196: Utskilt 23.05.1957
*Bnr.197: Utskilt 23.05.1957
*Bnr.209: Utskilt 21.10.1958
*Bnr.210: Utskilt 21.10.1958
*Bnr.211: Utskilt 21.10.1958
*Bnr.212: Utskilt 21.10.1958
*Bnr.213: Utskilt 21.10.1958
*Bnr.221: Utskilt 27.05.1959
*Bnr.222: Utskilt 20.07.1959
*Bnr.224: Utskilt 17.12.1959
*Bnr.225: Utskilt 17.12.1959
*Bnr.226: Utskilt 02.02.1960
*Bnr.233: Utskilt 24.04.1961
*Bnr.293: Utskilt 04.04.1968

Dette var ledd i den utbyggingen av [[Semsmoen (Eiker)|Semsmoen]] som ble gjennomført i løpet av etterkrigstiden gjennom flere tiår.
 
 

==Kilder==
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300269 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 251]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300461 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 2]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370655 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 147-148]
*[https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3048/73/53/0/0 Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk]
 
 

==Referanser==
<references/>
 

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Garder]]