Roa sanitetsforening - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T09:16:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 09:16
Linje 30:		Linje 30:

	[[Kategori:Lunner kommune]]		[[Kategori:Lunner kommune]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Kvinneforeninger]]		[[Kategori:Kvinneforeninger]]
	[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]		[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]

KMAvtjern: /* AKtiviteter i 1996 */

2022-01-13T09:05:49Z

AKtiviteter i 1996

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 09:05
Linje 18:		Linje 18:
	Kløvertun ble solgt i juli 1987 til Lunner kommune. Da hadde ikke sanitetsforeningen medlemmer nok til å drifte huset. Kroner 300.000 av salget ga foreningen senere til byggingen av kommunens eldresenter Bergosenteret. Til gjengjeld fikk laget bruke lokalene i Bergosenteret gratis. Slik fikk de et nytt samlingssted.		Kløvertun ble solgt i juli 1987 til Lunner kommune. Da hadde ikke sanitetsforeningen medlemmer nok til å drifte huset. Kroner 300.000 av salget ga foreningen senere til byggingen av kommunens eldresenter Bergosenteret. Til gjengjeld fikk laget bruke lokalene i Bergosenteret gratis. Slik fikk de et nytt samlingssted.

	==~~AKtiviteter~~ i 1996==		==Aktiviteter i 1996==
	I 1996 var Roa Sanitetsforenings formann Ingrid Kristiansen. Dette året hadde foreningen 26 medlemmer og hadde møter den andre tirsdagen i måneden, enten hjemme hos et medlem eller på Bergosenteret. Foreningen beskriver seg selv som en liten forening, men de har godt frammøte på møtene med cirka 20 deltakere. I tillegg til medlemsmøtene hadde de sang og musikkunderholdning på Bergosenteret to ganger i året. Foreningen fikk inntekter fra salg av maiblomster, fastelavnsris, festblanketter og kakelotteri. Disse midlene ble brukt til å gi bidrag og gaver i nærmiljøet, slik som til Saron på Roa og trygghetsalarmer. Av nasjonale saker støttet de hjertesaken, kreftsaken, TV-aksjonen, og de ga støtte til forskning på fordøyelsessykdommer, reumatisme og benskjørhet (osteoporose).		I 1996 var Roa Sanitetsforenings formann Ingrid Kristiansen. Dette året hadde foreningen 26 medlemmer og hadde møter den andre tirsdagen i måneden, enten hjemme hos et medlem eller på Bergosenteret.

			Foreningen beskriver seg selv som en liten forening, men de har godt frammøte på møtene med cirka 20 deltakere. I tillegg til medlemsmøtene hadde de sang og musikkunderholdning på Bergosenteret to ganger i året. Foreningen fikk inntekter fra salg av maiblomster, fastelavnsris, festblanketter og kakelotteri. Disse midlene ble brukt til å gi bidrag og gaver i nærmiljøet, slik som til Saron på Roa og trygghetsalarmer. Av nasjonale saker støttet de hjertesaken, kreftsaken, TV-aksjonen, og de ga støtte til forskning på fordøyelsessykdommer, reumatisme og benskjørhet (osteoporose).

	==Nedleggelse og arkiv==		==Nedleggelse og arkiv==

KMAvtjern på 13. jan. 2022 kl. 09:04

2022-01-13T09:04:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 09:04
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Roa sanitetsforening]]''' på [[Roa (Lunner)\|Roa]] i [[Lunner kommune]] på [[Hadeland]] ble stiftet 12. mars 1940 og var et lokallag av [[Norske kvinners sanitetsforening]]. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.		'''[[Roa sanitetsforening]]''' på [[Roa (Lunner)\|Roa]] i [[Lunner kommune]] på [[Hadeland]] ble stiftet 12. mars 1940 og var et lokallag av [[Norske kvinners sanitetsforening]]. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.

			==Andre verdenskrig==
	Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på [[Bjørgeseter]] og på [[Stryken]]. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.</onlyinclude>		Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på [[Bjørgeseter]] og på [[Stryken]]. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.</onlyinclude>

Linje 12:		Linje 13:
	Etter krigens slutt, sommeren 1945, ble flere tusen barn fra [[Bergen]] evakuert. Roa sanitetsforening skaffet 35 av disse barna pleieforeldre. «Disse holdt vi også en helt igjennom vellykket juletrefest for», skriver de i sin egen 5-års beretning. På den tiden hadde foreningen om lag 80 medlemmer.		Etter krigens slutt, sommeren 1945, ble flere tusen barn fra [[Bergen]] evakuert. Roa sanitetsforening skaffet 35 av disse barna pleieforeldre. «Disse holdt vi også en helt igjennom vellykket juletrefest for», skriver de i sin egen 5-års beretning. På den tiden hadde foreningen om lag 80 medlemmer.

			==Kløvertun==
	I 1957 bygde foreningen helsehuset «Kløvertun» på Roa. De to største initiativtakerne til byggingen var ekteparet doktor Anders Askersrud og Astrid Askersrud. Huset var på 200 kvadratmeter da det stod ferdig. På Kløvertun var det folkebad med badstue og karbad i underetasjen, som var i drift til 1980. Lokaler ble leid ut både som leiligheter og som kontorer. Og det var en sal i første etasje. Da bygget åpnet i 1957 var det 210 frysebokser i underetasjen til utleie.		I 1957 bygde foreningen helsehuset «Kløvertun» på Roa. De to største initiativtakerne til byggingen var ekteparet doktor Anders Askersrud og Astrid Askersrud. Huset var på 200 kvadratmeter da det stod ferdig. På Kløvertun var det folkebad med badstue og karbad i underetasjen, som var i drift til 1980. Lokaler ble leid ut både som leiligheter og som kontorer. Og det var en sal i første etasje. Da bygget åpnet i 1957 var det 210 frysebokser i underetasjen til utleie.

	Kløvertun ble solgt i juli 1987 til Lunner kommune. Da hadde ikke sanitetsforeningen medlemmer nok til å drifte huset. Kroner 300.000 av salget ga foreningen senere til byggingen av kommunens eldresenter Bergosenteret. Til gjengjeld fikk laget bruke lokalene i Bergosenteret gratis. Slik fikk de et nytt samlingssted.		Kløvertun ble solgt i juli 1987 til Lunner kommune. Da hadde ikke sanitetsforeningen medlemmer nok til å drifte huset. Kroner 300.000 av salget ga foreningen senere til byggingen av kommunens eldresenter Bergosenteret. Til gjengjeld fikk laget bruke lokalene i Bergosenteret gratis. Slik fikk de et nytt samlingssted.

			==AKtiviteter i 1996==
	I 1996 var Roa Sanitetsforenings formann Ingrid Kristiansen. Dette året hadde foreningen 26 medlemmer og hadde møter den andre tirsdagen i måneden, enten hjemme hos et medlem eller på Bergosenteret. Foreningen beskriver seg selv som en liten forening, men de har godt frammøte på møtene med cirka 20 deltakere. I tillegg til medlemsmøtene hadde de sang og musikkunderholdning på Bergosenteret to ganger i året. Foreningen fikk inntekter fra salg av maiblomster, fastelavnsris, festblanketter og kakelotteri. Disse midlene ble brukt til å gi bidrag og gaver i nærmiljøet, slik som til Saron på Roa og trygghetsalarmer. Av nasjonale saker støttet de hjertesaken, kreftsaken, TV-aksjonen, og de ga støtte til forskning på fordøyelsessykdommer, reumatisme og benskjørhet (osteoporose).		I 1996 var Roa Sanitetsforenings formann Ingrid Kristiansen. Dette året hadde foreningen 26 medlemmer og hadde møter den andre tirsdagen i måneden, enten hjemme hos et medlem eller på Bergosenteret. Foreningen beskriver seg selv som en liten forening, men de har godt frammøte på møtene med cirka 20 deltakere. I tillegg til medlemsmøtene hadde de sang og musikkunderholdning på Bergosenteret to ganger i året. Foreningen fikk inntekter fra salg av maiblomster, fastelavnsris, festblanketter og kakelotteri. Disse midlene ble brukt til å gi bidrag og gaver i nærmiljøet, slik som til Saron på Roa og trygghetsalarmer. Av nasjonale saker støttet de hjertesaken, kreftsaken, TV-aksjonen, og de ga støtte til forskning på fordøyelsessykdommer, reumatisme og benskjørhet (osteoporose).

	Foreningen ble nedlagt på årsmøte 10. februar 2009 på grunn av få medlemmer og ingen rekruttering. Arkivet etter foreningen ble gitt i gave til [[Opplandsarkivet]]s avdeling på [[Randsfjordmuseet]], ved [[Hadeland Folkemuseum]].		==Nedleggelse og arkiv==
			Foreningen ble nedlagt på årsmøte 10. februar 2009 på grunn av få medlemmer og ingen rekruttering. Arkivet etter foreningen ble gitt i gave til [[Opplandsarkivet]]s avdeling [[Randsfjordmuseet]], ved [[Hadeland Folkemuseum]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 25:		Linje 29:
	[[Kategori:Lunner kommune]]		[[Kategori:Lunner kommune]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
			[[Kategori:Kvinneforeninger]]
	[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]		[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]
	[[Kategori:Etableringer i 1940]]		[[Kategori:Etableringer i 1940]]

MortenHV: unngår forkortelser

2021-03-10T10:02:33Z

unngår forkortelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 10:02
Linje 18:		Linje 18:
	I 1996 var Roa Sanitetsforenings formann Ingrid Kristiansen. Dette året hadde foreningen 26 medlemmer og hadde møter den andre tirsdagen i måneden, enten hjemme hos et medlem eller på Bergosenteret. Foreningen beskriver seg selv som en liten forening, men de har godt frammøte på møtene med cirka 20 deltakere. I tillegg til medlemsmøtene hadde de sang og musikkunderholdning på Bergosenteret to ganger i året. Foreningen fikk inntekter fra salg av maiblomster, fastelavnsris, festblanketter og kakelotteri. Disse midlene ble brukt til å gi bidrag og gaver i nærmiljøet, slik som til Saron på Roa og trygghetsalarmer. Av nasjonale saker støttet de hjertesaken, kreftsaken, TV-aksjonen, og de ga støtte til forskning på fordøyelsessykdommer, reumatisme og benskjørhet (osteoporose).		I 1996 var Roa Sanitetsforenings formann Ingrid Kristiansen. Dette året hadde foreningen 26 medlemmer og hadde møter den andre tirsdagen i måneden, enten hjemme hos et medlem eller på Bergosenteret. Foreningen beskriver seg selv som en liten forening, men de har godt frammøte på møtene med cirka 20 deltakere. I tillegg til medlemsmøtene hadde de sang og musikkunderholdning på Bergosenteret to ganger i året. Foreningen fikk inntekter fra salg av maiblomster, fastelavnsris, festblanketter og kakelotteri. Disse midlene ble brukt til å gi bidrag og gaver i nærmiljøet, slik som til Saron på Roa og trygghetsalarmer. Av nasjonale saker støttet de hjertesaken, kreftsaken, TV-aksjonen, og de ga støtte til forskning på fordøyelsessykdommer, reumatisme og benskjørhet (osteoporose).

	Foreningen ble nedlagt på årsmøte 10.2.2009 på grunn av få medlemmer og ingen rekruttering. Arkivet etter foreningen ble gitt i gave til [[Opplandsarkivet]] ~~avd.~~ [[Randsfjordmuseet]], ved [[Hadeland Folkemuseum]]		Foreningen ble nedlagt på årsmøte 10. februar 2009 på grunn av få medlemmer og ingen rekruttering. Arkivet etter foreningen ble gitt i gave til [[Opplandsarkivet]]s avdeling på [[Randsfjordmuseet]], ved [[Hadeland Folkemuseum]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: Utdrag, F1

2021-03-10T08:09:10Z

Utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Roa_sanitetsforening_skitur.png\|Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersrud. Eier: Randsfjordmuseet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Roa_sanitetsforening_skitur.png\|Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersrud. Eier: Randsfjordmuseet}}
	'''[[Roa sanitetsforening]]''' på [[Roa (Lunner)\|Roa]] i [[Lunner]] ~~kommune~~ på [[Hadeland]] ble stiftet i 12. mars 1940 og var et lokallag av [[Norske kvinners sanitetsforening]]. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.		'''[[Roa sanitetsforening]]''' på [[Roa (Lunner)\|Roa]] i [[Lunner kommune]] på [[Hadeland]] ble stiftet 12. mars 1940 og var et lokallag av [[Norske kvinners sanitetsforening]]. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.

	Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på [[Bjørgeseter]] og på [[Stryken]]. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.		Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på [[Bjørgeseter]] og på [[Stryken]]. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.</onlyinclude>

	Når familier på Roa hadde familiemedlemmer fengslet i [[Grini fangeleir]], bidro foreningen med klær og andre nødvendigheter. Når noen fikk [[tuberkulose]] under krigen hjalp kvinneforeningen til med klær og sanatorieopphold. Syke og vanskeligstilte fikk melk og mat.		Når familier på Roa hadde familiemedlemmer fengslet i [[Grini fangeleir]], bidro foreningen med klær og andre nødvendigheter. Når noen fikk [[tuberkulose]] under krigen hjalp kvinneforeningen til med klær og sanatorieopphold. Syke og vanskeligstilte fikk melk og mat.
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Opphør i 2009]]		[[Kategori:Opphør i 2009]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			{{bm}}
			{{F1}}

KMAvtjern: /* Kilder */

2021-03-09T20:25:51Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2021 kl. 20:25
Linje 21:		Linje 21:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseet, OAHF-00230 Roa sanitetsforening. Se oppføring i [https://www.arkivportalen.no/entity/no-OARM_arkiv000000001173?ins=~~OARMArkivportalen~~]		* Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseet, OAHF-00230 Roa sanitetsforening. Se oppføring i [https://www.arkivportalen.no/entity/no-OARM_arkiv000000001173?ins=OARM Arkivportalen]

	[[Kategori:Lunner]]		[[Kategori:Lunner kommune]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
	[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]		[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]

KMAvtjern på 9. mar. 2021 kl. 20:24

2021-03-09T20:24:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2021 kl. 20:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Roa_sanitetsforening_skitur.png\|Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersrud. Eier: Randsfjordmuseet}}		{{thumb\|Roa_sanitetsforening_skitur.png\|Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersrud. Eier: Randsfjordmuseet}}
	'''[[Roa sanitetsforening]]''' på [[Roa (Lunner)\|Roa]] i [[Lunner]] på [[Hadeland]] ble stiftet i 12. mars 1940 og var et lokallag av [[Norske kvinners sanitetsforening]]. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.		'''[[Roa sanitetsforening]]''' på [[Roa (Lunner)\|Roa]] i [[Lunner]] kommune på [[Hadeland]] ble stiftet i 12. mars 1940 og var et lokallag av [[Norske kvinners sanitetsforening]]. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.

	Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på [[Bjørgeseter]] og på [[Stryken]]. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.		Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på [[Bjørgeseter]] og på [[Stryken]]. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.

KMAvtjern på 9. mar. 2021 kl. 20:24

2021-03-09T20:24:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2021 kl. 20:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Roa_sanitetsforening_skitur.png\|Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersrud. Eier: Randsfjordmuseet}}		{{thumb\|Roa_sanitetsforening_skitur.png\|Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersrud. Eier: Randsfjordmuseet}}
	'''[[Roa sanitetsforening]]''' på [[Roa]] i [[Lunner]] på [[Hadeland]] ble stiftet i 12. mars 1940 og var et lokallag av [[Norske kvinners sanitetsforening]]. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.		'''[[Roa sanitetsforening]]''' på [[Roa (Lunner)\|Roa]] i [[Lunner]] på [[Hadeland]] ble stiftet i 12. mars 1940 og var et lokallag av [[Norske kvinners sanitetsforening]]. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.

	Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på [[Bjørgeseter]] og på [[Stryken]]. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.		Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på [[Bjørgeseter]] og på [[Stryken]]. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.

KMAvtjern: Ny side: {{thumb|Roa_sanitetsforening_skitur.png|Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersru…

2021-03-09T20:23:41Z

Ny side: {{thumb|Roa_sanitetsforening_skitur.png|Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersru…

Ny side

{{thumb|Roa_sanitetsforening_skitur.png|Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersrud. Eier: Randsfjordmuseet}}
'''[[Roa sanitetsforening]]''' på [[Roa]] i [[Lunner]] på [[Hadeland]] ble stiftet i 12. mars 1940 og var et lokallag av [[Norske kvinners sanitetsforening]]. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.

Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på [[Bjørgeseter]] og på [[Stryken]]. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.

Når familier på Roa hadde familiemedlemmer fengslet i [[Grini fangeleir]], bidro foreningen med klær og andre nødvendigheter. Når noen fikk [[tuberkulose]] under krigen hjalp kvinneforeningen til med klær og sanatorieopphold. Syke og vanskeligstilte fikk melk og mat.

Foreningen kjøpte Lunners første sykebil i samarbeid med Lunner sanitetsforening under krigen. Denne driftet de i mange år, og fra midten av 1950-tallet bidro også [[Grindvoll sanitetsforening]] til dette.

[[Evakueringen av Finnmark]] og Nord-Troms høsten 1944 og vinteren 1945 førte til at flere av de evakuerte kom til Roa. I Roa sanitetsforenings 5-års beretning skriver de: «Da de Nordlandsevakuerte kom, måtte vi ta os av dem. Skaffe dem mat og klær.» De sydde også spedbarntøy til de gravide og de kokte «Svenskesuppe» til de evakuerte.

Etter krigens slutt, sommeren 1945, ble flere tusen barn fra [[Bergen]] evakuert. Roa sanitetsforening skaffet 35 av disse barna pleieforeldre. «Disse holdt vi også en helt igjennom vellykket juletrefest for», skriver de i sin egen 5-års beretning. På den tiden hadde foreningen om lag 80 medlemmer.

I 1957 bygde foreningen helsehuset «Kløvertun» på Roa. De to største initiativtakerne til byggingen var ekteparet doktor Anders Askersrud og Astrid Askersrud. Huset var på 200 kvadratmeter da det stod ferdig. På Kløvertun var det folkebad med badstue og karbad i underetasjen, som var i drift til 1980. Lokaler ble leid ut både som leiligheter og som kontorer. Og det var en sal i første etasje. Da bygget åpnet i 1957 var det 210 frysebokser i underetasjen til utleie.

Kløvertun ble solgt i juli 1987 til Lunner kommune. Da hadde ikke sanitetsforeningen medlemmer nok til å drifte huset. Kroner 300.000 av salget ga foreningen senere til byggingen av kommunens eldresenter Bergosenteret. Til gjengjeld fikk laget bruke lokalene i Bergosenteret gratis. Slik fikk de et nytt samlingssted.

I 1996 var Roa Sanitetsforenings formann Ingrid Kristiansen. Dette året hadde foreningen 26 medlemmer og hadde møter den andre tirsdagen i måneden, enten hjemme hos et medlem eller på Bergosenteret. Foreningen beskriver seg selv som en liten forening, men de har godt frammøte på møtene med cirka 20 deltakere. I tillegg til medlemsmøtene hadde de sang og musikkunderholdning på Bergosenteret to ganger i året. Foreningen fikk inntekter fra salg av maiblomster, fastelavnsris, festblanketter og kakelotteri. Disse midlene ble brukt til å gi bidrag og gaver i nærmiljøet, slik som til Saron på Roa og trygghetsalarmer. Av nasjonale saker støttet de hjertesaken, kreftsaken, TV-aksjonen, og de ga støtte til forskning på fordøyelsessykdommer, reumatisme og benskjørhet (osteoporose).

Foreningen ble nedlagt på årsmøte 10.2.2009 på grunn av få medlemmer og ingen rekruttering. Arkivet etter foreningen ble gitt i gave til [[Opplandsarkivet]] avd. [[Randsfjordmuseet]], ved [[Hadeland Folkemuseum]]

== Kilder ==
* Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseet, OAHF-00230 Roa sanitetsforening. Se oppføring i [https://www.arkivportalen.no/entity/no-OARM_arkiv000000001173?ins=OARMArkivportalen]

[[Kategori:Lunner]]
[[Kategori:Foreninger]]
[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]
[[Kategori:Etableringer i 1940]]
[[Kategori:Opphør i 2009]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]