Roald Dahl - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ bare litt pirk

2022-05-30T11:21:06Z

Liv og virke: bare litt pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 11:21
Linje 30:		Linje 30:
	Mens barna var små ga Dahl ut to barnebøker, ''James the Giant Peach'' og ''Charlie and the Chocolate Factory''. Sistnevnte har blitt filmatisert to ganger. På denne tida betalte ikke lenger novellene like godt, og det tok tid før barnebøkene virkelig solgte. Han skrev derfor også flere filmmanus, blant annet til James Bond-filmen ''You Only Live Twice''. Han skrev også manuset til den første filmatiseringa av ''Charlie og sjokoladefabrikken''. Bond-filmen var han svært fornøyd med, men filmatiseringa av hans egen bok ble en skuffelse for ham.		Mens barna var små ga Dahl ut to barnebøker, ''James the Giant Peach'' og ''Charlie and the Chocolate Factory''. Sistnevnte har blitt filmatisert to ganger. På denne tida betalte ikke lenger novellene like godt, og det tok tid før barnebøkene virkelig solgte. Han skrev derfor også flere filmmanus, blant annet til James Bond-filmen ''You Only Live Twice''. Han skrev også manuset til den første filmatiseringa av ''Charlie og sjokoladefabrikken''. Bond-filmen var han svært fornøyd med, men filmatiseringa av hans egen bok ble en skuffelse for ham.

	Novellene fikk etter hvert nytt liv gjennom filmatiseringer, i serien ''Tales of the Unexpected''. Disse ble svært populære, og ble solgt til en rekke land. Mange nordmenn stifta bekjentskap med Roald ~~dahl~~ gjennom filmatisering av noveller som ''Dypfryst''. Hver novelle ble introdusert av Dahl selv, sittende ved en grønn skriveplate med beina i en sovepose, slik han pleide å sitte mens han skrev.		Novellene fikk etter hvert nytt liv gjennom filmatiseringer, i serien ''Tales of the Unexpected''. Disse ble svært populære, og ble solgt til en rekke land. Mange nordmenn stifta bekjentskap med Roald Dahl gjennom filmatisering av noveller som ''Dypfryst''. Hver novelle ble introdusert av Dahl selv, sittende ved en grønn skriveplate med beina i en sovepose, slik han pleide å sitte mens han skrev.

	Ekteskapet med Patricia Neal brøt etter hvert sammen, og i 1983 gikk de fra hverandre. Han gifta seg på nytt med Felicity Crosland. Etter flere år med ekteskapelige vansker ble det nå mer harmoni og fred i hjemmet, og det kom flere nye barnebøker i de neste årene. Noe som går igjen i flere av barnebøkene er at de har helter som kjemper mot autoriteter og tyranner, og at historiene er fortalt fra barnas perspektiv. Ekkoet av de vanskelige kostskoleåra er tydelig. Datteren Tessa har fortalt at han kunne være kald og avvisende mot sine egne barn, men samtidig er det åpenbart at han hadde en sterk empati overfor barn. Ekteparet ga også ut en kokebok sammen, som i tillegg var en beretning om deres liv og deres hjem.		Ekteskapet med Patricia Neal brøt etter hvert sammen, og i 1983 gikk de fra hverandre. Han gifta seg på nytt med Felicity Crosland. Etter flere år med ekteskapelige vansker ble det nå mer harmoni og fred i hjemmet, og det kom flere nye barnebøker i de neste årene. Noe som går igjen i flere av barnebøkene er at de har helter som kjemper mot autoriteter og tyranner, og at historiene er fortalt fra barnas perspektiv. Ekkoet av de vanskelige kostskoleåra er tydelig. Datteren Tessa har fortalt at han kunne være kald og avvisende mot sine egne barn, men samtidig er det åpenbart at han hadde en sterk empati overfor barn. Ekteparet ga også ut en kokebok sammen, som i tillegg var en beretning om deres liv og deres hjem.
Linje 36:		Linje 36:
	Også som voksen ferierte Dahl i Norge. Blant annet pleide han gjennom mange år å ha et årlig opphold på [[Fevik]]. Dahl snakka norsk i hjemmet som liten, og beherska språket flytende hele livet, om enn gebrokkent. I 1975 ble han intervjua på norsk av [[Nils Nordberg]] under en av feriene på Fevik.<ref>''I selsomt selskap. Nils Nordberg besøker Roald Dahl på Fevik''. NRK Radio, sendt 1975-08-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19897P}}.</ref> Han hadde også kjennskap til norske forfattere; blant annet tok han med ''Isak og Brønnøypresten'' av [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] i en antologi han redigerte.		Også som voksen ferierte Dahl i Norge. Blant annet pleide han gjennom mange år å ha et årlig opphold på [[Fevik]]. Dahl snakka norsk i hjemmet som liten, og beherska språket flytende hele livet, om enn gebrokkent. I 1975 ble han intervjua på norsk av [[Nils Nordberg]] under en av feriene på Fevik.<ref>''I selsomt selskap. Nils Nordberg besøker Roald Dahl på Fevik''. NRK Radio, sendt 1975-08-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19897P}}.</ref> Han hadde også kjennskap til norske forfattere; blant annet tok han med ''Isak og Brønnøypresten'' av [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] i en antologi han redigerte.

	Da Dahl døde ble han gravlagt på «vikingmanér» ved at han fikk med seg en rekke gjenstander i grava: Biljardkøer, en flaske burgunder, sjokolade, blyanter og en motorsag. Han er gravlagt ved kirka St Peter & St Paul ved hjembyen Great Missenden nord for London. Der bodde han i «Gipsy House» fra 1954 til sin død.		Da Dahl døde ble han gravlagt på «vikingmanér» ved at han fikk med seg en rekke gjenstander i grava: Biljardkøer, en flaske burgunder, sjokolade, blyanter og en motorsag. Han er gravlagt ved kirka ''St Peter & St Paul'' ved hjembyen Great Missenden nord for London. Der bodde han i «Gipsy House» fra 1954 til sin død.

	Han oppretta Roald Dahl-stiftelsen, hvor overskuddet går til institusjoner og personer som jobber for lesekyndighet, forsking på nevrologi og blodsykdommer og andre nyttige formål.		Han oppretta Roald Dahl-stiftelsen, hvor overskuddet går til institusjoner og personer som jobber for lesekyndighet, forsking på nevrologi og blodsykdommer og andre nyttige formål.

	I 2002 fikk han en plass oppkalt etter seg i fødebyen Cardiff. Denne er spesielt morsom for nordmenn, for plassens navn ble faktisk vedtatt skrevet på norsk som Roald ~~Dahls plass~~. I [[Sjømannskirken i Cardiff]], der han som nevnt ble døpt, har et rom fått navnet «The Dahl Gallery».		I 2002 fikk han en plass oppkalt etter seg i fødebyen Cardiff. Denne er spesielt morsom for nordmenn, for plassens navn ble faktisk vedtatt skrevet på norsk som ''Roald Dahl Plass.'' I [[Sjømannskirken i Cardiff]], der han som nevnt ble døpt, har et rom fått navnet «The Dahl Gallery».

	I 2005 ble skrivestua hans flytta til Roald Dahl Museum and Story Centre, like ved hjemmet hans i Great Missenden.		I 2005 ble skrivestua hans flytta til ''Roald Dahl Museum and Story Centre'', like ved hjemmet hans i Great Missenden.

	==Referanser==		==Referanser==

Stigrp: /* Liv og virke */ litt pirk, han bruke den ene hoftekula som brevpresse (ikke hele hofta)

2022-05-30T11:14:45Z

Liv og virke: litt pirk, han bruke den ene hoftekula som brevpresse (ikke hele hofta)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 11:14
Linje 18:		Linje 18:
	Norgesferiene framsto kanskje som ekstra gode minner fordi hverdagen var så ugrei. Roald Dahl gikk på kostskole, der hjemlengsel og kroppslig avstraffelse ble han sterkeste minner. Han fortalte senere at det var på skolen han lærte hva ondskap var. På tross av problemene gjorde han det godt på skolen. Men han ville ikke studere videre. I stedet fikk han seg en jobb i Shell, og ble stasjonert i Tanganyika, nå [[Tanzania]].		Norgesferiene framsto kanskje som ekstra gode minner fordi hverdagen var så ugrei. Roald Dahl gikk på kostskole, der hjemlengsel og kroppslig avstraffelse ble han sterkeste minner. Han fortalte senere at det var på skolen han lærte hva ondskap var. På tross av problemene gjorde han det godt på skolen. Men han ville ikke studere videre. I stedet fikk han seg en jobb i Shell, og ble stasjonert i Tanganyika, nå [[Tanzania]].

	Da [[andre verdenskrig]] brøt ut meldte han seg til flyvåpenet. Etter flere luftkamper havarerte han i Libya, og ble hardt skadd. Blant annet mista han synet for en lengre periode. Han måtte senere ~~skift~~ ut begge hofter; med sin sans for det morbide brukte han ~~det~~ ene som brevpresse. Han kunne ikke lenger utføre krigstjeneste, og i 1942 ble han sendt til Washington D.C. som flyattaché, en stilling som i praksis var tilknytta etterretningstjenesten. Han fikk rang av Wing Commander, tilsvarende oberstløytnant.		Da [[andre verdenskrig]] brøt ut meldte han seg til flyvåpenet. Etter flere luftkamper havarerte han i Libya, og ble hardt skadd. Blant annet mista han synet for en lengre periode. Han måtte senere skifte ut begge hofter; med sin sans for det morbide brukte han den ene hoftekula som brevpresse. Han kunne ikke lenger utføre krigstjeneste, og i 1942 ble han sendt til Washington D.C. som flyattaché, en stilling som i praksis var tilknytta etterretningstjenesten. Han fikk rang av Wing Commander, tilsvarende oberstløytnant.

	At han møtte personer som president Roosevelt og senator Truman var nok interessant, men det mest spennende for hans videre utvikling var nok vennskapet med forfatteren C.S. Forrester, kjent for bøkene om marinekapteinen Hornblower. Det var han som fikk Dahl til å begynne å skrive, i første omgang egne opplevelser som skulle brukes i krigspropagandaen. Han skrev om flystyrten, og novella ''Shot Down over Libya'' ble sendt uendra til ''Saturday Evening Post'' av Forrester. De betalte Dahl 900 dollar for den, noe som den gang var omtrent det samme som en årslønn for en arbeider.		At han møtte personer som president Roosevelt og senator Truman var nok interessant, men det mest spennende for hans videre utvikling var nok vennskapet med forfatteren C.S. Forrester, kjent for bøkene om marinekapteinen Hornblower. Det var han som fikk Dahl til å begynne å skrive, i første omgang egne opplevelser som skulle brukes i krigspropagandaen. Han skrev om flystyrten, og novella ''Shot Down over Libya'' ble sendt uendra til ''Saturday Evening Post'' av Forrester. De betalte Dahl 900 dollar for den, noe som den gang var omtrent det samme som en årslønn for en arbeider.

PaulVIF på 6. mai 2021 kl. 14:14

2021-05-06T14:14:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 14:14
Linje 7:		Linje 7:
	Han var sønn av skipsmegler [[Harald Dahl (1863–1920)\|Harald Dahl]] (1863–1920) og [[Anne Sofie Magdalene Hesselberg (1885–1967)\|Anne Sofie Magdalene Hesselberg]] (1885–1967). Faren var født i [[Sarpsborg]], mens mora var født i [[Oslo\|Kristiania]] og tilhørte [[Skien]]sslekta [[Hesselberg]].		Han var sønn av skipsmegler [[Harald Dahl (1863–1920)\|Harald Dahl]] (1863–1920) og [[Anne Sofie Magdalene Hesselberg (1885–1967)\|Anne Sofie Magdalene Hesselberg]] (1885–1967). Faren var født i [[Sarpsborg]], mens mora var født i [[Oslo\|Kristiania]] og tilhørte [[Skien]]sslekta [[Hesselberg]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Roald Dahl ble gift to ganger. Første gang var i 1953 med ~~skuespiuller~~ Patricia Neal (f. 1926). Dette ekteskapet ble oppløst i 1983. Samme år ble han gift med treskjærer Felicity Anne Crosland f. d'Abreau (f. 1938).		Roald Dahl ble gift to ganger. Første gang var i 1953 med skuespiller Patricia Neal (f. 1926). Dette ekteskapet ble oppløst i 1983. Samme år ble han gift med treskjærer Felicity Anne Crosland f. d'Abreau (f. 1938).

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Roald Dahl skrivestue England 2016.jpg\|Roald Dahls skrivestue er flytta til et museum i hans hjemby. Mange vil kjenne igjen denne stolen, som Dahl satt i når han introduserte de populære novellefilmene som ble sendt blant annet av NRK.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Roald Dahl skrivestue England 2016.jpg\|Roald Dahls skrivestue er flytta til et museum i hans hjemby. Mange vil kjenne igjen denne stolen, som Dahl satt i når han introduserte de populære novellefilmene som ble sendt blant annet av NRK.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	{{thumb\|Roald Dahl Museum and Story Centre 2016.jpg\|Roald Dahl Museum and Story Centre ble åpna i Great Missenden i 2005. Skiltet kan virke barnslig - men så er også dette et museum som først og fremst er retta mot barn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Roald Dahl Museum and Story Centre 2016.jpg\|Roald Dahl Museum and Story Centre ble åpna i Great Missenden i 2005. Skiltet kan virke barnslig - men så er også dette et museum som først og fremst er retta mot barn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	{{thumb\|Gipsy House Roald Dahl.jpeg\|Roald Dahl bodde her i ~~"Gipsy House"~~ i landsbyen Great Missenden nord for London i en årrekke.\|Stig Rune Pedersen (2017)}}		{{thumb\|Gipsy House Roald Dahl.jpeg\|Roald Dahl bodde her i «Gipsy House» i landsbyen Great Missenden nord for London i en årrekke.\|Stig Rune Pedersen (2017)}}
	<onlyinclude>Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter [[Roald Amundsen]]. Han ble døpt i [[Sjømannskirken i Cardiff]] 1. desember 1916. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, ''Gutt'' og ''På egne vinger''. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på [[Havna Hotel (Tjøme)\|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i [[Oslo]], [[Karl Laurits Hesselberg (1853–1935)\|Karl Laurits Hesselberg]] og [[Ellen Hesselberg (1856–1945)\|Ellen Hesselberg]] f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 33.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111160037\|Oslo adressebok, 1927, s. 491}}.</ref> Familien pleide å overnatte på [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]], for så å reise med dampbåt nedover [[Oslofjorden]]. Tjøme var et paradis for ungene, med bading, stor frokostbuffet på hotellet (med [[geitost]], som han satte stor pris på), roturer, fisking og oppdagelsesferder i skjærgården.		<onlyinclude>Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter [[Roald Amundsen]]. Han ble døpt i [[Sjømannskirken i Cardiff]] 1. desember 1916. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, ''Gutt'' og ''På egne vinger''. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på [[Havna Hotel (Tjøme)\|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i [[Oslo]], [[Karl Laurits Hesselberg (1853–1935)\|Karl Laurits Hesselberg]] og [[Ellen Hesselberg (1856–1945)\|Ellen Hesselberg]] f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 33.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111160037\|Oslo adressebok, 1927, s. 491}}.</ref> Familien pleide å overnatte på [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]], for så å reise med dampbåt nedover [[Oslofjorden]]. Tjøme var et paradis for ungene, med bading, stor frokostbuffet på hotellet (med [[geitost]], som han satte stor pris på), roturer, fisking og oppdagelsesferder i skjærgården.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2018-08-20T07:36:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 07:36
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Roald Dahl Museum and Story Centre 2016.jpg\|Roald Dahl Museum and Story Centre ble åpna i Great Missenden i 2005. Skiltet kan virke barnslig - men så er også dette et museum som først og fremst er retta mot barn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Roald Dahl Museum and Story Centre 2016.jpg\|Roald Dahl Museum and Story Centre ble åpna i Great Missenden i 2005. Skiltet kan virke barnslig - men så er også dette et museum som først og fremst er retta mot barn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	{{thumb\|Gipsy House Roald Dahl.jpeg\|Roald Dahl bodde her i "Gipsy House" i landsbyen Great Missenden nord for London i en årrekke.\|Stig Rune Pedersen (2017)}}		{{thumb\|Gipsy House Roald Dahl.jpeg\|Roald Dahl bodde her i "Gipsy House" i landsbyen Great Missenden nord for London i en årrekke.\|Stig Rune Pedersen (2017)}}
	<onlyinclude>Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter [[Roald Amundsen]]. Han ble døpt i [[Sjømannskirken i Cardiff]]. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, ''Gutt'' og ''På egne vinger''. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på [[Havna Hotel (Tjøme)\|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i [[Oslo]], [[Karl Laurits Hesselberg (1853–1935)\|Karl Laurits Hesselberg]] og [[Ellen Hesselberg (1856–1945)\|Ellen Hesselberg]] f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 33.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111160037\|Oslo adressebok, 1927, s. 491}}.</ref> Familien pleide å overnatte på [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]], for så å reise med dampbåt nedover [[Oslofjorden]]. Tjøme var et paradis for ungene, med bading, stor frokostbuffet på hotellet (med [[geitost]], som han satte stor pris på), roturer, fisking og oppdagelsesferder i skjærgården.		<onlyinclude>Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter [[Roald Amundsen]]. Han ble døpt i [[Sjømannskirken i Cardiff]] 1. desember 1916. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, ''Gutt'' og ''På egne vinger''. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på [[Havna Hotel (Tjøme)\|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i [[Oslo]], [[Karl Laurits Hesselberg (1853–1935)\|Karl Laurits Hesselberg]] og [[Ellen Hesselberg (1856–1945)\|Ellen Hesselberg]] f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 33.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111160037\|Oslo adressebok, 1927, s. 491}}.</ref> Familien pleide å overnatte på [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]], for så å reise med dampbåt nedover [[Oslofjorden]]. Tjøme var et paradis for ungene, med bading, stor frokostbuffet på hotellet (med [[geitost]], som han satte stor pris på), roturer, fisking og oppdagelsesferder i skjærgården.

	Norgesferiene framsto kanskje som ekstra gode minner fordi hverdagen var så ugrei. Roald Dahl gikk på kostskole, der hjemlengsel og kroppslig avstraffelse ble han sterkeste minner. Han fortalte senere at det var på skolen han lærte hva ondskap var. På tross av problemene gjorde han det godt på skolen. Men han ville ikke studere videre. I stedet fikk han seg en jobb i Shell, og ble stasjonert i Tanganyika, nå [[Tanzania]].		Norgesferiene framsto kanskje som ekstra gode minner fordi hverdagen var så ugrei. Roald Dahl gikk på kostskole, der hjemlengsel og kroppslig avstraffelse ble han sterkeste minner. Han fortalte senere at det var på skolen han lærte hva ondskap var. På tross av problemene gjorde han det godt på skolen. Men han ville ikke studere videre. I stedet fikk han seg en jobb i Shell, og ble stasjonert i Tanganyika, nå [[Tanzania]].
Linje 40:		Linje 40:
	Han oppretta Roald Dahl-stiftelsen, hvor overskuddet går til institusjoner og personer som jobber for lesekyndighet, forsking på nevrologi og blodsykdommer og andre nyttige formål.		Han oppretta Roald Dahl-stiftelsen, hvor overskuddet går til institusjoner og personer som jobber for lesekyndighet, forsking på nevrologi og blodsykdommer og andre nyttige formål.

	I 2002 fikk han en plass oppkalt etter seg i fødebyen Cardiff. Denne er spesielt morsom for nordmenn, for plassens navn ble faktisk vedtatt skrevet på norsk som Roald Dahls plass.		I 2002 fikk han en plass oppkalt etter seg i fødebyen Cardiff. Denne er spesielt morsom for nordmenn, for plassens navn ble faktisk vedtatt skrevet på norsk som Roald Dahls plass. I [[Sjømannskirken i Cardiff]], der han som nevnt ble døpt, har et rom fått navnet «The Dahl Gallery».

	I 2005 ble skrivestua hans flytta til Roald Dahl Museum and Story Centre, like ved hjemmet hans i Great Missenden.		I 2005 ble skrivestua hans flytta til Roald Dahl Museum and Story Centre, like ved hjemmet hans i Great Missenden.

Cnyborg: /* Litteratur */

2018-08-20T07:35:24Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 07:35
Linje 48:		Linje 48:
	<references/>		<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur og kilder==
	{{thumb\|Roald Dahl plass Cardiff 2018.jpeg\|Roald Dahl plass i sentrum av Cardiff ble navngitt i 2002. Legg merke til den norske skrivemåten, som er en hyllest til Dahls norske bakgrunn.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Roald Dahl plass Cardiff 2018.jpeg\|Roald Dahl plass i sentrum av Cardiff ble navngitt i 2002. Legg merke til den norske skrivemåten, som er en hyllest til Dahls norske bakgrunn.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
			* {{digitalarkivet-skann\|kb20050728051161\|SAB, Privatarkiv 102 - Den norske sjømannsmisjon i utlandet/Bristolhavnene(Cardiff-Swansea), H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1887-1932, s. 23}}.
	* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.		* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.
	* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2018-08-20T07:33:16Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 07:33
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Roald Dahl Museum and Story Centre 2016.jpg\|Roald Dahl Museum and Story Centre ble åpna i Great Missenden i 2005. Skiltet kan virke barnslig - men så er også dette et museum som først og fremst er retta mot barn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Roald Dahl Museum and Story Centre 2016.jpg\|Roald Dahl Museum and Story Centre ble åpna i Great Missenden i 2005. Skiltet kan virke barnslig - men så er også dette et museum som først og fremst er retta mot barn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	{{thumb\|Gipsy House Roald Dahl.jpeg\|Roald Dahl bodde her i "Gipsy House" i landsbyen Great Missenden nord for London i en årrekke.\|Stig Rune Pedersen (2017)}}		{{thumb\|Gipsy House Roald Dahl.jpeg\|Roald Dahl bodde her i "Gipsy House" i landsbyen Great Missenden nord for London i en årrekke.\|Stig Rune Pedersen (2017)}}
	<onlyinclude>Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter [[Roald Amundsen]]. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, ''Gutt'' og ''På egne vinger''. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på [[Havna Hotel (Tjøme)\|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i [[Oslo]], [[Karl Laurits Hesselberg (1853–1935)\|Karl Laurits Hesselberg]] og [[Ellen Hesselberg (1856–1945)\|Ellen Hesselberg]] f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 33.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111160037\|Oslo adressebok, 1927, s. 491}}.</ref> Familien pleide å overnatte på [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]], for så å reise med dampbåt nedover [[Oslofjorden]]. Tjøme var et paradis for ungene, med bading, stor frokostbuffet på hotellet (med [[geitost]], som han satte stor pris på), roturer, fisking og oppdagelsesferder i skjærgården.		<onlyinclude>Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter [[Roald Amundsen]]. Han ble døpt i [[Sjømannskirken i Cardiff]]. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, ''Gutt'' og ''På egne vinger''. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på [[Havna Hotel (Tjøme)\|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i [[Oslo]], [[Karl Laurits Hesselberg (1853–1935)\|Karl Laurits Hesselberg]] og [[Ellen Hesselberg (1856–1945)\|Ellen Hesselberg]] f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 33.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111160037\|Oslo adressebok, 1927, s. 491}}.</ref> Familien pleide å overnatte på [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]], for så å reise med dampbåt nedover [[Oslofjorden]]. Tjøme var et paradis for ungene, med bading, stor frokostbuffet på hotellet (med [[geitost]], som han satte stor pris på), roturer, fisking og oppdagelsesferder i skjærgården.

	Norgesferiene framsto kanskje som ekstra gode minner fordi hverdagen var så ugrei. Roald Dahl gikk på kostskole, der hjemlengsel og kroppslig avstraffelse ble han sterkeste minner. Han fortalte senere at det var på skolen han lærte hva ondskap var. På tross av problemene gjorde han det godt på skolen. Men han ville ikke studere videre. I stedet fikk han seg en jobb i Shell, og ble stasjonert i Tanganyika, nå [[Tanzania]].		Norgesferiene framsto kanskje som ekstra gode minner fordi hverdagen var så ugrei. Roald Dahl gikk på kostskole, der hjemlengsel og kroppslig avstraffelse ble han sterkeste minner. Han fortalte senere at det var på skolen han lærte hva ondskap var. På tross av problemene gjorde han det godt på skolen. Men han ville ikke studere videre. I stedet fikk han seg en jobb i Shell, og ble stasjonert i Tanganyika, nå [[Tanzania]].

Stigrp på 17. aug. 2018 kl. 21:35

2018-08-17T21:35:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2018 kl. 21:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Roald Dahl faksimile Aftenposten 1990.jpg\|Roald Dahl hadde en stor leserskare i Norge, og beholdt gjennom hele livet kontakten med foreldrenes fødeland. Faksimile fra ''Aftenposten'' 24. november 1990 ved hans bortgang.}}		{{thumb\|Roald Dahl faksimile Aftenposten 1990.jpg\|Roald Dahl hadde en stor leserskare i Norge, og beholdt gjennom hele livet kontakten med foreldrenes fødeland. Faksimile fra ''Aftenposten'' 24. november 1990 ved hans bortgang.}}
	<onlyinclude>'''[[Roald Dahl]]''' (født [[13. september]] [[1916]] i Llandaff i Wales, død [[23. november]] [[1990]] i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for ''Charlie og sjokoladefabrikken'', og for sine ofte morbide og gruvekkende noveller.		<onlyinclude>'''[[Roald Dahl]]''' (født [[13. september]] [[1916]] i Llandaff i Cardiff i Wales, død [[23. november]] [[1990]] i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for ''Charlie og sjokoladefabrikken'', og for sine ofte morbide og gruvekkende noveller.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Stigrp: /* Litteratur */

2018-08-17T21:33:52Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2018 kl. 21:33
Linje 49:		Linje 49:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	{{thumb\|Roald Dahl plass Cardiff 2018.jpeg\|Roald Dahl plass i sentrum av Cardiff ble navngitt i 2002. Legg merke til den norske skrivemåten, som er en hyllest til Dahls norske bakgrunn.~~\|byline~~\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Roald Dahl plass Cardiff 2018.jpeg\|Roald Dahl plass i sentrum av Cardiff ble navngitt i 2002. Legg merke til den norske skrivemåten, som er en hyllest til Dahls norske bakgrunn.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.		* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.
	* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Stigrp: /* Litteratur */

2018-08-17T21:33:17Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2018 kl. 21:33
Linje 49:		Linje 49:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	{{thumb\|Roald Dahl plass Cardiff 2018.jpeg\|Roald Dahl plass i sentrum av Cardiff ble navngitt i 2002. Legg merke til den norske skrivemåten, som en ~~henvisning~~ til Dahls norske bakgrunn.\|byline\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Roald Dahl plass Cardiff 2018.jpeg\|Roald Dahl plass i sentrum av Cardiff ble navngitt i 2002. Legg merke til den norske skrivemåten, som er en hyllest til Dahls norske bakgrunn.\|byline\|Stig Rune Pedersen}}
	* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.		* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.
	* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Stigrp: /* Litteratur */

2018-08-17T21:32:41Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2018 kl. 21:32
Linje 49:		Linje 49:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	{{thumb\|Roald Dahl plass Cardiff 2018.jpeg\|Roald Dahl plass i sentrum av Cardiff ble navngitt i 2002. Legg merke til den norske skrivemåten, som en henvisning til Dahls norske bakgrunn.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Roald Dahl plass Cardiff 2018.jpeg\|Roald Dahl plass i sentrum av Cardiff ble navngitt i 2002. Legg merke til den norske skrivemåten, som en henvisning til Dahls norske bakgrunn.\|byline\|Stig Rune Pedersen}}
	* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.		* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.
	* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.