https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Robert_Stephenson 2026-06-09T22:39:04Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Robert_Stephenson&diff=1236825&oldid=prev 2018-12-08T01:34:25Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. des. 2018 kl. 01:34</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansiert med norsk og britisk kapital, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansiert med norsk og britisk kapital, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen,  bar <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Roberst </del>Stephensons navn.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen,  bar <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Robert </ins>Stephensons navn.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1858 bidro han også til å gjennomføre bygginga av [[Kongsvingerbanen]]. Det var store problemer med valg av trasé der banen skulle krysse elva ved [[Blaker]], og det ble Stephensons ekspertise som løste floka.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1858 bidro han også til å gjennomføre bygginga av [[Kongsvingerbanen]]. Det var store problemer med valg av trasé der banen skulle krysse elva ved [[Blaker]], og det ble Stephensons ekspertise som løste floka.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1236818:rev-1236825 --> </table>

Stigrp https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Robert_Stephenson&diff=1236818&oldid=prev 2018-12-08T01:31:20Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Galleri: </span> The Rocket</span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. des. 2018 kl. 01:31</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;gallery&gt;</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;gallery&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg|Stephensons tegning av tømmerbrua over Sagelva på Strømmen, 1852.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg|Stephensons tegning av tømmerbrua over Sagelva på Strømmen, 1852.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">The Rocket London.jpg|Stephensons "The Rocket" fra 1829, utstilt på Science Museum i London.{{byline|Stig Rune Pedersen}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;/gallery&gt;</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;/gallery&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Stigrp https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Robert_Stephenson&diff=1127902&oldid=prev 2018-08-09T07:44:08Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 07:44</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:</del>No-nb digibok 2006120401124 0039 1.jpg|Robert Stephenson, fra &#039;&#039;Turistlandet Norge&#039;&#039; utgitt 1921.}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|No-nb digibok 2006120401124 0039 1.jpg|Robert Stephenson, fra &#039;&#039;Turistlandet Norge&#039;&#039; utgitt 1921.}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Robert Stephenson statue London.jpg|Ved Euston jernbanestasjon i London finner man denne statuen av Robert Stephenson.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Robert Stephenson statue London.jpg|Ved Euston jernbanestasjon i London finner man denne statuen av Robert Stephenson.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Robert Stephenson]]&#039;&#039;&#039; (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Robert Stephenson]]&#039;&#039;&#039; (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].  </div></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Robert_Stephenson&diff=1121376&oldid=prev 2018-08-01T11:33:51Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 11:33</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Fil:No-nb digibok 2006120401124 0039 1.jpg|Robert Stephenson, fra ''Turistlandet Norge'' utgitt 1921.}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Robert Stephenson statue London.jpg|Ved Euston jernbanestasjon i London finner man denne statuen av Robert Stephenson.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Robert Stephenson statue London.jpg|Ved Euston jernbanestasjon i London finner man denne statuen av Robert Stephenson.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Robert Stephenson]]&#039;&#039;&#039; (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Robert Stephenson]]&#039;&#039;&#039; (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].  </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l12">Linje 12:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Galleri==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Galleri==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;gallery <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">widths=250 heights=250</del>&gt;</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;gallery&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:</del>Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg|Stephensons tegning av tømmerbrua over Sagelva på Strømmen, 1852.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg|Stephensons tegning av tømmerbrua over Sagelva på Strømmen, 1852.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;/gallery&gt;</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;/gallery&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Robert_Stephenson&diff=836493&oldid=prev 2016-10-17T15:20:59Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 15:20</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Robert Stephenson]]&#039;&#039;&#039; (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Robert Stephenson]]&#039;&#039;&#039; (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">finansier </del>med norsk og britisk <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kapitel</del>, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">finansiert </ins>med norsk og britisk <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kapital</ins>, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen,  bar Roberst Stephensons navn.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen,  bar Roberst Stephensons navn.</div></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Robert_Stephenson&diff=836492&oldid=prev 2016-10-17T15:18:08Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 15:18</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansier med norsk og britisk kapitel, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansier med norsk og britisk kapitel, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen bar Roberst Stephensons navn.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">,  </ins>bar Roberst Stephensons navn.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1858 bidro han også til å gjennomføre bygginga av [[Kongsvingerbanen]]. Det var store problemer med valg av trasé der banen skulle krysse elva ved [[Blaker]], og det ble Stephensons ekspertise som løste floka.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1858 bidro han også til å gjennomføre bygginga av [[Kongsvingerbanen]]. Det var store problemer med valg av trasé der banen skulle krysse elva ved [[Blaker]], og det ble Stephensons ekspertise som løste floka.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1859 var Stephenson tilbake i Norge. Han ankom Christiania den 21. august, og skulle motta [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for Hovedbanen den 3. september. Under festivitasen ble han akutt syk <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">meg </del>sterke magesmerter, og måtte trekke seg tilbake etter en kortfatta takk for ordenen. To dager senere ble han gul i huden, og yachten «Titania» satte kursen mot England. Det ble en lang reise på grunn av storm, og først etter sju dager var han hjemme. Der døde han den 12. oktober. Stephenson ble gravlagt i Westminster Abbey.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1859 var Stephenson tilbake i Norge. Han ankom Christiania den 21. august, og skulle motta [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for Hovedbanen den 3. september. Under festivitasen ble han akutt syk <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">med </ins>sterke magesmerter, og måtte trekke seg tilbake etter en kortfatta takk for ordenen. To dager senere ble han gul i huden, og yachten «Titania» satte kursen mot England. Det ble en lang reise på grunn av storm, og først etter sju dager var han hjemme. Der døde han den 12. oktober. Stephenson ble gravlagt i Westminster Abbey.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Galleri==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Galleri==</div></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Robert_Stephenson&diff=836411&oldid=prev 2016-10-17T12:48:49Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 12:48</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1859 var Stephenson tilbake i Norge. Han ankom Christiania den 21. august, og skulle motta [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for Hovedbanen den 3. september. Under festivitasen ble han akutt syk meg sterke magesmerter, og måtte trekke seg tilbake etter en kortfatta takk for ordenen. To dager senere ble han gul i huden, og yachten «Titania» satte kursen mot England. Det ble en lang reise på grunn av storm, og først etter sju dager var han hjemme. Der døde han den 12. oktober. Stephenson ble gravlagt i Westminster Abbey.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1859 var Stephenson tilbake i Norge. Han ankom Christiania den 21. august, og skulle motta [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for Hovedbanen den 3. september. Under festivitasen ble han akutt syk meg sterke magesmerter, og måtte trekke seg tilbake etter en kortfatta takk for ordenen. To dager senere ble han gul i huden, og yachten «Titania» satte kursen mot England. Det ble en lang reise på grunn av storm, og først etter sju dager var han hjemme. Der døde han den 12. oktober. Stephenson ble gravlagt i Westminster Abbey.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">==Galleri==</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&lt;gallery widths=250 heights=250></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg|Stephensons tegning av tømmerbrua over Sagelva på Strømmen, 1852.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&lt;/gallery></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur==</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Robert_Stephenson&diff=836406&oldid=prev 2016-10-17T12:47:00Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 12:47</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansier med norsk og britisk kapitel, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansier med norsk og britisk kapitel, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen bar Roberst Stephensons navn</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">første persontoget </del>som <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kjørte på Hovedbanen bar Roberst Stephensons navn</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I 1858 bidro han også til å gjennomføre bygginga av [[Kongsvingerbanen]]. </ins>Det <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var store problemer med valg av trasé der banen skulle krysse elva ved [[Blaker]], og det ble Stephensons ekspertise </ins>som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">løste floka</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1859 var Stephenson tilbake i Norge. Han ankom Christiania den 21. august, og skulle motta [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for Hovedbanen den 3. september. Under festivitasen ble han akutt syk meg sterke magesmerter, og måtte trekke seg tilbake etter en kortfatta takk for ordenen. To dager senere ble han gul i huden, og yachten «Titania» satte kursen mot England. Det ble en lang reise på grunn av storm, og først etter sju dager var han hjemme. Der døde han den 12. oktober. Stephenson ble gravlagt i Westminster Abbey.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1859 var Stephenson tilbake i Norge. Han ankom Christiania den 21. august, og skulle motta [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for Hovedbanen den 3. september. Under festivitasen ble han akutt syk meg sterke magesmerter, og måtte trekke seg tilbake etter en kortfatta takk for ordenen. To dager senere ble han gul i huden, og yachten «Titania» satte kursen mot England. Det ble en lang reise på grunn av storm, og først etter sju dager var han hjemme. Der døde han den 12. oktober. Stephenson ble gravlagt i Westminster Abbey.</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Robert_Stephenson&diff=836404&oldid=prev 2016-10-17T12:45:35Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 12:45</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte.  </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen bar Roberst Stephensons navn.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1859 var Stephenson tilbake i Norge. Han ankom Christiania den 21. august, og skulle motta [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for Hovedbanen den 3. september. Under festivitasen ble han akutt syk meg sterke magesmerter, og måtte trekke seg tilbake etter en kortfatta takk for ordenen. To dager senere ble han gul i huden, og yachten «Titania» satte kursen mot England. Det ble en lang reise på grunn av storm, og først etter sju dager var han hjemme. Der døde han den 12. oktober. Stephenson ble gravlagt i Westminster Abbey.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1859 var Stephenson tilbake i Norge. Han ankom Christiania den 21. august, og skulle motta [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for Hovedbanen den 3. september. Under festivitasen ble han akutt syk meg sterke magesmerter, og måtte trekke seg tilbake etter en kortfatta takk for ordenen. To dager senere ble han gul i huden, og yachten «Titania» satte kursen mot England. Det ble en lang reise på grunn av storm, og først etter sju dager var han hjemme. Der døde han den 12. oktober. Stephenson ble gravlagt i Westminster Abbey.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-836399:rev-836404 --> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Robert_Stephenson&diff=836399&oldid=prev 2016-10-17T12:42:44Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 12:42</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Hovedbanen]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Hovedbanen]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Storbritannia]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Storbritannia]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:St. Olavs Orden]]</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Fødsler i 1803]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Fødsler i 1803]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Dødsfall i 1859]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Dødsfall i 1859]]</div></td></tr> </table>

Cnyborg