Rodeløkken (Bygdøy) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2021-02-04T12:54:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 12:54
Linje 3:		Linje 3:

	Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av daværende kommandant på [[Akershus festning]], generalmajor [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''. Han anla her Bygdøys første løkkehage.		Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av daværende kommandant på [[Akershus festning]], generalmajor [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''. Han anla her Bygdøys første løkkehage.
	{{thumb høyre\|~~Fil:~~No-nb digibok 2012101007000 0287 1.jpg\|Henningslyst - Hesselbergsløkken på Bygdøy. Etter maleri av C. Lorentzen\|Bull, E.: Akers historie 1918}}		{{thumb høyre\|No-nb digibok 2012101007000 0287 1.jpg\|Henningslyst - Hesselbergsløkken på Bygdøy. Etter maleri av C. Lorentzen\|Bull, E.: Akers historie 1918}}
	Da Hesselberg i 1802 ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken til justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]], som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter [[Napoleonskrigene]] og solgte løkken til [[Karl III Johan\|Karl Johan]] i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til kongens fullmektig og økonomiforvalter, samt generalkonsul for [[Russland]], [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.		Da Hesselberg i 1802 ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken til justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]], som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter [[Napoleonskrigene]] og solgte løkken til [[Karl III Johan\|Karl Johan]] i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til kongens fullmektig og økonomiforvalter, samt generalkonsul for [[Russland]], [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.

Siri Iversen: satt inn bilde

2021-02-04T12:54:02Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 12:54
Linje 3:		Linje 3:

	Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av daværende kommandant på [[Akershus festning]], generalmajor [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''. Han anla her Bygdøys første løkkehage.		Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av daværende kommandant på [[Akershus festning]], generalmajor [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''. Han anla her Bygdøys første løkkehage.
			{{thumb høyre\|Fil:No-nb digibok 2012101007000 0287 1.jpg\|Henningslyst - Hesselbergsløkken på Bygdøy. Etter maleri av C. Lorentzen\|Bull, E.: Akers historie 1918}}
	Da Hesselberg i 1802 ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken til justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]], som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter [[Napoleonskrigene]] og solgte løkken til [[Karl III Johan\|Karl Johan]] i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til kongens fullmektig og økonomiforvalter, samt generalkonsul for [[Russland]], [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.		Da Hesselberg i 1802 ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken til justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]], som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter [[Napoleonskrigene]] og solgte løkken til [[Karl III Johan\|Karl Johan]] i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til kongens fullmektig og økonomiforvalter, samt generalkonsul for [[Russland]], [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.

PaulVIF på 13. okt. 2019 kl. 15:12

2019-10-13T15:12:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2019 kl. 15:12
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Rodeløkken (Bygdøy)\|Rodeløkken]]''', tidl. ''Rohdeløkken'', er en eiendom på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den ligger ved [[Frognerkilen]] nord for [[Oscarshall]].		'''[[Rodeløkken (Bygdøy)\|Rodeløkken]]''', tidl. ''Rohdeløkken'', er en eiendom på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den ligger ved [[Frognerkilen]] nord for [[Oscarshall]].

	Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av daværende kommandant på [[Akershus festning]], ~~genralmajor~~ [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''. Han anla her Bygdøys første løkkehage.		Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av daværende kommandant på [[Akershus festning]], generalmajor [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''. Han anla her Bygdøys første løkkehage.

	Da Hesselberg i 1802 ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken til justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]], som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter [[Napoleonskrigene]] og solgte løkken til [[Karl III Johan\|Karl Johan]] i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til kongens fullmektig og økonomiforvalter, samt generalkonsul for [[Russland]], [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.		Da Hesselberg i 1802 ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken til justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]], som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter [[Napoleonskrigene]] og solgte løkken til [[Karl III Johan\|Karl Johan]] i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til kongens fullmektig og økonomiforvalter, samt generalkonsul for [[Russland]], [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.

PaulVIF på 23. mar. 2019 kl. 07:09

2019-03-23T07:09:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2019 kl. 07:09
Linje 18:		Linje 18:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* {{kulturminne\|137442}}		* {{kulturminne\|137442}}
			{{Artikkelkoord\|59.91404\|N\|10.69064\|Ø}}
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]

PaulVIF på 20. feb. 2019 kl. 17:49

2019-02-20T17:49:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2019 kl. 17:49
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Rodeløkken (Bygdøy)\|Rodeløkken]]''', tidl. ''Rohdeløkken'', er en eiendom på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den ligger ved [[Frognerkilen]] nord for [[Oscarshall]].		'''[[Rodeløkken (Bygdøy)\|Rodeløkken]]''', tidl. ''Rohdeløkken'', er en eiendom på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den ligger ved [[Frognerkilen]] nord for [[Oscarshall]].

	Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av daværende ~~oberst og~~ kommandant på [[Akershus festning]], ~~senere general~~ [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''. Han anla her Bygdøys første løkkehage.		Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av daværende kommandant på [[Akershus festning]], genralmajor [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''. Han anla her Bygdøys første løkkehage.

	Da Hesselberg i 1802 ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken til justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]], som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter [[Napoleonskrigene]] og solgte løkken til [[Karl III Johan\|Karl Johan]] i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til kongens fullmektig og økonomiforvalter, samt generalkonsul for [[Russland]], [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.		Da Hesselberg i 1802 ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken til justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]], som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter [[Napoleonskrigene]] og solgte løkken til [[Karl III Johan\|Karl Johan]] i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til kongens fullmektig og økonomiforvalter, samt generalkonsul for [[Russland]], [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.

PaulVIF på 20. feb. 2019 kl. 15:05

2019-02-20T15:05:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2019 kl. 15:05
Linje 20:		Linje 20:

	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
	[[Kategori:Freda ~~bygniinger~~]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 20. feb. 2019 kl. 15:04

2019-02-20T15:04:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2019 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rodeløkken kafe i Oslo.JPG\|Rodeløkken kafé ligger idyllisk til i et skogholt ved Frognerkilen.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Rodeløkken kafe i Oslo.JPG\|Rodeløkken kafé ligger idyllisk til i et skogholt ved [[Frognerkilen]].\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Rodeløkken (Bygdøy)\|Rodeløkken]]''', tidl. ''Rohdeløkken'', er en eiendom på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den ligger ved [[Frognerkilen]] nord for [[Oscarshall]].		'''[[Rodeløkken (Bygdøy)\|Rodeløkken]]''', tidl. ''Rohdeløkken'', er en eiendom på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den ligger ved [[Frognerkilen]] nord for [[Oscarshall]].

	Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av general [[Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''.		Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av daværende oberst og kommandant på [[Akershus festning]], senere general [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''. Han anla her Bygdøys første løkkehage.

	Da Hesselberg ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken ~~i 1802~~ til justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]], som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter [[Napoleonskrigene]] og solgte løkken til [[Karl III Johan\|Karl Johan]] i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til generalkonsul for [[Russland]], [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.		Da Hesselberg i 1802 ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken til justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]], som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter [[Napoleonskrigene]] og solgte løkken til [[Karl III Johan\|Karl Johan]] i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til kongens fullmektig og økonomiforvalter, samt generalkonsul for [[Russland]], [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.

	I 1863 kjøpte staten kongsgården tilbake. I 1872 fikk gårdskar Ole Olsen lov til å åpne ~~kaféen~~ på en mindre parsell, og den drives fortsatt i sommerhalvåret. Rodeløkken kafé er et populært serveringssted, som spesielt er kjent for sine [[vaffel\|vafler]].		De fleste bygningene på Rohdeløkken ble revet eller auksjonert bort i 1838, de eneste bygningene som fikk stå var en husmannsstue og to mindre driftsbygninger.

			I 1863 kjøpte staten kongsgården tilbake, og de gjenstående bygningene ble revet i 1866. Stedet var en av kongsgårdens fem [[husmannsplass]]er. Eldste del av nåværende hovedbygning ble oppført som husmannsstue eller arbeiderbolig for arbeidsformannen ved hovedgården i 1874 med materialer fra skogen i området. I 1872 fikk gårdskar Ole Olsen lov til å åpne kafé på en mindre parsell, og den drives fortsatt i sommerhalvåret. Rodeløkken kafé er et populært serveringssted, som spesielt er kjent for sine [[vaffel\|vafler]].

	Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ble det oppført [[tyskerbrakke]]r på eiendommen til innkvartering av soldater.		Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ble det oppført [[tyskerbrakke]]r på eiendommen til innkvartering av soldater.

			Anlegget er forskriftsfredet i henhold til kulturminneloven 17. februar 2012.

	==Kilder==		==Kilder==
	* Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.		* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
			* {{kulturminne\|137442}}

	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
			[[Kategori:Freda bygniinger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 6. nov. 2018 kl. 17:08

2018-11-06T17:08:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 17:08
Linje 4:		Linje 4:
	Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av general [[Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''.		Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei [[byløkke]], men om en eiendom som ble fradelt fra [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av general [[Henning Hesselberg]], og ble etter ham først kalt ''Henningslyst'' eller ''Hesselbergløkken''.

	Da Hesselberg ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken i 1802 til justisråd Paul Thrane, som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter Napoleonskrigene og solgte løkken til Karl Johan i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til generalkonsul [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.		Da Hesselberg ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken i 1802 til justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]], som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter [[Napoleonskrigene]] og solgte løkken til [[Karl III Johan\|Karl Johan]] i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til generalkonsul for [[Russland]], [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.

	I 1863 kjøpte staten kongsgården tilbake. I 1872 fikk gårdskar Ole Olsen lov til å åpne kaféen på en mindre parsell, og den drives fortsatt i sommerhalvåret. Rodeløkken kafé er et populært serveringssted, som spesielt er kjent for sine [[vaffel\|vafler]].		I 1863 kjøpte staten kongsgården tilbake. I 1872 fikk gårdskar Ole Olsen lov til å åpne kaféen på en mindre parsell, og den drives fortsatt i sommerhalvåret. Rodeløkken kafé er et populært serveringssted, som spesielt er kjent for sine [[vaffel\|vafler]].

PaulVIF: PaulVIF flyttet siden Rodeløkken (Frogner) til Rodeløkken (Bygdøy)

2018-11-06T13:48:06Z

PaulVIF flyttet siden Rodeløkken (Frogner) til Rodeløkken (Bygdøy)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 13:48
(Ingen forskjell)

PaulVIF på 6. nov. 2018 kl. 13:47

2018-11-06T13:47:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 13:47
Linje 6:		Linje 6:
	Da Hesselberg ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken i 1802 til justisråd Paul Thrane, som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter Napoleonskrigene og solgte løkken til Karl Johan i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til generalkonsul [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.		Da Hesselberg ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken i 1802 til justisråd Paul Thrane, som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter Napoleonskrigene og solgte løkken til Karl Johan i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til generalkonsul [[Ernst Rohde]] som har gitt løkken navn.

	I 1863 kjøpte staten kongsgården tilbake. I 1872 fikk gårdskar Ole Olsen lov til å åpne kaféen ~~åpna~~ på en mindre parsell, og den drives fortsatt i sommerhalvåret. Rodeløkken kafé er et populært serveringssted, som spesielt er kjent for sine [[vaffel\|vafler]].		I 1863 kjøpte staten kongsgården tilbake. I 1872 fikk gårdskar Ole Olsen lov til å åpne kaféen på en mindre parsell, og den drives fortsatt i sommerhalvåret. Rodeløkken kafé er et populært serveringssted, som spesielt er kjent for sine [[vaffel\|vafler]].

	Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ble det oppført [[tyskerbrakke]]r på eiendommen til innkvartering av soldater.		Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ble det oppført [[tyskerbrakke]]r på eiendommen til innkvartering av soldater.

	==Kilder==		==Kilder==
	Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.		* Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
			{{bm}}