Rodi - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2021-12-09T09:42:51Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 09:42
Linje 74:		Linje 74:

	{{F1}}		{{F1}}
	~~[[Kategori:Rom og romanifolk]]~~
	[[kategori:romanispråk]]		[[kategori:romanispråk]]
	{{nn}}		{{nn}}
			[[Kategori:Romanifolkets historie og kultur]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:romanifolk» til «[[Kategori:Rom og romanifolk»

2019-02-26T07:41:37Z

Teksterstatting – «[[kategori:romanifolk» til «[[Kategori:Rom og romanifolk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 07:41
Linje 74:		Linje 74:

	{{F1}}		{{F1}}
	[[~~kategori~~:romanifolk]]		[[Kategori:Rom og romanifolk]]
	[[kategori:romanispråk]]		[[kategori:romanispråk]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg på 26. feb. 2019 kl. 07:37

2019-02-26T07:37:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 07:37
Linje 75:		Linje 75:
	{{F1}}		{{F1}}
	[[kategori:romanifolk]]		[[kategori:romanifolk]]
	[[kategori:~~romani~~]]		[[kategori:romanispråk]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: /* Pronomen */ fjerner lenke til grammatikkside

2019-01-30T11:11:38Z

Pronomen: fjerner lenke til grammatikkside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 11:11
Linje 11:		Linje 11:
	\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Person''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Kasus''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Eintal''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Fleirtal'''		\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Person''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Kasus''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Eintal''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Fleirtal'''
	\|-		\|-
	\| rowspan="2" \| '''1.p.''' \|\| [[Nominativ\|~~N]]~~ \|\|mander \|\| meru		\| rowspan="2" \| '''1.p.''' \|\| Nominativ\| \|\|mander \|\| meru
	\|-		\|-
	\|\| [[Akkusativ~~\|A]]~~/[[Genitiv~~\|G]]~~ \|\|menus \|\| merus		\|\| Akkusativ/Genitiv \|\|menus \|\| merus
	\|-		\|-
	\| rowspan="2" \| '''2.p.''' \|\| ''[[Nominativ~~\|nom.]]~~'' \|\|denu \|\| eru		\| rowspan="2" \| '''2.p.''' \|\| ''Nominativ'' \|\|denu \|\| eru
	\|-		\|-
	\|\| [[Akkusativ~~\|A]]~~/[[Genitiv~~\|G]]~~ \|\|denus \|\| erus		\|\| Akkusativ/[[Genitiv \|\|denus \|\| erus
	\|-		\|-
	\| rowspan="2" \| '''3.p.''' \|\| ''[[Nominativ~~\|N]]~~'' \|\|lo ''(~~[[maskulinum\|m~~.]])'' / li ''(~~[[femininum\|f~~.~~]])''~~ \|\| deru		\| rowspan="2" \| '''3.p.''' \|\| ''Nominativ'' \|\|lo ''(mask.)'' / li ''(fem.\|\| deru
	\|-		\|-
	\|\| [[Akkusativ~~\|A]]~~/[[Genitiv~~\|G]]~~ \|\| lo(s) ''(~~[[maskulinum\|m~~.]])'' / li(s) ''(~~[[femininum\|f~~.]])'' \|\| derus		\|\| Akkusativ/Genitiv \|\| lo(s) ''(mask.)'' / li(s) ''(fem.)'' \|\| derus
	\|-		\|-
	\|}		\|}

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T23:45:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 23:45
Linje 76:		Linje 76:
	[[kategori:romanifolk]]		[[kategori:romanifolk]]
	[[kategori:romani]]		[[kategori:romani]]
			{{nn}}

Cnyborg på 27. nov. 2013 kl. 07:19

2013-11-27T07:19:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2013 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk\|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at ~~[[talord]]a~~ frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk\|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og [[rommani]] eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk\|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at talorda frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk\|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og rommani eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord. </onlyinclude>

	== Grammatikk ==		== Grammatikk ==

	Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i [[rommani]]; både ~~[[syntaks]]en~~ (setningsoppbygginga) og ~~[[morfologi]]en~~ (systemet av bøyingsendingar) er i det store og heile av [[vestskandinavisk]] type.		Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i rommani; både syntaksen (setningsoppbygginga) og morfologien (systemet av bøyingsendingar) er i det store og heile av [[vestskandinavisk]] type.

	=== Morfologi ===		=== Morfologi ===
Linje 27:		Linje 27:
	Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''.		Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''.

	Dei [[personlege ~~pronomen]]a~~ følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' — parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell [[morfologi]] i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-'' \| ''-'' \| ''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending.		Dei personlege pronomena følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' — parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell morfologi i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-'' \| ''-'' \| ''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending.

	Av andre pronomen kjenner vi til ''gutto'' (‘kven?’), og ''gunnis'' (‘kvar?’).		Av andre pronomen kjenner vi til ''gutto'' (‘kven?’), og ''gunnis'' (‘kvar?’).
Linje 44:		Linje 44:
	\|}		\|}

	[[Substantiv]]a i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk [[morfologi]], med [[etterhengd bunden artikkel]] både i [[eintal]] og [[fleirtal]]. I eintal blir det skilt mellom hannkjønn (''-en'') og hokjønn (''-a'') i bunden form, men i fleirtal er det samanfall i form av ''-ar'' i ubunden from og ''-ane'' i bunden form. Den ubundne artikkelen i eintal er ''jækk'' i alle kjønn: ''jækk raklo å jækk rakli'' (‘ein gut og ei jente’), men den norske artikkelen en/e/et kan òg brukast: ''en raklo å e rakli''.		[[Substantiv]]a i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk [[morfologi]], med etterhengd bunden artikkel både i eintal og fleirtal. I eintal blir det skilt mellom hannkjønn (''-en'') og hokjønn (''-a'') i bunden form, men i fleirtal er det samanfall i form av ''-ar'' i ubunden from og ''-ane'' i bunden form. Den ubundne artikkelen i eintal er ''jækk'' i alle kjønn: ''jækk raklo å jækk rakli'' (‘ein gut og ei jente’), men den norske artikkelen en/e/et kan òg brukast: ''en raklo å e rakli''.

	==== Verb ====		==== Verb ====

Olve Utne: F1

2010-02-17T13:31:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2010 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rodi''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk\|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at [[talord]]a frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk\|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og [[rommani]] eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord.		<onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk\|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at [[talord]]a frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk\|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og [[rommani]] eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord. </onlyinclude>

	== Grammatikk ==		== Grammatikk ==
Linje 73:		Linje 73:
	* '''[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=rmg «Ethnologue report for language code: RMG»]''' frå [[SIL]]		* '''[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=rmg «Ethnologue report for language code: RMG»]''' frå [[SIL]]

			{{F1}}
	[[kategori:romanifolk]]		[[kategori:romanifolk]]
	[[kategori:romani]]		[[kategori:romani]]

Olve Utne på 15. jul. 2008 kl. 10:24

2008-07-15T10:24:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2008 kl. 10:24
Linje 25:		Linje 25:
	\|}		\|}

	Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i ~~romani rakripa~~ teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''.		Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''.

	Dei [[personlege pronomen]]a følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' — parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell [[morfologi]] i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-'' \| ''-'' \| ''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending.		Dei [[personlege pronomen]]a følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' — parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell [[morfologi]] i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-'' \| ''-'' \| ''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending.
Linje 74:		Linje 74:

	[[kategori:romanifolk]]		[[kategori:romanifolk]]
	[[kategori:~~språk~~]]		[[kategori:romani]]

Olve Utne: Ny side: '''Rodi''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av romanifolket som tradisjonelt er basert langs kysten av Noreg (småvandriar, fantar) og som ofte reise...

2007-10-22T21:51:12Z

Ny side: '''Rodi''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av romanifolket som tradisjonelt er basert langs kysten av Noreg (småvandriar, fantar) og som ofte reise...

Ny side

'''Rodi''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at [[talord]]a frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og [[rommani]] eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord.

== Grammatikk ==

Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i [[rommani]]; både [[syntaks]]en (setningsoppbygginga) og [[morfologi]]en (systemet av bøyingsendingar) er i det store og heile av [[vestskandinavisk]] type.

=== Morfologi ===

==== Pronomen ====
{|align="left" border="1" cellspacing="0" cellpadding="5" style="margin-right:10pt" |
|bgcolor="#aaccdd"|'''Person''' ||bgcolor="#aaccdd"|'''Kasus''' ||bgcolor="#aaccdd"|'''Eintal''' ||bgcolor="#aaccdd"|'''Fleirtal'''
|-
| rowspan="2" | '''1.p.''' || [[Nominativ|N]] ||mander || meru
|-
|| [[Akkusativ|A]]/[[Genitiv|G]] ||menus || merus
|-
| rowspan="2" | '''2.p.''' || ''[[Nominativ|nom.]]'' ||denu || eru
|-
|| [[Akkusativ|A]]/[[Genitiv|G]] ||denus || erus
|-
| rowspan="2" | '''3.p.''' || ''[[Nominativ|N]]'' ||lo ''([[maskulinum|m.]])'' / li ''([[femininum|f.]])'' || deru
|-
|| [[Akkusativ|A]]/[[Genitiv|G]] || lo(s) ''([[maskulinum|m.]])'' / li(s) ''([[femininum|f.]])'' || derus
|-
|}

Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i romani rakripa teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''.

Dei [[personlege pronomen]]a følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' — parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell [[morfologi]] i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-'' | ''-'' | ''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending.

Av andre pronomen kjenner vi til ''gutto'' (‘kven?’), og ''gunnis'' (‘kvar?’).

 

==== Substantiv ====
{|align="left" border="1" cellspacing="0" cellpadding="5" style="margin-right:10pt" |
|bgcolor="#aaccdd"|'''Ubunde eintal''' ||bgcolor="#aaccdd"| '''Bunde eintal''' ||bgcolor="#aaccdd"| '''Ubunde fleirtal''' ||bgcolor="#aaccdd"| '''Bunde fleirtal'''
|-
| divers (‘dag’) || diversen || diversar || diversane
|-
| raklo (‘gut’) || rakloen || rakloar || rakloane
|-
| rakli (‘jente’) || raklia || rakliar || rakliane
|}

[[Substantiv]]a i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk [[morfologi]], med [[etterhengd bunden artikkel]] både i [[eintal]] og [[fleirtal]]. I eintal blir det skilt mellom hannkjønn (''-en'') og hokjønn (''-a'') i bunden form, men i fleirtal er det samanfall i form av ''-ar'' i ubunden from og ''-ane'' i bunden form. Den ubundne artikkelen i eintal er ''jækk'' i alle kjønn: ''jækk raklo å jækk rakli'' (‘ein gut og ei jente’), men den norske artikkelen en/e/et kan òg brukast: ''en raklo å e rakli''.

==== Verb ====

==== Talord ====
Av [[talord]] er dei indoariske formene delvis bruka i orda ''jækk'' (‘1’, éin) og ''dy'' (‘2’, ‘to’). Generelt har likevel talord lånte frå [[samiske språk]] vore meir bruka.

{| align=right |
|-
|
|-
|
|-
|
|}

== Bibliografi ==
* [[Gjest Baardsen|Baardsen, Gjest]]: ''Vandrings- eller skøiersprog; med tillegg av F. L. Hartman og N. Olsen.'' (''Ord og sed''; 132) Oslo : Noregs boklag Helge Refsum, [[1948]]
* [[Gjest Baardsen|Baardsen, Gjest]]: «[http://digitalarkivet.no/sab/taterspraaket.htm Samling af de mest forrekommende Ord i det saakaldte Vandrings eller Skøiersprog]» frå [[Digitalarkivet]]
* [[Ragnvald Iversen|Iversen, Ragnvald]]: ''The Rodi (Rotwelsch) in Norway.'' (''Secret languages in Norway''; 2) Oslo : I kommisjon hos Dybwad, [[1945]] [http://produksjon-a.bibsys.no/ask/action/show?pid=932610633&kid=biblio]

== Sjå òg ==
* [[Rommani]]
* [[Romanés]]
* [[Jenisch]]

== Lenkjer ==
* '''[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=rmg «Ethnologue report for language code: RMG»]''' frå [[SIL]]

[[kategori:romanifolk]]
[[kategori:språk]]