Rogneby (Østre Toten) - Sideversjonshistorikk

Inger-Marit på 27. jul. 2023 kl. 13:55

2023-07-27T13:55:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 13:55
Linje 70:		Linje 70:

	== Se også ==		== Se også ==
	* Intervju med Trond Pedersen Klinkebakken, blant annet om gardsarbeid på Rogneby på 1910- og 1920-tallet. Digitalisert hos Mjøsmuseet.		* Intervju med Trond Pedersen Klinkebakken, blant annet om gardsarbeid på Rogneby på 1910- og 1920-tallet. Spilt inn i 1974. Digitalisert hos Mjøsmuseet.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Inger-Marit på 27. jul. 2023 kl. 13:53

2023-07-27T13:53:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 13:53
Linje 70:		Linje 70:

	== Se også ==		== Se også ==
	* Intervju med Trond Pedersen Klinkebakken, blant annet om gardsarbeid på Rogneby på 1910- og 1920-tallet.		* Intervju med Trond Pedersen Klinkebakken, blant annet om gardsarbeid på Rogneby på 1910- og 1920-tallet. Digitalisert hos Mjøsmuseet.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Inger-Marit på 27. jul. 2023 kl. 13:53

2023-07-27T13:53:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 13:53
Linje 67:		Linje 67:
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1284.		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1284.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 523.		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 523.
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&~~Vise~~=~~Vise&KRYSS70839@16153~~=~~on ''Norske Gaardnavne'']~~		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&V
	*~~{{folketelling bosted land\|bf01058260000904\|Raanebye\|1801\|Toten prestegjeld}}~~
	*{{folketelling bosted land\|bf01038068007881\|Rogneby, ~~nedre\|1865\| prestegjeld}}~~		== Se også ==
	*{{folketelling bosted land\|bf01052098006954\|Rogneby ~~nedre\|1875\|Østre Toten herred}}~~		* Intervju med Trond Pedersen Klinkebakken, blant annet om gardsarbeid på Rogneby på 1910- og 1920-tallet.
	*{{folketelling bosted land\|bf01037091000503\|Rogneby\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441005507\|Rogneby\|1910~~\|Østre Toten herred}}~~
	*[http://arkivverket.~~no/URN:db_read/db/52597/37/ Sølvskatten 1816]~~

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T20:30:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 20:30
Linje 23:		Linje 23:

	== Storgard ==		== Storgard ==

	I eldre tid var Rogneby delt i to garder, men rundt 1700 ble mesteparten av garden samla til ett bruk. Matrikkelforarbeidet for 1723 viser imidlertid at det igjen var to Rogneby-bruk, og ifølge historikeren [[Axel Coldevin]] var det først med landhandler [[Abraham Falk Hammer]] at garden begynte å komme seg opp. Han kjøpte en del av eiendommen i 1808, og noen år seinere hele gardsbruket, i tillegg til noen nabobruk. Hammer ble i 1816 utlikna for 143 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], mer enn noen andre på Toten. Han var en foregangsmann innafor jordbruket; han dyrka opp myr, rydda vekk knauser og bygde mølle, sag og brenneri. Hans såkalte pistoriske brennevinsbrenneri skal ha vært det største i landet.		I eldre tid var Rogneby delt i to garder, men rundt 1700 ble mesteparten av garden samla til ett bruk. Matrikkelforarbeidet for 1723 viser imidlertid at det igjen var to Rogneby-bruk, og ifølge historikeren [[Axel Coldevin]] var det først med landhandler [[Abraham Falk Hammer]] at garden begynte å komme seg opp. Han kjøpte en del av eiendommen i 1808, og noen år seinere hele gardsbruket, i tillegg til noen nabobruk. Hammer ble i 1816 utlikna for 143 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], mer enn noen andre på Toten. Han var en foregangsmann innafor jordbruket; han dyrka opp myr, rydda vekk knauser og bygde mølle, sag og brenneri. Hans såkalte pistoriske brennevinsbrenneri skal ha vært det største i landet.

Linje 46:		Linje 45:

	== Husmannsplasser (under hovedbølet) ==		== Husmannsplasser (under hovedbølet) ==

	*Kubberud		*Kubberud
	*Maurbru (Sandby)		*Maurbru (Sandby)
Linje 57:		Linje 55:

	== Galleri ==		== Galleri ==

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Rånåby 1867.jpg\|Rogneby i 1867. Bildet demonstrerer de enorme klasseskillene på storgardene, med sjølfolka foran og tjenestefolka bak.		Fil:Rånåby 1867.jpg\|Rogneby i 1867. Bildet demonstrerer de enorme klasseskillene på storgardene, med sjølfolka foran og tjenestefolka bak.
Linje 66:		Linje 63:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Coldevin, Axel: ''Norske storgårder II'', 1950. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}}, s. 47-57.		*Coldevin, Axel: ''Norske storgårder II'', 1950. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}}, s. 47-57.
	*[http://www.matfratoten.no/medlemmer/rogneby-gard/ Mat fra Toten: Rogneby gård (lest 13. januar 2015).]		*[http://www.matfratoten.no/medlemmer/rogneby-gard/ Mat fra Toten: Rogneby gård (lest 13. januar 2015).]
Linje 81:		Linje 77:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			{{bm}}

Mjosmusole: /* Eiere (siden 1808) */ lagt på pikenavn på Bergljot

2020-06-05T09:57:20Z

Eiere (siden 1808): lagt på pikenavn på Bergljot

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 09:57
Linje 41:		Linje 41:
	*Even og Johannes Sund Rogneby (1838-1880)		*Even og Johannes Sund Rogneby (1838-1880)
	*[[Adolf Rogneby]] 1880-1916		*[[Adolf Rogneby]] 1880-1916
	*Bergljot Holm 1916-62		*Bergljot Holm f. Rogneby 1916-62
	*Trond Årstad 1962-1999		*Trond Årstad 1962-1999
	*Thor Johannes Rogneby 1999-		*Thor Johannes Rogneby 1999-
Linje 78:		Linje 78:
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441005507\|Rogneby\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036441005507\|Rogneby\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/37/ Sølvskatten 1816]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/37/ Sølvskatten 1816]


	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Kallrustad: Innlandet fylke i infoboksen

2020-03-03T11:46:28Z

Innlandet fylke i infoboksen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 11:46
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn = Hoff		\| sokn = Hoff
	\| kommune = [[Østre Toten kommune]]		\| kommune = [[Østre Toten kommune]]
	\| fylke = [[~~Oppland~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 175		\| gnr = 175
	\| bnr = 3		\| bnr = 3

Kallrustad: /* Storgard */

2016-04-12T08:13:44Z

Storgard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2016 kl. 08:13
Linje 26:		Linje 26:
	I eldre tid var Rogneby delt i to garder, men rundt 1700 ble mesteparten av garden samla til ett bruk. Matrikkelforarbeidet for 1723 viser imidlertid at det igjen var to Rogneby-bruk, og ifølge historikeren [[Axel Coldevin]] var det først med landhandler [[Abraham Falk Hammer]] at garden begynte å komme seg opp. Han kjøpte en del av eiendommen i 1808, og noen år seinere hele gardsbruket, i tillegg til noen nabobruk. Hammer ble i 1816 utlikna for 143 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], mer enn noen andre på Toten. Han var en foregangsmann innafor jordbruket; han dyrka opp myr, rydda vekk knauser og bygde mølle, sag og brenneri. Hans såkalte pistoriske brennevinsbrenneri skal ha vært det største i landet.		I eldre tid var Rogneby delt i to garder, men rundt 1700 ble mesteparten av garden samla til ett bruk. Matrikkelforarbeidet for 1723 viser imidlertid at det igjen var to Rogneby-bruk, og ifølge historikeren [[Axel Coldevin]] var det først med landhandler [[Abraham Falk Hammer]] at garden begynte å komme seg opp. Han kjøpte en del av eiendommen i 1808, og noen år seinere hele gardsbruket, i tillegg til noen nabobruk. Hammer ble i 1816 utlikna for 143 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], mer enn noen andre på Toten. Han var en foregangsmann innafor jordbruket; han dyrka opp myr, rydda vekk knauser og bygde mølle, sag og brenneri. Hans såkalte pistoriske brennevinsbrenneri skal ha vært det største i landet.

	Hammer døde i 1838, og garden ble solgt til brødrene Even og [[Johannes Sund Rogneby\|Johannes Sund]] fra [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Sund-brødrene dreiv jordbruk i stor stil. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet [[Evang]], [[Skjøl]] og [[Alstad]], i tillegg til [[Mjørlund]] på [[Eina]]. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Ifølge [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] fødde den samla eiendommen 33 hester og 87 kuer. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard, og Johannes Sunds sønn, [[Adolf Rogneby]], har fortalt at		Hammer døde i 1838, og garden ble solgt til brødrene Even og [[Johannes Sund Rogneby\|Johannes Sund]] fra [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Sund-brødrene dreiv jordbruk i stor stil. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet [[Evang]], [[Skjøl]] og [[Alstad (Østre Toten)\|Alstad]], i tillegg til [[Mjørlund]] på [[Eina]]. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Ifølge [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] fødde den samla eiendommen 33 hester og 87 kuer. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard, og Johannes Sunds sønn, [[Adolf Rogneby]], har fortalt at

	{{Sitat\|Der koktes i en ualminnelig stor bryggepanne i størhuset og spistes ved 8 alen lange spisebord ute på gårdsplassen. Også skulle i onnene dette store apparat flyttes fra gård til gård, og dertil trengtes omtanke av så vel husbond som matmor.[...] Det var en anselig karavane med en anselig last, som anført av en betrodd husmann sakte snodde seg fram på de elendige veier.}}		{{Sitat\|Der koktes i en ualminnelig stor bryggepanne i størhuset og spistes ved 8 alen lange spisebord ute på gårdsplassen. Også skulle i onnene dette store apparat flyttes fra gård til gård, og dertil trengtes omtanke av så vel husbond som matmor.[...] Det var en anselig karavane med en anselig last, som anført av en betrodd husmann sakte snodde seg fram på de elendige veier.}}

Kallrustad: /* Storgard */

2016-04-12T08:13:25Z

Storgard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2016 kl. 08:13
Linje 30:		Linje 30:
	{{Sitat\|Der koktes i en ualminnelig stor bryggepanne i størhuset og spistes ved 8 alen lange spisebord ute på gårdsplassen. Også skulle i onnene dette store apparat flyttes fra gård til gård, og dertil trengtes omtanke av så vel husbond som matmor.[...] Det var en anselig karavane med en anselig last, som anført av en betrodd husmann sakte snodde seg fram på de elendige veier.}}		{{Sitat\|Der koktes i en ualminnelig stor bryggepanne i størhuset og spistes ved 8 alen lange spisebord ute på gårdsplassen. Også skulle i onnene dette store apparat flyttes fra gård til gård, og dertil trengtes omtanke av så vel husbond som matmor.[...] Det var en anselig karavane med en anselig last, som anført av en betrodd husmann sakte snodde seg fram på de elendige veier.}}

	Adolf Rogneby (1854-1933) tok over rundt 1880, og han ville ha en bedre arrondert eiendom. Rogneby solgte derfor mesteparten av jorda som lå et stykke fra hovedbølet og kjøpte i stedet innåt naboeiendommene [[~~Vestre~~ Kraby\|Kraby]] og Rossvang. Slik fikk også han omtrent 1500 innmark, men nå var all jorda samla, og Rogneby var bygdas største jordeier.		Adolf Rogneby (1854-1933) tok over rundt 1880, og han ville ha en bedre arrondert eiendom. Rogneby solgte derfor mesteparten av jorda som lå et stykke fra hovedbølet og kjøpte i stedet innåt naboeiendommene [[Kraby\|Vestre Kraby]] og Rossvang. Slik fikk også han omtrent 1500 innmark, men nå var all jorda samla, og Rogneby var bygdas største jordeier.

	[[Høyre]]mannen Adolf Rogneby var ordfører 1898-1907. I 1902 garanterte han personlig 80 000 kroner for [[Skreiabanen]], slik at arbeidet med linja kunne fullføres. 26. november 1902 var det stor åpningsfest på Rogneby med prins Carl som æresgjest, i tillegg til flere stortingsmenn, embetsmenn, ordførere m.m.		[[Høyre]]mannen Adolf Rogneby var ordfører 1898-1907. I 1902 garanterte han personlig 80 000 kroner for [[Skreiabanen]], slik at arbeidet med linja kunne fullføres. 26. november 1902 var det stor åpningsfest på Rogneby med prins Carl som æresgjest, i tillegg til flere stortingsmenn, embetsmenn, ordførere m.m.

Kallrustad: /* Storgard */ lenke til Kraby

2016-04-12T08:12:46Z

Storgard: lenke til Kraby

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2016 kl. 08:12
Linje 30:		Linje 30:
	{{Sitat\|Der koktes i en ualminnelig stor bryggepanne i størhuset og spistes ved 8 alen lange spisebord ute på gårdsplassen. Også skulle i onnene dette store apparat flyttes fra gård til gård, og dertil trengtes omtanke av så vel husbond som matmor.[...] Det var en anselig karavane med en anselig last, som anført av en betrodd husmann sakte snodde seg fram på de elendige veier.}}		{{Sitat\|Der koktes i en ualminnelig stor bryggepanne i størhuset og spistes ved 8 alen lange spisebord ute på gårdsplassen. Også skulle i onnene dette store apparat flyttes fra gård til gård, og dertil trengtes omtanke av så vel husbond som matmor.[...] Det var en anselig karavane med en anselig last, som anført av en betrodd husmann sakte snodde seg fram på de elendige veier.}}

	Adolf Rogneby (1854-1933) tok over rundt 1880, og han ville ha en bedre arrondert eiendom. Rogneby solgte derfor mesteparten av jorda som lå et stykke fra hovedbølet og kjøpte i stedet innåt naboeiendommene Vestre Kraby og Rossvang. Slik fikk også han omtrent 1500 innmark, men nå var all jorda samla, og Rogneby var bygdas største jordeier.		Adolf Rogneby (1854-1933) tok over rundt 1880, og han ville ha en bedre arrondert eiendom. Rogneby solgte derfor mesteparten av jorda som lå et stykke fra hovedbølet og kjøpte i stedet innåt naboeiendommene [[Vestre Kraby\|Kraby]] og Rossvang. Slik fikk også han omtrent 1500 innmark, men nå var all jorda samla, og Rogneby var bygdas største jordeier.

	[[Høyre]]mannen Adolf Rogneby var ordfører 1898-1907. I 1902 garanterte han personlig 80 000 kroner for [[Skreiabanen]], slik at arbeidet med linja kunne fullføres. 26. november 1902 var det stor åpningsfest på Rogneby med prins Carl som æresgjest, i tillegg til flere stortingsmenn, embetsmenn, ordførere m.m.		[[Høyre]]mannen Adolf Rogneby var ordfører 1898-1907. I 1902 garanterte han personlig 80 000 kroner for [[Skreiabanen]], slik at arbeidet med linja kunne fullføres. 26. november 1902 var det stor åpningsfest på Rogneby med prins Carl som æresgjest, i tillegg til flere stortingsmenn, embetsmenn, ordførere m.m.

Kallrustad: litt mindre spesifikt om skrivemåten, trenger bedre kilde

2015-06-15T07:17:29Z

litt mindre spesifikt om skrivemåten, trenger bedre kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 07:17
Linje 20:		Linje 20:
	'''[[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]]''' er en storgard øst for [[Lena]] i [[Østre Toten kommune]]. På Rogneby er det 712 mål dyrka mark, 318 mål skau og 123 mål anna areal, og i tillegg leies ca. 300 mål tilleggsjord (pr. 2011). I 2010-åra produseres det korn, poteter og slaktegriser her.		'''[[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]]''' er en storgard øst for [[Lena]] i [[Østre Toten kommune]]. På Rogneby er det 712 mål dyrka mark, 318 mål skau og 123 mål anna areal, og i tillegg leies ca. 300 mål tilleggsjord (pr. 2011). I 2010-åra produseres det korn, poteter og slaktegriser her.

	Gardsnavnet kommer ifølge [[Oluf Rygh]] av mannsnavnet ''Rani'', som var ganske alminnelig i middelalderen. Tradisjonell uttale er /rån`åby/. ~~Tidlig på~~ 1800-tallet ~~bestemte~~ imidlertid ~~eieren [[Abraham Falk Hammer]] at navnet skulle skrives~~ ''Rogneby'', og dette har ført til den nåværende uttalen /råŋ`neby/. I bokverk fra 1900-tallet, ''[[Norske Gardsbruk]]'' og ''[[Norske storgårder]]'', heter garden ''Ranaby''.		Gardsnavnet kommer ifølge [[Oluf Rygh]] av mannsnavnet ''Rani'', som var ganske alminnelig i middelalderen. Tradisjonell uttale er /rån`åby/. På 1800-tallet begynte imidlertid eierne av garden å skrive ''Rogneby'', og dette har ført til den nåværende uttalen /råŋ`neby/. I bokverk fra 1900-tallet, ''[[Norske Gardsbruk]]'' og ''[[Norske storgårder]]'', heter garden ''Ranaby''.

	== Storgard ==		== Storgard ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2016 kl. 08:13
Linje 26:		Linje 26:
	I eldre tid var Rogneby delt i to garder, men rundt 1700 ble mesteparten av garden samla til ett bruk. Matrikkelforarbeidet for 1723 viser imidlertid at det igjen var to Rogneby-bruk, og ifølge historikeren [[Axel Coldevin]] var det først med landhandler [[Abraham Falk Hammer]] at garden begynte å komme seg opp. Han kjøpte en del av eiendommen i 1808, og noen år seinere hele gardsbruket, i tillegg til noen nabobruk. Hammer ble i 1816 utlikna for 143 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], mer enn noen andre på Toten. Han var en foregangsmann innafor jordbruket; han dyrka opp myr, rydda vekk knauser og bygde mølle, sag og brenneri. Hans såkalte pistoriske brennevinsbrenneri skal ha vært det største i landet.		I eldre tid var Rogneby delt i to garder, men rundt 1700 ble mesteparten av garden samla til ett bruk. Matrikkelforarbeidet for 1723 viser imidlertid at det igjen var to Rogneby-bruk, og ifølge historikeren [[Axel Coldevin]] var det først med landhandler [[Abraham Falk Hammer]] at garden begynte å komme seg opp. Han kjøpte en del av eiendommen i 1808, og noen år seinere hele gardsbruket, i tillegg til noen nabobruk. Hammer ble i 1816 utlikna for 143 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], mer enn noen andre på Toten. Han var en foregangsmann innafor jordbruket; han dyrka opp myr, rydda vekk knauser og bygde mølle, sag og brenneri. Hans såkalte pistoriske brennevinsbrenneri skal ha vært det største i landet.

	Hammer døde i 1838, og garden ble solgt til brødrene Even og [[Johannes Sund Rogneby\|Johannes Sund]] fra [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Sund-brødrene dreiv jordbruk i stor stil. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet [[Evang]], [[Skjøl]] og [[Alstad]], i tillegg til [[Mjørlund]] på [[Eina]]. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Ifølge [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] fødde den samla eiendommen 33 hester og 87 kuer. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard, og Johannes Sunds sønn, [[Adolf Rogneby]], har fortalt at		Hammer døde i 1838, og garden ble solgt til brødrene Even og [[Johannes Sund Rogneby\|Johannes Sund]] fra [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Sund-brødrene dreiv jordbruk i stor stil. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet [[Evang]], [[Skjøl]] og [[Alstad (Østre Toten)\|Alstad]], i tillegg til [[Mjørlund]] på [[Eina]]. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Ifølge [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] fødde den samla eiendommen 33 hester og 87 kuer. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard, og Johannes Sunds sønn, [[Adolf Rogneby]], har fortalt at

	{{Sitat\|Der koktes i en ualminnelig stor bryggepanne i størhuset og spistes ved 8 alen lange spisebord ute på gårdsplassen. Også skulle i onnene dette store apparat flyttes fra gård til gård, og dertil trengtes omtanke av så vel husbond som matmor.[...] Det var en anselig karavane med en anselig last, som anført av en betrodd husmann sakte snodde seg fram på de elendige veier.}}		{{Sitat\|Der koktes i en ualminnelig stor bryggepanne i størhuset og spistes ved 8 alen lange spisebord ute på gårdsplassen. Også skulle i onnene dette store apparat flyttes fra gård til gård, og dertil trengtes omtanke av så vel husbond som matmor.[...] Det var en anselig karavane med en anselig last, som anført av en betrodd husmann sakte snodde seg fram på de elendige veier.}}