Rognlia (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 27. sep. 2022 kl. 20:27

2022-09-27T20:27:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2022 kl. 20:27
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Rognlia søndre.jpg		\| bilde = Rognlia søndre.jpg
	\| bildetekst = Rognlia søndre.{{byline\|[[Bærum bibliotek]]\|1979}}		\| bildetekst = Rognlia søndre.{{byline\|[[Bærum bibliotek]]\|1979}}
	\| altnavn =		\| altnavn = Rognlien
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet = Ant. 1600-tallet		\| ryddet = Ant. 1600-tallet
Linje 16:		Linje 16:
	\| bnr =		\| bnr =
	\| areal = 1939: 60 [[dekar]] innmark, 180 dekar barskog		\| areal = 1939: 60 [[dekar]] innmark, 180 dekar barskog
	\| bruk =		\| bruk = 5
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr =		\| gateadr =
Linje 25:		Linje 25:
	Gården var opprinnelig en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt, 435 [[moh.]] og er den høyestliggende gården i Lommedalen.		Gården var opprinnelig en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt, 435 [[moh.]] og er den høyestliggende gården i Lommedalen.

	I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av [[Hamang Papirfabrik]], [[Eyvind Lyche]], kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot.		I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen da nordre ble solgt til eieren av søndre.

			Eieren av [[Hamang Papirfabrik]], [[Eyvind Lyche]], kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot.

	I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården, og hans familie har hatt den siden. En av etterkommerne, Tanja Storløkken kom til gården i 1979, og hun har vært eneeier fra 2010. Hun har drift med gammelnorsk spelsau, og hun selger skinn fra disse. Sauene blir bare klippet om våren, siden de går ute hele vinteren.		I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården, og hans familie har hatt den siden. En av etterkommerne, Tanja Storløkken kom til gården i 1979, og hun har vært eneeier fra 2010. Hun har drift med gammelnorsk spelsau, og hun selger skinn fra disse. Sauene blir bare klippet om våren, siden de går ute hele vinteren.
Linje 35:		Linje 37:
	== Søndre Rognlia ==		== Søndre Rognlia ==

	[[Søndre Rognlia (Bærum gnr 103/1)\|Bruksnr. 103/1]], ble privateid i 1848. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Gården satte 4 tønner poteter.		[[Søndre Rognlia (Bærum gnr 103/1)\|Bruksnr. 103/1]], ble privateid i 1848 da den ble solgt til Johan Kristoffersen for 140 [[spesiedaler]]. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Gården satte 4 tønner poteter.

	Våningshuset fra 1875, låven og fjøset fra 1882, bryggerhuset fra 1900.		Våningshuset fra 1875, låven og fjøset fra 1882, bryggerhuset fra 1900.

	Rognliløkka var husmannsplass under Søndre Rognlia.		Rognliløkka var husmannsplass under Søndre Rognlia. Plassen er nevnt i 1828.

	== Nordre Rognlia ==		== Nordre Rognlia ==

	[[Nordre Rognlia (Bærum gnr 103/2)\|Bruksnr. 103/2]], ble privateid i 1823. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. De satte da 4 tønner poteter.		[[Nordre Rognlia (Bærum gnr 103/2)\|Bruksnr. 103/2]], ble privateid i 1823 da den ble solgt til brukeren Jan Andersen for 105 spesiedaler. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. De satte da 4 tønner poteter.

	==Kilder ==		==Kilder ==
	* [https://barumhistorie.no/Lommedalen/rognlia.html Rognlia] på Bærumshistorie.no		* [https://barumhistorie.no/Lommedalen/rognlia.html Rognlia] på Bærumshistorie.no
			* [[Per Otto Borgen]]: ''Asker og Bærum leksikon'', s. 412. Utg. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051808074}}.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

PaulVIF på 27. sep. 2022 kl. 20:11

2022-09-27T20:11:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2022 kl. 20:11
Linje 17:		Linje 17:
	\| areal = 1939: 60 [[dekar]] innmark, 180 dekar barskog		\| areal = 1939: 60 [[dekar]] innmark, 180 dekar barskog
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr =		\| gateadr =
	\| postnr =		\| postnr =

PaulVIF på 27. sep. 2022 kl. 20:10

2022-09-27T20:10:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2022 kl. 20:10
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet = Ant. 1600-tallet
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = [[Krokskogen]]		\| sted = [[Krokskogen]]
Linje 15:		Linje 15:
	\| gnr = 103		\| gnr = 103
	\| bnr =		\| bnr =
	\| areal =		\| areal = 1939: 60 [[dekar]] innmark, 180 dekar barskog
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Rognlia (gård i Bærum)\|Rognlia]]''' er en [[matrikkelgård]], gnr. 103, i [[Bærum kommune]]. Den ligger på [[Krokskogen]] nordøst for [[Kjaglidalen]]~~. Gården var opprinnelig en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt ca. 440 moh~~.		'''[[Rognlia (gård i Bærum)\|Rognlia]]''' er en [[matrikkelgård]], gnr. 103, i [[Bærum kommune]]. Den ligger på [[Krokskogen]] nordøst for [[Kjaglidalen]].

	~~I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene~~ og ~~bygslet bort~~. ~~I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av [[Hamang Papirfabrik]]~~, [[~~Eyvind Lyche~~]], kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot. I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården~~, og hans familie har hatt den siden~~.		Gården var opprinnelig en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt, 435 [[moh.]] og er den høyestliggende gården i Lommedalen.

	Gården fikk bilvei fra Krokskogveien i 1955 og strøm i 1970 som en av de siste fastboende i Bærum.		I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av [[Hamang Papirfabrik]], [[Eyvind Lyche]], kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot.

			I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården, og hans familie har hatt den siden. En av etterkommerne, Tanja Storløkken kom til gården i 1979, og hun har vært eneeier fra 2010. Hun har drift med gammelnorsk spelsau, og hun selger skinn fra disse. Sauene blir bare klippet om våren, siden de går ute hele vinteren.

			Det har aldri blitt brukt traktor på gården, bare hest.

			Gården fikk bilvei fra [[Krokskogveien]] i 1955 og strøm i 1970 som en av de siste fastboende i Bærum.

	== Søndre Rognlia ==		== Søndre Rognlia ==
Linje 39:		Linje 45:
	[[Nordre Rognlia (Bærum gnr 103/2)\|Bruksnr. 103/2]], ble privateid i 1823. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. De satte da 4 tønner poteter.		[[Nordre Rognlia (Bærum gnr 103/2)\|Bruksnr. 103/2]], ble privateid i 1823. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. De satte da 4 tønner poteter.

			==Kilder ==
			* [https://barumhistorie.no/Lommedalen/rognlia.html Rognlia] på Bærumshistorie.no
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

PaulVIF på 27. sep. 2022 kl. 19:51

2022-09-27T19:51:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2022 kl. 19:51
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Rognlia		\| navn = Rognlia
	\| bilde =		\| bilde = Rognlia søndre.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Rognlia søndre.{{byline\|[[Bærum bibliotek]]\|1979}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 26. sep. 2022 kl. 19:19

2022-09-26T19:19:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2022 kl. 19:19
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Rognlia (gård i Bærum)\|Rognlia]]''' er en [[matrikkelgård]], gnr. 103, i [[Bærum kommune]]. Den ligger på [[Krokskogen]] nordøst for [[Kjaglidalen]]. Gården var opprinnelig en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt ca. 440 moh.		'''[[Rognlia (gård i Bærum)\|Rognlia]]''' er en [[matrikkelgård]], gnr. 103, i [[Bærum kommune]]. Den ligger på [[Krokskogen]] nordøst for [[Kjaglidalen]]. Gården var opprinnelig en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt ca. 440 moh.

	I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av [[Hamang Papirfabrik]], ~~Eivind~~ Lyche, kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot. I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården, og hans familie har hatt den siden.		I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av [[Hamang Papirfabrik]], [[Eyvind Lyche]], kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot. I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården, og hans familie har hatt den siden.

	Gården fikk bilvei fra Krokskogveien i 1955 og strøm i 1970 som en av de siste fastboende i Bærum.		Gården fikk bilvei fra Krokskogveien i 1955 og strøm i 1970 som en av de siste fastboende i Bærum.

PaulVIF: /* Søndre Rognlia */

2022-09-26T18:02:12Z

Søndre Rognlia

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2022 kl. 18:02
Linje 29:		Linje 29:
	== Søndre Rognlia ==		== Søndre Rognlia ==

	[[Søndre Rognlia (Bærum gnr 103/1)\|Bruksnr. 103/1]], ble privateid i 1848. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Gården satte 4 tønner poteter. Rognliløkka var husmannsplass under Søndre Rognlia.		[[Søndre Rognlia (Bærum gnr 103/1)\|Bruksnr. 103/1]], ble privateid i 1848. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Gården satte 4 tønner poteter.

			Våningshuset fra 1875, låven og fjøset fra 1882, bryggerhuset fra 1900.

			Rognliløkka var husmannsplass under Søndre Rognlia.

	== Nordre Rognlia ==		== Nordre Rognlia ==

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 09:10

2020-09-25T09:10:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 09:10
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[kategori:Bærum kommune]]		[[kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Kjaglidalen]]
	[[kategori:Oslomarka]]		[[kategori:Oslomarka]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9704099\|N\|10.4201693\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9704099\|N\|10.4201693\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:48:57Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:48
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 103		\| gnr = 103
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg på 13. okt. 2017 kl. 06:54

2017-10-13T06:54:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 06:54
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Rognlia (gård i Bærum)\|Rognlia]] er en [[matrikkelgård]], gnr. 103, i [[Bærum kommune]]. Den ligger på [[Krokskogen]] nordøst for [[Kjaglidalen]]. Gården var opprinnelig en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt ca. 440 moh.		'''[[Rognlia (gård i Bærum)\|Rognlia]]''' er en [[matrikkelgård]], gnr. 103, i [[Bærum kommune]]. Den ligger på [[Krokskogen]] nordøst for [[Kjaglidalen]]. Gården var opprinnelig en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt ca. 440 moh.

	I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av [[Hamang Papirfabrik]], Eivind Lyche, kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot. I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården, og hans familie har hatt den siden.		I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av [[Hamang Papirfabrik]], Eivind Lyche, kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot. I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården, og hans familie har hatt den siden.

Cnyborg på 13. okt. 2017 kl. 06:53

2017-10-13T06:53:34Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Rognlia, gårdsnr. 103 i Bærum, på Krokskogen nordøst for Kjaglidalen, var en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt ca. 440 moh.
+{{Infoboks gard
-I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av Hamang Papirfabrik, Eivind Lyche, kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot. I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården, og hans familie har hatt den siden.
+I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av [[Hamang Papirfabrik]], Eivind Lyche, kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot. I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården, og hans familie har hatt den siden.
 Gården fikk bilvei fra Krokskogveien i 1955 og strøm i 1970 som en av de siste fastboende i Bærum.
@@ Linje 7: / Linje 29: @@
 == Søndre Rognlia ==
-Bruksnr. 103/1, ble privateid i 1848. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Gården satte 4 tønner poteter. Rognliløkka var husmannsplass under Søndre Rognlia.
+[[Søndre Rognlia (Bærum gnr 103/1)|Bruksnr. 103/1]], ble privateid i 1848. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Gården satte 4 tønner poteter. Rognliløkka var husmannsplass under Søndre Rognlia.
 == Nordre Rognlia ==
-Bruksnr. 103/2, ble privateid i 1823. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. De satte da 4 tønner poteter.
+[[Nordre Rognlia (Bærum gnr 103/2)|Bruksnr. 103/2]], ble privateid i 1823. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. De satte da 4 tønner poteter.
 {{AB-leksikon}}