Rolf Jørgen Fuglesang - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: lenke til foreldreløs artikel

2020-12-21T11:15:40Z

lenke til foreldreløs artikel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2020 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rolf Jørgen Fuglesang.jpg\|Rolf Jørgen Fuglesang\|Reichskommissariat}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rolf Jørgen Fuglesang.jpg\|Rolf Jørgen Fuglesang\|Reichskommissariat}}
	'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[25. november]] [[1988]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.</onlyinclude><ref name=nbl>[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%C3%B8rgen_Fuglesang Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>		'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[25. november]] [[1988]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.</onlyinclude><ref name="nbl">[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%C3%B8rgen_Fuglesang Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)\|Andreas Neumann Fuglesang]] (1878-1946) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)\|Linda Ingrid Schrøder]] (1878-1962).<ref name=nbl /> I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)\|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036335007236\|Rolf Fuglesang\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref><onlyinclude>		Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)\|Andreas Neumann Fuglesang]] (1878-1946) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)\|Linda Ingrid Schrøder]] (1878-1962).<ref name="nbl" /> I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)\|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036335007236\|Rolf Fuglesang\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref><onlyinclude>

	Fuglesang tok [[examen artium]] i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933.</onlyinclude><ref name=nbl />		Fuglesang tok [[examen artium]] i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933.</onlyinclude><ref name="nbl" />

	== Inn i NS ==		== Inn i NS ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name=nbl /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling\|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945\|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude>		Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name="nbl" /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling\|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945\|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.

			Det var Fuglesang som i januar 1942 tok initiativ til oppretting av såkalte [[Jøssingliste\|jøssinglister]], det vil si lister over meningsmotstandere. Det å havne på ei slik liste var svært farlig, fordi man da tiltrakk seg [[Gestapo\|Gestapos]] oppmerksomhet.</onlyinclude>

	== Ståsted ==		== Ståsted ==
	Fuglesang var opprinnelig en talsmann for [[pangermanisme]] og rasebaserte ideer, men ble etter hvert i den praktiske politikken drevet over på den nasjonale linjen mot de stadig sterkere tyske kravene. Han fortsatte som partiets generalsekretær da han ble kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og slik ble det samlet mye makt på hans hender i både parti og stat, og han kom i stadige konfrontasjoner med [[Reichskommissariat\|reichskommissar]] [[Josef Terboven]].<ref name=nbl />		Fuglesang var opprinnelig en talsmann for [[pangermanisme]] og rasebaserte ideer, men ble etter hvert i den praktiske politikken drevet over på den nasjonale linjen mot de stadig sterkere tyske kravene. Han fortsatte som partiets generalsekretær da han ble kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og slik ble det samlet mye makt på hans hender i både parti og stat, og han kom i stadige konfrontasjoner med [[Reichskommissariat\|reichskommissar]] [[Josef Terboven]].<ref name="nbl" />

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	Fuglesang var på frigjøringsdagen sammen med Quisling, [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Heiberg Stang]], [[Arnvid Vassbotn]] og [[Per Einarsen von Hirsch\|Per von Hirsch]] på [[Villa Grande\|Gimle]]. Han reiste sammen med dem til [[Møllergata 19]] og ble arrestert, og han ble satt under tiltale for landssvik og rettsstridige handlinger.		Fuglesang var på frigjøringsdagen sammen med Quisling, [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Heiberg Stang]], [[Arnvid Vassbotn]] og [[Per Einarsen von Hirsch\|Per von Hirsch]] på [[Villa Grande\|Gimle]]. Han reiste sammen med dem til [[Møllergata 19]] og ble arrestert, og han ble satt under tiltale for landssvik og rettsstridige handlinger.

	Under [[landsvikoppgjøret]] ble han av [[Lagmannsrett\|Lagmannsretten]] i [[1946]] dømt til livsvarig fengsel, etter at tre av syv dommere hadde stemt for dødsstraff. Rettens flertall mente han var et redskap for NS' landsforæderiske virksomhet, og ikke hadde hatt noen bestemmende innflytelse på denne.<ref name=nbl /> [[Riksadvokaten]] anket dette inn for [[Høyesterett]], men anken ble avvist. Han ble løslatt i [[1956]], og arbeidet deretter som murer og forretningsmann i Oslo.<ref name=nbl /> Han opptrådte ikke offentlig før han deltok i radioprogrammet «Ukeslutt» i [[NRK]] i juni 1983, i forbindelse med at det var 50 år siden Nasjonal Samling ble dannet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-24674P Radiointervju med Fuglesang 1983, femti år etter dannelsen av NS]</ref>		Under [[landsvikoppgjøret]] ble han av [[Lagmannsrett\|Lagmannsretten]] i [[1946]] dømt til livsvarig fengsel, etter at tre av syv dommere hadde stemt for dødsstraff. Rettens flertall mente han var et redskap for NS' landsforæderiske virksomhet, og ikke hadde hatt noen bestemmende innflytelse på denne.<ref name="nbl" /> [[Riksadvokaten]] anket dette inn for [[Høyesterett]], men anken ble avvist. Han ble løslatt i [[1956]], og arbeidet deretter som murer og forretningsmann i Oslo.<ref name="nbl" /> Han opptrådte ikke offentlig før han deltok i radioprogrammet «Ukeslutt» i [[NRK]] i juni 1983, i forbindelse med at det var 50 år siden Nasjonal Samling ble dannet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-24674P Radiointervju med Fuglesang 1983, femti år etter dannelsen av NS]</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 21. des. 2020 kl. 11:13

2020-12-21T11:13:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2020 kl. 11:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rolf Jørgen Fuglesang.jpg\|Rolf Jørgen Fuglesang\|Reichskommissariat}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rolf Jørgen Fuglesang.jpg\|Rolf Jørgen Fuglesang\|Reichskommissariat}}
	'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[25. november]] [[1988]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.<ref name=nbl>[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%C3%B8rgen_Fuglesang Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>		'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[25. november]] [[1988]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.</onlyinclude><ref name=nbl>[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%C3%B8rgen_Fuglesang Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>
	~~</onlyinclude>~~
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)\|Andreas Neumann Fuglesang]] (1878-1946) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)\|Linda Ingrid Schrøder]] (1878-1962).<ref name=nbl /> I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)\|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036335007236\|Rolf Fuglesang\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref><onlyinclude>		Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)\|Andreas Neumann Fuglesang]] (1878-1946) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)\|Linda Ingrid Schrøder]] (1878-1962).<ref name=nbl /> I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)\|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036335007236\|Rolf Fuglesang\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref><onlyinclude>

	Fuglesang tok [[examen artium]] i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933.<ref name=nbl />		Fuglesang tok [[examen artium]] i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933.</onlyinclude><ref name=nbl />
	~~</onlyinclude>~~
	== Inn i NS ==		== Inn i NS ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>

Cnyborg på 21. des. 2020 kl. 11:13

2020-12-21T11:13:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2020 kl. 11:13
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[25. november]] [[1988]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.<ref name=nbl>[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%C3%B8rgen_Fuglesang Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>		'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[25. november]] [[1988]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.<ref name=nbl>[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%C3%B8rgen_Fuglesang Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Bakgrunn ==<onlyinclude>		== Bakgrunn ==
			<onlyinclude>
	Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)\|Andreas Neumann Fuglesang]] (1878-1946) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)\|Linda Ingrid Schrøder]] (1878-1962).<ref name=nbl /> I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)\|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036335007236\|Rolf Fuglesang\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref><onlyinclude>		Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)\|Andreas Neumann Fuglesang]] (1878-1946) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)\|Linda Ingrid Schrøder]] (1878-1962).<ref name=nbl /> I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)\|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036335007236\|Rolf Fuglesang\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref><onlyinclude>

	Fuglesang tok [[examen artium]] i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933.<ref name=nbl />		Fuglesang tok [[examen artium]] i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933.<ref name=nbl />
			</onlyinclude>
	</onlyinclude>== Inn i NS ==		== Inn i NS ==
	<onlyinclude>Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name=nbl /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling\|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945\|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude>		<onlyinclude>
			Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name=nbl /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling\|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945\|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude>

	== Ståsted ==		== Ståsted ==

PaulVIF på 7. sep. 2020 kl. 18:53

2020-09-07T18:53:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2020 kl. 18:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rolf Jørgen Fuglesang.jpg\|Rolf Jørgen Fuglesang\|Reichskommissariat}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rolf Jørgen Fuglesang.jpg\|Rolf Jørgen Fuglesang\|Reichskommissariat}}
	'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[25. november]] [[1988]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.<ref name=nbl>[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%C3%B8rgen_Fuglesang Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>		'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[25. november]] [[1988]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.<ref name=nbl>[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%C3%B8rgen_Fuglesang Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>
			</onlyinclude>
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==<onlyinclude>
	Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)\|Andreas Neumann Fuglesang]] (1878-1946) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)\|Linda Ingrid Schrøder]] (1878-1962).<ref name=nbl /> I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)\|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036335007236\|Rolf Fuglesang\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref><onlyinclude>		Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)\|Andreas Neumann Fuglesang]] (1878-1946) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)\|Linda Ingrid Schrøder]] (1878-1962).<ref name=nbl /> I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)\|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036335007236\|Rolf Fuglesang\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref><onlyinclude>

	Fuglesang tok [[examen artium]] i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933.<ref name=nbl />		Fuglesang tok [[examen artium]] i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933.<ref name=nbl />

	== Inn i NS ==		</onlyinclude>== Inn i NS ==
	Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name=nbl /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling\|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945\|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude>		<onlyinclude>Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name=nbl /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling\|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945\|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude>

	== Ståsted ==		== Ståsted ==

PaulVIF: /* Etter krigen */

2020-01-10T07:31:29Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2020 kl. 07:31
Linje 14:		Linje 14:

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
			Fuglesang var på frigjøringsdagen sammen med Quisling, [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Heiberg Stang]], [[Arnvid Vassbotn]] og [[Per Einarsen von Hirsch\|Per von Hirsch]] på [[Villa Grande\|Gimle]]. Han reiste sammen med dem til [[Møllergata 19]] og ble arrestert, og han ble satt under tiltale for landssvik og rettsstridige handlinger.

	Under [[landsvikoppgjøret]] ble han av [[Lagmannsrett\|Lagmannsretten]] i [[1946]] dømt til livsvarig fengsel, etter at tre av syv dommere hadde stemt for dødsstraff. Rettens flertall mente han var et redskap for NS' landsforæderiske virksomhet, og ikke hadde hatt noen bestemmende innflytelse på denne.<ref name=nbl /> [[Riksadvokaten]] anket dette inn for [[Høyesterett]], men anken ble avvist. Han ble løslatt i [[1956]], og arbeidet deretter som murer og forretningsmann i Oslo.<ref name=nbl /> Han opptrådte ikke offentlig før han deltok i radioprogrammet «Ukeslutt» i [[NRK]] i juni 1983, i forbindelse med at det var 50 år siden Nasjonal Samling ble dannet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-24674P Radiointervju med Fuglesang 1983, femti år etter dannelsen av NS]</ref>		Under [[landsvikoppgjøret]] ble han av [[Lagmannsrett\|Lagmannsretten]] i [[1946]] dømt til livsvarig fengsel, etter at tre av syv dommere hadde stemt for dødsstraff. Rettens flertall mente han var et redskap for NS' landsforæderiske virksomhet, og ikke hadde hatt noen bestemmende innflytelse på denne.<ref name=nbl /> [[Riksadvokaten]] anket dette inn for [[Høyesterett]], men anken ble avvist. Han ble løslatt i [[1956]], og arbeidet deretter som murer og forretningsmann i Oslo.<ref name=nbl /> Han opptrådte ikke offentlig før han deltok i radioprogrammet «Ukeslutt» i [[NRK]] i juni 1983, i forbindelse med at det var 50 år siden Nasjonal Samling ble dannet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-24674P Radiointervju med Fuglesang 1983, femti år etter dannelsen av NS]</ref>

PaulVIF: ref fiks

2020-01-08T15:02:06Z

ref fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2020 kl. 15:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rolf Jørgen Fuglesang.jpg\|Rolf Jørgen Fuglesang\|Reichskommissariat}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rolf Jørgen Fuglesang.jpg\|Rolf Jørgen Fuglesang\|Reichskommissariat}}
	'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[25. november]] [[1988]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.<ref name=nbl>[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%~~25C3~~%~~25B8rgen_Fuglesang~~ Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>		'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[25. november]] [[1988]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.<ref name=nbl>[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%C3%B8rgen_Fuglesang Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-20T12:54:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 12:54
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Fødsler i 1909]]		[[Kategori:Fødsler i 1909]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1988]]		[[Kategori:Dødsfall i 1988]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF: /* Ståsted */

2018-05-05T13:42:58Z

Ståsted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 13:42
Linje 11:		Linje 11:

	== Ståsted ==		== Ståsted ==
	Fuglesang var opprinnelig en talsmann for pangermanisme og rasebaserte ideer, men ble etter hvert i den praktiske politikken drevet over på den nasjonale linjen mot de stadig sterkere tyske kravene. Han fortsatte som partiets generalsekretær da han ble kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og slik ble det samlet mye makt på hans hender i både parti og stat, og han kom i stadige konfrontasjoner med [[Reichskommissariat\|reichskommissar]] [[Josef Terboven]].<ref name=nbl />		Fuglesang var opprinnelig en talsmann for [[pangermanisme]] og rasebaserte ideer, men ble etter hvert i den praktiske politikken drevet over på den nasjonale linjen mot de stadig sterkere tyske kravene. Han fortsatte som partiets generalsekretær da han ble kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og slik ble det samlet mye makt på hans hender i både parti og stat, og han kom i stadige konfrontasjoner med [[Reichskommissariat\|reichskommissar]] [[Josef Terboven]].<ref name=nbl />

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==

PaulVIF på 19. aug. 2016 kl. 17:41

2016-08-19T17:41:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2016 kl. 17:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rolf Jørgen Fuglesang.jpg\|Rolf Jørgen Fuglesang\|Reichskommissariat}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rolf Jørgen Fuglesang.jpg\|Rolf Jørgen Fuglesang\|Reichskommissariat}}
	'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[1988]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.<ref name=nbl>[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%25C3%25B8rgen_Fuglesang Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>		'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[25. november]] [[1988]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med [[Vidkun Quisling]] i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av [[nasjonalsosialisme]]n i Norge.<ref name=nbl>[[Hans Fredrik Dahl]]: [https://nbl.snl.no/Rolf_J%25C3%25B8rgen_Fuglesang Rolf Jørgen Fuglesang] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>

			== Bakgrunn ==
	Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)\|Andreas Neumann Fuglesang]] (1878-1946) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)\|Linda Ingrid Schrøder]] (1878-1962).<ref name=nbl /> I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)\|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036335007236\|Rolf Fuglesang\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref><onlyinclude>		Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)\|Andreas Neumann Fuglesang]] (1878-1946) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)\|Linda Ingrid Schrøder]] (1878-1962).<ref name=nbl /> I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)\|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036335007236\|Rolf Fuglesang\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref><onlyinclude>

	Fuglesang tok [[examen artium]] i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933.<ref name=nbl />		Fuglesang tok [[examen artium]] i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933.<ref name=nbl />

			== Inn i NS ==
	Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name=nbl /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling\|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945\|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude>		Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name=nbl /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling\|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945\|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude>

			== Ståsted ==
	Fuglesang var opprinnelig en talsmann for pangermanisme og rasebaserte ideer, men ble etter hvert i den praktiske politikken drevet over på den nasjonale linjen mot de stadig sterkere tyske kravene. Han fortsatte som partiets generalsekretær da han ble kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og slik ble det samlet mye makt på hans hender i både parti og stat, og han kom i stadige konfrontasjoner med [[Reichskommissariat\|reichskommissar]] [[Josef Terboven]].<ref name=nbl />		Fuglesang var opprinnelig en talsmann for pangermanisme og rasebaserte ideer, men ble etter hvert i den praktiske politikken drevet over på den nasjonale linjen mot de stadig sterkere tyske kravene. Han fortsatte som partiets generalsekretær da han ble kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og slik ble det samlet mye makt på hans hender i både parti og stat, og han kom i stadige konfrontasjoner med [[Reichskommissariat\|reichskommissar]] [[Josef Terboven]].<ref name=nbl />

			== Etter krigen ==
	Under [[landsvikoppgjøret]] ble han av [[Lagmannsrett\|Lagmannsretten]] i [[1946]] dømt til livsvarig fengsel, etter at tre av syv dommere hadde stemt for dødsstraff. Rettens flertall mente han var et redskap for NS' landsforæderiske virksomhet, og ikke hadde hatt noen bestemmende innflytelse på denne.<ref name=nbl /> [[Riksadvokaten]] anket dette inn for [[Høyesterett]], men anken ble avvist. Han ble løslatt i [[1956]], og arbeidet deretter som murer og forretningsmann i Oslo.<ref name=nbl /> Han opptrådte ikke offentlig før han deltok i radioprogrammet «Ukeslutt» i [[NRK]] i juni 1983, i forbindelse med at det var 50 år siden Nasjonal Samling ble dannet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-24674P Radiointervju med Fuglesang 1983, femti år etter dannelsen av NS]</ref>		Under [[landsvikoppgjøret]] ble han av [[Lagmannsrett\|Lagmannsretten]] i [[1946]] dømt til livsvarig fengsel, etter at tre av syv dommere hadde stemt for dødsstraff. Rettens flertall mente han var et redskap for NS' landsforæderiske virksomhet, og ikke hadde hatt noen bestemmende innflytelse på denne.<ref name=nbl /> [[Riksadvokaten]] anket dette inn for [[Høyesterett]], men anken ble avvist. Han ble løslatt i [[1956]], og arbeidet deretter som murer og forretningsmann i Oslo.<ref name=nbl /> Han opptrådte ikke offentlig før han deltok i radioprogrammet «Ukeslutt» i [[NRK]] i juni 1983, i forbindelse med at det var 50 år siden Nasjonal Samling ble dannet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-24674P Radiointervju med Fuglesang 1983, femti år etter dannelsen av NS]</ref>

PaulVIF på 19. aug. 2016 kl. 17:38

2016-08-19T17:38:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2016 kl. 17:38
Linje 8:		Linje 8:
	Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name=nbl /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling\|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945\|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude>		Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name=nbl /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling\|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945\|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude>

	Under [[landsvikoppgjøret]] ble han av [[Lagmannsrett\|Lagmannsretten]] i [[1946]] dømt til livsvarig fengsel, etter at tre av syv dommere hadde stemt for dødsstraff. Rettens flertall mente han var et redskap for NS' landsforæderiske virksomhet, og ikke hadde hatt noen bestemmende innflytelse på denne.<ref name=nbl /> [[Riksadvokaten]] anket dette inn for [[Høyesterett]], men anken ble avvist. Han ble løslatt i [[1956]], og arbeidet deretter som murer og forretningsmann i Oslo.<ref name=nbl /> Han opptrådte ikke offentlig før han deltok i radioprogrammet «Ukeslutt» i [[NRK]].		Fuglesang var opprinnelig en talsmann for pangermanisme og rasebaserte ideer, men ble etter hvert i den praktiske politikken drevet over på den nasjonale linjen mot de stadig sterkere tyske kravene. Han fortsatte som partiets generalsekretær da han ble kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og slik ble det samlet mye makt på hans hender i både parti og stat, og han kom i stadige konfrontasjoner med [[Reichskommissariat\|reichskommissar]] [[Josef Terboven]].<ref name=nbl />

			Under [[landsvikoppgjøret]] ble han av [[Lagmannsrett\|Lagmannsretten]] i [[1946]] dømt til livsvarig fengsel, etter at tre av syv dommere hadde stemt for dødsstraff. Rettens flertall mente han var et redskap for NS' landsforæderiske virksomhet, og ikke hadde hatt noen bestemmende innflytelse på denne.<ref name=nbl /> [[Riksadvokaten]] anket dette inn for [[Høyesterett]], men anken ble avvist. Han ble løslatt i [[1956]], og arbeidet deretter som murer og forretningsmann i Oslo.<ref name=nbl /> Han opptrådte ikke offentlig før han deltok i radioprogrammet «Ukeslutt» i [[NRK]] i juni 1983, i forbindelse med at det var 50 år siden Nasjonal Samling ble dannet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-24674P Radiointervju med Fuglesang 1983, femti år etter dannelsen av NS]</ref>

	==Referanser==		==Referanser==