Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 24. nov. 2022 kl. 10:54

2022-11-24T10:54:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 10:54
Linje 14:		Linje 14:
	\| bildetekst = Rolstadsagen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\| bildetekst = Rolstadsagen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}
	{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. I vest [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]], i sør [[Nordli under Sæter nordre\|Nordset (Nordli)]] og ~~lenger sør~~ [[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal (nordre)]]. Disse tre plassene ligger i tidligere [[Vinger kommune]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. I vest [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]], i sør [[Nordli under Sæter nordre\|Nordset (Nordli)]] og [[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal (nordre)]]. Disse tre plassene ligger i tidligere [[Vinger kommune]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] med dette navnet på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassene lå under Rolstad og tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».		[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] med dette navnet på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassene lå under Rolstad og tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».

Per tore på 24. nov. 2022 kl. 10:54

2022-11-24T10:54:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 10:54
Linje 14:		Linje 14:
	\| bildetekst = Rolstadsagen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\| bildetekst = Rolstadsagen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}
	{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. I vest [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]], i sør [[Nordli under Sæter nordre\|Nordset (Nordli)]] og lenger sør [[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal (nordre)]]. Disse tre plassene ligger i tidligere [[Vinger kommune]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] med dette navnet på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassene lå under Rolstad og tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».		[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] med dette navnet på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassene lå under Rolstad og tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».
Linje 49:		Linje 49:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]

	{{Artikkelkoord\|60.24591\|N\|12.00253\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.24591\|N\|12.00253\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 9. aug. 2022 kl. 19:40

2022-08-09T19:40:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 19:40
Linje 22:		Linje 22:
	Lars Larsen, født 1728 fra Vestre Berger ble gift med Berthe Gudmundsdatter, født 1727 på Søndre Tronbøl. De fikk fem barn før de kom hit, og to som var født her: Lars i 1751, Gudmund i 1754, Gunder i 1756, Ole i 1760, Marthe i 1762, så en ny Gudmund i 1765 og Peder i 1769. Ole ble konfirmert i 1777, og Marthe i 1780, mens broren Lars – som var gift med Kari Bergersdatter fra Gjølstad – døde her i 1785. Ole ble gift i 1788 og hadde fått halve plassen etter at faren hadde delt den før han døde i 1796. Den andre delen fikk datteren Marthe og svigersønnen Amund Amundsen som giftet seg i 1797, og de omtales under Sagbråten.		Lars Larsen, født 1728 fra Vestre Berger ble gift med Berthe Gudmundsdatter, født 1727 på Søndre Tronbøl. De fikk fem barn før de kom hit, og to som var født her: Lars i 1751, Gudmund i 1754, Gunder i 1756, Ole i 1760, Marthe i 1762, så en ny Gudmund i 1765 og Peder i 1769. Ole ble konfirmert i 1777, og Marthe i 1780, mens broren Lars – som var gift med Kari Bergersdatter fra Gjølstad – døde her i 1785. Ole ble gift i 1788 og hadde fått halve plassen etter at faren hadde delt den før han døde i 1796. Den andre delen fikk datteren Marthe og svigersønnen Amund Amundsen som giftet seg i 1797, og de omtales under Sagbråten.

	Ole Larsen, født 1760, var en av to ~~husmann~~ med jord på Rolstadsagen ved tellingen 1801. Han oppgis å være 43 år og bebodde plassen sammen med kona Anne Andersdatter 38 år, og barna Lars 10 år, Arne 8 år og Berthe 5 år. Anne Engebretsdatter, 63 år og ugift, bodde på plassen som [[innerst]]. I 1803 fikk de sønnen Ole, og da benevnes boplassen Rolstadhaugen, og da han dør i 1811 – 8 år gammel, benevnes den Rolstadhagen. Søsteren Berthe gifter seg i 1820 med skomaker Martin Pedersen og flytter. Ole Larsen dør som husmann i 1833 – 75 år gammel. I 1842 ble plassen solgt fra Nordgården til Sørgården uten at det fikk betydning for husmannsvilkårene. Sønnene Lars og Arne giftet seg og delte plassen.		Ole Larsen, født 1760, var en av to husmenn med jord på Rolstadsagen ved tellingen 1801. Han oppgis å være 43 år og bebodde plassen sammen med kona Anne Andersdatter 38 år, og barna Lars 10 år, Arne 8 år og Berthe 5 år. Anne Engebretsdatter, 63 år og ugift, bodde på plassen som [[innerst]]. I 1803 fikk de sønnen Ole, og da benevnes boplassen Rolstadhaugen, og da han dør i 1811 – 8 år gammel, benevnes den Rolstadhagen. Søsteren Berthe gifter seg i 1820 med skomaker Martin Pedersen og flytter. Ole Larsen dør som husmann i 1833 – 75 år gammel. I 1842 ble plassen solgt fra Nordgården til Sørgården uten at det fikk betydning for husmannsvilkårene. Sønnene Lars og Arne giftet seg og delte plassen.

	Lars Olsen, født 1791 giftet seg i 1819 med tjenestepike på Gjølstad, søndre, Olea Haagensdatter, født 1796. Samme år – og før de fikk giftet seg, bar de sønnen Ole til dåpen. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn, og Ole Larsen, overtok denne plassdelen etter foreldrene. Han gifter seg i 1840 med Maren Larsdatter, født 1817 på Rolstadmoen. Der fikk de sønnen Johannes samme år. Så flyttet de hit og fikk Lars i 1842 og Ole i 1845. Ved tellingen 1865 er Ole 48 år, [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] – og skomaker. Kona Maren er 49 år, og de bor sammen med fem barn: Karen 13 år, Hans 11 år, Anne 8 år, Berthea 6 år og Eli 3 år. Dessuten bodde det en føderådskone, Maren Arnesdatter, 40 år fra Vinger. Hun er enke og har sønnen Laurits Larsen på 9 år. Lars og familien har flyttet fra plassen før 1875.		Lars Olsen, født 1791 giftet seg i 1819 med tjenestepike på Gjølstad, søndre, Olea Haagensdatter, født 1796. Samme år – og før de fikk giftet seg, bar de sønnen Ole til dåpen. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn, og Ole Larsen, overtok denne plassdelen etter foreldrene. Han gifter seg i 1840 med Maren Larsdatter, født 1817 på Rolstadmoen. Der fikk de sønnen Johannes samme år. Så flyttet de hit og fikk Lars i 1842 og Ole i 1845. Ved tellingen 1865 er Ole 48 år, [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] – og skomaker. Kona Maren er 49 år, og de bor sammen med fem barn: Karen 13 år, Hans 11 år, Anne 8 år, Berthea 6 år og Eli 3 år. Dessuten bodde det en føderådskone, Maren Arnesdatter, 40 år fra Vinger. Hun er enke og har sønnen Laurits Larsen på 9 år. Lars og familien har flyttet fra plassen før 1875.

Per tore på 9. aug. 2022 kl. 19:39

2022-08-09T19:39:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 19:39
Linje 22:		Linje 22:
	Lars Larsen, født 1728 fra Vestre Berger ble gift med Berthe Gudmundsdatter, født 1727 på Søndre Tronbøl. De fikk fem barn før de kom hit, og to som var født her: Lars i 1751, Gudmund i 1754, Gunder i 1756, Ole i 1760, Marthe i 1762, så en ny Gudmund i 1765 og Peder i 1769. Ole ble konfirmert i 1777, og Marthe i 1780, mens broren Lars – som var gift med Kari Bergersdatter fra Gjølstad – døde her i 1785. Ole ble gift i 1788 og hadde fått halve plassen etter at faren hadde delt den før han døde i 1796. Den andre delen fikk datteren Marthe og svigersønnen Amund Amundsen som giftet seg i 1797, og de omtales under Sagbråten.		Lars Larsen, født 1728 fra Vestre Berger ble gift med Berthe Gudmundsdatter, født 1727 på Søndre Tronbøl. De fikk fem barn før de kom hit, og to som var født her: Lars i 1751, Gudmund i 1754, Gunder i 1756, Ole i 1760, Marthe i 1762, så en ny Gudmund i 1765 og Peder i 1769. Ole ble konfirmert i 1777, og Marthe i 1780, mens broren Lars – som var gift med Kari Bergersdatter fra Gjølstad – døde her i 1785. Ole ble gift i 1788 og hadde fått halve plassen etter at faren hadde delt den før han døde i 1796. Den andre delen fikk datteren Marthe og svigersønnen Amund Amundsen som giftet seg i 1797, og de omtales under Sagbråten.

	Ole Larsen, født 1760, var en av to husmann med jord på Rolstadsagen ved tellingen 1801. Han oppgis å være 43 år og bebodde plassen sammen med kona Anne Andersdatter 38 år, og barna Lars 10 år, Arne 8 år og Berthe 5 år. Anne Engebretsdatter, 63 år og ugift, bodde på plassen som [[innerst]]. I 1803 fikk de sønnen Ole, og da benevnes boplassen Rolstadhaugen, og da han dør i 1811 – 8 år gammel, benevnes ~~plassen~~ Rolstadhagen. Søsteren Berthe gifter seg i 1820 med skomaker Martin Pedersen og flytter. Ole Larsen dør som husmann i 1833 – 75 år gammel. I 1842 ble plassen solgt fra Nordgården til Sørgården uten at det fikk betydning for husmannsvilkårene. Sønnene Lars og Arne giftet seg og delte plassen.		Ole Larsen, født 1760, var en av to husmann med jord på Rolstadsagen ved tellingen 1801. Han oppgis å være 43 år og bebodde plassen sammen med kona Anne Andersdatter 38 år, og barna Lars 10 år, Arne 8 år og Berthe 5 år. Anne Engebretsdatter, 63 år og ugift, bodde på plassen som [[innerst]]. I 1803 fikk de sønnen Ole, og da benevnes boplassen Rolstadhaugen, og da han dør i 1811 – 8 år gammel, benevnes den Rolstadhagen. Søsteren Berthe gifter seg i 1820 med skomaker Martin Pedersen og flytter. Ole Larsen dør som husmann i 1833 – 75 år gammel. I 1842 ble plassen solgt fra Nordgården til Sørgården uten at det fikk betydning for husmannsvilkårene. Sønnene Lars og Arne giftet seg og delte plassen.

	Lars Olsen, født 1791 giftet seg i 1819 med tjenestepike på Gjølstad, søndre, Olea Haagensdatter, født 1796. Samme år – og før de fikk giftet seg, bar de sønnen Ole til dåpen. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn, og Ole Larsen, overtok denne plassdelen etter foreldrene. Han gifter seg i 1840 med Maren Larsdatter, født 1817 på Rolstadmoen. Der fikk de sønnen Johannes samme år. Så flyttet de hit og fikk Lars i 1842 og Ole i 1845. Ved tellingen 1865 er Ole 48 år, [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] – og skomaker. Kona Maren er 49 år, og de bor sammen med fem barn: Karen 13 år, Hans 11 år, Anne 8 år, Berthea 6 år og Eli 3 år. Dessuten bodde det en føderådskone, Maren Arnesdatter, 40 år fra Vinger. Hun er enke og har sønnen Laurits Larsen på 9 år. Lars og familien har flyttet fra plassen før 1875.		Lars Olsen, født 1791 giftet seg i 1819 med tjenestepike på Gjølstad, søndre, Olea Haagensdatter, født 1796. Samme år – og før de fikk giftet seg, bar de sønnen Ole til dåpen. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn, og Ole Larsen, overtok denne plassdelen etter foreldrene. Han gifter seg i 1840 med Maren Larsdatter, født 1817 på Rolstadmoen. Der fikk de sønnen Johannes samme år. Så flyttet de hit og fikk Lars i 1842 og Ole i 1845. Ved tellingen 1865 er Ole 48 år, [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] – og skomaker. Kona Maren er 49 år, og de bor sammen med fem barn: Karen 13 år, Hans 11 år, Anne 8 år, Berthea 6 år og Eli 3 år. Dessuten bodde det en føderådskone, Maren Arnesdatter, 40 år fra Vinger. Hun er enke og har sønnen Laurits Larsen på 9 år. Lars og familien har flyttet fra plassen før 1875.

Per tore på 9. jan. 2022 kl. 14:46

2022-01-09T14:46:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 14:46
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] ~~under Rolstad~~ i tidligere [[Brandval kommune]], og ~~plassene~~ tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».		[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] med dette navnet på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassene lå under Rolstad og tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».

	Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.		Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.

Per tore på 9. jan. 2022 kl. 14:43

2022-01-09T14:43:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 14:43
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er ~~navnet på~~ en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Rolstad i tidligere [[Brandval kommune]], og plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».		[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Rolstad i tidligere [[Brandval kommune]], og plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».

	Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.		Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.

Per tore på 9. jan. 2022 kl. 14:24

2022-01-09T14:24:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 14:24
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	~~'''~~[[Rolstadsagen (~~øvre) (Brandval vestside~~)\|Rolstadsagen]]''' er navnet på en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Rolstad i tidligere [[Brandval kommune]], og plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».		[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er navnet på en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Rolstad i tidligere [[Brandval kommune]], og plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».

	Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.		Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.

Per tore: Per tore flyttet siden Rolstadsagen (øvre) (Brandval vestside) til Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4): Markerer at Rolstadsagen er en selvstendig plass

2022-01-09T14:23:30Z

Per tore flyttet siden Rolstadsagen (øvre) (Brandval vestside) til Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4): Markerer at Rolstadsagen er en selvstendig plass

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 14:23
(Ingen forskjell)

Per tore på 8. des. 2021 kl. 15:50

2021-12-08T15:50:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 15:50
Linje 26:		Linje 26:
	Lars Olsen, født 1791 giftet seg i 1819 med tjenestepike på Gjølstad, søndre, Olea Haagensdatter, født 1796. Samme år – og før de fikk giftet seg, bar de sønnen Ole til dåpen. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn, og Ole Larsen, overtok denne plassdelen etter foreldrene. Han gifter seg i 1840 med Maren Larsdatter, født 1817 på Rolstadmoen. Der fikk de sønnen Johannes samme år. Så flyttet de hit og fikk Lars i 1842 og Ole i 1845. Ved tellingen 1865 er Ole 48 år, [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] – og skomaker. Kona Maren er 49 år, og de bor sammen med fem barn: Karen 13 år, Hans 11 år, Anne 8 år, Berthea 6 år og Eli 3 år. Dessuten bodde det en føderådskone, Maren Arnesdatter, 40 år fra Vinger. Hun er enke og har sønnen Laurits Larsen på 9 år. Lars og familien har flyttet fra plassen før 1875.		Lars Olsen, født 1791 giftet seg i 1819 med tjenestepike på Gjølstad, søndre, Olea Haagensdatter, født 1796. Samme år – og før de fikk giftet seg, bar de sønnen Ole til dåpen. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn, og Ole Larsen, overtok denne plassdelen etter foreldrene. Han gifter seg i 1840 med Maren Larsdatter, født 1817 på Rolstadmoen. Der fikk de sønnen Johannes samme år. Så flyttet de hit og fikk Lars i 1842 og Ole i 1845. Ved tellingen 1865 er Ole 48 år, [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] – og skomaker. Kona Maren er 49 år, og de bor sammen med fem barn: Karen 13 år, Hans 11 år, Anne 8 år, Berthea 6 år og Eli 3 år. Dessuten bodde det en føderådskone, Maren Arnesdatter, 40 år fra Vinger. Hun er enke og har sønnen Laurits Larsen på 9 år. Lars og familien har flyttet fra plassen før 1875.

	Arne Olsen, sønn til forannevnte, giftet seg i 1817 med Marthe Olsdatter, født 1791, mens begge var i tjeneste på Rolstad. Han hadde året før fått datteren Karen med Olea Svenningsdatter, se [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]]. Arne overtok på plassen og fikk mange barn: Martin født 1817, levde bare 14 dager. Ole ble født i 1818, Maren i 1821, Anne i 1824, Olea i 1825, Martin i 1828 ble bare 2 uker gammel. Så kom Arne i 1829 og Marthea i 1832. Hun dør i 1834 – 1,5 år gammel. Arne dør i 1854.Maren ble gift med Halvor Bredesen fra Hansrud og de får to barn her på Sagen før de flytter til Leirrud i Vinger rundt 1860.		Arne Olsen, sønn til forannevnte, giftet seg i 1817 med Marthe Olsdatter, født 1791, mens begge var i tjeneste på Rolstad. Han hadde året før fått datteren Karen med Olea Svenningsdatter, se [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]]. Arne overtok så plassen og de fikk mange barn: Martin født 1817, levde bare 14 dager. Ole ble født i 1818, Maren i 1821, Anne i 1824, Olea i 1825, Martin i 1828 ble bare 2 uker gammel. Så kom Arne i 1829 og Marthea i 1832. Hun dør i 1834 – 1,5 år gammel. Arne dør i 1854. Maren ble gift med Halvor Bredesen fra Hansrud og de får to barn her på Sagen før de flytter til Leirrud i Vinger rundt 1860.

	Her er det Ole Arnesen som overtar. Han er den andre husmannen på denne plassen ved tellingen i 1865. Han er 38 år og gift med Karen Pedersdatter, 47 år fra Grue. De bor sammen med to barn: Marthea 10 år og Kristian 8 år. Bestemor Marthe Olsdatter er 70 år og enke, og har føderåd. Ole og Karen hadde også Arne (1851 – 1858) og Peter, født 1853. Rolstadsagen var tidlig utskilt som eget bruk, med ny eier i 1872. I 1875 får Arne fornyet husmannskontrakten. Også i 1875 bor de to barna hjemme og hjelper til på plassen.		Her er det Ole Arnesen som overtar. Han er den andre husmannen på denne plassen ved tellingen i 1865. Han er 38 år og gift med Karen Pedersdatter, 47 år fra Grue. De bor sammen med to barn: Marthea 10 år og Kristian 8 år. Bestemor Marthe Olsdatter er 70 år og enke, og har føderåd. Ole og Karen hadde også Arne (1851 – 1858) og Peter, født 1853. Rolstadsagen var tidlig utskilt som eget bruk, med ny eier i 1872. I 1875 får Arne fornyet husmannskontrakten. Også i 1875 bor de to barna hjemme og hjelper til på plassen.
Linje 32:		Linje 32:
	Øvre Rolstadsagen var en middels stor plass. I 1865 hadde Ole Arnesen 3 kuer og 6 sauer. Det ble satt 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 3 tønner havre. I tillegg hadde fetteren Ole Larsen 1 ku og 3 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 2 tønner havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 1 kalv og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, 2 tønner havre og litt frø.		Øvre Rolstadsagen var en middels stor plass. I 1865 hadde Ole Arnesen 3 kuer og 6 sauer. Det ble satt 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 3 tønner havre. I tillegg hadde fetteren Ole Larsen 1 ku og 3 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 2 tønner havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 1 kalv og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, 2 tønner havre og litt frø.

	Ole og Karen er fortsatt ~~husmann~~ og plassbrukere i 1891. De har ikke fått flere barn, men datteren har skaffet to barnebarn, og i tillegg har familien en pleiesønn fra Vinger. Ved tellingen 1900 er Karen Pedersdatter blitt enke, men hun er fortsatt plassbruker. Hun bor sammen med datteren Marthea og de to barnebarna: Otto Johnsen født 1881 og Kaja Martiniusdatter født 1886. Sønnen Kristian bor dette året som innerst på plassen Bratberget, men kommer tilbake.		Ole og Karen er fortsatt husmenn og plassbrukere i 1891. De har ikke fått flere barn, men datteren har skaffet to barnebarn, og i tillegg har familien en pleiesønn fra Vinger. Ved tellingen 1900 er Karen Pedersdatter blitt enke, men hun er fortsatt plassbruker. Hun bor sammen med datteren Marthea og de to barnebarna: Otto Johnsen født 1881 og Kaja Martiniusdatter født 1886. Sønnen Kristian bor dette året som innerst på plassen Bratberget, men kommer tilbake.

	Ved tellingen 1910 er det Kristian som er husmann her og bor sammen med kona Emma Pedersdatter, født 1872 fra [[Bratberget søndre (Brandval vestside)\|Bratberget]]. De har hittil fått hele sju barn: Olga i 1897, Kaare i 1899, Ole i 1901, Ragna i 1903, Einar i 1905, Gudrun i 1907 og Alf Oskar i 1910. Senere fikk de fire barn til. Kristian krevde senere å bli selveier og fikk medhold i ekspropriasjon i 1932. Det har nok veid tungt at familien hadde vært brukere av plassen i over 150 år. Kristian døde i 1934, og i 1939 utstedte arvingene skjøte til sønnene Kaare og Einar Sagen – mot forsørgelsesplikt av mora Emma. I 1950 er det Einar som står som eier av dette nokså store bruket:		Ved tellingen 1910 er det Kristian som er husmann her og bor sammen med kona Emma Pedersdatter, født 1872 fra [[Bratberget søndre (Brandval vestside)\|Bratberget]]. De har hittil fått hele sju barn: Olga i 1897, Kaare i 1899, Ole i 1901, Ragna i 1903, Einar i 1905, Gudrun i 1907 og Alf Oskar i 1910. Senere fikk de fire barn til. Kristian krevde senere å bli selveier og fikk medhold i ekspropriasjon i 1932. Det har nok veid tungt at familien hadde vært brukere av plassen i over 150 år. Kristian døde i 1934, og i 1939 utstedte arvingene skjøte til sønnene Kaare og Einar Sagen – mot forsørgelsesplikt av mora Emma. I 1950 er det Einar som står som eier av dette nokså store bruket:

Per tore på 16. nov. 2021 kl. 13:47

2021-11-16T13:47:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 13:47
Linje 43:		Linje 43:

	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	*[[Husmannsplasser på Brandval ~~Finnskog~~]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 14:46
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] ~~under Rolstad~~ i tidligere [[Brandval kommune]], og ~~plassene~~ tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».		[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] med dette navnet på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassene lå under Rolstad og tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».

	Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.		Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 14:43
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er ~~navnet på~~ en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Rolstad i tidligere [[Brandval kommune]], og plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».		[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Rolstad i tidligere [[Brandval kommune]], og plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».

	Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.		Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 14:24
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Rolstadsagen på kart fra 1806. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	~~'''~~[[Rolstadsagen (~~øvre) (Brandval vestside~~)\|Rolstadsagen]]''' er navnet på en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Rolstad i tidligere [[Brandval kommune]], og plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».		[[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|'''Rolstadsagen''' (øvre)]] er navnet på en av flere tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Rolstad i tidligere [[Brandval kommune]], og plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om [[Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)\|Nedre Rolstadsagen]], [[Sagbråten (Brandval vestside)\|Sagbråten]] og [[Sagholtet (Brandval vestside)\|Sagholtet]] som også tilhørte «Saga-grenda».

	Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.		Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]] i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.