Rom - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: korr.

2021-12-09T10:38:15Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rom på Nordfjordeid 68935.jpg\|Romkvinner på Nordfjordeid i 1958. Bare to år tidligere hadde «sigøynerparagrafen» som forbød rom å komme inn i Norge blitt oppheva.\|Rigmor Dahl Delphin\|1958}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rom på Nordfjordeid 68935.jpg\|Romkvinner på Nordfjordeid i 1958. Bare to år tidligere hadde «sigøynerparagrafen» som forbød rom å komme inn i Norge blitt oppheva.\|Rigmor Dahl Delphin\|1958}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Rom]]''' (også flertallsformen ''roma''), tidligere oftest kalt ''sigøynere'', er ei folkegruppe som innvandra østfra til Øst- og Mellom-Europa i [[middelalderen]]. De regnes som et [[reisende folk]], selv om en stadig større andel har blitt mer bofaste. I Norge har rom gjennom århundrer vært utsatt for både rettslig og utenomrettslig forfølgelse. Siden 1998 har de hatt status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]], og språket [[romanés]] med sine mange dialekter er et offisielt minoritetsspråk. Betegnelsen ''romfolk'' brukes både synonymt med rom og som en betegnelse på en spesifikk gruppe av rom, nemlig de som kommer fra [[Romania]] og omkringliggende områder. ''Sinti'' er en betegnelse på personer som har vært rimelig bofaste gjennom generasjoner, men som stammer fra rom som innvandra på 1400-tallet.</onlyinclude>		'''[[Rom]]''' (også flertallsformen ''roma''), tidligere oftest kalt ''sigøynere'', er ei folkegruppe som innvandra østfra til Øst- og Mellom-Europa i [[middelalderen]]. De regnes som et [[reisende folk]], selv om en stadig større andel har blitt mer bofaste. I Norge har rom gjennom århundrer vært utsatt for både rettslig og utenomrettslig forfølgelse. Siden 1998 har de hatt status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]], og språket [[romanés]] med sine mange dialekter er et offisielt minoritetsspråk. Betegnelsen ''romfolk'' brukes både synonymt med rom og som en betegnelse på en spesifikk gruppe av rom, nemlig de som kommer fra [[Romania]] og omkringliggende områder. ''Sinti'' er en betegnelse på personer som har vært rimelig bofaste gjennom generasjoner, men som stammer fra rom som innvandra på 1400-tallet.</onlyinclude>

	==Antall og utbredelse==		==Antall og utbredelse==

Marianne Wiig: f2

2021-12-09T10:37:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 10:37
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Romsk historie og kultur]]		[[Kategori:Romsk historie og kultur]]

	{{F1}}		{{F2}}

Marianne Wiig: f1

2021-12-09T10:37:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rom på Nordfjordeid 68935.jpg\|Romkvinner på Nordfjordeid i 1958. Bare to år tidligere hadde «sigøynerparagrafen» som forbød rom å komme inn i Norge blitt oppheva.\|Rigmor Dahl Delphin\|1958}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rom på Nordfjordeid 68935.jpg\|Romkvinner på Nordfjordeid i 1958. Bare to år tidligere hadde «sigøynerparagrafen» som forbød rom å komme inn i Norge blitt oppheva.\|Rigmor Dahl Delphin\|1958}}
	'''[[Rom]]''' (også flertallsformen ''roma''), tidligere oftest kalt ''sigøynere'', er ei folkegruppe som innvandra østfra til Øst- og Mellom-Europa i [[middelalderen]]. De regnes som et [[reisende folk]], selv om en stadig større andel har blitt mer bofaste. I Norge har rom gjennom århundrer vært utsatt for både rettslig og utenomrettslig forfølgelse. Siden 1998 har de hatt status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]], og språket [[romanés]] med sine mange dialekter er et offisielt minoritetsspråk. Betegnelsen ''romfolk'' brukes både synonymt med rom og som en betegnelse på en spesifikk gruppe av rom, nemlig de som kommer fra [[Romania]] og omkringliggende områder. ''Sinti'' er en betegnelse på personer som har vært rimelig bofaste gjennom generasjoner, men som stammer fra rom som innvandra på 1400-tallet.		<onlyinclude>'''[[Rom]]''' (også flertallsformen ''roma''), tidligere oftest kalt ''sigøynere'', er ei folkegruppe som innvandra østfra til Øst- og Mellom-Europa i [[middelalderen]]. De regnes som et [[reisende folk]], selv om en stadig større andel har blitt mer bofaste. I Norge har rom gjennom århundrer vært utsatt for både rettslig og utenomrettslig forfølgelse. Siden 1998 har de hatt status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]], og språket [[romanés]] med sine mange dialekter er et offisielt minoritetsspråk. Betegnelsen ''romfolk'' brukes både synonymt med rom og som en betegnelse på en spesifikk gruppe av rom, nemlig de som kommer fra [[Romania]] og omkringliggende områder. ''Sinti'' er en betegnelse på personer som har vært rimelig bofaste gjennom generasjoner, men som stammer fra rom som innvandra på 1400-tallet.</onlyinclude>

	==Antall og utbredelse==		==Antall og utbredelse==
Linje 37:		Linje 37:
	* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter		* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter
	[[Kategori:Romsk historie og kultur]]		[[Kategori:Romsk historie og kultur]]

			{{F1}}

Marianne Wiig: kat.

2021-12-09T09:22:04Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 09:22
Linje 36:		Linje 36:
	* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-15-2000-2001-.html?id=585195 Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001)], Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar		* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-15-2000-2001-.html?id=585195 Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001)], Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar
	* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter		* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter
			[[Kategori:Romsk historie og kultur]]
	~~[[kategori:Rom og romanifolk\| ]]~~
	[[Kategori:~~Urfolk~~ og ~~nasjonale minoriteter~~]]

Cnyborg på 26. feb. 2019 kl. 07:34

2019-02-26T07:34:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 07:34
Linje 37:		Linje 37:
	* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter		* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter

	[[kategori:Rom\| ]]		[[kategori:Rom og romanifolk\| ]]
	[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]		[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]

Cnyborg: /* Forfølgelse */

2019-02-18T14:07:14Z

Forfølgelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 14:07
Linje 10:		Linje 10:
	Første gang vi hører om rom i Norden er i 1505, da et pilegrimsfølge fra «Lille-Egypt» kom til Danmark med et anbefalingsbrev fra den skotske kongen. I 1512 omtales et følge i Stockholm, trolig det samme følget som i Danmark sju år tidligere. De omtales da som «tattare», en betegnelse som senere primært ble knytta til [[romani]]. «Lille-Egypt» er et mytisk opprinnelsesland, som rom skal ha blitt fordrevet fra fordi de var kristne. Rom ble ofte kalt ''gitanos'' ut fra denne stedsbetegelsen, og på engelsk finner man formen ''gypsies'' som er en forvanskning av dette.		Første gang vi hører om rom i Norden er i 1505, da et pilegrimsfølge fra «Lille-Egypt» kom til Danmark med et anbefalingsbrev fra den skotske kongen. I 1512 omtales et følge i Stockholm, trolig det samme følget som i Danmark sju år tidligere. De omtales da som «tattare», en betegnelse som senere primært ble knytta til [[romani]]. «Lille-Egypt» er et mytisk opprinnelsesland, som rom skal ha blitt fordrevet fra fordi de var kristne. Rom ble ofte kalt ''gitanos'' ut fra denne stedsbetegelsen, og på engelsk finner man formen ''gypsies'' som er en forvanskning av dette.

	De fleste steder i Europa fantes det lovgivning som kunne brukes mot omstreifere, og mot rom tok man særlig hardt i. Deportasjon var en vanlig reaksjon, men også lemlestelse og dødsstraff har vært brukt hyppig. Forfølgelsen nådde et klimaks før og under [[andre verdenskrig]], da naziregimet i [[Tyskland]] forfulgte rom på nær sagt samme måte som [[jøder]]. De første [[konsentrasjonsleir]]ene for rom ble oppretta i 1934, og fra 1938 ble rom sendt til Buchenwald og Sachsenhausen. I 1940 starta deportasjonene til arbeidsleirene i Polen, og i 1943 kom en større arrestasjonsbølge fulgt av deportasjon til Auschwitz. Også i okkuperte land ble det oppretta leire for rom, blant annet 27 leire som ble drevet av fransk politi. Det nøyaktige antallet rom som ble drept i leirene er ukjent, men det er enighet om at det var minimum en halv million ofre. Omkring 250 000 ble drept i Auschwitz. Natt til 3. august 1944 ble hele 4000 rom drept i gasskammeret i én enkelt operasjon, som fikk navnet Zigeunernacht. Rom som hadde vært konsentrasjonsleirfanger opplevde etter krigen ny diskriminering, da mange ble utestengt fra erstatnings- og hjelpeordninger. På romanés er [[holocaust]] kjent som ''porajmos'', som betyr «fortæringen».		De fleste steder i Europa fantes det lovgivning som kunne brukes mot omstreifere, og mot rom tok man særlig hardt i. Deportasjon var en vanlig reaksjon, men også lemlestelse og dødsstraff har vært brukt hyppig. Forfølgelsen nådde et klimaks før og under [[andre verdenskrig]], da naziregimet i [[Tyskland]] forfulgte rom på nær sagt samme måte som [[jøder]]. De første [[konsentrasjonsleir]]ene for rom ble oppretta i 1934, og fra 1938 ble rom sendt til Buchenwald og Sachsenhausen. I 1940 starta deportasjonene til arbeidsleirene i Polen, og i 1943 kom en større arrestasjonsbølge fulgt av deportasjon til Auschwitz. Også i okkuperte land ble det oppretta leire for rom, blant annet 27 leire som ble drevet av fransk politi. Det nøyaktige antallet rom som ble drept i leirene er ukjent, men det er enighet om at det var minimum en halv million ofre. Omkring 250 000 ble drept i Auschwitz. Natt til 3. august 1944 ble hele 4000 rom drept i gasskammeret i én enkelt operasjon, som fikk navnet Zigeunernacht. Rom som hadde vært konsentrasjonsleirfanger opplevde etter krigen ny diskriminering, da mange ble utestengt fra erstatnings- og hjelpeordninger. På romanés er [[holocaust]] kjent som ''[[porajmos]]'', som betyr «fortæringen».

	De første rom vi kjenner til med sikkerhet i Norge kom etter 1860. Fram til 1888 var det ingen restriksjoner på innvandring, men da fremmedloven kom ble rom nekta adgang til riket. Fremmedloven av 1915 nevner ikke gruppa spesielt, men rom er nevnt i forarbeidene som en gruppe som skulle avvises og deporteres. I fremmedloven av 1927 ble rom nevnt spesifikt som ei gruppe som ikke hadde adgang til Norge. Først i 1956 ble den bestemmelsen oppheva. Rom som ble født i Norge etter 1860 fikk i utgangspunktet norsk statsborgerskap og pass. I 1924 ble det bestemt at disse passene ikke lenger var gyldige, og flesteparten reiste til Frankrike. Et forsøk på å vende tilbake i 1934 fikk tragiske konsekvenser. De ble nekta gjennomreise i Danmark, og ble sendt til Tyskland, der de første konsentrasjonsleierene for rom ble oppretta dette året. De fleste fra denne gruppa ble drept i løpet av krigen. Da overlevende i 1950-åra søkte om å få vende tilbake til Norge, ble de avvist. Mediaoppmerksomhet og politisk press førte til at forbudet mot innvandring for rom ble oppheva i 1956. Mellom 1955 og 1972 ble de fleste rom som bosatte seg i Norge innvilga statsborgerskap.		De første rom vi kjenner til med sikkerhet i Norge kom etter 1860. Fram til 1888 var det ingen restriksjoner på innvandring, men da fremmedloven kom ble rom nekta adgang til riket. Fremmedloven av 1915 nevner ikke gruppa spesielt, men rom er nevnt i forarbeidene som en gruppe som skulle avvises og deporteres. I fremmedloven av 1927 ble rom nevnt spesifikt som ei gruppe som ikke hadde adgang til Norge. Først i 1956 ble den bestemmelsen oppheva. Rom som ble født i Norge etter 1860 fikk i utgangspunktet norsk statsborgerskap og pass. I 1924 ble det bestemt at disse passene ikke lenger var gyldige, og flesteparten reiste til Frankrike. Et forsøk på å vende tilbake i 1934 fikk tragiske konsekvenser. De ble nekta gjennomreise i Danmark, og ble sendt til Tyskland, der de første konsentrasjonsleierene for rom ble oppretta dette året. De fleste fra denne gruppa ble drept i løpet av krigen. Da overlevende i 1950-åra søkte om å få vende tilbake til Norge, ble de avvist. Mediaoppmerksomhet og politisk press førte til at forbudet mot innvandring for rom ble oppheva i 1956. Mellom 1955 og 1972 ble de fleste rom som bosatte seg i Norge innvilga statsborgerskap.

Cnyborg: /* Kilder */

2019-02-05T11:26:41Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 11:26
Linje 33:		Linje 33:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [https://snl.no/rom_-_etnisk_gruppe] i ''Store norske leksikon''		* [https://snl.no/rom_-_etnisk_gruppe Rom - etnisk gruppe] i ''Store norske leksikon''
	* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-15-2000-2001-.html?id=585195 Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001)], Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar		* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-15-2000-2001-.html?id=585195 Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001)], Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar
	* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter		* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter

Cnyborg: /* Kilder */

2019-02-05T11:26:29Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 11:26
Linje 33:		Linje 33:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [~~http~~://snl.no/~~rom%2Fetnisk_gruppe Rom~~ - ~~etnisk gruppe~~] i ''Store norske leksikon''		* [https://snl.no/rom_-_etnisk_gruppe] i ''Store norske leksikon''
	* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-15-2000-2001-.html?id=585195 Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001)], Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar		* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-15-2000-2001-.html?id=585195 Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001)], Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar
	* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter		* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter

Cnyborg på 15. sep. 2014 kl. 07:35

2014-09-15T07:35:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2014 kl. 07:35
Linje 17:		Linje 17:

	{{thumb\|Sigøynerskolen 376955.jpg\|Sigøynerskolen i Oslo i 17. maitoget 1970.\|Dagbladet\|1970}}		{{thumb\|Sigøynerskolen 376955.jpg\|Sigøynerskolen i Oslo i 17. maitoget 1970.\|Dagbladet\|1970}}
	Det første stedet ~~for~~ rom ble anerkjent som en nasjonal minoritet var i [[Sovjetunionen]], hvor dette skjedde allerede rundt 1920. Dette førte til en oppblomstring av romkultur. Selv om diskriminering ble holdt i sjakk av myndighetene i kommunistiske land, ble det etter hvert ført en stadig mer restriktiv assimileringspolitikk, styrt med tvangsbosetting og økonomiske virkemidler. Etter kommunismens fall opplevde man en ny bølge av diskriminering, trakassering og fysiske overfall mot rom i flere østeuropeiske land.		Det første stedet hvor rom ble anerkjent som en nasjonal minoritet var i [[Sovjetunionen]], hvor dette skjedde allerede rundt 1920. Dette førte til en oppblomstring av romkultur. Selv om diskriminering ble holdt i sjakk av myndighetene i kommunistiske land, ble det etter hvert ført en stadig mer restriktiv assimileringspolitikk, styrt med tvangsbosetting og økonomiske virkemidler. Etter kommunismens fall opplevde man en ny bølge av diskriminering, trakassering og fysiske overfall mot rom i flere østeuropeiske land.

	I Norge kom de første forsøkene på å gjøre et mer positivt arbeid for rom i 1962, da [[sosialdepartementet]] oppretta [[Sigøynerutvalget]]. Etter hvert ble ansvaret overført til [[Oslo kommune]], der [[Avdelingen for sigøynersaker]] ble oppretta i 1973. Den ble nedlagt i 1990, og saker som involverer rom behandles nå gjennom samme kanaler som for befolkninga ellers.		I Norge kom de første forsøkene på å gjøre et mer positivt arbeid for rom i 1962, da [[sosialdepartementet]] oppretta [[Sigøynerutvalget]]. Etter hvert ble ansvaret overført til [[Oslo kommune]], der [[Avdelingen for sigøynersaker]] ble oppretta i 1973. Den ble nedlagt i 1990, og saker som involverer rom behandles nå gjennom samme kanaler som for befolkninga ellers.

Cnyborg: /* Aksept - eller assimilering */

2014-08-19T11:33:39Z

Aksept - eller assimilering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2014 kl. 11:33
Linje 16:		Linje 16:
	==Aksept - eller assimilering==		==Aksept - eller assimilering==

			{{thumb\|Sigøynerskolen 376955.jpg\|Sigøynerskolen i Oslo i 17. maitoget 1970.\|Dagbladet\|1970}}
	Det første stedet for rom ble anerkjent som en nasjonal minoritet var i [[Sovjetunionen]], hvor dette skjedde allerede rundt 1920. Dette førte til en oppblomstring av romkultur. Selv om diskriminering ble holdt i sjakk av myndighetene i kommunistiske land, ble det etter hvert ført en stadig mer restriktiv assimileringspolitikk, styrt med tvangsbosetting og økonomiske virkemidler. Etter kommunismens fall opplevde man en ny bølge av diskriminering, trakassering og fysiske overfall mot rom i flere østeuropeiske land.		Det første stedet for rom ble anerkjent som en nasjonal minoritet var i [[Sovjetunionen]], hvor dette skjedde allerede rundt 1920. Dette førte til en oppblomstring av romkultur. Selv om diskriminering ble holdt i sjakk av myndighetene i kommunistiske land, ble det etter hvert ført en stadig mer restriktiv assimileringspolitikk, styrt med tvangsbosetting og økonomiske virkemidler. Etter kommunismens fall opplevde man en ny bølge av diskriminering, trakassering og fysiske overfall mot rom i flere østeuropeiske land.

Linje 21:		Linje 22:

	I 1962 opprettet sosialdepartementet et kontaktutvalg, Sigøynerutvalget, og i 1969 trakk et arbeidsutvalg opp retningslinjer for sosiale tiltak, sysselsetting, undervisning og helsestell. Ansvaret for tiltakene ble i hovedsak overført til Oslo kommune, der Avdeling for sigøynersaker fra 1973 arbeidet med bosetting, veiledning og økonomisk bistand m.m., med sikte på integrering i det norske samfunnet. Avdelingen for sigøynersaker ble avviklet ved utgangen av 1990.		I 1962 opprettet sosialdepartementet et kontaktutvalg, Sigøynerutvalget, og i 1969 trakk et arbeidsutvalg opp retningslinjer for sosiale tiltak, sysselsetting, undervisning og helsestell. Ansvaret for tiltakene ble i hovedsak overført til Oslo kommune, der Avdeling for sigøynersaker fra 1973 arbeidet med bosetting, veiledning og økonomisk bistand m.m., med sikte på integrering i det norske samfunnet. Avdelingen for sigøynersaker ble avviklet ved utgangen av 1990.

			Mye av arbeidet overfor rom har blitt sterkt kritisert på flere grunnlag. På den ene side har det i mange tilfeller fått et rasistisk tilsnitt, ved at rom blir skilt ut fra andre med egen skole og en egen sosialmyndighet. På den annen side har mye av arbeidet gått på å forsøke å få rom til å forlate det rradisjonelle leveviset som reisende. Summen av dette blir at det ofte ble skapt et negativt inntrykk av deres særpreg - det var noe som gjorde at de måtte behandles annerledes, og det var noe som burde byttes ut med det levevis «vanlige nordmenn» hadde.

	==Kultur==		==Kultur==