Rosa Asmundsen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 17. jun. 2022 kl. 06:53

2022-06-17T06:53:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2022 kl. 06:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Rosa Asmundsen voksen Bergen.jpg~~\|miniatyr~~\|Rosa Asmundsen i Bergen på 1880-tallet. ~~Foto:~~ Brødrene Larm/Oslo museum.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Rosa Asmundsen voksen Bergen.jpg\|Rosa Asmundsen i Bergen på 1880-tallet.\|Brødrene Larm/Oslo museum.}}
	'''[[Rosa Asmundsen\|Rosa Anna Charlotte Asmundsen]]''', f. ''Baldani'' (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved [[Kristiania norske Theater\|Kristiania Norske Teater]]. Hun og ektemannen [[Jacob Hveding Asmundsen]] ble en del av den faste besetninga ved Bergens [[Den Nationale Scene\|Nationale Scene]] da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, [[Georg Marius Asmundsen]] og [[Sigurd Asmundsen]] ble også skuespillere.		'''[[Rosa Asmundsen\|Rosa Anna Charlotte Asmundsen]]''', f. ''Baldani'' (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved [[Kristiania norske Theater\|Kristiania Norske Teater]]. Hun og ektemannen [[Jacob Hveding Asmundsen]] ble en del av den faste besetninga ved Bergens [[Den Nationale Scene\|Nationale Scene]] da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, [[Georg Marius Asmundsen]] og [[Sigurd Asmundsen]] ble også skuespillere.</onlyinclude>

	== Barndom og tidlig karriere ==		== Barndom og tidlig karriere ==
	Rosa Baldani ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant [[Giovanni Baldani]] og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.<ref>Skildring av dressert hund: Christiania Intelligentssedler, fredag 31. desember 1841. Sirkus: Morgenbladet, lørdag 16. juli 1842. Tiger: Christiania Intelligentssedler, onsdag 27. juli 1842		<onlyinclude>Rosa Baldani ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant [[Giovanni Baldani]] og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.</onlyinclude><ref>Skildring av dressert hund: Christiania Intelligentssedler, fredag 31. desember 1841. Sirkus: Morgenbladet, lørdag 16. juli 1842. Tiger: Christiania Intelligentssedler, onsdag 27. juli 1842</ref> Selv om hun kom fra et håndverkerhjem, er det altså sannsynlig at hun kom fra et familie som trivdes i underholdningsbransjen.

	<~~/ref~~> ~~Selv om hun kom fra et håndverkerhjem, er det altså sannsynlig at hun kom fra et familie som trivdes i underholdningsbransjen.~~		<onlyinclude>Rosa selv debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i ''[[Hærmennene på Helgeland]]'' at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i ''Ole Lukøie.''</onlyinclude>

	Rosa selv debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i ''[[Hærmennene på Helgeland]]'' at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i ''Ole Lukøie.''

	== Reisende år ==		== Reisende år ==
	I 1861 reiste hun til Trondheim, hvor hun hadde fått et engasjement ved [[Det norske theater (Trondheim)\|Det norske theater]] som ble stifta i 1861. Rosa var 15 år gammel da hun begynte der, og de første ti åra omtaler ikke avisene henne i noen rolle.		<onlyinclude>I 1861 reiste hun til Trondheim, hvor hun hadde fått et engasjement ved [[Det norske theater (Trondheim)\|Det norske theater]] som ble stifta i 1861. Rosa var 15 år gammel da hun begynte der, og de første ti åra omtaler ikke avisene henne i noen rolle.

	En avisartikkel fra 1863 hevder at hun "blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle." Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite.<ref>Teksten refererer en annen avistekst. Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 17. mars 1863 {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18630317_97_64_1}}</ref> Teatret i Trondheim gikk ikke godt, og hadde stadige utskiftninger i staben. Utover i 1863 fikk hun oftere omtale i avisa.<ref>Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, søndag 26. april 1863 {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18630426_97_96_1}}</ref>		En avisartikkel fra 1863 hevder at hun "blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle." Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite.</onlyinclude><ref>Teksten refererer en annen avistekst. Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 17. mars 1863 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18630317_97_64_1}}</ref> Teatret i Trondheim gikk ikke godt, og hadde stadige utskiftninger i staben. Utover i 1863 fikk hun oftere omtale i avisa.<ref>Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, søndag 26. april 1863 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18630426_97_96_1}}</ref>

	Det var nok i Trondheim at hun møtte Jacob, som hun seks år senere skulle gifte seg med. Han var fem år eldre enn henne. Han kom fra Bergen, hun fra Christiania, men de ble begge engasjert ved teatret i 1861, og i 1863 optrådte de i samme stykke.<ref>Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 6. november 1863{{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18631106_97_259_1}}</ref>		Det var nok i Trondheim at hun møtte Jacob, som hun seks år senere skulle gifte seg med. Han var fem år eldre enn henne. Han kom fra Bergen, hun fra Christiania, men de ble begge engasjert ved teatret i 1861, og i 1863 optrådte de i samme stykke.<ref>Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 6. november 1863{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18631106_97_259_1}}</ref>

	I 1864 kom hun til Kristiansand, hvor hun optrådte først i "til Sæters" og deretter i "Gudbrandsdølerne". Her omtales hun som en av grunnene til at teatret i Kristiansand er blitt bedre enn tidligere.<ref>Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, onsdag 9. november 1864 {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_kristianssandsstiftsavisog_null_null_18641109_26_90_1}}</ref> Men noe skjedde, og i januar 1865 sto hun uten arbeid. Strandet i byen, slo hun seg på musikalsk-dramatisk aftenunderholdning, som lokalavisa anbefalte "paa det Bedste, ikke alene som en liden Afvexling i denne paa Fornøielser mest splendide Aarstid, men tillige som en god Anledning for Publikum til at vise Velvilje mod en ung Kunstnerinde, der som bekjendt paa en for hende fremmed Kant af Landet uforskyldt er sat ud af Virksomhed"<ref>Throndhjems Stiftsavis, torsdag 2. februar 1865</ref>		I 1864 kom hun til Kristiansand, hvor hun optrådte først i "til Sæters" og deretter i "Gudbrandsdølerne". Her omtales hun som en av grunnene til at teatret i Kristiansand er blitt bedre enn tidligere.<ref>Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, onsdag 9. november 1864 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kristianssandsstiftsavisog_null_null_18641109_26_90_1}}</ref> Men noe skjedde, og i januar 1865 sto hun uten arbeid. Strandet i byen, slo hun seg på musikalsk-dramatisk aftenunderholdning, som lokalavisa anbefalte "paa det Bedste, ikke alene som en liden Afvexling i denne paa Fornøielser mest splendide Aarstid, men tillige som en god Anledning for Publikum til at vise Velvilje mod en ung Kunstnerinde, der som bekjendt paa en for hende fremmed Kant af Landet uforskyldt er sat ud af Virksomhed"<ref>Throndhjems Stiftsavis, torsdag 2. februar 1865</ref>

	== Etablert skuespiller==		== Etablert skuespiller==
	~~[[Fil:~~Rosa Baldani ung.jpg~~\|miniatyr~~\|Fotografiet er datert til 1868, mens hun reiste med Cortes trupp.]]		{{thumb\|Rosa Baldani ung.jpg\|Fotografiet er datert til 1868, mens hun reiste med Cortes trupp.}}
	I 1865 kom Rosa igjen tilbake til Christiania. Hun skaffa seg logi hos musikcommandersergeant Ole Svendsen i [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre voldgade]]. Sist hun sto på scena i Christiania spilte hun barneroller. Nå var hun 19 år og hadde fått prøvd seg i ulike roller for ulikt publikum. I begynnelsen passa avisene på å minne publikum om at tiden i Trondheim kun hadde bestått i små roller, men etter hvert ble dette overskygga av stadig mer positive omtaler. Debuten hennes fikk både positive og negative bemerkninger:		I 1865 kom Rosa igjen tilbake til Christiania. Hun skaffa seg logi hos musikcommandersergeant Ole Svendsen i [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre voldgade]]. Sist hun sto på scena i Christiania spilte hun barneroller. Nå var hun 19 år og hadde fått prøvd seg i ulike roller for ulikt publikum. I begynnelsen passa avisene på å minne publikum om at tiden i Trondheim kun hadde bestått i små roller, men etter hvert ble dette overskygga av stadig mer positive omtaler. Debuten hennes fikk både positive og negative bemerkninger:
	<blockquote>Hvad der især bidrog til at stemme Publikum velvilligt for hende, var maaske den ukunstlede Naturlighed og det beskjedne Tække, hvormed hun i det Hele taget bevægede sig, uten åaa nogen Maade at søge at trænge sig frem eller at gjøre sig bemærket. I hendes spil kunde man saagodtsom overalt øjne en rigtig Opfatning og et forstandigt Anlæg; Replikkernes Betoning gjennemførtes fordetmeste med utvungen Sikkerhed, og der kom oftere virkeligt Udtryk i hendes Minespil; men Stemningen, det godslige Skjelmeri, der legr i Rollen, brød skjelden frem, det tilsløredes næsten bestandig af et vist dæmpet og spagfærdigt træk.<ref>Aftenbladet, tirsdag 25. april 1865 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenbladet_null_null_18650425_17_95_1}}</ref>		<blockquote>Hvad der især bidrog til at stemme Publikum velvilligt for hende, var maaske den ukunstlede Naturlighed og det beskjedne Tække, hvormed hun i det Hele taget bevægede sig, uten åaa nogen Maade at søge at trænge sig frem eller at gjøre sig bemærket. I hendes spil kunde man saagodtsom overalt øjne en rigtig Opfatning og et forstandigt Anlæg; Replikkernes Betoning gjennemførtes fordetmeste med utvungen Sikkerhed, og der kom oftere virkeligt Udtryk i hendes Minespil; men Stemningen, det godslige Skjelmeri, der legr i Rollen, brød skjelden frem, det tilsløredes næsten bestandig af et vist dæmpet og spagfærdigt træk.<ref>Aftenbladet, tirsdag 25. april 1865 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenbladet_null_null_18650425_17_95_1}}</ref>
Linje 93:		Linje 91:
	* [https://no.wikipedia.org/wiki/Rosa_Asmundsen Rosa Asmundsen] på wikipedia på bokmål og riksmål. Oppsøkt 02.08.2021.		* [https://no.wikipedia.org/wiki/Rosa_Asmundsen Rosa Asmundsen] på wikipedia på bokmål og riksmål. Oppsøkt 02.08.2021.

	<references />{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}		<references />{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}{{F1}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]

Marthe Glad: Marthe Glad flyttet siden Rosa Baldani til Rosa Asmundsen: brukte dette navnet i den mest etablerte delen av karriera si

2022-05-13T08:48:07Z

Marthe Glad flyttet siden Rosa Baldani til Rosa Asmundsen: brukte dette navnet i den mest etablerte delen av karriera si

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. mai 2022 kl. 08:48
(Ingen forskjell)

Marthe Glad: bilder

2022-05-13T08:47:43Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2022 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rosa Anna Charlotte Asmundsen''', f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved [[Kristiania norske Theater\|Kristiania Norske Teater]]. Hun og ektemannen [[Jacob Hveding Asmundsen]] ble en del av den faste besetninga ved Bergens [[Den Nationale Scene\|Nationale Scene]] da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, [[Georg Marius Asmundsen]] og [[Sigurd Asmundsen]] ble også skuespillere.		[[Fil:Rosa Asmundsen voksen Bergen.jpg\|miniatyr\|Rosa Asmundsen i Bergen på 1880-tallet. Foto: Brødrene Larm/Oslo museum.]]
			'''[[Rosa Asmundsen\|Rosa Anna Charlotte Asmundsen]]''', f. ''Baldani'' (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved [[Kristiania norske Theater\|Kristiania Norske Teater]]. Hun og ektemannen [[Jacob Hveding Asmundsen]] ble en del av den faste besetninga ved Bergens [[Den Nationale Scene\|Nationale Scene]] da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, [[Georg Marius Asmundsen]] og [[Sigurd Asmundsen]] ble også skuespillere.

	== Barndom og tidlig karriere ==		== Barndom og tidlig karriere ==
Linje 18:		Linje 19:

	== Etablert skuespiller==		== Etablert skuespiller==
	I 1865 kom Rosa igjen tilbake til Christiania. Nå var hun 19 år og hadde fått prøvd seg i ulike roller for ulikt publikum.		[[Fil:Rosa Baldani ung.jpg\|miniatyr\|Fotografiet er datert til 1868, mens hun reiste med Cortes trupp.]]
	I begynnelsen ~~ble~~ publikum ~~i Christiania påmint~~ om at tiden i Trondheim kun hadde bestått i små roller, men etter hvert ble dette overskygga av ~~andre~~ omtaler. Debuten hennes fikk både positive og negative bemerkninger:		I 1865 kom Rosa igjen tilbake til Christiania. Hun skaffa seg logi hos musikcommandersergeant Ole Svendsen i [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre voldgade]]. Sist hun sto på scena i Christiania spilte hun barneroller. Nå var hun 19 år og hadde fått prøvd seg i ulike roller for ulikt publikum. I begynnelsen passa avisene på å minne publikum om at tiden i Trondheim kun hadde bestått i små roller, men etter hvert ble dette overskygga av stadig mer positive omtaler. Debuten hennes fikk både positive og negative bemerkninger:
	<blockquote>Hvad der især bidrog til at stemme Publikum velvilligt for hende, var maaske den ukunstlede Naturlighed og det beskjedne Tække, hvormed hun i det Hele taget bevægede sig, uten åaa nogen Maade at søge at trænge sig frem eller at gjøre sig bemærket. I hendes spil kunde man saagodtsom overalt øjne en rigtig Opfatning og et forstandigt Anlæg; Replikkernes Betoning gjennemførtes fordetmeste med utvungen Sikkerhed, og der kom oftere virkeligt Udtryk i hendes Minespil; men Stemningen, det godslige Skjelmeri, der legr i Rollen, brød skjelden frem, det tilsløredes næsten bestandig af et vist dæmpet og spagfærdigt træk.<ref>Aftenbladet, tirsdag 25. april 1865 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenbladet_null_null_18650425_17_95_1}}</ref>		<blockquote>Hvad der især bidrog til at stemme Publikum velvilligt for hende, var maaske den ukunstlede Naturlighed og det beskjedne Tække, hvormed hun i det Hele taget bevægede sig, uten åaa nogen Maade at søge at trænge sig frem eller at gjøre sig bemærket. I hendes spil kunde man saagodtsom overalt øjne en rigtig Opfatning og et forstandigt Anlæg; Replikkernes Betoning gjennemførtes fordetmeste med utvungen Sikkerhed, og der kom oftere virkeligt Udtryk i hendes Minespil; men Stemningen, det godslige Skjelmeri, der legr i Rollen, brød skjelden frem, det tilsløredes næsten bestandig af et vist dæmpet og spagfærdigt træk.<ref>Aftenbladet, tirsdag 25. april 1865 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenbladet_null_null_18650425_17_95_1}}</ref>
	</blockquote>		</blockquote>

	~~I Christiania tida losjerte hun hos ''musikcommandersergeant'' Ole Svendsen i [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre voldgade]]..~~		Sommeren 1865 ble hun del av [[Peter Lorentz Rasmussen]]s nystarta [[Folketheatret]]. Resten av staben besto av skuespillerne [[Wilhelm Schmidt]], [[Jacob Lund]], Nørregaard, Andersen, [[Henrik Klausen]], Bottelsen og Christoffersen, og skuespillerinnene Wimmer, Blickstad, [[Charlotte Hansen]] og [[Octavia Sperati\|Salmine Svendsen]]. Orkesterlederen var [[Carl Hansen]].<ref>Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, lørdag 29. juli 1865

	Sommeren 1865 ble hun del av [[Peter Lorentz Rasmussen]]s nystarta [[Folketheatret]]. Resten av staben besto av skuespillerne [[Wilhelm Schmidt]], [[Jacob Lund]], Nørregaard, Andersen, [[Henrik Klausen]], Bottelsen og Christoffersen, og skuespillerinnene Wimmer, Blickstad, [[Charlotte Hansen]] og [[Octavia Sperati]]. Orkesterlederen var [[Carl Hansen]].<ref>Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, lørdag 29. juli 1865
	{{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_kristianssandsstiftsavisog_null_null_18650729_27_60_1}}</ref>		{{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_kristianssandsstiftsavisog_null_null_18650729_27_60_1}}</ref>

Linje 35:		Linje 34:

	==Bergen==		==Bergen==
			[[Fil:Den skjønne Helene.jpg\|miniatyr\|Rosa Asmundsen som Den skjønne helene. Hun spilte denne rollen første gang i 1869. Dette bildet er fra Bergen, omlag 1880. Foto: Ukjent/Oslo museum.]]
	I 1876 flytta Rosa og Jacob til Bergen og den nye [[Den Nationale Scene\|Nationale scene]] som de begge ble ansatt ved. Rosa var en av fire kvinner i besetninga. De andre var [[Octavia Sperati]], [[Frederikke Nielsen]] og [[Charlotte Hansen]].<ref>Øyvind Anker. ''Scenekunsten i Norge fra fortid til nutid.'' Dansk-norsk fond, 1968. (side 63) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051601023}}</ref>		I 1876 flytta Rosa og Jacob til Bergen og den nye [[Den Nationale Scene\|Nationale scene]] som de begge ble ansatt ved. Rosa var en av fire kvinner i besetninga. De andre var [[Octavia Sperati]], [[Frederikke Nielsen]] og [[Charlotte Hansen]].<ref>Øyvind Anker. ''Scenekunsten i Norge fra fortid til nutid.'' Dansk-norsk fond, 1968. (side 63) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051601023}}</ref>

Linje 50:		Linje 50:
	Rosa Asmundsen døde i 1911. Hun ble 65 år gammel.		Rosa Asmundsen døde i 1911. Hun ble 65 år gammel.

	==~~Benefice~~==		==Beneficer==
	I løpet av karriera hennes ble det avholdt en rekke forestillinger til inntekt for henne. Trolig sammenfaller disse med viktige hendelser i livet hennes.		I løpet av karriera hennes ble det avholdt en rekke forestillinger til inntekt for henne. Trolig sammenfaller disse med viktige hendelser i livet hennes.
	* 25 mai 1867.<ref>Correspondenten (Skien), fredag 24. mai 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18670524_25_42_1}}</ref>		* 25 mai 1867.<ref>Correspondenten (Skien), fredag 24. mai 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18670524_25_42_1}}</ref>

Marthe Glad: litt smårettelser - lagrer for å sette inn bilde

2022-05-13T08:06:25Z

litt smårettelser - lagrer for å sette inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2022 kl. 08:06
Linje 2:		Linje 2:

	== Barndom og tidlig karriere ==		== Barndom og tidlig karriere ==
	Rosa ~~Baldania~~ ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant [[Giovanni Baldani]] og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.<ref>Skildring av dressert hund: Christiania Intelligentssedler, fredag 31. desember 1841. Sirkus: Morgenbladet, lørdag 16. juli 1842. Tiger: Christiania Intelligentssedler, onsdag 27. juli 1842		Rosa Baldani ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant [[Giovanni Baldani]] og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.<ref>Skildring av dressert hund: Christiania Intelligentssedler, fredag 31. desember 1841. Sirkus: Morgenbladet, lørdag 16. juli 1842. Tiger: Christiania Intelligentssedler, onsdag 27. juli 1842

	</ref> Selv om hun kom fra et håndverkerhjem, er det altså sannsynlig at hun kom fra et familie som trivdes i underholdningsbransjen.		</ref> Selv om hun kom fra et håndverkerhjem, er det altså sannsynlig at hun kom fra et familie som trivdes i underholdningsbransjen.
Linje 50:		Linje 50:
	Rosa Asmundsen døde i 1911. Hun ble 65 år gammel.		Rosa Asmundsen døde i 1911. Hun ble 65 år gammel.

	==~~Annet~~==		==Benefice==
	~~Det~~ ble avholdt en rekke forestillinger til inntekt for henne. Trolig sammenfaller disse med viktige hendelser i livet hennes.		I løpet av karriera hennes ble det avholdt en rekke forestillinger til inntekt for henne. Trolig sammenfaller disse med viktige hendelser i livet hennes.
	* 25 mai 1867.<ref>Correspondenten (Skien), fredag 24. mai 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18670524_25_42_1}}</ref>		* 25 mai 1867.<ref>Correspondenten (Skien), fredag 24. mai 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18670524_25_42_1}}</ref>
	* 26 juni 1867.<ref>Bergensposten (1854-1893), søndag 23. juni 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensposten_null_null_18670623_7_50_1}} </ref>		* 26 juni 1867.<ref>Bergensposten (1854-1893), søndag 23. juni 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensposten_null_null_18670623_7_50_1}} </ref>
Linje 57:		Linje 57:
	* 11. mars 1873<ref>Aftenposten, tirsdag 11. mars 1873 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18730311_14_59_1}}</ref>		* 11. mars 1873<ref>Aftenposten, tirsdag 11. mars 1873 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18730311_14_59_1}}</ref>
	* 27. januar 1874.<ref>Dagbladet, tirsdag 27. januar 1874 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18740127_6_22_1}}</ref>		* 27. januar 1874.<ref>Dagbladet, tirsdag 27. januar 1874 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18740127_6_22_1}}</ref>
			* 11. mars 1870.<ref>Dagsposten (Trondheim: 1877-1945), onsdag 19. mai 1920
			{{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_19200519_44_115_1}}</ref>
	* 2. mars 1877, for herr og fru Asmundsen.<ref>Bergens Adressecontoirs Efterretninger, fredag 2. mars 1877 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18770302_113_51_1}}</ref>		* 2. mars 1877, for herr og fru Asmundsen.<ref>Bergens Adressecontoirs Efterretninger, fredag 2. mars 1877 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18770302_113_51_1}}</ref>
			* 1890 - I anledning av hennes 25-års-jubileum som skuespiller.<ref>Bergens Annonce Tidende, onsdag 30. juli 1890 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensannoncetidende_null_null_18900730_7_173_1}}</ref>

	== Roller i utvalg ==		== Roller i utvalg ==

	* ''Egil'' i Ibsens ''Hærmændene paa Helgeland'' (Christiania Theater, 1858-1859)		* ''Egil'' i Ibsens ''Hærmændene paa Helgeland'' (Christiania Theater, 1858-1859)
	* ''Ole Lukøie'' i H. C. Andersens ''Ole Lukøie'' (Christiania Theater, 1860)		* ''Ole Lukøie'' i H. C. Andersens ''Ole Lukøie'' (Christiania Theater, 1860)

Marthe Glad: referanser - mangler nå bare bilder, men det fåt komme senere

2022-05-12T13:34:40Z

referanser - mangler nå bare bilder, men det fåt komme senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2022 kl. 13:34
Linje 83:		Linje 83:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist~~/}}		<references/>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marthe Glad: reftag

2022-05-12T13:33:52Z

reftag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2022 kl. 13:33
Linje 54:		Linje 54:
	* 25 mai 1867.<ref>Correspondenten (Skien), fredag 24. mai 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18670524_25_42_1}}</ref>		* 25 mai 1867.<ref>Correspondenten (Skien), fredag 24. mai 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18670524_25_42_1}}</ref>
	* 26 juni 1867.<ref>Bergensposten (1854-1893), søndag 23. juni 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensposten_null_null_18670623_7_50_1}} </ref>		* 26 juni 1867.<ref>Bergensposten (1854-1893), søndag 23. juni 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensposten_null_null_18670623_7_50_1}} </ref>
	* 19. desember 1867. <ref>* 26 juni 1867.<ref>Bergensposten (1854-1893), søndag 23. juni 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensposten_null_null_18670623_7_50_1}} </ref>		* 19. desember 1867. <ref>{{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18671219_103_302_1}}</ref>
	{{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18671219_103_302_1}}</ref>
	* 11. mars 1873<ref>Aftenposten, tirsdag 11. mars 1873 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18730311_14_59_1}}</ref>		* 11. mars 1873<ref>Aftenposten, tirsdag 11. mars 1873 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18730311_14_59_1}}</ref>
	* 27. januar 1874.<ref>Dagbladet, tirsdag 27. januar 1874 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18740127_6_22_1}}</ref>		* 27. januar 1874.<ref>Dagbladet, tirsdag 27. januar 1874 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18740127_6_22_1}}</ref>
	* 2. mars 1877, for herr og fru Asmundsen.<ref>Bergens Adressecontoirs Efterretninger, fredag 2. mars 1877 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18770302_113_51_1}}</ref>		* 2. mars 1877, for herr og fru Asmundsen.<ref>Bergens Adressecontoirs Efterretninger, fredag 2. mars 1877 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18770302_113_51_1}}</ref>

	== Roller i utvalg ==		== Roller i utvalg ==

Linje 83:		Linje 83:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	{{reflist}}		{{reflist/}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marthe Glad: dette holder, tror jeg

2022-05-12T13:32:09Z

dette holder, tror jeg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2022 kl. 13:32
Linje 13:		Linje 13:
	En avisartikkel fra 1863 hevder at hun "blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle." Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite.<ref>Teksten refererer en annen avistekst. Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 17. mars 1863 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18630317_97_64_1}}</ref> Teatret i Trondheim gikk ikke godt, og hadde stadige utskiftninger i staben. Utover i 1863 fikk hun oftere omtale i avisa.<ref>Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, søndag 26. april 1863 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18630426_97_96_1}}</ref>		En avisartikkel fra 1863 hevder at hun "blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle." Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite.<ref>Teksten refererer en annen avistekst. Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 17. mars 1863 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18630317_97_64_1}}</ref> Teatret i Trondheim gikk ikke godt, og hadde stadige utskiftninger i staben. Utover i 1863 fikk hun oftere omtale i avisa.<ref>Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, søndag 26. april 1863 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18630426_97_96_1}}</ref>

	Det var nok i Trondheim at hun møtte Jacob, som hun seks år senere skulle gifte seg med. Han kom fra Bergen, hun fra Christiania, men de ble begge engasjert ved teatret i 1861, og i 1863 optrådte de i samme stykke.<ref>Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 6. november 1863{{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18631106_97_259_1}}</ref>		Det var nok i Trondheim at hun møtte Jacob, som hun seks år senere skulle gifte seg med. Han var fem år eldre enn henne. Han kom fra Bergen, hun fra Christiania, men de ble begge engasjert ved teatret i 1861, og i 1863 optrådte de i samme stykke.<ref>Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 6. november 1863{{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18631106_97_259_1}}</ref>

	I 1864 kom hun til Kristiansand, hvor hun optrådte først i "til Sæters" og deretter i "Gudbrandsdølerne". Her omtales hun som en av grunnene til at teatret i Kristiansand er blitt bedre enn tidligere.<ref>Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, onsdag 9. november 1864 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_kristianssandsstiftsavisog_null_null_18641109_26_90_1}}</ref> Men noe skjedde, og i januar 1865 sto hun uten arbeid. Strandet i byen, slo hun seg på musikalsk-dramatisk aftenunderholdning, som lokalavisa anbefalte "paa det Bedste, ikke alene som en liden Afvexling i denne paa Fornøielser mest splendide Aarstid, men tillige som en god Anledning for Publikum til at vise Velvilje mod en ung Kunstnerinde, der som bekjendt paa en for hende fremmed Kant af Landet uforskyldt er sat ud af Virksomhed"<ref>Throndhjems Stiftsavis, torsdag 2. februar 1865</ref>		I 1864 kom hun til Kristiansand, hvor hun optrådte først i "til Sæters" og deretter i "Gudbrandsdølerne". Her omtales hun som en av grunnene til at teatret i Kristiansand er blitt bedre enn tidligere.<ref>Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, onsdag 9. november 1864 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_kristianssandsstiftsavisog_null_null_18641109_26_90_1}}</ref> Men noe skjedde, og i januar 1865 sto hun uten arbeid. Strandet i byen, slo hun seg på musikalsk-dramatisk aftenunderholdning, som lokalavisa anbefalte "paa det Bedste, ikke alene som en liden Afvexling i denne paa Fornøielser mest splendide Aarstid, men tillige som en god Anledning for Publikum til at vise Velvilje mod en ung Kunstnerinde, der som bekjendt paa en for hende fremmed Kant af Landet uforskyldt er sat ud af Virksomhed"<ref>Throndhjems Stiftsavis, torsdag 2. februar 1865</ref>

	== ~~Oslo~~ ==		== Etablert skuespiller==
	1865 ~~Losjerte~~ hun ~~hos "musikcommandersergeant" Ole Svendsen~~ i ~~[[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre voldgade]]~~ i ~~kvadraturen~~ i ~~Kristiania~~. ~~Oppført som skuespiller~~. ~~Christiania Theater -~~ i ~~rollen som thora~~ i ~~Erik Bøghs Et enfoldigt pigebarn~~		I 1865 kom Rosa igjen tilbake til Christiania. Nå var hun 19 år og hadde fått prøvd seg i ulike roller for ulikt publikum.
			I begynnelsen ble publikum i Christiania påmint om at tiden i Trondheim kun hadde bestått i små roller, men etter hvert ble dette overskygga av andre omtaler. Debuten hennes fikk både positive og negative bemerkninger:
			<blockquote>Hvad der især bidrog til at stemme Publikum velvilligt for hende, var maaske den ukunstlede Naturlighed og det beskjedne Tække, hvormed hun i det Hele taget bevægede sig, uten åaa nogen Maade at søge at trænge sig frem eller at gjøre sig bemærket. I hendes spil kunde man saagodtsom overalt øjne en rigtig Opfatning og et forstandigt Anlæg; Replikkernes Betoning gjennemførtes fordetmeste med utvungen Sikkerhed, og der kom oftere virkeligt Udtryk i hendes Minespil; men Stemningen, det godslige Skjelmeri, der legr i Rollen, brød skjelden frem, det tilsløredes næsten bestandig af et vist dæmpet og spagfærdigt træk.<ref>Aftenbladet, tirsdag 25. april 1865 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenbladet_null_null_18650425_17_95_1}}</ref>
			</blockquote>

	~~1866 - turne til gøteborg med F. A. Cetti. Dansk-norsk besetning. Bjørnsons "De nygifte" og Claus Pavels Riis "til sæters".<ref>Øyvind Anker.~~ ''~~Riksteater før Riksteatret : bilder fra teaterlivet i Norge i det 19. århundre~~''~~. Riksteatret, 1959.~~ (s. ~~88) {{Nb~~.~~no\|NBN:no-nb_digibok_2010110805042}}</ref>~~		I Christiania tida losjerte hun hos ''musikcommandersergeant'' Ole Svendsen i [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre voldgade]]..

	~~1867 gifta~~ hun ~~seg med~~ Jacob ~~Hveding Asmundsen~~, ~~skuespiller født i bergen~~. ~~Begge~~ var ~~skuespillere,~~ og ~~vegge kom fra håndverkerfamilier~~ - ~~faren hennes var gipsmaker og faren hans mestergullsmed~~.		Sommeren 1865 ble hun del av [[Peter Lorentz Rasmussen]]s nystarta [[Folketheatret]]. Resten av staben besto av skuespillerne [[Wilhelm Schmidt]], [[Jacob Lund]], Nørregaard, Andersen, [[Henrik Klausen]], Bottelsen og Christoffersen, og skuespillerinnene Wimmer, Blickstad, [[Charlotte Hansen]] og [[Octavia Sperati]]. Orkesterlederen var [[Carl Hansen]].<ref>Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, lørdag 29. juli 1865
			{{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_kristianssandsstiftsavisog_null_null_18650729_27_60_1}}</ref>

	To år ved ~~møllergadens theater~~		Den korte tiden Folketheatret besto var hun en mye brukt skuespiller, og omtalene i avisene ble stadig bedre. Flere aviser nevner også at hun utvikla seg mye som skuespiller i denne perioden, og sammenligna hennes nåværende opptredner med de tidligere.<ref>Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, onsdag 27. februar 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_kristianssandsstiftsavisog_null_null_18670227_24_17_1}}</ref> Etter et år begynte også Jacob Asmundsen ved Folketheatret, og da Folketheatret gikk inn sommeren 1867, ble to, samt mesteparten av teatrets besetning med over til den omreisende teatertruppen til dansken [[Thomas Cortes]].

	== Bergen ==		Det var med Cortes trupp, som på dette tidspunktet kalte seg "Det norske skuespillerselskab" at hun debuterte i Bergen. Hennes første Begensrolle var i "Den lille Zouav". Da skrev [[Bergensposten]] at "Denne dame kune være en Akkvisition for Lystspillet og Vaudevillen for ethvert Theater; med indtagende Lethed og Ynde ufdførte hun Elises Parti; hun har et tækkelig Udvortes, og et behagelight, muntert udtryk i sit Ansigt"<ref>Bergensposten (1854-1893), søndag 9. juni 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensposten_null_null_18670609_7_46_1}}</ref>

	~~1869 første barnet, Georg Marius født i Bergen~~. ~~1871 kom andre barnet, Sigurd,~~		18. november 1867 gifta hun og Jacob Asmundsen seg.

	I 1876 flytta ~~hun~~ og Jacob til Bergen og den nye Nationale scene som de begge ble ansatt ved. Rosa var en av fire kvinner i besetninga. De andre var [[Octavia Sperati]], [[Frederikke Nielsen]] og [[Charlotte Hansen]].<ref>Øyvind Anker. ''Scenekunsten i Norge fra fortid til nutid.'' Dansk-norsk fond, 1968. (side 63) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051601023}}</ref>		==Bergen==
			I 1876 flytta Rosa og Jacob til Bergen og den nye [[Den Nationale Scene\|Nationale scene]] som de begge ble ansatt ved. Rosa var en av fire kvinner i besetninga. De andre var [[Octavia Sperati]], [[Frederikke Nielsen]] og [[Charlotte Hansen]].<ref>Øyvind Anker. ''Scenekunsten i Norge fra fortid til nutid.'' Dansk-norsk fond, 1968. (side 63) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051601023}}</ref>

	~~På grunn av dårlig helse la~~ hun ~~opp~~ i ~~1903~~.		I Bergen ble hun kjent for å kunne spille de unge rollene selv etter å ha nådd en alder hvor disse vanligvis ikke framsto troverdige. Dette gjorde at hun hadde tilgang på et større repertoar enn mange andre kvinnelige skuespillere. Ote ble hun brukt i såkalte ''subrette''roller: som unge, skjelmske, lystige kammerpiker.

	~~1891 - folketelt bergen Magnus Barfodsgade 31~~		I 1869 ble Rosas og Jacobs første barn, Georg Marius. 1871 kom andre barnet, Sigurd.

	1900 ~~- folketelt bergen Jonsvoldsgade~~		I 1900 bodde familien Asmundsen i [[Jonsvoldsgate (Bergen)\|Jonsvoldsgate]] 7, her skulle Rosa bli boende til sin død.

	1902 - måtte legge opp ~~pga~~ sviktende helse - ~~ble i 1903 teatres~~ første ~~pensjonist - egen pensjonskasse~~.		Eter 26 år ved den Nationale scene måtte hun i 1902 måtte hun legge opp på grunn av sviktende helse.
			Hun ble dermed som 54-åring den første som fikk pensjon fra pensjonskassa til Den nationale scene.

	~~1910 bergen folketelt Jonsvoldsgate 7~~		Folk som kjente dem omtalte ekteskapet til Rosa og Jacob som uvanlig harmonisk. De døde bare en måned fra hverandre. Han først. Hun fulgte bare en måned etterpå. Ifølge [[Hjalmar Meidell]] fortalte Rosa noen dager før sin død [[Octavia Sperati]] at Jacob hadde kommet til henne i drømme og bedt henne komme til ham.<ref>I rampelyset : billeder fra Den nationale scene 1876-1933 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148082}}</ref>

	1911 ~~- død bergen Jonsvoldsgate 7~~		Rosa Asmundsen døde i 1911. Hun ble 65 år gammel.

			==Annet==
			Det ble avholdt en rekke forestillinger til inntekt for henne. Trolig sammenfaller disse med viktige hendelser i livet hennes.
			* 25 mai 1867.<ref>Correspondenten (Skien), fredag 24. mai 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18670524_25_42_1}}</ref>
			* 26 juni 1867.<ref>Bergensposten (1854-1893), søndag 23. juni 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensposten_null_null_18670623_7_50_1}} </ref>
			* 19. desember 1867. <ref>* 26 juni 1867.<ref>Bergensposten (1854-1893), søndag 23. juni 1867 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensposten_null_null_18670623_7_50_1}} </ref>
			{{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18671219_103_302_1}}</ref>
			* 11. mars 1873<ref>Aftenposten, tirsdag 11. mars 1873 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18730311_14_59_1}}</ref>
			* 27. januar 1874.<ref>Dagbladet, tirsdag 27. januar 1874 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18740127_6_22_1}}</ref>
			* 2. mars 1877, for herr og fru Asmundsen.<ref>Bergens Adressecontoirs Efterretninger, fredag 2. mars 1877 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18770302_113_51_1}}</ref>
	== Roller i utvalg ==		== Roller i utvalg ==

Marthe Glad: /* Liv og virke */ utbroderer. Kommer litt mer etter lunsj

2022-05-12T09:43:45Z

Liv og virke: utbroderer. Kommer litt mer etter lunsj

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2022 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rosa Anna Charlotte Asmundsen''', f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved [[Kristiania norske Theater\|Kristiania Norske Teater]]. Hun og ektemannen [[Jacob Hveding Asmundsen]] ble en del av den faste besetninga ved Bergens [[Den Nationale Scene\|Nationale Scene]] da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, [[Georg Marius Asmundsen]] og [[Sigurd Asmundsen]] ble også skuespillere.		'''Rosa Anna Charlotte Asmundsen''', f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved [[Kristiania norske Theater\|Kristiania Norske Teater]]. Hun og ektemannen [[Jacob Hveding Asmundsen]] ble en del av den faste besetninga ved Bergens [[Den Nationale Scene\|Nationale Scene]] da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, [[Georg Marius Asmundsen]] og [[Sigurd Asmundsen]] ble også skuespillere.

	== ~~Liv~~ og ~~virke~~ ==		== Barndom og tidlig karriere ==
	~~Født~~ i Christiania som datter av gipsfabrikant [[Giovanni Baldani]] og Anne Eriksdatter.		Rosa Baldania ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant [[Giovanni Baldani]] og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.<ref>Skildring av dressert hund: Christiania Intelligentssedler, fredag 31. desember 1841. Sirkus: Morgenbladet, lørdag 16. juli 1842. Tiger: Christiania Intelligentssedler, onsdag 27. juli 1842

	~~Rosa debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet~~, og det ~~var som Egil i ''[[Hærmennene på Helgeland]]''~~ at hun ~~fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen~~ i ~~''Ole Lukøie~~.''		</ref> Selv om hun kom fra et håndverkerhjem, er det altså sannsynlig at hun kom fra et familie som trivdes i underholdningsbransjen.

	1865 Losjerte hun hos "musikcommandersergeant" Ole Svendsen i [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre voldgade]] i kvadraturen i Kristiania. Oppført som skuespiller. ~~Debuterte samme år ved~~ Christiania Theater - i rollen som thora i Erik Bøghs Et enfoldigt pigebarn		Rosa selv debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i ''[[Hærmennene på Helgeland]]'' at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i ''Ole Lukøie.''

			== Reisende år ==
			I 1861 reiste hun til Trondheim, hvor hun hadde fått et engasjement ved [[Det norske theater (Trondheim)\|Det norske theater]] som ble stifta i 1861. Rosa var 15 år gammel da hun begynte der, og de første ti åra omtaler ikke avisene henne i noen rolle.

			En avisartikkel fra 1863 hevder at hun "blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle." Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite.<ref>Teksten refererer en annen avistekst. Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 17. mars 1863 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18630317_97_64_1}}</ref> Teatret i Trondheim gikk ikke godt, og hadde stadige utskiftninger i staben. Utover i 1863 fikk hun oftere omtale i avisa.<ref>Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, søndag 26. april 1863 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18630426_97_96_1}}</ref>

			Det var nok i Trondheim at hun møtte Jacob, som hun seks år senere skulle gifte seg med. Han kom fra Bergen, hun fra Christiania, men de ble begge engasjert ved teatret i 1861, og i 1863 optrådte de i samme stykke.<ref>Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 6. november 1863{{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18631106_97_259_1}}</ref>

			I 1864 kom hun til Kristiansand, hvor hun optrådte først i "til Sæters" og deretter i "Gudbrandsdølerne". Her omtales hun som en av grunnene til at teatret i Kristiansand er blitt bedre enn tidligere.<ref>Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, onsdag 9. november 1864 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_kristianssandsstiftsavisog_null_null_18641109_26_90_1}}</ref> Men noe skjedde, og i januar 1865 sto hun uten arbeid. Strandet i byen, slo hun seg på musikalsk-dramatisk aftenunderholdning, som lokalavisa anbefalte "paa det Bedste, ikke alene som en liden Afvexling i denne paa Fornøielser mest splendide Aarstid, men tillige som en god Anledning for Publikum til at vise Velvilje mod en ung Kunstnerinde, der som bekjendt paa en for hende fremmed Kant af Landet uforskyldt er sat ud af Virksomhed"<ref>Throndhjems Stiftsavis, torsdag 2. februar 1865</ref>

			== Oslo ==
			1865 Losjerte hun hos "musikcommandersergeant" Ole Svendsen i [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre voldgade]] i kvadraturen i Kristiania. Oppført som skuespiller. Christiania Theater - i rollen som thora i Erik Bøghs Et enfoldigt pigebarn

	1866 - turne til gøteborg med F. A. Cetti. Dansk-norsk besetning. Bjørnsons "De nygifte" og Claus Pavels Riis "til sæters".<ref>Øyvind Anker. ''Riksteater før Riksteatret : bilder fra teaterlivet i Norge i det 19. århundre''. Riksteatret, 1959. (s. 88) {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110805042}}</ref>		1866 - turne til gøteborg med F. A. Cetti. Dansk-norsk besetning. Bjørnsons "De nygifte" og Claus Pavels Riis "til sæters".<ref>Øyvind Anker. ''Riksteater før Riksteatret : bilder fra teaterlivet i Norge i det 19. århundre''. Riksteatret, 1959. (s. 88) {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110805042}}</ref>

	1867 gifta hun seg med Jacob Hveding Asmundsen, skuespiller født i bergen. Begge var skuespillere, og vegge kom fra håndverkerfamilier - faren hennes var gipsmaker og faren hans mestergullsmed.		1867 gifta hun seg med Jacob Hveding Asmundsen, skuespiller født i bergen. Begge var skuespillere, og vegge kom fra håndverkerfamilier - faren hennes var gipsmaker og faren hans mestergullsmed.

			To år ved møllergadens theater

			== Bergen ==

	1869 første barnet, Georg Marius født i Bergen. 1871 kom andre barnet, Sigurd,		1869 første barnet, Georg Marius født i Bergen. 1871 kom andre barnet, Sigurd,

			I 1876 flytta hun og Jacob til Bergen og den nye Nationale scene som de begge ble ansatt ved. Rosa var en av fire kvinner i besetninga. De andre var [[Octavia Sperati]], [[Frederikke Nielsen]] og [[Charlotte Hansen]].<ref>Øyvind Anker. ''Scenekunsten i Norge fra fortid til nutid.'' Dansk-norsk fond, 1968. (side 63) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051601023}}</ref>

			På grunn av dårlig helse la hun opp i 1903.

	1891 - folketelt bergen Magnus Barfodsgade 31		1891 - folketelt bergen Magnus Barfodsgade 31
Linje 23:		Linje 43:

	1911 - død bergen Jonsvoldsgate 7		1911 - død bergen Jonsvoldsgate 7

	~~To år ved møllergadens theater~~

	I 1876 flytta hun og Jacob til Bergen og den nye Nationale scene som de begge ble ansatt ved. Rosa var en av fire kvinner i besetninga. De andre var [[Octavia Sperati]], [[Frederikke Nielsen]] og [[Charlotte Hansen]].<ref>Øyvind Anker. ''Scenekunsten i Norge fra fortid til nutid.'' Dansk-norsk fond, 1968. (side 63) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051601023}}</ref>

	~~På grunn av dårlig helse la hun opp i 1903.~~

	== Roller i utvalg ==		== Roller i utvalg ==

Kallrustad: Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

2022-05-10T07:50:22Z

Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~


	'''Rosa Anna Charlotte Asmundsen''', f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved [[Kristiania norske Theater\|Kristiania Norske Teater]]. Hun og ektemannen [[Jacob Hveding Asmundsen]] ble en del av den faste besetninga ved Bergens [[Den Nationale Scene\|Nationale Scene]] da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, [[Georg Marius Asmundsen]] og [[Sigurd Asmundsen]] ble også skuespillere.		'''Rosa Anna Charlotte Asmundsen''', f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved [[Kristiania norske Theater\|Kristiania Norske Teater]]. Hun og ektemannen [[Jacob Hveding Asmundsen]] ble en del av den faste besetninga ved Bergens [[Den Nationale Scene\|Nationale Scene]] da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, [[Georg Marius Asmundsen]] og [[Sigurd Asmundsen]] ble også skuespillere.

Linje 8:		Linje 5:

	Rosa debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i ''[[Hærmennene på Helgeland]]'' at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i ''Ole Lukøie.''		Rosa debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i ''[[Hærmennene på Helgeland]]'' at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i ''Ole Lukøie.''



	1865 Losjerte hun hos "musikcommandersergeant" Ole Svendsen i [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre voldgade]] i kvadraturen i Kristiania. Oppført som skuespiller. Debuterte samme år ved Christiania Theater - i rollen som thora i Erik Bøghs Et enfoldigt pigebarn		1865 Losjerte hun hos "musikcommandersergeant" Ole Svendsen i [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre voldgade]] i kvadraturen i Kristiania. Oppført som skuespiller. Debuterte samme år ved Christiania Theater - i rollen som thora i Erik Bøghs Et enfoldigt pigebarn
Linje 17:		Linje 12:
	1867 gifta hun seg med Jacob Hveding Asmundsen, skuespiller født i bergen. Begge var skuespillere, og vegge kom fra håndverkerfamilier - faren hennes var gipsmaker og faren hans mestergullsmed.		1867 gifta hun seg med Jacob Hveding Asmundsen, skuespiller født i bergen. Begge var skuespillere, og vegge kom fra håndverkerfamilier - faren hennes var gipsmaker og faren hans mestergullsmed.

	1869 første barnet, Georg Marius født i ~~bergen~~. 1871 kom andre barnet, ~~sigurd~~,		1869 første barnet, Georg Marius født i Bergen. 1871 kom andre barnet, Sigurd,

	1891 - folketelt bergen Magnus Barfodsgade 31		1891 - folketelt bergen Magnus Barfodsgade 31
Linje 28:		Linje 23:

	1911 - død bergen Jonsvoldsgate 7		1911 - død bergen Jonsvoldsgate 7



	To år ved møllergadens theater		To år ved møllergadens theater


	I 1876 flytta hun og Jacob til Bergen og den nye Nationale scene som de begge ble ansatt ved. Rosa var en av fire kvinner i besetninga. De andre var [[Octavia Sperati]], [[Frederikke Nielsen]] og [[Charlotte Hansen]].<ref>Øyvind Anker. ''Scenekunsten i Norge fra fortid til nutid.'' Dansk-norsk fond, 1968. (side 63) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051601023}}</ref>		I 1876 flytta hun og Jacob til Bergen og den nye Nationale scene som de begge ble ansatt ved. Rosa var en av fire kvinner i besetninga. De andre var [[Octavia Sperati]], [[Frederikke Nielsen]] og [[Charlotte Hansen]].<ref>Øyvind Anker. ''Scenekunsten i Norge fra fortid til nutid.'' Dansk-norsk fond, 1968. (side 63) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051601023}}</ref>
Linje 59:		Linje 51:
	* ''Pernille'' i Holbergs ''Den Stundesløse'' (Den Nationale Scene)		* ''Pernille'' i Holbergs ''Den Stundesløse'' (Den Nationale Scene)
	* ''Pernille'' i Holbergs ''Det lykkelige Skibbrudd'' (Den Nationale Scene)		* ''Pernille'' i Holbergs ''Det lykkelige Skibbrudd'' (Den Nationale Scene)

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 66:		Linje 62:
	* [https://no.wikipedia.org/wiki/Rosa_Asmundsen Rosa Asmundsen] på wikipedia på bokmål og riksmål. Oppsøkt 02.08.2021.		* [https://no.wikipedia.org/wiki/Rosa_Asmundsen Rosa Asmundsen] på wikipedia på bokmål og riksmål. Oppsøkt 02.08.2021.

	*
	<references />{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}		<references />{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 6. okt. 2021 kl. 09:02

2021-10-06T09:02:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2021 kl. 09:02
Linje 67:		Linje 67:

	*		*
	<references />		<references />{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]