Roseslottet - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten: /* Billedgalleri */

2023-01-23T16:49:23Z

Billedgalleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2023 kl. 16:49
Linje 57:		Linje 57:
	== Billedgalleri ==		== Billedgalleri ==
	<gallery>		<gallery>
			Fil:Roseslottet ARTIST STATEMENT VEBJØRN SAND PROSJEKTET Infotavle Foto Eva Rognefålten, 18.10.2020 4.jpg\|ARTIST STATEMENT. VEBJØRN SAND. PROSJEKTET. Informasjonstavle. {{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
			Fil:Roseslottet ARTIST STATEMENT VEBJØRN SAND PROSJEKTET Foto Eva Rognefålten, 18.10.2020 1.jpg\|ARTIST STATEMENT. VEBJØRN SAND. PROSJEKTET. Informasjonstavle og bilde. {{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
	Roseslottet Synnøve Bottolfsen portrett Huleboer, Nordsandfjordhula, Hasvik, Finnmark Foto Eva Rogneflåten 18.10.2020 1.jpg\|miniatyr\|Portrett av huleboer Synnøve Bottolfsen fra Hasvik, Sørøya, Finnmark. {{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}		Roseslottet Synnøve Bottolfsen portrett Huleboer, Nordsandfjordhula, Hasvik, Finnmark Foto Eva Rogneflåten 18.10.2020 1.jpg\|miniatyr\|Portrett av huleboer Synnøve Bottolfsen fra Hasvik, Sørøya, Finnmark. {{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
	Fil:Roseslottet Møte med Synnøve Bottolfsen plakat på Roseslottet Foto Eva Roneflåten 18.10.2020.jpg\|miniatyr\|''"Møte med Synnøve Bottolfsen."'' Plakat på Roseslottet med bilde av Vebjørn Sand sammen med Synnøve Bottolfsen.{{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}		Fil:Roseslottet Møte med Synnøve Bottolfsen plakat på Roseslottet Foto Eva Roneflåten 18.10.2020.jpg\|miniatyr\|''"Møte med Synnøve Bottolfsen."'' Plakat på Roseslottet med bilde av Vebjørn Sand sammen med Synnøve Bottolfsen.{{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
Linje 62:		Linje 64:
	Fil:Roseslottet Tvangevakuering og Himmlers Norge malt av Vebjørn Sand Foto Eva Rogneflåten, 18.10.2020.jpg\|Bildene ''"Tvangsevakuering"'' og ''"Himmlers Norge. Himmler på Folkemuseet"'', malt av Vebjørn Sand.{{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}		Fil:Roseslottet Tvangevakuering og Himmlers Norge malt av Vebjørn Sand Foto Eva Rogneflåten, 18.10.2020.jpg\|Bildene ''"Tvangsevakuering"'' og ''"Himmlers Norge. Himmler på Folkemuseet"'', malt av Vebjørn Sand.{{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
	Fil:Roseslottet Lillian Nilsen, Huleboer malt av Vebjørn Sand Foto Eva Rogneflåten, 18.10.2020.jpg\|Portrettmaleri av Lillian Nilsen, en huleboer på Sørøya, Finnmark, malt av Vebjørn Sand.{{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}		Fil:Roseslottet Lillian Nilsen, Huleboer malt av Vebjørn Sand Foto Eva Rogneflåten, 18.10.2020.jpg\|Portrettmaleri av Lillian Nilsen, en huleboer på Sørøya, Finnmark, malt av Vebjørn Sand.{{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
			Fil:Roseslottet De som forsvant m infotavle Foto Eva Rogneflåten,18.10.2020 1.jpg\|DE SOM FORSVANT. ANTISEMITTISMEN.{{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
	</gallery>		</gallery>

EvaRogneflåten på 23. jan. 2023 kl. 16:20

2023-01-23T16:20:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2023 kl. 16:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}<onlyinclude>'''[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]]''' er en kunstinstallasjon ved [[Frognerseteren stasjon]] i [[Oslo]], skapt av brødrene [[Eimund Sand\|Eimund]] og [[Vebjørn Sand]]. Den består av malerier og skulpturer og har den tyske [[Okkupasjonen 1940–1945\|okkupasjonen]] av Norge under [[andre verdenskrig]] som tema. Planen var at kunstparken skulle åpnet på 80-årsdagen for [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]], 8. mai 2020, men på grunn av [[Korona-utbruddet i Norge 2020 (COVID-19)\|Covid-19]]-pandemien ble åpningen utsatt til 13. juni samme år.</onlyinclude>		{{innhold høyre}}<onlyinclude>'''[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]]''' er en kunstinstallasjon ved [[Frognerseteren stasjon]] i [[Oslo]], skapt av brødrene [[Eimund Sand\|Eimund]] og [[Vebjørn Sand]]. Den består av malerier og skulpturer og har den tyske [[Okkupasjonen 1940–1945\|okkupasjonen]] av Norge under [[andre verdenskrig]] som tema. Planen var at kunstparken skulle åpnet på 80-årsdagen for [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]], 8. mai 2020, men på grunn av [[Korona-utbruddet i Norge 2020 (COVID-19)\|Covid-19]]-pandemien ble åpningen utsatt til 13. juni samme år.</onlyinclude>

	== ~~Installasjonens~~ formål og innhold ==		== Visjonen – installasjonens formål og innhold ==
	Sand-brødrenes visjon for installasjonen var å "(...) fortelle historien om krigen uten å demonisere eller glorifisere, sentralt i fortellingen står individet og dets valg." De portretterte krigsfanger og krigsseilere, motstandskamp og hverdagsliv. Antisemittismen og forfølgelsen av de norske jødene ble også gitt stor oppmerksomhet. Brødrene ville med installasjonen løfte fram det de ser på som grunnpilarene i samfunnet – rettsstaten, demokratiet og humanismen – og ~~dessuten~~ skape et rom mellom kunst og viten med potensial for ny innsikt.		Sand-brødrenes visjon for installasjonen var å "(...) fortelle historien om krigen uten å demonisere eller glorifisere, sentralt i fortellingen står individet og dets valg." De portretterte krigsfanger og krigsseilere, motstandskamp og hverdagsliv. Antisemittismen og forfølgelsen av de norske jødene ble også gitt stor oppmerksomhet. Brødrene ville med installasjonen løfte fram det de ser på som grunnpilarene i samfunnet – rettsstaten, demokratiet og humanismen – og holde disse skattene fram som verdier vi lett kan miste om vi ikke tar vare på dem. Verdier som stadig må forsvares og som utgjør den grunnleggende motstandskraften i enkeltmennesket og i samfunnet. De ville skape et rom mellom kunst og viten med potensial for ny innsikt.

	~~Fem lysende konstruksjoner av «gull» ble montert på høyden ovenfor Frognerseteren. De skulle symbolisere de fem krigsårenes mangesidige kamp for frihet og demokrati og satte fokus på marinen~~, ~~hæren~~, ~~luftforsvaret~~, ~~den sivile motstanden~~ og ~~kong [[Haakon VII\|Haakons]] nei~~.		Hele Roseslottet som sådan, vil stå som et verdig, stillferdig og tydelig nei i dag; til intoleranse, antisemittisme og rasisme – og minne oss om og «vekke til live i oss» de verdier vi ble fratatt under okkupasjonen.

			Det norske samfunnet er tuftet på Grunnlovens verdier fra Eidsvoll 1814 og den senere demokratiutviklingen med parlamentarisme og allmenn stemmerett. Disse verdiene er sterkt preget av den amerikanske uavhengighetserklæringen, som igjen påvirket den franske menneskerettighetserklæringen under revolusjonen.

			På toppen av Oslo – på høyden ved Frognerseteren – godt synlig fra byen og områder rundt, står fem lysende konstruksjoner av «gull» som symbolisere de fem krigsårenes mangesidige kamp for frihet og demokrati og setter fokus på marinen, hæren, luftforsvaret, den sivile motstanden og kong [[Haakon VII\|Haakons]] nei.

			Ønsket er at Roseslottet skal bli en arena der ulike historiske fagmiljøer kan brytes. I dette rommet mellom kunst og viten kan ny innsikt oppstå.

			En søyle på 26 meter vil danne et «lysende seil» for å hedre krigsseilerne og marinen. To like høye konstruksjoner formet som et tre og et fjell, vil hedre motstandskampen fra Sør-Norge til Nord-Norge.

			En søyle formet som et tversnitt av en flyvinge og en halvdel av en fjærpenn peker på luftforsvaret, den sivile motstanden og den illegale pressen. Den siste installasjonen Kongebjerka, vil stå i midten.

			Med sine 30 meter peker den på Kongen og hans NEI. Kongebjerka vitner om individets modige valg og den prinsippfaste troen på vår demokratiske forfatning.

			Dette mentale vernet er vårt sterkeste forsvarsverk. Paragrafer fra Grunnloven er skrevet inn i treets «bark.» Bjerka blir som en lysende ryggsøyle som minner oss om at disse prinsippene bare lever så lenge vi tror på dem. Kongebjerka er visjonen av det frie individet og sivil motstandskraft.

			Roseslottet er en kunstinstallsjon og et pedagogisk landskap som vil gi næring til sanser, fornuft og hjerte. Brødrene kaller den en sansearena for hele mennesket. Den pedagogiske ideen er å levendegjøre historien gjennom personlig fortelling og ulike kunstneriske uttrykksformer i en spektakulær scenografi – på grensen til de dype skogene. Å løfte frem tidsvitnene og deres historier er en viktig del av kunstprosjektet som tar sikte på å fortelle om hendelsene på individnivå. Prosjektet er sekulært og henvender seg til alle, på tvers av religion, livssyn og politisk ståsted og uavhengig av alder.<ref>* [https://roseslottet.no/visjonen/ ''Roseslottets visjon.''] roseslottet.no, besøkt 23.01.2023.</ref>

	== Den hvite rose ==		== Den hvite rose ==
	Installasjonens navn er hentet fra en tysk motstandagruppe fra München, som kjempet med ord i stedet for vold mot nazi-regimet. Blant annet distribuerte de antikrigspamfletter og malte slagord på husvegger. Deres virksomhet ble en trussel mot regimet, og flere av medlemmene i gruppa ble henrettet. Roseslottet inneholdt et portrett av det eneste gjenlevende medlemmet av gruppa, Traute Lafrenz, som var 100 år da installasjonen ble åpnet. Sand-brødrene lot også en hvit rose "vokse" gjennom bakken og opp mot himmelen, som et symbol på "(...) menneskers kamp mot undertrykkelse – selv når det kan synes aller mest håpløst."		Installasjonens navn er hentet fra en tysk motstandagruppe fra München, som kjempet med ord i stedet for vold mot nazi-regimet. Blant annet distribuerte de antikrigspamfletter og malte slagord på husvegger. Deres virksomhet ble en trussel mot regimet, og flere av medlemmene i gruppa ble henrettet. Roseslottet inneholdt et portrett av det eneste gjenlevende medlemmet av gruppa, Traute Lafrenz, som var 100 år da installasjonen ble åpnet. Sand-brødrene lot også en hvit rose "vokse" gjennom bakken og opp mot himmelen, som et symbol på "(...) menneskers kamp mot undertrykkelse – selv når det kan synes aller mest håpløst."
Linje 26:		Linje 42:
	* Øvrige temaer/generell rådgivning: [[Arnfinn Moland]], førsteamanuensis i historie og tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, [[Vemund Blomkvist]], førstelektor UiO, [[Christian Janss]], førsteamanuensis UiO, [[Skeivt Arkiv]] i [[Bergen]], [[Vest-Agder-museet]], [[D/S Hestmanden]], [[Hestmanden 2020]], [[Kjetil Gjølme Andersen]] fra [[Norsk Teknisk Museum]], [[Grinimuseet]].		* Øvrige temaer/generell rådgivning: [[Arnfinn Moland]], førsteamanuensis i historie og tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, [[Vemund Blomkvist]], førstelektor UiO, [[Christian Janss]], førsteamanuensis UiO, [[Skeivt Arkiv]] i [[Bergen]], [[Vest-Agder-museet]], [[D/S Hestmanden]], [[Hestmanden 2020]], [[Kjetil Gjølme Andersen]] fra [[Norsk Teknisk Museum]], [[Grinimuseet]].

			== Referanser ==
			<references/>
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Linje 40:		Linje 58:
	<gallery>		<gallery>
	Roseslottet Synnøve Bottolfsen portrett Huleboer, Nordsandfjordhula, Hasvik, Finnmark Foto Eva Rogneflåten 18.10.2020 1.jpg\|miniatyr\|Portrett av huleboer Synnøve Bottolfsen fra Hasvik, Sørøya, Finnmark. {{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}		Roseslottet Synnøve Bottolfsen portrett Huleboer, Nordsandfjordhula, Hasvik, Finnmark Foto Eva Rogneflåten 18.10.2020 1.jpg\|miniatyr\|Portrett av huleboer Synnøve Bottolfsen fra Hasvik, Sørøya, Finnmark. {{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
	~~Bildetekst1~~		Fil:Roseslottet Møte med Synnøve Bottolfsen plakat på Roseslottet Foto Eva Roneflåten 18.10.2020.jpg\|miniatyr\|''"Møte med Synnøve Bottolfsen."'' Plakat på Roseslottet med bilde av Vebjørn Sand sammen med Synnøve Bottolfsen.{{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
	~~Example~~.jpg\|~~Bildetekst2~~		Fil:Roseslottet Himmlers Norge Himmler på Folkemusseet malt av Vebjørn Sand Foto Eva Rogneflåten,18.10.2020.jpg\|miniatyr\|''"Himmlers Norge. Himmler på Folkemuseet"'', malt av Vebjørn Sand.{{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
			Fil:Roseslottet Tvangevakuering og Himmlers Norge malt av Vebjørn Sand Foto Eva Rogneflåten, 18.10.2020.jpg\|Bildene ''"Tvangsevakuering"'' og ''"Himmlers Norge. Himmler på Folkemuseet"'', malt av Vebjørn Sand.{{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
			Fil:Roseslottet Lillian Nilsen, Huleboer malt av Vebjørn Sand Foto Eva Rogneflåten, 18.10.2020.jpg\|Portrettmaleri av Lillian Nilsen, en huleboer på Sørøya, Finnmark, malt av Vebjørn Sand.{{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
	</gallery>		</gallery>

EvaRogneflåten på 1. jan. 2023 kl. 12:35

2023-01-01T12:35:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2023 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]]''' er en kunstinstallasjon ved [[Frognerseteren stasjon]] i [[Oslo]], skapt av brødrene [[Eimund Sand\|Eimund]] og [[Vebjørn Sand]]. Den består av malerier og skulpturer og har den tyske [[Okkupasjonen 1940–1945\|okkupasjonen]] av Norge under [[andre verdenskrig]] som tema. Planen var at kunstparken skulle åpnet på 80-årsdagen for [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]], 8. mai 2020, men på grunn av [[Korona-utbruddet i Norge 2020 (COVID-19)\|Covid-19]]-pandemien ble åpningen utsatt til 13. juni samme år.		{{innhold høyre}}<onlyinclude>'''[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]]''' er en kunstinstallasjon ved [[Frognerseteren stasjon]] i [[Oslo]], skapt av brødrene [[Eimund Sand\|Eimund]] og [[Vebjørn Sand]]. Den består av malerier og skulpturer og har den tyske [[Okkupasjonen 1940–1945\|okkupasjonen]] av Norge under [[andre verdenskrig]] som tema. Planen var at kunstparken skulle åpnet på 80-årsdagen for [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]], 8. mai 2020, men på grunn av [[Korona-utbruddet i Norge 2020 (COVID-19)\|Covid-19]]-pandemien ble åpningen utsatt til 13. juni samme år.</onlyinclude>

	== Installasjonens formål og innhold ==		== Installasjonens formål og innhold ==
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]		[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
	{{bm}}		{{bm}}

			== Billedgalleri ==
			<gallery>
			Roseslottet Synnøve Bottolfsen portrett Huleboer, Nordsandfjordhula, Hasvik, Finnmark Foto Eva Rogneflåten 18.10.2020 1.jpg\|miniatyr\|Portrett av huleboer Synnøve Bottolfsen fra Hasvik, Sørøya, Finnmark. {{byline\|Eva Rogneflåten (2020)}}
			Bildetekst1
			Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>

Marianne Wiig: /* Kilder og litteratur */ ekstra

2021-03-23T13:45:20Z

Kilder og litteratur: ekstra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 13:45
Linje 28:		Linje 28:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* Diverse artikler på [https://roseslottet.no/nb_no/ Roseslottets nettsted], besøkt 18. oktober 2020.		* Diverse artikler på [https://roseslottet.no/nb_no/ Roseslottets nettsted], besøkt 18. oktober 2020.
			* {{WP-lenke\|Roseslottet\|nb}}
	[[Kategori:Etableringer i 2020]]		[[Kategori:Etableringer i 2020]]
	[[Kategori:Malerkunst]]		[[Kategori:Malerkunst]]

Marianne Wiig: red., forkorting

2021-03-23T13:44:48Z

red., forkorting

Vis endringer

Marianne Wiig: korr.

2020-12-03T21:29:20Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2020 kl. 21:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	'''[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]]''' er en kunstinstallasjon ved [[Frognerseteren stasjon]] i [[Oslo]], skapt av brødrene [[Eimund Sand\|Eimund]] og [[Vebjørn Sand]]. Den består av malerier og skulpturer og har den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig som tema. Planen var at kunstparken skulle åpnet på 80-årsdagen for frigjøringen, 8. mai 2020, men på grunn av ~~covid~~-19 måtte åpningen utsettes til 13. juni.		'''[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]]''' er en kunstinstallasjon ved [[Frognerseteren stasjon]] i [[Oslo]], skapt av brødrene [[Eimund Sand\|Eimund]] og [[Vebjørn Sand]]. Den består av malerier og skulpturer og har den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig som tema. Planen var at kunstparken skulle åpnet på 80-årsdagen for frigjøringen, 8. mai 2020, men på grunn av Covid-19 måtte åpningen utsettes til 13. juni.

	== Visjon ==		== Visjon ==

Marianne Wiig: Fikset litt på ingressen, fått inn kunstnerne

2020-12-03T21:28:45Z

Fikset litt på ingressen, fått inn kunstnerne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2020 kl. 21:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	'''[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]]''' er en kunstinstallasjon ~~og et pedagogisk prosjekt som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft.~~		'''[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]]''' er en kunstinstallasjon ved [[Frognerseteren stasjon]] i [[Oslo]], skapt av brødrene [[Eimund Sand\|Eimund]] og [[Vebjørn Sand]]. Den består av malerier og skulpturer og har den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig som tema. Planen var at kunstparken skulle åpnet på 80-årsdagen for frigjøringen, 8. mai 2020, men på grunn av covid-19 måtte åpningen utsettes til 13. juni.

	~~I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet~~ i ~~1940, og 75 år siden frigjøringen i 1945.~~

	[[~~Roseslottet\|Roseslottet 2020~~]] ~~står ved~~ [[~~Frognerseteren stasjon~~]] i [[~~Oslo~~]] og ~~ble~~ åpnet 13. juni ~~2020~~.

	== Visjon ==		== Visjon ==

Kallrustad på 19. okt. 2020 kl. 06:36

2020-10-19T06:36:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2020 kl. 06:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}
	'''[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]]''' er en kunstinstallasjon og et pedagogisk prosjekt som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft.		'''[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]]''' er en kunstinstallasjon og et pedagogisk prosjekt som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft.

Kallrustad: kategori, {{bm}}

2020-10-19T06:35:12Z

kategori, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2020 kl. 06:35
Linje 3:		Linje 3:
	I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet i 1940, og 75 år siden frigjøringen i 1945.		I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet i 1940, og 75 år siden frigjøringen i 1945.

	[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]] står ved [[Frognerseteren]] ~~T-banestasjon~~ og ble åpnet 13. juni 2020.		[[Roseslottet\|Roseslottet 2020]] står ved [[Frognerseteren stasjon]] i [[Oslo]] og ble åpnet 13. juni 2020.

	== Visjon ==		== Visjon ==
			[VI-FORMER MÅ GJØRES OM; DENNE TEKSTEN ER KOPIERT FRA ET ANNET NETTSTED]
	Vi ønsker å fortelle historien om krigen uten å demonisere eller glorifisere, sentralt i fortellingen står individet og dets valg. Vi berører både kjente og mindre kjente sider ved okkupasjonen: krigsfangenes lidelser, de ukjente enkelt-individene, hverdagslivet, krigsseilernes drama, motstandskampene i sør og nord. Forfølgelsen av de norske jødene får stor oppmerksomhet i billedserien og antisemittismen, før og under krigen, skildres.		Vi ønsker å fortelle historien om krigen uten å demonisere eller glorifisere, sentralt i fortellingen står individet og dets valg. Vi berører både kjente og mindre kjente sider ved okkupasjonen: krigsfangenes lidelser, de ukjente enkelt-individene, hverdagslivet, krigsseilernes drama, motstandskampene i sør og nord. Forfølgelsen av de norske jødene får stor oppmerksomhet i billedserien og antisemittismen, før og under krigen, skildres.

Linje 21:		Linje 21:

	== Den Hvite Rose ==		== Den Hvite Rose ==
			[DETTE AVSNITTET BØR FORKORTES; LOKALHISTORISK RELEVANT?]
	I 1942 skrev en gruppe studenter fra universitetet i München seks lengre pamfletter som de spredte i Tyskland og Østerrike. De malte slagord som ''«Frihet»'' og ''«Ned med Hitler»'' på murvegger i München i håp om å rykke sine medborgere ut av en tilstand av frykt eller likegyldighet ved å minne dem om deres moralske ansvar overfor menneskeheten.		I 1942 skrev en gruppe studenter fra universitetet i München seks lengre pamfletter som de spredte i Tyskland og Østerrike. De malte slagord som ''«Frihet»'' og ''«Ned med Hitler»'' på murvegger i München i håp om å rykke sine medborgere ut av en tilstand av frykt eller likegyldighet ved å minne dem om deres moralske ansvar overfor menneskeheten.

Linje 103:		Linje 103:
	[[Kategori:Skulpturer]]		[[Kategori:Skulpturer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
			{{bm}}

EvaRogneflåten: Ny side: '''Roseslottet 2020''' er en kunstinstallasjon og et pedagogisk prosjekt som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsip…

2020-10-18T19:50:20Z

Ny side: '''Roseslottet 2020''' er en kunstinstallasjon og et pedagogisk prosjekt som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsip…

Ny side

'''[[Roseslottet|Roseslottet 2020]]''' er en kunstinstallasjon og et pedagogisk prosjekt som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft.

I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet i 1940, og 75 år siden frigjøringen i 1945.

[[Roseslottet|Roseslottet 2020]] står ved [[Frognerseteren]] T-banestasjon og ble åpnet 13. juni 2020.

== Visjon ==

Vi ønsker å fortelle historien om krigen uten å demonisere eller glorifisere, sentralt i fortellingen står individet og dets valg. Vi berører både kjente og mindre kjente sider ved okkupasjonen: krigsfangenes lidelser, de ukjente enkelt-individene, hverdagslivet, krigsseilernes drama, motstandskampene i sør og nord. Forfølgelsen av de norske jødene får stor oppmerksomhet i billedserien og antisemittismen, før og under krigen, skildres.

Det kunstneriske språket ønsker å engasjere, utfordre og konfrontere. Kort sagt, vekke til live. Vi ser ikke på verden med et akademisk/analytisk blikk. Det er ikke vår oppgave – og et kunstverk kan aldri bli sant i vitenskapelig forstand. Kunst er en subjektiv fortelling om verden, den inviterer til dialog. Vi ønsker at Roseslottet skal bli en arena der ulike historiske fagmiljøer kan brytes. I dette rommet mellom kunst og viten kan ny innsikt oppstå.

Med fortellingen om de fem krigsårene som bakteppe, vil vi forsøke å grave frem grunnpilarene i samfunnet vårt: Rettsstaten, demokratiet og humanismen – og holde disse skattene frem som verdier vi lett kan miste om vi ikke tar vare på dem. Verdier som stadig må forsvares og som utgjør den grunnleggende motstandskraften i enkeltmennesket og i samfunnet. Hele Roseslottet som sådan, vil stå som et verdig, stillferdig og tydelig nei i dag; til intoleranse, antisemittisme og rasisme – og minne oss om og «vekke til live i oss» de verdier vi ble fratatt under okkupasjonen.

Det norske samfunnet er tuftet på Grunnlovens verdier fra Eidsvoll 1814 og den senere demokratiutviklingen med parlamentarisme og allmenn stemmerett. Disse verdiene er sterkt preget av den amerikanske uavhengighetserklæringen, som ig jen påvirket den franske menneskerettighetserklæringen under revolusjonen. På toppen av Oslo – på høyden ved Frognerseteren – godt synlig fra byen og områder rundt, vil fem lysende konstruksjoner av «gull» symbolisere de fem krigsårenes kamp for frihet og demokrati. En søyle på 26 meter vil danne et «lysende seil» for å hedre krigsseilerne og marinen. To like høye konstruksjoner formet som et tre og et fjell, vil hedre motstandskampen fra Sør-Norge til Nord-Norge. En søyle formet som et tversnitt av en flyvinge og en halvdel av en fjærpenn peker på luftforsvaret, den sivile motstanden og den illegale pressen. Den siste installasjonen Kongebjerka, vil stå i midten.

Med sine 30 meter peker den på Kongen og hans NEI. Kongebjerka vitner om individets modige valg og den prinsippfaste troen på vår demokratiske forfatning. Dette mentale vernet er vårt sterkeste forsvarsverk. Paragrafer fra Grunnloven er skrevet inn i treets «bark.» Bjerka blir som en
lysende ryggsøyle som minner oss om at disse prinsippene bare lever så lenge vi tror på dem. Kongebjerka er visjonen av det frie individet og sivil motstandskraft.

Ved inngangen står «Den hvite rose» og peker på gruppen av tyske opposisjonelle med samme navn, og er samtidig et eksempel på menneskers kamp mot undertrykkelse – selv når det kan synes aller mest håpløst.

== Den Hvite Rose ==

I 1942 skrev en gruppe studenter fra universitetet i München seks lengre pamfletter som de spredte i Tyskland og Østerrike. De malte slagord som ''«Frihet»'' og ''«Ned med Hitler»'' på murvegger i München i håp om å rykke sine medborgere ut av en tilstand av frykt eller likegyldighet ved å minne dem om deres moralske ansvar overfor menneskeheten.

Gruppen ble kjent som «Den Hvite Rose».

De var en ikke-voldelig motstandsgruppe, som i stedet for våpen, kjempet med ord mot nazi-regimet.

Sentrale i gruppen var professor Kurt Huber, samt seks av hans studenter; søsknene Hans og Sophie Scholl, Alexander Schmorell, Christoph Probst, Willi Graf og Traute Lafrenz.

I februar 1943 ble Hans og Sophie Scholl, samt Christoph Probst, arrestert for å ha spredt antikrigspamfletter og malt slagord på veggene. De ble dømt til døden for høyforræderi og henrettet ved giljotinering kun tre timer etter at dommen falt. Nazistene anså dem for en så stor trussel mot regimet, at de ble henrettet umiddelbart.

I en rettssak to måneder senere, ble også Kurt Huber, Alexander Schmorell og Willi Graf dømt til døden. Traute Lafrenz unnslapp dødsstraff ved at hun klarte å overliste nazistene. Hun ble dømt til ett års fengsel i den samme rettssaken.

I forbindelse med den siste rettssaken, ble medlemmene av «Den Hvite Rose» omtalt som en av regimets farligste fiender. Deres aktiviteter ble kalt «det alvorligste angrep på Riket siden krigens utbrudd.»

Nazistene ønsket å skape et samfunn som både var rasemessig og ideologisk ensrettet, der mennesket var til for Staten og Føreren. Det hadde ikke verdi i seg selv, men kun som en del av et «arisk kollektiv».

Medlemmene av «Den Hvite Rose» viste oss hva mennesker kan oppnå når man tenker og handler som et individ med et moralsk ansvar og ikke gjemmer seg bak en flokk av lydige følgere. De oppfordret hver enkelt til å ta ansvar for de humanistiske verdiene – og dermed ta avstand fra enhver totalitær ideologi. Derfor ble de en farlig trussel for nazistene.

I dag er [[Traute Lafrenz]] (100) det eneste gjenlevende medlemmet av «Den Hvite Rose». I Roseslottet henger et portrett av henne, og den hvite rose "vokser" gjennom bakken og opp hot himmelen i installasjonen.

== Mentor Kjell Grandhagen ==

Pensjonert generalløytnant i Hæren og sjef for Etterretningstjenesten [[Kjell Grandhagen]] var mentor for [[Roseslottet|Roseslottet 2020]] og ble portrettert av [[Vebjørn Sand]]. Ved lanseringen av prosjektet 9. april 2020 opptrådte Grandhagen offentlig for siste gang med en åpningstale.

== Faktasjekk og referansegruppe ==

Alle opplysninger i installasjonen er faktasjekket av fagfolk. Prosjektet har også hatt en egen referansegruppe.

=== Faktasjekk og rådgivning okkupasjonshistorien ===
==== Holocaust og forfølgelsen av de norske jødene ====
* [[HL-senteret]]
* [[Jødisk Museum (Oslo)|Jødisk Museum]]

==== Krigsfangene og tvangsarbeiderne ====
* [[Marianne Neerland Soleim]], førsteamanuensis UiT
* [[Falstadsenteret]]

==== Kampene i Narvik og Nordlands okkupasjonshistorie ====

* [[Narvik Krigsmuseum]]

==== Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms og de nordligste fylkenes okkupasjonshistorie ====

* [[Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms|Gjenreisningsmuseet]] i [[Hammerfest]]

==== Krigsseilernes historie ====

* Arkivet freds- og menneskerettighetssenter

=== Øvrige temaer/generell rådgivning ===

* [[Arnfinn Moland]], førsteamanuensis i historie og tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum

=== Faktasjekk og rådgivning historiske og litterære tekster til geometri-utstilling ===
* [[Vemund Blomkvist]], førstelektor UiO
* [[Christian Janss]], førsteamanuensis UiO
* [[Norges Hjemmefrontmuseum]]
* [[Arkivet freds- og menneskerettighetssenter]]
* [[Narvik Krigsmuseum]]
* [[Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms|Gjenreisningsmuseet]] i [[Hammerfest]]
* [[Skeivt Arkiv]] i [[Bergen]]
* [[Vest-Agder-museet]]
* [[D/S Hestmanden]]
* [[Hestmanden 2020]]
* [[Kjetil Gjølme Andersen]] fra [[Norsk Teknisk Museum]]
* [[Grinimuseet]]

== Kilder og litteratur ==

* [https://roseslottet.no/nb_no/ Roseslottets hjemmeside]

* [https://roseslottet.no/wp-content/uploads/2019/12/Kjell-Grandhagens-tekst.pdf Mentor Kjell Grandhagen.]

* [https://roseslottet.no/nb_no/faktasjekk-radgivning-og-referansegruppe/ Faktasjekk, rådgivning-og-referansegruppe.]

[[Kategori:Etableringer i 2020]]
[[Kategori:Malerkunst]]
[[Kategori:Skulpturer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]