Rud-Hauger Næringspark - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. aug. 2023 kl. 18:50

2023-08-04T18:50:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 18:50
Linje 7:		Linje 7:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

	[[Kategori:~~Nærings- og industriområder~~]]		[[Kategori:Næringsparker]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1971]]		[[Kategori:Etableringer i 1971]]
	[[Kategori:Rud–Hauger]]		[[Kategori:Rud–Hauger]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9081591\|N\|10.4917379\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9081591\|N\|10.4917379\|Ø}}

Andreas Mar-Nor på 21. okt. 2017 kl. 08:09

2017-10-21T08:09:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2017 kl. 08:09
Linje 3:		Linje 3:
	Blant dem som etablerte seg tidlig, var Erling Østby AS i 1972, Lauritzen & Thommessen, senere Lautom, i 1976, Sandvik Norge i 1977, Frionor-Produkter og Sandvika Veveri i 1978, Topaas og Haug i 1980, Franzefoss i 1981, Dønski Industri, senere DI Gruppen i 1982, Entreprenørservice i 1983 og Transportsentralen Asker og Bærum i 1984. Mot slutten av 1980-årene begynte også en del handelsbedrifter med butikkpreg å etablere seg i området. Disse drev på dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i en årrekke.		Blant dem som etablerte seg tidlig, var Erling Østby AS i 1972, Lauritzen & Thommessen, senere Lautom, i 1976, Sandvik Norge i 1977, Frionor-Produkter og Sandvika Veveri i 1978, Topaas og Haug i 1980, Franzefoss i 1981, Dønski Industri, senere DI Gruppen i 1982, Entreprenørservice i 1983 og Transportsentralen Asker og Bærum i 1984. Mot slutten av 1980-årene begynte også en del handelsbedrifter med butikkpreg å etablere seg i området. Disse drev på dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i en årrekke.

	I 1995 ble Grunneierforeningen Rud-Hauger Næringspark etablert, med [[Hugo Pran]] i Entreprenørservice som formann. Foreningen hadde som formål å organisere og koordinere den videre utviklingen av området. I 1997 startet foreningen arbeidet med ny reguleringsplan for området, med Bærum Næringsråd som sekretariat. Planen, som trådte i kraft i 2006, åpner for utbygging av inntil 120 000 nye kvadratmeter nærings- og handelsarealer, og handel med volumvarer. ~~Bilbransjen~~ i næringsparken er profilert gjennom markedsføringssamarbeidet Bilbyen Vest, som ble etablert i 1997 og teller rundt 30 bedrifter. Rud-Hauger Næringspark hadde 34 grunneiere og om lag 250 bedrifter med 2500 ansatte i 2007.		I 1995 ble Grunneierforeningen Rud-Hauger Næringspark etablert, med [[Hugo Pran]] i Entreprenørservice som formann. Foreningen hadde som formål å organisere og koordinere den videre utviklingen av området. I 1997 startet foreningen arbeidet med ny reguleringsplan for området, med Bærum Næringsråd som sekretariat. Planen, som trådte i kraft i 2006, åpner for utbygging av inntil 120 000 nye kvadratmeter nærings- og handelsarealer, og handel med volumvarer. [[Bilbransje]]n i næringsparken er profilert gjennom markedsføringssamarbeidet Bilbyen Vest, som ble etablert i 1997 og teller rundt 30 bedrifter. Rud-Hauger Næringspark hadde 34 grunneiere og om lag 250 bedrifter med 2500 ansatte i 2007.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

MortenHV: Kategori:Rud–Hauger

2017-10-05T10:17:52Z

Kategori:Rud–Hauger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2017 kl. 10:17
Linje 3:		Linje 3:
	Blant dem som etablerte seg tidlig, var Erling Østby AS i 1972, Lauritzen & Thommessen, senere Lautom, i 1976, Sandvik Norge i 1977, Frionor-Produkter og Sandvika Veveri i 1978, Topaas og Haug i 1980, Franzefoss i 1981, Dønski Industri, senere DI Gruppen i 1982, Entreprenørservice i 1983 og Transportsentralen Asker og Bærum i 1984. Mot slutten av 1980-årene begynte også en del handelsbedrifter med butikkpreg å etablere seg i området. Disse drev på dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i en årrekke.		Blant dem som etablerte seg tidlig, var Erling Østby AS i 1972, Lauritzen & Thommessen, senere Lautom, i 1976, Sandvik Norge i 1977, Frionor-Produkter og Sandvika Veveri i 1978, Topaas og Haug i 1980, Franzefoss i 1981, Dønski Industri, senere DI Gruppen i 1982, Entreprenørservice i 1983 og Transportsentralen Asker og Bærum i 1984. Mot slutten av 1980-årene begynte også en del handelsbedrifter med butikkpreg å etablere seg i området. Disse drev på dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i en årrekke.

	I 1995 ble Grunneierforeningen Rud-Hauger Næringspark etablert, med Hugo Pran i Entreprenørservice som formann. Foreningen hadde som formål å organisere og koordinere den videre utviklingen av området. I 1997 startet foreningen arbeidet med ny reguleringsplan for området, med Bærum Næringsråd som sekretariat. Planen, som trådte i kraft i 2006, åpner for utbygging av inntil 120 000 nye kvadratmeter nærings- og handelsarealer, og handel med volumvarer. Bilbransjen i næringsparken er profilert gjennom markedsføringssamarbeidet Bilbyen Vest, som ble etablert i 1997 og teller rundt 30 bedrifter. Rud-Hauger Næringspark hadde 34 grunneiere og om lag 250 bedrifter med 2500 ansatte i 2007.		I 1995 ble Grunneierforeningen Rud-Hauger Næringspark etablert, med [[Hugo Pran]] i Entreprenørservice som formann. Foreningen hadde som formål å organisere og koordinere den videre utviklingen av området. I 1997 startet foreningen arbeidet med ny reguleringsplan for området, med Bærum Næringsråd som sekretariat. Planen, som trådte i kraft i 2006, åpner for utbygging av inntil 120 000 nye kvadratmeter nærings- og handelsarealer, og handel med volumvarer. Bilbransjen i næringsparken er profilert gjennom markedsføringssamarbeidet Bilbyen Vest, som ble etablert i 1997 og teller rundt 30 bedrifter. Rud-Hauger Næringspark hadde 34 grunneiere og om lag 250 bedrifter med 2500 ansatte i 2007.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1971]]		[[Kategori:Etableringer i 1971]]
			[[Kategori:Rud–Hauger]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9081591\|N\|10.4917379\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9081591\|N\|10.4917379\|Ø}}

Cnyborg på 5. okt. 2017 kl. 07:46

2017-10-05T07:46:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2017 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	Rud-Hauger Næringspark, et 400 ~~mål~~ stort område med om lag 140 000 m2 næringsarealer, det største sammenhengende næringsarealet i Asker og Bærum. Næringsparken ble utviklet på grunnlag av en reguleringsplan fra 1971, som tillot bedrifts- og industrivirksomhet. Området ble fylt opp med småindustri, håndverk og verkstedsvirksomhet.		'''[[Rud-Hauger Næringspark]]''' er et 400 dekar stort område med om lag 140 000 m² næringsarealer, det største sammenhengende næringsarealet i [[Asker og Bærum]]. Næringsparken ble utviklet på grunnlag av en reguleringsplan fra 1971, som tillot bedrifts- og industrivirksomhet. Området ble fylt opp med småindustri, håndverk og verkstedsvirksomhet.

	Blant dem som etablerte seg tidlig, var Erling Østby AS i 1972, Lauritzen & Thommessen, senere Lautom, i 1976, Sandvik Norge i 1977, Frionor-Produkter og Sandvika Veveri i 1978, Topaas og Haug i 1980, Franzefoss i 1981, Dønski Industri, senere DI Gruppen i 1982, Entreprenørservice i 1983 og Transportsentralen Asker og Bærum i 1984. Mot slutten av 1980-årene begynte også en del handelsbedrifter med butikkpreg å etablere seg i området. Disse drev på dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i en årrekke.		Blant dem som etablerte seg tidlig, var Erling Østby AS i 1972, Lauritzen & Thommessen, senere Lautom, i 1976, Sandvik Norge i 1977, Frionor-Produkter og Sandvika Veveri i 1978, Topaas og Haug i 1980, Franzefoss i 1981, Dønski Industri, senere DI Gruppen i 1982, Entreprenørservice i 1983 og Transportsentralen Asker og Bærum i 1984. Mot slutten av 1980-årene begynte også en del handelsbedrifter med butikkpreg å etablere seg i området. Disse drev på dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i en årrekke.
Linje 6:		Linje 6:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			[[Kategori:Nærings- og industriområder]]
			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1971]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9081591\|N\|10.4917379\|Ø}}

Cnyborg: tekst fra AB-leksikon

2017-10-05T07:44:55Z

tekst fra AB-leksikon

Ny side

Rud-Hauger Næringspark, et 400 mål stort område med om lag 140 000 m2 næringsarealer, det største sammenhengende næringsarealet i Asker og Bærum. Næringsparken ble utviklet på grunnlag av en reguleringsplan fra 1971, som tillot bedrifts- og industrivirksomhet. Området ble fylt opp med småindustri, håndverk og verkstedsvirksomhet.

Blant dem som etablerte seg tidlig, var Erling Østby AS i 1972, Lauritzen & Thommessen, senere Lautom, i 1976, Sandvik Norge i 1977, Frionor-Produkter og Sandvika Veveri i 1978, Topaas og Haug i 1980, Franzefoss i 1981, Dønski Industri, senere DI Gruppen i 1982, Entreprenørservice i 1983 og Transportsentralen Asker og Bærum i 1984. Mot slutten av 1980-årene begynte også en del handelsbedrifter med butikkpreg å etablere seg i området. Disse drev på dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i en årrekke.

I 1995 ble Grunneierforeningen Rud-Hauger Næringspark etablert, med Hugo Pran i Entreprenørservice som formann. Foreningen hadde som formål å organisere og koordinere den videre utviklingen av området. I 1997 startet foreningen arbeidet med ny reguleringsplan for området, med Bærum Næringsråd som sekretariat. Planen, som trådte i kraft i 2006, åpner for utbygging av inntil 120 000 nye kvadratmeter nærings- og handelsarealer, og handel med volumvarer. Bilbransjen i næringsparken er profilert gjennom markedsføringssamarbeidet Bilbyen Vest, som ble etablert i 1997 og teller rundt 30 bedrifter. Rud-Hauger Næringspark hadde 34 grunneiere og om lag 250 bedrifter med 2500 ansatte i 2007.

{{AB-leksikon}}