Rutebilnæringen - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad på 5. mar. 2023 kl. 22:45

2023-03-05T22:45:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2023 kl. 22:45
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Diligence-befordring.jpg\|miniatyr\|Diligence-befordring mellom Lillehammer og Ringebu mot slutten av 1800-tallet.]]		<onlyinclude>[[Fil:Diligence-befordring.jpg\|miniatyr\|Diligence-befordring mellom Lillehammer og Ringebu mot slutten av 1800-tallet.]]
	'''[[Rutebilnæringen]]''' - rutebunden veitrafikk - har en lang forhistorie i Norge. Det begynte med at byen [[Kongsberg]] med [[Sølvverket]] hadde behov for regelmessig forbindelse med hovedstaden [[København]], og i [[1759]] ble det opprettet en såkalt sølvpost for å få sølvet transportert til København.		'''[[Rutebilnæringen]]''' - rutebunden veitrafikk - har en lang forhistorie i Norge. Det begynte med at byen [[Kongsberg]] med [[Sølvverket]] hadde behov for regelmessig forbindelse med hovedstaden [[København]], og i [[1759]] ble det opprettet en såkalt sølvpost for å få sølvet transportert til København.

	NB: Denne artikkelen har en del felles grenseflater med artikkelen om [[Rutebiltrafikk]]. I det følgende vil du finne fordypende betraktninger om en del temaer, spesielt samferdselspolitikken og dens betydning for rutebilene samt en bred gjennomgang av området trafikkmengder.		NB: Denne artikkelen har en del felles grenseflater med artikkelen om [[Rutebiltrafikk]]. I det følgende vil du finne fordypende betraktninger om en del temaer, spesielt samferdselspolitikken og dens betydning for rutebilene samt en bred gjennomgang av området trafikkmengder.</onlyinclude>

	== Diligence for gods og passasjerer ==		== Diligence for gods og passasjerer ==

Marianne Wiig: lenkefiks

2022-12-23T10:04:42Z

lenkefiks

Vis endringer

Stigrp: /* Organisering, institusjonelle forhold og trafikk før andre verdenskrig */

2020-11-29T00:07:35Z

Organisering, institusjonelle forhold og trafikk før andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 00:07
Linje 29:		Linje 29:

	== Organisering, institusjonelle forhold og trafikk før [[andre verdenskrig]] ==		== Organisering, institusjonelle forhold og trafikk før [[andre verdenskrig]] ==
	{{thumb\|ADS Bilruter 1958 Stathelle Kristiansand.jpg\|Forsiden av rutehefte for ADS Bilruter ~~son~~ rute mellom Stathelle og Kristiansand.}}		{{thumb\|ADS Bilruter 1958 Stathelle Kristiansand.jpg\|Forsiden av rutehefte fra 1958 for ADS Bilruter sin rute mellom Stathelle og Kristiansand.}}
	Norge med tynt befolkningsunderlag, spredt bosetting og små tettsteder egnet seg utmerket for biltrafikk. Initiativrike vognmenn la om fra hest og vogn til rutebil, taxi eller godsbil. Rutebilen egnet seg til trafikk mellom omland og nærmeste tettsted, men også mellom jernbanestasjon, dampskipskai og omland. Det ble etablert ruter fra et tettsted til utfartssteder. Rutebilene ble viktige som «materuter» for andre transportmidler som tog og båt.		Norge med tynt befolkningsunderlag, spredt bosetting og små tettsteder egnet seg utmerket for biltrafikk. Initiativrike vognmenn la om fra hest og vogn til rutebil, taxi eller godsbil. Rutebilen egnet seg til trafikk mellom omland og nærmeste tettsted, men også mellom jernbanestasjon, dampskipskai og omland. Det ble etablert ruter fra et tettsted til utfartssteder. Rutebilene ble viktige som «materuter» for andre transportmidler som tog og båt.

Stigrp: /* Organisering, institusjonelle forhold og trafikk før andre verdenskrig */ ill

2020-11-29T00:07:06Z

Organisering, institusjonelle forhold og trafikk før andre verdenskrig: ill

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 00:07
Linje 29:		Linje 29:

	== Organisering, institusjonelle forhold og trafikk før [[andre verdenskrig]] ==		== Organisering, institusjonelle forhold og trafikk før [[andre verdenskrig]] ==
			{{thumb\|ADS Bilruter 1958 Stathelle Kristiansand.jpg\|Forsiden av rutehefte for ADS Bilruter son rute mellom Stathelle og Kristiansand.}}
	Norge med tynt befolkningsunderlag, spredt bosetting og små tettsteder egnet seg utmerket for biltrafikk. Initiativrike vognmenn la om fra hest og vogn til rutebil, taxi eller godsbil. Rutebilen egnet seg til trafikk mellom omland og nærmeste tettsted, men også mellom jernbanestasjon, dampskipskai og omland. Det ble etablert ruter fra et tettsted til utfartssteder. Rutebilene ble viktige som «materuter» for andre transportmidler som tog og båt.		Norge med tynt befolkningsunderlag, spredt bosetting og små tettsteder egnet seg utmerket for biltrafikk. Initiativrike vognmenn la om fra hest og vogn til rutebil, taxi eller godsbil. Rutebilen egnet seg til trafikk mellom omland og nærmeste tettsted, men også mellom jernbanestasjon, dampskipskai og omland. Det ble etablert ruter fra et tettsted til utfartssteder. Rutebilene ble viktige som «materuter» for andre transportmidler som tog og båt.

Linje 35:		Linje 36:
	I [[1912]] ble den første motorvognloven vedtatt og trådte i kraft [[1. april]] [[1913]]. Loven foreskrev krav til fører, til bilens utrustning og dimensjoner, og et nasjonalt registreringssystem ble innført. Bestemmelser om offentlig tillatelse til å drive rutetrafikk, løyve som ble det vanlige begrepet, ble også vedtatt. Andre ord for det samme saksinnhold er bevilling eller konsesjon. Tillatelsen kunne gjelde bestemte strekninger eller områder.		I [[1912]] ble den første motorvognloven vedtatt og trådte i kraft [[1. april]] [[1913]]. Loven foreskrev krav til fører, til bilens utrustning og dimensjoner, og et nasjonalt registreringssystem ble innført. Bestemmelser om offentlig tillatelse til å drive rutetrafikk, løyve som ble det vanlige begrepet, ble også vedtatt. Andre ord for det samme saksinnhold er bevilling eller konsesjon. Tillatelsen kunne gjelde bestemte strekninger eller områder.

	Det var naturlig at rutebilbransjen lenge omfattet små bedrifter, kanskje bare enkeltmannsforetak, og foretak med 2-3 vogner var det vanligste. De mange små foretakene vitner om at det var privatpersoner som startet rutebildrift, gjerne for en enkelt rutestrekning eller for en bestemt type transport, personer, gods - for eksempel melk, eller en kombinasjon. Kommuner, fylker og meierier gikk etter hvert inn som rutebileiere, og det ble dannet bygdeaksjeselskaper. Et eksempel på en kommunal bussrute var ruten mellom [[Nord-Østerdal]] og [[Røros]] fra [[1915]]. Større rederier som drev lokale båtruter langs kysten, så framveksten av bilrutene som en trussel og gikk inn som rutebileier ved oppkjøp. Eksempler på langruter kan være bilruten [[Kristiansand]]-[[Stathelle]], senere [[Eidanger]]. Ruten ble i [[1927]] overtatt av ADS – Arendals Dampskipsselskap. I [[1935]] startet [[Surnadal kommune\|Surnadal]] Billag «Mørelinjen» mellom Trondheim og de tre Mørebyene, i samarbeid med flere ferge- og rutebilselskaper.		Det var naturlig at rutebilbransjen lenge omfattet små bedrifter, kanskje bare enkeltmannsforetak, og foretak med 2-3 vogner var det vanligste. De mange små foretakene vitner om at det var privatpersoner som startet rutebildrift, gjerne for en enkelt rutestrekning eller for en bestemt type transport, personer, gods - for eksempel melk, eller en kombinasjon. Kommuner, fylker og meierier gikk etter hvert inn som rutebileiere, og det ble dannet bygdeaksjeselskaper. Et eksempel på en kommunal bussrute var ruten mellom [[Nord-Østerdal]] og [[Røros]] fra [[1915]]. Større rederier som drev lokale båtruter langs kysten, så framveksten av bilrutene som en trussel og gikk inn som rutebileier ved oppkjøp. Eksempler på langruter kan være bilruten [[Kristiansand]]-[[Stathelle]], senere [[Eidanger]]. Ruten ble i [[1927]] overtatt av ADS – Arendals Dampskipsselskap. I [[1935]] startet [[Surnadal kommune\|Surnadal]] Billag «Mørelinjen» mellom Trondheim og de tre Mørebyene, i samarbeid med flere ferge- og rutebilselskaper.

	== Første verdenskrig ==		== Første verdenskrig ==

Kallrustad: fjerner gammal under arbeid-mal

2020-05-15T09:08:45Z

fjerner gammal under arbeid-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2020 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	[[Fil:Diligence-befordring.jpg\|miniatyr\|Diligence-befordring mellom Lillehammer og Ringebu mot slutten av 1800-tallet.]]		[[Fil:Diligence-befordring.jpg\|miniatyr\|Diligence-befordring mellom Lillehammer og Ringebu mot slutten av 1800-tallet.]]
			'''[[Rutebilnæringen]]''' - rutebunden veitrafikk - har en lang forhistorie i Norge. Det begynte med at byen [[Kongsberg]] med [[Sølvverket]] hadde behov for regelmessig forbindelse med hovedstaden [[København]], og i [[1759]] ble det opprettet en såkalt sølvpost for å få sølvet transportert til København.
	'''Rutebilnæringen''' - rutebunden veitrafikk - har en lang forhistorie i Norge. Det begynte med at byen [[Kongsberg]] med [[Sølvverket]] hadde behov for regelmessig forbindelse med hovedstaden [[København]], og i [[1759]] ble det opprettet en såkalt sølvpost for å få sølvet transportert til København.

	NB: Denne artikkelen har en del felles grenseflater med artikkelen om [[Rutebiltrafikk]]. I det følgende vil du finne fordypende betraktninger om en del temaer, spesielt samferdselspolitikken og dens betydning for rutebilene samt en bred gjennomgang av området trafikkmengder.		NB: Denne artikkelen har en del felles grenseflater med artikkelen om [[Rutebiltrafikk]]. I det følgende vil du finne fordypende betraktninger om en del temaer, spesielt samferdselspolitikken og dens betydning for rutebilene samt en bred gjennomgang av området trafikkmengder.
Linje 124:		Linje 122:

	[[Kategori:Rutebilselskap\| ]]		[[Kategori:Rutebilselskap\| ]]
			{{bm}}

PaulVIF på 17. des. 2019 kl. 09:26

2019-12-17T09:26:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 09:26
Linje 8:		Linje 8:
	== Diligence for gods og passasjerer ==		== Diligence for gods og passasjerer ==
	Fra [[1770]] tok denne regelmessige transporten, som vi betegner med det internasjonalt kjente navnet diligence, også med passasjerer. Mellom [[Christiania]], som [[Oslo]] den gang het, og København, ble diligencen trukket av 11-17 hester, så det var et imponerende skue. Ruten ble drevet regelmessig frem til [[1807]], da trafikken stoppet på grunn av [[Napoleonskrigen]]. Fra [[1814]] kom Norge i [[Unionsmerket\|union]] med [[Sverige]], og det ble ikke lenger aktuelt med rute til [[Danmark]]. Etter 1814 ble det forsøkt med diligence mellom [[Drammen]] og Oslo, men ruten stoppet etter noen år.		Fra [[1770]] tok denne regelmessige transporten, som vi betegner med det internasjonalt kjente navnet diligence, også med passasjerer. Mellom [[Christiania]], som [[Oslo]] den gang het, og København, ble diligencen trukket av 11-17 hester, så det var et imponerende skue. Ruten ble drevet regelmessig frem til [[1807]], da trafikken stoppet på grunn av [[Napoleonskrigen]]. Fra [[1814]] kom Norge i [[Unionsmerket\|union]] med [[Sverige]], og det ble ikke lenger aktuelt med rute til [[Danmark]]. Etter 1814 ble det forsøkt med diligence mellom [[Drammen]] og Oslo, men ruten stoppet etter noen år.
	~~[[Fil:~~Landeveislokomotiv.jpg~~\|miniatyr~~\|Landeveislokomotivet Herkules på Festningsplassen i Christiania før prøvedriften startet i 1871. ~~Maihaugens~~ fotoarkiv - original hos Norsk Teknisk Museum.]]		{{thumb\|Landeveislokomotiv.jpg\|Landeveislokomotivet Herkules på [[Festningsplassen (Akershus festning)\|Festningsplassen]] i Christiania før prøvedriften startet i 1871.\|[[Maihaugen]]s fotoarkiv - original hos [[Norsk Teknisk Museum]]}}
	== Dampmaskinens inntog ==		== Dampmaskinens inntog ==
	På [[1800-tallet]] revolusjonerte dampmaskinen både [[Sjøfart fra 1500 til 1800\|sjøfart]]en og [[jernbane]]n. Det må ha virket forlokkende å prøve dampmaskin også i veitrafikk. Ute i [[Europa]] ble det drevet såkalte landeveislokomotiver i rute, og i [[1871]] ga myndighetene her hjemme tillatelse på visse betingelser til en kombinert rute for gods og passasjer trukket av et landeveislokomotiv. Driften av en slik rute falt av flere grunner ikke heldig ut, og etter noen prøveturer stoppet det hele opp, og landeveislokomotivet forsvant. Utover mot århundreskiftet ble det utprøvd flere såkalte dampomnibussruter, men de var alle mislykkede og forsvant etter en prøvetid. I disse årene ble imidlertid forbrenningsmotoren utviklet i utlandet og ga helt andre muligheter for biltrafikk, enten bilen kjørte i egentransport, kjørte i oppdrag for andre, såkalt løsfart med gods eller [[Taxinæringen\|taxi]] med mennesker eller i et fast ruteopplegg med gods eller personer.		På [[1800-tallet]] revolusjonerte dampmaskinen både [[Sjøfart fra 1500 til 1800\|sjøfart]]en og [[jernbane]]n. Det må ha virket forlokkende å prøve dampmaskin også i veitrafikk. Ute i [[Europa]] ble det drevet såkalte landeveislokomotiver i rute, og i [[1871]] ga myndighetene her hjemme tillatelse på visse betingelser til en kombinert rute for gods og passasjer trukket av et landeveislokomotiv. Driften av en slik rute falt av flere grunner ikke heldig ut, og etter noen prøveturer stoppet det hele opp, og landeveislokomotivet forsvant. Utover mot århundreskiftet ble det utprøvd flere såkalte dampomnibussruter, men de var alle mislykkede og forsvant etter en prøvetid. I disse årene ble imidlertid forbrenningsmotoren utviklet i utlandet og ga helt andre muligheter for biltrafikk, enten bilen kjørte i egentransport, kjørte i oppdrag for andre, såkalt løsfart med gods eller [[Taxinæringen\|taxi]] med mennesker eller i et fast ruteopplegg med gods eller personer.

Kallrustad: foreløpig kategorisering, artikkelen er fortsatt under arbeid

2019-11-06T08:00:00Z

foreløpig kategorisering, artikkelen er fortsatt under arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 08:00
Linje 122:		Linje 122:
	* Toldnes, Bård: Langs spor og vei. Fra landeveislokomotiv til automobil. Levanger 2000		* Toldnes, Bård: Langs spor og vei. Fra landeveislokomotiv til automobil. Levanger 2000
	* https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:080_16256143477_o.jpg Flott rutebil 1920		* https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:080_16256143477_o.jpg Flott rutebil 1920

			[[Kategori:Rutebilselskap\| ]]

Steinar Bunæs: Redigering.

2019-10-31T10:14:05Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2019 kl. 10:14
Linje 54:		Linje 54:
	== «Passasjerkm» ==		== «Passasjerkm» ==
	Vi viser noen få tall som belyser rutebiltrafikkens dramatiske vekst. Vi starter med begrepet passasjerkm, som viser produktet av antall trafikanter og deres gjennomsnittlige reiselengde. I [[1919]], ett år etter at første verdenskrig var over, utførte rutebilene 15 millioner passasjerkm mot jernbanen 798 millioner passasjerkm, og trikk og [[forstadsbane]]r 343 millioner passasjerkm. Det er derfor forståelig at administrasjonen i disse selskapene og myndighetene ikke bekymret seg for rutebilene. Situasjonen forandret seg imidlertid dramatisk allerede på 1920-tallet. Norge led under økonomiske kriser og sosial uro, og passasjertrafikken både med tog og trikk og forstadsbaner sank under tiåret. Derimot økte passasjerkm med rutebil dramatisk og i [[1929]] nådde den 200 millioner passasjerkm, mot 511 millioner passasjerkm med tog og 315 millioner passasjerkm med trikk og forstadsbaner. Det er derfor ikke til å undres over at det politiske maktapparat og kollektivtrafikkens ledelse ønsket seg kontroll med rutebilene. Slik kom det ikke til å gå, og rutebilene fortsatte sin fremgang. Trass i økonomiske kriseår i begynnelsen av [[1930-årene]] økte jernbanetrafikken betydelig, og var i [[1939]] nådd 809 millioner passasjerkm. Det var imidlertid bare ubetydelig mer enn i 1919. Passasjerkm med trikk og forstadsbaner hadde økt svakt til 334 millioner passasjerkm og var dermed lavere enn i 1919. Trafikken med rutebil hadde derimot økt formidabelt til 496 millioner passasjerkm og hadde dermed passert trikk og forstadsbaner og halte raskt inn på jernbanen. Den ulike utviklingen er for så vidt ikke overraskende. Trikk, forstadsbaner og jernbane var egentlig et byfenomen, mens rutebilen var først og fremst til gavn for landbefolkningen som tidligere bare hadde vært henvist til hest og vogn for transport utover gangavstand.		Vi viser noen få tall som belyser rutebiltrafikkens dramatiske vekst. Vi starter med begrepet passasjerkm, som viser produktet av antall trafikanter og deres gjennomsnittlige reiselengde. I [[1919]], ett år etter at første verdenskrig var over, utførte rutebilene 15 millioner passasjerkm mot jernbanen 798 millioner passasjerkm, og trikk og [[forstadsbane]]r 343 millioner passasjerkm. Det er derfor forståelig at administrasjonen i disse selskapene og myndighetene ikke bekymret seg for rutebilene. Situasjonen forandret seg imidlertid dramatisk allerede på 1920-tallet. Norge led under økonomiske kriser og sosial uro, og passasjertrafikken både med tog og trikk og forstadsbaner sank under tiåret. Derimot økte passasjerkm med rutebil dramatisk og i [[1929]] nådde den 200 millioner passasjerkm, mot 511 millioner passasjerkm med tog og 315 millioner passasjerkm med trikk og forstadsbaner. Det er derfor ikke til å undres over at det politiske maktapparat og kollektivtrafikkens ledelse ønsket seg kontroll med rutebilene. Slik kom det ikke til å gå, og rutebilene fortsatte sin fremgang. Trass i økonomiske kriseår i begynnelsen av [[1930-årene]] økte jernbanetrafikken betydelig, og var i [[1939]] nådd 809 millioner passasjerkm. Det var imidlertid bare ubetydelig mer enn i 1919. Passasjerkm med trikk og forstadsbaner hadde økt svakt til 334 millioner passasjerkm og var dermed lavere enn i 1919. Trafikken med rutebil hadde derimot økt formidabelt til 496 millioner passasjerkm og hadde dermed passert trikk og forstadsbaner og halte raskt inn på jernbanen. Den ulike utviklingen er for så vidt ikke overraskende. Trikk, forstadsbaner og jernbane var egentlig et byfenomen, mens rutebilen var først og fremst til gavn for landbefolkningen som tidligere bare hadde vært henvist til hest og vogn for transport utover gangavstand.
	~~[[Fil:Strømmenbuss.PNG\|miniatyr\|"Strømmen" trolleybuss bygd i lettmetall.]]~~
	Antall bilruter hadde økt fra 155 i 1919 til nærmere 1.500 i [[1938]] og vogntallet hadde økt prosentuelt noe mer fra 300 til 3.343. I 1939 fantes 1.243 foretak som gir 2-3 vogner per foretak. Bransjen omfattet følgelig i hovedsak fortsatt småbedrifter.		Antall bilruter hadde økt fra 155 i 1919 til nærmere 1.500 i [[1938]] og vogntallet hadde økt prosentuelt noe mer fra 300 til 3.343. I 1939 fantes 1.243 foretak som gir 2-3 vogner per foretak. Bransjen omfattet følgelig i hovedsak fortsatt småbedrifter.
	Fra 1930-tallet ble det ytet statsbidrag til anskaffelse av materiell. Det kan vi rimeligvis tolke som at myndighetene endelig hadde erkjent samfunnsnytten av rutebiltrafikken. I dette vanskelige tiåret skjedde betydelig innovasjon i rutebilbransjen. De første dieselbussene kom på markedet, og bussenes konstruksjon gikk over fra et treskjelett til stål og lettmetall. Spesielt kjent ble [[Strømmens Værksted]] som i [[1925]] begynte produksjon av busser. I 1929 kom den første bussen bygget i aluminium med selvbærende karosseri. Bussen ble kjent under navnet «Strømmen-buss».		Fra 1930-tallet ble det ytet statsbidrag til anskaffelse av materiell. Det kan vi rimeligvis tolke som at myndighetene endelig hadde erkjent samfunnsnytten av rutebiltrafikken. I dette vanskelige tiåret skjedde betydelig innovasjon i rutebilbransjen. De første dieselbussene kom på markedet, og bussenes konstruksjon gikk over fra et treskjelett til stål og lettmetall. Spesielt kjent ble [[Strømmens Værksted]] som i [[1925]] begynte produksjon av busser. I 1929 kom den første bussen bygget i aluminium med selvbærende karosseri. Bussen ble kjent under navnet «Strømmen-buss».

			[[Fil:Strømmenbuss m generator.jpg\|miniatyr\|Strømmenbuss med generator i trafikk i Ålesund 1940-45.]]
			[[Fil:Strømmenbuss.PNG\|miniatyr\|"Strømmen" trolleybuss bygd i lettmetall.]]
	== Andre verdenskrig ==		== Andre verdenskrig ==
	[[Andre verdenskrig]] nådde Norge i april [[1940]] og varte til mai [[1945]]. Dette ble en vanskelig tid for rutebilbransjen. Bussene ble raskt trukket inn i krigføringen av de stridende partene. Det er rapportert om flere tilfeller av at de tyske invasjonstroppene [[9. april]] og de nærmeste dagene, rekvirerte busser som var ute på rutekjøring, og tvang sjåførene til å kjøre dem mot frontlinjen. De norske styrkene trengte også busser til transport av soldater, men det foregikk ikke så drastisk som i de tyske tilfellene. Selskapene i Oslo-området hadde sommeren 1940 nok å gjøre med å hente hjem sønderskutte busser i Østfold og oppover i dalene.		[[Andre verdenskrig]] nådde Norge i april [[1940]] og varte til mai [[1945]]. Dette ble en vanskelig tid for rutebilbransjen. Bussene ble raskt trukket inn i krigføringen av de stridende partene. Det er rapportert om flere tilfeller av at de tyske invasjonstroppene [[9. april]] og de nærmeste dagene, rekvirerte busser som var ute på rutekjøring, og tvang sjåførene til å kjøre dem mot frontlinjen. De norske styrkene trengte også busser til transport av soldater, men det foregikk ikke så drastisk som i de tyske tilfellene. Selskapene i Oslo-området hadde sommeren 1940 nok å gjøre med å hente hjem sønderskutte busser i Østfold og oppover i dalene.

	Med opp mot 450.000 tyske soldater samt personell ansatt i [[Organisation Todt]] – den tyske organisasjonen for anlegg av infrastruktur som jernbane og vei og befestninger – ble det et stort økt transportbehov som ble dekket dels gjennom kjøp og rekvisisjon av norske busser og dels gjennom påtvungne kjøreavtaler med norske selskaper. Det er rapportert om rutebiler som ble rekvirert med sjåfører fra det sentrale Østlandsområdet for å kjøre nordover der de skulle transportere arbeidere til diverse Todt-anlegg. Sjåførene ble dårlig behandlet, og flere busser brøt sammen underveis. Tyskere på tjenestereise eller permisjonsreise trengte også tjenestene som busser i rute kunne tilby.		Med opp mot 450.000 tyske soldater samt personell ansatt i [[Organisation Todt]] – den tyske organisasjonen for anlegg av infrastruktur som jernbane og vei og befestninger – ble det et stort økt transportbehov som ble dekket dels gjennom kjøp og rekvisisjon av norske busser og dels gjennom påtvungne kjøreavtaler med norske selskaper. Det er rapportert om rutebiler som ble rekvirert med sjåfører fra det sentrale Østlandsområdet for å kjøre nordover der de skulle transportere arbeidere til diverse Todt-anlegg. Sjåførene ble dårlig behandlet, og flere busser brøt sammen underveis. Tyskere på tjenestereise eller permisjonsreise trengte også tjenestene som busser i rute kunne tilby.
	~~[[Fil:Strømmenbuss m generator.jpg\|miniatyr\|Strømmenbuss med generator i trafikk i Ålesund 1940-45.]]~~
	Drivstoff ble raskt mangelvare, og tyskerne trengte de få lagrene som fantes til sine egne militære formål. Løsningen ble generator montert på rutebilene og fyrt med såkalt knott – oppkappet ved i små dimensjoner. Oppfyringen ga en gass som ble benyttet som fremdriftsmiddel. Effekten ble imidlertid mindre enn den bensin og diesel hadde gitt. Strømmens Værksted ble en betydelig produsent av slike generatorer. Dekkutrusning og deler til busser ble mangelvarer og nye busser lot seg naturligvis ikke oppdrive fra vestmaktene. Tyskerne trengte verksteder for sine militære formål og forlangte fortrinn ved reparasjoner. Det ble derfor vanskeligere å få reparert busser som i stadig større antall befant seg på verksted.		Drivstoff ble raskt mangelvare, og tyskerne trengte de få lagrene som fantes til sine egne militære formål. Løsningen ble generator montert på rutebilene og fyrt med såkalt knott – oppkappet ved i små dimensjoner. Oppfyringen ga en gass som ble benyttet som fremdriftsmiddel. Effekten ble imidlertid mindre enn den bensin og diesel hadde gitt. Strømmens Værksted ble en betydelig produsent av slike generatorer. Dekkutrusning og deler til busser ble mangelvarer og nye busser lot seg naturligvis ikke oppdrive fra vestmaktene. Tyskerne trengte verksteder for sine militære formål og forlangte fortrinn ved reparasjoner. Det ble derfor vanskeligere å få reparert busser som i stadig større antall befant seg på verksted.

Linje 77:		Linje 78:

	I den første etterkrigstiden var behovet stort for å utnytte knappe ressurser mest mulig samfunnsøkonomisk rasjonelt. Arbeiderpartiet hadde tro på regulering og planlegging. Vi kan oppfatte landet første samferdselslov fra 1947 som instrument for politikerne til å styre gjenreisingen av transportapparatet i en politisk ønsket retning. Ett av formålene var å hindre for stor tilstrømming til transportyrket. Samarbeid mellom transportmidlene skulle tilstrebes. Rutetransport skulle styrkes særlig i områder med svakt trafikkgrunnlag. For å håndheve lovverket ble det opprettet samferdselskontorer i fylkene. Dette bunnet nok i en erkjennelse av at reguleringene i mellomkrigstiden hadde manglet mulighetene for effektiv håndheving. Vi kan nok trygt hevde at samferdselsloven styrket rutebilbransjen. Flere andre forhold virket også til fordel for rutebilene.		I den første etterkrigstiden var behovet stort for å utnytte knappe ressurser mest mulig samfunnsøkonomisk rasjonelt. Arbeiderpartiet hadde tro på regulering og planlegging. Vi kan oppfatte landet første samferdselslov fra 1947 som instrument for politikerne til å styre gjenreisingen av transportapparatet i en politisk ønsket retning. Ett av formålene var å hindre for stor tilstrømming til transportyrket. Samarbeid mellom transportmidlene skulle tilstrebes. Rutetransport skulle styrkes særlig i områder med svakt trafikkgrunnlag. For å håndheve lovverket ble det opprettet samferdselskontorer i fylkene. Dette bunnet nok i en erkjennelse av at reguleringene i mellomkrigstiden hadde manglet mulighetene for effektiv håndheving. Vi kan nok trygt hevde at samferdselsloven styrket rutebilbransjen. Flere andre forhold virket også til fordel for rutebilene.
			[[Fil:Volvo buss 1946.jpg\|miniatyr\|Etter krigen trengtes mange nye busser - her en Volvo 1946-modell.]]
	På 1950- og [[1960-tallet]] ble langruter for gods mer vanlig. Det ga nye inntekter i en periode der de lokale godsrutene gradvis mistet trafikkgrunnlag. Mange steder langs kysten har mangel på vei blitt kompensert av bilferger. Det har pågått en storstilt omlegging av transport fra sjø til vei. Dette har gitt rutebilene muligheter til vekst, både mer person- og godstrafikk.		På 1950- og [[1960-tallet]] ble langruter for gods mer vanlig. Det ga nye inntekter i en periode der de lokale godsrutene gradvis mistet trafikkgrunnlag. Mange steder langs kysten har mangel på vei blitt kompensert av bilferger. Det har pågått en storstilt omlegging av transport fra sjø til vei. Dette har gitt rutebilene muligheter til vekst, både mer person- og godstrafikk.

Steinar Bunæs på 31. okt. 2019 kl. 10:03

2019-10-31T10:03:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2019 kl. 10:03
Linje 111:		Linje 111:
	* Stav, Ivar E.: Jonsvannsruta 1920-50. S. 110-130, 131-134 i Årbok for Strinda Historielag 2013. (Omfatter mer summarisk også 1951-74.)		* Stav, Ivar E.: Jonsvannsruta 1920-50. S. 110-130, 131-134 i Årbok for Strinda Historielag 2013. (Omfatter mer summarisk også 1951-74.)
	* Stav, Ivar E.: Bjørkebekk ved Halden. Bussruter og karosseribygging på svenskegrensen 1917-1951. 3 sider i Rutebil nr. 127, 2013. (Utvidet versjon av Bjørkebekk i Kambo – Norges Detroit.)		* Stav, Ivar E.: Bjørkebekk ved Halden. Bussruter og karosseribygging på svenskegrensen 1917-1951. 3 sider i Rutebil nr. 127, 2013. (Utvidet versjon av Bjørkebekk i Kambo – Norges Detroit.)
	* Stav, Ivar E.: Endeholdeplasser og rutebilstasjoner i Trondheim. Del 1. Frem til slutten av krigen. S. 15-20 i Rutebil nr. 124. Del 2. Den første etterkrigstid. S. 15-19 i Rutebil nr. 125, 2013. (Utvidet og redigert versjon av Rutebilstasjonen … i Trønderveven 2009. Del 2 går frem		* Stav, Ivar E.: Endeholdeplasser og rutebilstasjoner i Trondheim. Del 1. Frem til slutten av krigen. S. 15-20 Rutebil nr.124. Del 2. Den første etterkrigstid. S.15-19 Rutebil nr. 125, 2013. Utvidet, redigert versjon av Rutebilstasjonen i Trønderveven 2009. Del 2 går frem til 2013
	til 2013!)
	* Stav, Ivar E.: Merkestatistikk for 20- og 30-tallet. Bestselgere og andre. S. 22-25 i Rutebil nr. 133, 2015.		* Stav, Ivar E.: Merkestatistikk for 20- og 30-tallet. Bestselgere og andre. S. 22-25 i Rutebil nr. 133, 2015.
	* Stav, Ivar E.: Mer merkestatistikk for buss i Norge: Det tidlige 30-tallet. S. 46-49 i Rutebil nr. 134, 2015.		* Stav, Ivar E.: Mer merkestatistikk for buss i Norge: Det tidlige 30-tallet. S. 46-49 i Rutebil nr. 134, 2015.

Steinar Bunæs: Redigering.

2019-10-31T09:55:34Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2019 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}
			[[Fil:Diligence-befordring.jpg\|miniatyr\|Diligence-befordring mellom Lillehammer og Ringebu mot slutten av 1800-tallet.]]

	'''Rutebilnæringen''' - rutebunden veitrafikk - har en lang forhistorie i Norge. Det begynte med at byen [[Kongsberg]] med [[Sølvverket]] hadde behov for regelmessig forbindelse med hovedstaden [[København]], og i [[1759]] ble det opprettet en såkalt sølvpost for å få sølvet transportert til København.		'''Rutebilnæringen''' - rutebunden veitrafikk - har en lang forhistorie i Norge. Det begynte med at byen [[Kongsberg]] med [[Sølvverket]] hadde behov for regelmessig forbindelse med hovedstaden [[København]], og i [[1759]] ble det opprettet en såkalt sølvpost for å få sølvet transportert til København.
Linje 22:		Linje 23:

	Sist på [[1920-tallet]] fikk vi personbiler med en størrelse som vi kan kalle buss. Det var vogner med 15-20 sitteplasser, men størrelse og kapasitet vokste raskt utover. Rundt [[1940]] hadde de største bussene omtrent 40 sitteplasser. Rutebilene fikk etter hvert også en vesentlig rolle for godstrafikken og lastebiler ble satt i rutetrafikk. En «hybrid-variant», kombinertbilen, ble også vanlig i bruk. Det var vogner som både tok passasjerer og gods. I tidlig versjon kunne dette være lastebiler med løse benker som ble plassert på lasteplanet. Benkene kunne lett legges sammen og gi plass til gods. Når bussen kjørte i rute og det er ruten vi er konsentrert om, holder vi fast på rutebilbegrepet.		Sist på [[1920-tallet]] fikk vi personbiler med en størrelse som vi kan kalle buss. Det var vogner med 15-20 sitteplasser, men størrelse og kapasitet vokste raskt utover. Rundt [[1940]] hadde de største bussene omtrent 40 sitteplasser. Rutebilene fikk etter hvert også en vesentlig rolle for godstrafikken og lastebiler ble satt i rutetrafikk. En «hybrid-variant», kombinertbilen, ble også vanlig i bruk. Det var vogner som både tok passasjerer og gods. I tidlig versjon kunne dette være lastebiler med løse benker som ble plassert på lasteplanet. Benkene kunne lett legges sammen og gi plass til gods. Når bussen kjørte i rute og det er ruten vi er konsentrert om, holder vi fast på rutebilbegrepet.
			[[Fil:Rutebuss.jpg\|miniatyr\|Første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen, tatt før 1924. Foto MiA.]]
			[[Fil:Buss med belter Elverum-Trysil.jpg\|miniatyr\|Buss med belter mellom Elverum og Trysil 1925.]]
	Vognparken ble stadig mer spesialisert mot ulike typer oppdrag. Det ble tydelige skiller mellom tur- og langrutebusser og busser for mer lokaltrafikk. Godstrafikken ble nok enda mer spesialisert for ulike typer transporter. Ellers ble beltebiler tatt i bruk i enkelte fjellstrøk.		Vognparken ble stadig mer spesialisert mot ulike typer oppdrag. Det ble tydelige skiller mellom tur- og langrutebusser og busser for mer lokaltrafikk. Godstrafikken ble nok enda mer spesialisert for ulike typer transporter. Ellers ble beltebiler tatt i bruk i enkelte fjellstrøk.
	De tidligste bilene kunne trafikkere det eksisterende veinettet. Etter hvert som bilene ble større, satte imidlertid veinettet begrensinger for utvikling av trafikken. Standarden på veinettet var også svært varierende. Skikkelig brøyteutstyr var først på markedet på slutten av [[1920-tallet]]. Trafikken var derfor svært begrenset vinterstid mange steder. I disse årtier ble også pumper for påfyll av drivstoff tatt i bruk, og det ble slutt med kjøp i kanner på apotek.		De tidligste bilene kunne trafikkere det eksisterende veinettet. Etter hvert som bilene ble større, satte imidlertid veinettet begrensinger for utvikling av trafikken. Standarden på veinettet var også svært varierende. Skikkelig brøyteutstyr var først på markedet på slutten av [[1920-tallet]]. Trafikken var derfor svært begrenset vinterstid mange steder. I disse årtier ble også pumper for påfyll av drivstoff tatt i bruk, og det ble slutt med kjøp i kanner på apotek.