Ruth H. Berg - Sideversjonshistorikk

Siri J: {{bm}}

2021-06-30T15:19:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 15:19
Linje 136:		Linje 136:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: korr

2018-09-28T17:46:11Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 17:46
Linje 16:		Linje 16:
	''Varden'' ga Ruth en formidlingsplattform der hun kunne gi historie og kunnskap videre til yngre generasjoner. I de følgende årene har hun vært en del av redaksjonen både som leder og medlem. Ruth har portrettert mange onsinger og fortalt om deres liv og virke. I dette arbeidet var lokalhistorikeren og kulturarbeideren [[Kristian Strømshaug]] fra Råde viktig som inspirator og lærer. Ruth sier selv at hun setter disse intervjuene høyest av alt hun har holdt på med: «Dette å få møte så mange interessante og hyggelige mennesker med sin historie og sine kunnskaper, har desidert gitt meg mest. Det har vært et krevende arbeid, men jeg er glad for å ha gjort det og håper at leserne har hatt utbytte av det».		''Varden'' ga Ruth en formidlingsplattform der hun kunne gi historie og kunnskap videre til yngre generasjoner. I de følgende årene har hun vært en del av redaksjonen både som leder og medlem. Ruth har portrettert mange onsinger og fortalt om deres liv og virke. I dette arbeidet var lokalhistorikeren og kulturarbeideren [[Kristian Strømshaug]] fra Råde viktig som inspirator og lærer. Ruth sier selv at hun setter disse intervjuene høyest av alt hun har holdt på med: «Dette å få møte så mange interessante og hyggelige mennesker med sin historie og sine kunnskaper, har desidert gitt meg mest. Det har vært et krevende arbeid, men jeg er glad for å ha gjort det og håper at leserne har hatt utbytte av det».

	Ruth har også vært en sentral medarbeider i arbeidet med den årlige bygdedagen. Da [[formannskapsloven]]s 150-årsjubileum skulle feires i 1987 hadde [[Turi Forsberg]] og Ruth lest de gamle formannskapsprotokollene og valgt ut en del saker som skulle «behandles» under et ~~iscenesetting av et~~ formannskapsmøte fra den første tiden. Blant sakene som ble valgt var hva som skulle gjøres med den gamle og trekkfulle kirken, og jordemoder Eggen som trengte en oppstrammer. De fikk [[Knut Roen]] til å skrive manus, og scenen ble satt i Elingaards park. Dit kom skuespillerne og andre fra høymesse i [[Onsøy kirke]] og kransenedleggelse på graven til kommunens første ordfører, sogneprest [[Anton Fredrik Christian Stabell]]. Selve formannskapsmøtet fikk stor applaus fra de fremmøtte.		Ruth har også vært en sentral medarbeider i arbeidet med den årlige bygdedagen. Da [[formannskapsloven]]s 150-årsjubileum skulle feires i 1987 hadde [[Turi Forsberg]] og Ruth lest de gamle formannskapsprotokollene og valgt ut en del saker som skulle «behandles» under et iscenesatt formannskapsmøte fra den første tiden. Blant sakene som ble valgt var hva som skulle gjøres med den gamle og trekkfulle kirken, og jordemoder Eggen som trengte en oppstrammer. De fikk [[Knut Roen]] til å skrive manus, og scenen ble satt i Elingaards park. Dit kom skuespillerne og andre fra høymesse i [[Onsøy kirke]] og kransenedleggelse på graven til kommunens første ordfører, sogneprest [[Anton Fredrik Christian Stabell]]. Selve formannskapsmøtet fikk stor applaus fra de fremmøtte.

	Men også de faste årlige møtene og turene, og da kanskje spesielt julemøtene, var hun med på å prege. I 1984 foreslo formannen [[Wiktor Tvete]] at en skulle ha skikkelig grøt på julemøtet, og da Ruth spurte hvem som skulle koke den skal Wiktor ha sagt at det skulle Ruth ta seg av. Ikke risengrynsgrøt men fløte- eller rømmegrøt. Til ikke mer enn rundt 100 personer. Det ble ikke påsægrøt, men grøt laget på gammeldags vis. Det første året alene, senere med hjelp fra [[Bjørg Larsen]] og [[Wenche Bossum]]. I tillegg stekte hun smultringer som falt i smak, Wiktor Tvete siterer Mikael Stars kommentar da han meldte seg på til et julemøte: ''«Jeg kommer nå først og fremst for smultringene sin del jeg da»''.		Men også de faste årlige møtene og turene, og da kanskje spesielt julemøtene, var hun med på å prege. I 1984 foreslo formannen [[Wiktor Tvete]] at en skulle ha skikkelig grøt på julemøtet, og da Ruth spurte hvem som skulle koke den skal Wiktor ha sagt at det skulle Ruth ta seg av. Ikke risengrynsgrøt men fløte- eller rømmegrøt. Til ikke mer enn rundt 100 personer. Det ble ikke påsægrøt, men grøt laget på gammeldags vis. Det første året alene, senere med hjelp fra [[Bjørg Larsen]] og [[Wenche Bossum]]. I tillegg stekte hun smultringer som falt i smak, Wiktor Tvete siterer Mikael Stars kommentar da han meldte seg på til et julemøte: ''«Jeg kommer nå først og fremst for smultringene sin del jeg da»''.

Cnyborg på 26. sep. 2018 kl. 11:20

2018-09-26T11:20:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2018 kl. 11:20
Linje 5:		Linje 5:

	I ''Varden'' 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner:		I ''Varden'' 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner:
	{{sitat\|Vi må ikke glemme dem som har gått foran. Vi er ikke enkeltstående mennesker, men et ledd i en kjede. Den kjeden skal vi ikke bryte.}}		{{sitat\|Vi må ikke glemme dem som har gått foran. Vi er ikke enkeltstående mennesker, men et ledd i en kjede. Den kjeden skal vi ikke bryte.}}</onlyinclude>

	== Tradisjonsbæreren Ruth ==		== Tradisjonsbæreren Ruth ==
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}

Cnyborg: /* Stor jente flytter hjemmefra; og så kom krigen */ korr

2018-09-26T11:19:29Z

Stor jente flytter hjemmefra; og så kom krigen: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2018 kl. 11:19
Linje 37:		Linje 37:

	I ''Varden'' 2009 forteller hun Wiktor Tvete om møtet med to forskremte, uniformerte karer hjemme på Veumlia. De kom i skumringen om kvelden, men lyset var godt nok til at de så at de ikke var tyskere:		I ''Varden'' 2009 forteller hun Wiktor Tvete om møtet med to forskremte, uniformerte karer hjemme på Veumlia. De kom i skumringen om kvelden, men lyset var godt nok til at de så at de ikke var tyskere:
	<blockquote>Vi antok at det kunne være russiske soldater på flukt, og lot dem forstå at de var velkommen inn. De var magre og i det hele tatt i elendig forfatning. Via gloser fra forskjellige språk, også noen norske, fikk vi med oss at de hadde rømt fra tysk fangenskap og ville forsøke å komme seg over til Sverige. Men først fikk de et solid måltid mat, og da de tok av seg støvlene og viste fram sine såre, bare føtter, fikk de også hvert sitt par strømper. Min bror, Alf, satte seg til orgelet og spilte den russiske folkemelodien, «Stenka Rasin», for å glede dem. Jeg husker da at den ene av dem ble så rørt at han gråt. Da de dro fikk de med seg niste og et kart over Norge/Sverige, der korteste fluktrute til Sverige ble markert. Det var en sår opplevelse, og det er vel tvilsomt om de fikk se sitt kjære fedreland igjen.</~~blockqupote~~>		<blockquote>Vi antok at det kunne være russiske soldater på flukt, og lot dem forstå at de var velkommen inn. De var magre og i det hele tatt i elendig forfatning. Via gloser fra forskjellige språk, også noen norske, fikk vi med oss at de hadde rømt fra tysk fangenskap og ville forsøke å komme seg over til Sverige. Men først fikk de et solid måltid mat, og da de tok av seg støvlene og viste fram sine såre, bare føtter, fikk de også hvert sitt par strømper. Min bror, Alf, satte seg til orgelet og spilte den russiske folkemelodien, «Stenka Rasin», for å glede dem. Jeg husker da at den ene av dem ble så rørt at han gråt. Da de dro fikk de med seg niste og et kart over Norge/Sverige, der korteste fluktrute til Sverige ble markert. Det var en sår opplevelse, og det er vel tvilsomt om de fikk se sitt kjære fedreland igjen.</blockquote>

	== Diakonesse, agronom eller hva? ==		== Diakonesse, agronom eller hva? ==

Marthe Glad: Usikker på F1 eller F2.

2018-09-11T13:56:38Z

Usikker på F1 eller F2.

Vis endringer

PaulVIF på 22. nov. 2017 kl. 13:08

2017-11-22T13:08:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2017 kl. 13:08
Linje 37:		Linje 37:

	== Diakonesse, agronom eller hva? ==		== Diakonesse, agronom eller hva? ==
	Etter handelsskolen ville Ruth ut i arbeid, men ble stoppet av en tante som mente det kunne være farlig for en ung pike. Resultatet ble at Ruth gjorde kontorarbeid for legeonkelen en periode, men da hun fikk et søknadsskjema for opptak som elev ved [[Diakonessehjemmet]] i Oslo sa hun stopp. Ruth så for seg et byliv i sølibat, kledd i flagrende, sorte gevanter, og dette var ikke noe for henne som elsket bygdemiljøet. Hun ville gå sin egen vei og fikk i all stillhet rykket inn en annonse i ''[[Nationen]]'' der hun søkte etter jobb som jordbrukslærling på en gård. Det kom mange svar, og Ruth valgte et fra [[Bø i Telemark]].		Etter handelsskolen ville Ruth ut i arbeid, men ble stoppet av en tante som mente det kunne være farlig for en ung pike. Resultatet ble at Ruth gjorde kontorarbeid for legeonkelen en periode, men da hun fikk et søknadsskjema for opptak som elev ved [[Diakonessehjemmet]] i Oslo sa hun stopp. Ruth så for seg et byliv i [[sølibat]], kledd i flagrende, sorte gevanter, og dette var ikke noe for henne som elsket bygdemiljøet. Hun ville gå sin egen vei og fikk i all stillhet rykket inn en annonse i ''[[Nationen]]'' der hun søkte etter jobb som jordbrukslærling på en gård. Det kom mange svar, og Ruth valgte et fra [[Bø i Telemark]].

	I tiden frem til avreise fikk Ruth høre mange skrekkeksempler og advarsler om hva fremtiden ville bringe. Men hun stod på sitt og reiste til Sanda og traff Einar Sanda som hun beskriver som svært dyktig og inspirerende. Oppholdet på Sanda gjorde det klart for Ruth at hun ville gå jordveien, noe arbeidsgiveren bekreftet da han anbefalte henne å ta agronomutdannelse. Selv om Ruth tvilte på at han som jente hadde noen sjanse til å komme inn på utdannelsen søkte hun opptak ved [[Kalnes jordbruksskole]] i [[Tune]].		I tiden frem til avreise fikk Ruth høre mange skrekkeksempler og advarsler om hva fremtiden ville bringe. Men hun stod på sitt og reiste til Sanda og traff Einar Sanda som hun beskriver som svært dyktig og inspirerende. Oppholdet på Sanda gjorde det klart for Ruth at hun ville gå jordveien, noe arbeidsgiveren bekreftet da han anbefalte henne å ta agronomutdannelse. Selv om Ruth tvilte på at han som jente hadde noen sjanse til å komme inn på utdannelsen søkte hun opptak ved [[Kalnes jordbruksskole]] i [[Tune]].

Cnyborg på 15. jan. 2016 kl. 08:13

2016-01-15T08:13:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 08:13
Linje 131:		Linje 131:
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}

Kallrustad: to kategorier

2016-01-15T07:53:04Z

to kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 07:53
Linje 128:		Linje 128:
	[[Kategori:Glemmen]]		[[Kategori:Glemmen]]
	[[Kategori:Onsøy]]		[[Kategori:Onsøy]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]

Siri J på 15. jan. 2016 kl. 00:42

2016-01-15T00:42:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 00:42
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ruth H. Berg i 2008 crop.jpg\|Ruth H. Berg i 2008}}
	'''[[Ruth H. Berg\|Ruth Helene Berg]]''' (født [[8. mai]] [[1924]] på Veumbråten i [[Glemmen]]) er en lokalhistoriker og skribent bosatt på [[Berg (Fredrikstad gnr 102/4)\|Berg]] ved [[Elingård\|Elingaard]] i [[Onsøy]] i [[Fredrikstad kommune]]. Hun var i 1979 en av initiativtagerne til å gjenoppta utgivelse av [[Onsøy historielag]]s årsskrift ''[[Varden (Onsøy)\|Varden]]'' som hadde ligget nede siden siste utgave i 1955. Fra samme år var hun aktiv i redaksjonen, aktiv både som leder og medlem frem til 2009. Ruth H. Berg bidro i disse årene med mange artikler, dikt og annet småstoff – både signert og usignert. Hun har vært sterkt engasjert i Onsøys kultur og lokalhistorie. 10. april 1949 giftet Ruth seg med onsøymannen Kristian Berg (f. 1923) i Oslo. Sammen fikk de to barn, Lars Kristian (f. 1950) og Anne Kari (f. 1952), og etterhvert flyttet de hjem til Kristians farsgård.		'''[[Ruth H. Berg\|Ruth Helene Berg]]''' (født [[8. mai]] [[1924]] på Veumbråten i [[Glemmen]]) er en lokalhistoriker og skribent bosatt på [[Berg (Fredrikstad gnr 102/4)\|Berg]] ved [[Elingård\|Elingaard]] i [[Onsøy]] i [[Fredrikstad kommune]]. Hun var i 1979 en av initiativtagerne til å gjenoppta utgivelse av [[Onsøy historielag]]s årsskrift ''[[Varden (Onsøy)\|Varden]]'' som hadde ligget nede siden siste utgave i 1955. Fra samme år var hun aktiv i redaksjonen, aktiv både som leder og medlem frem til 2009. Ruth H. Berg bidro i disse årene med mange artikler, dikt og annet småstoff – både signert og usignert. Hun har vært sterkt engasjert i Onsøys kultur og lokalhistorie. 10. april 1949 giftet Ruth seg med onsøymannen Kristian Berg (f. 1923) i Oslo. Sammen fikk de to barn, Lars Kristian (f. 1950) og Anne Kari (f. 1952), og etterhvert flyttet de hjem til Kristians farsgård.

Siri J på 14. jan. 2016 kl. 20:29

2016-01-14T20:29:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2016 kl. 20:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ruth H. Berg\|Ruth Helene Berg]]''' (født [[8. mai]] [[1924]] på Veumbråten i [[Glemmen]]) er en lokalhistoriker og skribent bosatt på [[Berg (Fredrikstad gnr 102/4)\|Berg]] ved [[Elingård\|Elingaard]] i [[Onsøy]] i [[Fredrikstad kommune]]. Hun var i 1979 en av initiativtagerne til å gjenoppta utgivelse av [[Onsøy historielag]]s årsskrift ''[[Varden (Onsøy)\|Varden]]'' som hadde ligget nede siden siste utgave i 1955. Fra samme år var hun aktiv i redaksjonen, aktiv både som leder og medlem frem til 2009. Ruth H. Berg bidro i disse årene med mange artikler, dikt og annet småstoff – både signert og usignert. Hun har vært sterkt engasjert i Onsøys kultur og lokalhistorie. 10. april 1949 giftet Ruth seg med onsøymannen Kristian Berg (f. 1923) i Oslo. Sammen fikk de to barn, Lars Kristian (f. 1950) og Anne Kari (f. 1952), og etterhvert flyttet de hjem til Kristians farsgård.		'''[[Ruth H. Berg\|Ruth Helene Berg]]''' (født [[8. mai]] [[1924]] på Veumbråten i [[Glemmen]]) er en lokalhistoriker og skribent bosatt på [[Berg (Fredrikstad gnr 102/4)\|Berg]] ved [[Elingård\|Elingaard]] i [[Onsøy]] i [[Fredrikstad kommune]]. Hun var i 1979 en av initiativtagerne til å gjenoppta utgivelse av [[Onsøy historielag]]s årsskrift ''[[Varden (Onsøy)\|Varden]]'' som hadde ligget nede siden siste utgave i 1955. Fra samme år var hun aktiv i redaksjonen, aktiv både som leder og medlem frem til 2009. Ruth H. Berg bidro i disse årene med mange artikler, dikt og annet småstoff – både signert og usignert. Hun har vært sterkt engasjert i Onsøys kultur og lokalhistorie. 10. april 1949 giftet Ruth seg med onsøymannen Kristian Berg (f. 1923) i Oslo. Sammen fikk de to barn, Lars Kristian (f. 1950) og Anne Kari (f. 1952), og etterhvert flyttet de hjem til Kristians farsgård.

	I ''Varden'' 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner:		I ''Varden'' 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner: