Ruth Maier - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-12-18T08:49:18Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 08:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Dalsbergstien 3 i Oslo Snublesten.JPG\|Snublesten til minne om Ruth Maier ved Dalsbergstien 3 i Oslo.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Dalsbergstien 3 i Oslo Snublesten.JPG\|Snublesten til minne om Ruth Maier ved Dalsbergstien 3 i Oslo.\|Chris Nyborg\|2013}}
			{{thumb\|3683 Lillestrøm. Post & Telegrafbygningen - no-nb digifoto 20150903 00023 bldsa PK23904.jpg\|Telegrafbygningen i Storgata 7 i Lillestrøm.}}
			{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20180105 00083 krgstr 00610.jpg\|D/S «Donau» legger ut fra Akershuskaia i Oslo 26. november med 529 jøder ombord.\|Georg W. Fossum}}
	'''[[Ruth Maier]]''' (født [[10. november]] [[1920]] i [[Wien]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) kom til Norge som jødisk flyktning. Hun skrev dagbøker og dikt i perioden 1933–1942 som ble tatt vare på av [[Gunvor Hofmo]], og har derfor blitt en slags «Norges Anne Frank». Arkivet etter Ruth Maier er tatt inn i [[Norges dokumentarv]].		'''[[Ruth Maier]]''' (født [[10. november]] [[1920]] i [[Wien]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) kom til Norge som jødisk flyktning. Hun skrev dagbøker og dikt i perioden 1933–1942 som ble tatt vare på av [[Gunvor Hofmo]], og har derfor blitt en slags «Norges Anne Frank». Arkivet etter Ruth Maier er tatt inn i [[Norges dokumentarv]].

Marthe Glad: sikkert greit nok nå - mye rom for utvidelse

2022-09-13T11:22:53Z

sikkert greit nok nå - mye rom for utvidelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 11:22
Linje 14:		Linje 14:
	Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]].		Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]].

	== ~~Forhold til Gunvor Hofmo~~ ==		== Skeiv selverkjennelse ==
	Da Ruth Maier møtte Gunvor Hofmo forsto hun allerede seg selv som en person som kunne elske både menn og kvinner.		Da Ruth Maier møtte Gunvor Hofmo høsten 1940, forsto hun allerede seg selv som en person som kunne elske både menn og kvinner.

	Dagbøkene fra ungdomstida hennes beskriver veien til denne selvforståelsen: Da hun var femten år gammel var hun bekymra for at hun kanskje kunne være homoseksuell. Da hun som 16-åring forelska seg i klassevenninna Lizzy Kantor, førte også dette til mye grubling. I jakten på å forstå sine egne følelser slo hun opp i leksikon, og fant nok der informasjon om at likekjønna forhold var forbudt ved lov. Hun søkte også råd hos ulike familiemedlemmer om hva det innabar å være homoseksuell. En privatlærer ga henne en historisk forankring ved å fortelle henne om "guttekjærligheten i Rom". I motsetning til i Østerrike var forhold mellom kvinner lovlig i 1930-tallets Norge.<ref>Ingeborg Helleberg, "Ruth Maiers kjærlighet til kvinner, berøringsangst i minnekulturen" i ''Skeiv lokalhistorie,'' Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket 2022. </ref>		Dagbøkene fra ungdomstida hennes beskriver veien til denne selvforståelsen: Da hun var femten år gammel var hun bekymra for at hun kanskje kunne være homoseksuell. Da hun som 16-åring forelska seg i klassevenninna Lizzy Kantor, førte også dette til mye grubling. I jakten på å forstå sine egne følelser slo hun opp i leksikon, og fant nok der informasjon om at likekjønna forhold var forbudt ved lov. Hun søkte også råd hos ulike familiemedlemmer om hva det innabar å være homoseksuell. En privatlærer ga henne en historisk forankring ved å fortelle henne om "guttekjærligheten i Rom". I motsetning til i Østerrike var forhold mellom kvinner lovlig i 1930-tallets Norge.<ref>Ingeborg Helleberg, "Ruth Maiers kjærlighet til kvinner, berøringsangst i minnekulturen" i ''Skeiv lokalhistorie,'' Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket 2022. </ref>

	Etter publiseringa av Maiers dagbøker har det vært ulike oppfatninger om forholdet mellom henne og Gunvor Hofmo. Flere har oppfatta Ruth Maiers seksualitet som ambivalent eller usikker. I mange tilfeller skyldes dette en forståelse av at folk forelsker seg i enten menn eller kvinner. En slik forståelse har lite rom til dem som elsker begge. Det er også blitt lagt vekt på at hun under en innleggelse på [[Ullevål universitetssykehus\|Ullevål sykehus]] etter et nervesammenbrudd uttalte at hun ikke hadde noe kroppslig begjær for Gunvor, men at hun heller var sjelelig knytta til henne. I ettertid er det umulig å vite om dette ble sagt for å kamuflere forholdets natur overfor behandlerne, eller om det virkelig var slik hun følte det på det tidspunktet. Samtidig er det ikke usannsynlig at hun i et forsøk på å få rett hjelp ville unngå en homoseksualitetsdiagnose.		Etter publiseringa av Maiers dagbøker har det vært ulike oppfatninger om forholdet mellom henne og Gunvor Hofmo. Flere har oppfatta Ruth Maiers seksualitet som ambivalent eller usikker. I mange tilfeller skyldes dette en forståelse av at folk forelsker seg i enten menn eller kvinner. En slik forståelse har lite rom til dem som elsker begge. Det er også blitt lagt vekt på at hun under en innleggelse på [[Ullevål universitetssykehus\|Ullevål sykehus]] etter et nervesammenbrudd uttalte at hun ikke hadde noe kroppslig begjær for Gunvor, men at hun heller var sjelelig knytta til henne. I ettertid er det umulig å vite om dette ble sagt for å kamuflere forholdets natur overfor behandlerne, eller om det virkelig var slik hun følte det på det tidspunktet. Samtidig er det ikke usannsynlig at hun i et forsøk på å få rett hjelp ville unngå en homoseksualitetsdiagnose.

	~~<nowiki>{{UNDER ARBEID}}</nowiki>~~

	== Død og ettermæle ==		== Død og ettermæle ==

Marthe Glad på 13. sep. 2022 kl. 09:55

2022-09-13T09:55:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 09:55
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ruth Maier]]''' (født [[10. november]] [[1920]] i [[Wien]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) kom til Norge som jødisk flyktning. Hun skrev dagbøker og dikt i perioden 1933–1942 som ble tatt vare på av [[Gunvor Hofmo]], og har derfor blitt en slags «Norges Anne Frank». Arkivet etter Ruth Maier er tatt inn i [[Norges dokumentarv]].		'''[[Ruth Maier]]''' (født [[10. november]] [[1920]] i [[Wien]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) kom til Norge som jødisk flyktning. Hun skrev dagbøker og dikt i perioden 1933–1942 som ble tatt vare på av [[Gunvor Hofmo]], og har derfor blitt en slags «Norges Anne Frank». Arkivet etter Ruth Maier er tatt inn i [[Norges dokumentarv]].

			== Bakgrunn og flukt ==
	Hun var datter av Ludwig Maier (1882–1933) og Irma Maier (1895–1964), og vokste opp i en assimilert jødisk familie i Wien sammen med søstera Judith.		Hun var datter av Ludwig Maier (1882–1933) og Irma Maier (1895–1964), og vokste opp i en assimilert jødisk familie i Wien sammen med søstera Judith.

	~~Da hun forlot [[Østerrike]] i~~ 1938 ~~hadde hun visum~~ til ~~England~~, og ~~både bestemora~~ og ~~Judith Maier emigrerte dit~~. Årsaken var Anschluss, innlemminga av Østerrike i Nazi-Tyskland. Ruth fikk ~~imidlertid skoleplass i~~ Norge, ~~og ville ta~~ [[examen artium]] før hun reiste videre. I april 1940 ble Norge invadert, og som alle andre jøder i landet var Ruth Maier i fare. ~~Hun~~ forsøkte ~~etter en tid~~ å komme seg til England, ~~men da~~ hadde visumet hennes utløpt. Det ble gjort forsøk på å skaffe henne et visum til USA, men dette ble ikke innvilga.		I 1938 ble familien tvangsflytta til et jødisk distrikt i Wien. I dagbøkene sine beskrev Ruth det som skjedde som pogromer, og skildra også følelsen av å stå ved et vendepunkt i historien, "et blodig og grufullt drama". Årsaken var Anschluss, innlemminga av Østerrike i Nazi-Tyskland gjorde det tydelig at familien måtte forlate [[Østerrike]]. De reiste i ulike reninger, med en plan om å gjenforenes etter krigen. Ruths søster, Judith, reiste som barneflyktning til England. Bestemora reiste også dit. Ruth fikk også visum til England, men endte med å flykte til Norge, hvor hun fikk bo hos en venn av faren. Planen var å reise videre til England etter at hun hadde fullført [[examen artium]] før hun reiste videre. I april 1940 ble Norge invadert, og som alle andre jøder i landet var Ruth Maier i fare. Da hun forsøkte å komme seg til England, hadde visumet hennes utløpt. Det ble gjort forsøk på å skaffe henne et visum til USA, men dette ble ikke innvilga.

			== Norge ==
			Da hun på våren 1942 ble pålagt å fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]] bodde hun i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 7 på [[Lillestrøm]]. Hun oppga at hun var jødisk fra fødselen, men at hun siden 1926 ikke hadde tilhørt noe trossamfunn. Hun oppga videre at hun ikke hadde noe yrke, men at hun hadde artium og eksamen i stenografi, og at hun var i gang med et halvt års handelsskole. Hun oppga ikke medlemskap i noen originasjoner verken før eller i 1942.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db20100219320930\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0012: Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Aker 114- 207 (Levinson-Wozak) og 656 (Salomon). 2: Arendal-Hordaland. 3: Horten-Romerike. , 1942, s. 267}}.</ref>

			To tredeler av Ruth Maiers dagbok stammer fra tida i Norge, hvor hun etterhvert ble en integrert del av den norske familien hun bodde hos. Hun lengt forferdelig etter sin egen familien og syntes det var vanskelig å tilpasse seg den norske kulturen, noe som ble forsterska av antisemittismen og utfrysinga som møtte henne på skolen. Som flyktning hadde hun ikke arbeidstillatelse, så selv om hun ønska det kunne hun heller ikke søke arbeid. Løsningen ble å ta del i [[Arbeidstjenesten\|Arbeidstjenesten for kvinner]]. Her kom hun på bondegårder på Østlandet, og traff jevnaldrende. Her møtte hun også [[Gunvor Hofmo]], som hun kjente en sterk samhørighet med, både romantisk og intellektuelt.

	Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]].		Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]].

	Da hun ~~på våren 1942 ble pålagt å fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]] bodde hun i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 7 på [[Lillestrøm]]~~. ~~Hun oppga at~~ hun var ~~jødisk fra fødselen, men~~ at hun ~~siden 1926 ikke hadde tilhørt noe trossamfunn~~. ~~Hun oppga videre at~~ hun ~~ikke hadde noe yrke~~, ~~men at~~ hun ~~hadde artium og eksamen~~ i ~~stenografi~~, og at ~~hun~~ var i ~~gang med et halvt års handelsskole~~. ~~Hun oppga ikke medlemskap~~ i ~~noen originasjoner verken før eller~~ i ~~1942~~.<ref>~~{{digitalarkivet-skann\|db20100219320930\|RA~~, ~~Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen~~, ~~G/Ga/L0012: Spørreskjema for jøder~~ i ~~Norge~~. ~~1: Aker 114- 207 (Levinson-Wozak)~~ og ~~656 (Salomon)~~. ~~2: Arendal-Hordaland~~. ~~3: Horten-Romerike~~. , ~~1942~~, s. ~~267}}~~.~~</ref>~~		== Forhold til Gunvor Hofmo ==
			Da Ruth Maier møtte Gunvor Hofmo forsto hun allerede seg selv som en person som kunne elske både menn og kvinner.

			Dagbøkene fra ungdomstida hennes beskriver veien til denne selvforståelsen: Da hun var femten år gammel var hun bekymra for at hun kanskje kunne være homoseksuell. Da hun som 16-åring forelska seg i klassevenninna Lizzy Kantor, førte også dette til mye grubling. I jakten på å forstå sine egne følelser slo hun opp i leksikon, og fant nok der informasjon om at likekjønna forhold var forbudt ved lov. Hun søkte også råd hos ulike familiemedlemmer om hva det innabar å være homoseksuell. En privatlærer ga henne en historisk forankring ved å fortelle henne om "guttekjærligheten i Rom". I motsetning til i Østerrike var forhold mellom kvinner lovlig i 1930-tallets Norge.<ref>Ingeborg Helleberg, "Ruth Maiers kjærlighet til kvinner, berøringsangst i minnekulturen" i ''Skeiv lokalhistorie,'' Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket 2022. </ref>

			Etter publiseringa av Maiers dagbøker har det vært ulike oppfatninger om forholdet mellom henne og Gunvor Hofmo. Flere har oppfatta Ruth Maiers seksualitet som ambivalent eller usikker. I mange tilfeller skyldes dette en forståelse av at folk forelsker seg i enten menn eller kvinner. En slik forståelse har lite rom til dem som elsker begge. Det er også blitt lagt vekt på at hun under en innleggelse på [[Ullevål universitetssykehus\|Ullevål sykehus]] etter et nervesammenbrudd uttalte at hun ikke hadde noe kroppslig begjær for Gunvor, men at hun heller var sjelelig knytta til henne. I ettertid er det umulig å vite om dette ble sagt for å kamuflere forholdets natur overfor behandlerne, eller om det virkelig var slik hun følte det på det tidspunktet. Samtidig er det ikke usannsynlig at hun i et forsøk på å få rett hjelp ville unngå en homoseksualitetsdiagnose.

	Høsten 1942 var hun bosatt på et jente-internat, [[Englehjemmet (Oslo)\|Englehjemmet]], i [[Dalsbergstien]] 3 i Oslo. Hun ble arrestert der under [[jødeaksjonen]]. Ved arrestasjonen spurte ei av de andre jentene på internatet om hun skulle ta vare på klokka hennes til hun kom tilbake. Ruth Maier svarte at hun aldri ville komme tilbake. Den 26. november 1942 ble hun sendt sørover med [[D/~~S «Donau»]], og ved ankomsten til Auschwitz ble hun sendt direkte i gasskammeret.~~		<nowiki>{{UNDER ARBEID}}</nowiki>

	~~Maiers venn Gunvor Hofmo~~ var på ~~kaia da «Donau» dro ut med 532 norske jøder~~. ~~Bare ni~~ av ~~dem overlevde krigen. Hofmo tok~~ vare på ~~dagbøkene~~ og ~~brevene, og i 2007 ble de utgitt i ei bok redigert av~~ [[~~Jan Erik Vold~~]]~~. Den er senere oversatt~~ til ~~blant annet engelsk og tysk~~. ~~Vold sto også bak utgivelsen av~~ Maiers ~~dikt i samlinga ''En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942'' (2012)~~.		== Død og ettermæle ==
			Høsten 1942 var hun bosatt på et jente-internat, [[Englehjemmet (Oslo)\|Englehjemmet]], i [[Dalsbergstien]] 3 i Oslo. Hun ble arrestert der under [[jødeaksjonen]]. Ved arrestasjonen spurte ei av de andre jentene på internatet om hun skulle ta vare på klokka hennes til hun kom tilbake. Ruth Maier svarte at hun aldri ville komme tilbake. Den 26. november 1942 ble hun og 532 andre norske jøder sendt sørover med [[D/S «Donau»]], og ved ankomsten til Auschwitz ble hun sendt direkte i gasskammeret. Maiers kjæreste, Gunvor Hofmo, var på kaia da «Donau» dro.

	~~Som trettenåring hadde Maier, ifølge dagbøkene, diskutert likekjønna kjærlighet med ei venninne i Wien. Hun uttrykker også tydelig at hun hadde varme~~ og ~~kjærlige følelser for Hofmo~~, ~~samtidig~~ som ~~det innimellom kommer fram at hun har et begjær etter en mann. Da hun~~ ble ~~innlagt på~~ [[~~Ullevål universitetssykehus\|Ullevål sykehus~~]] ~~etter et nervesammenbrudd ble hun spurt om sine følelser for Hofmo, og hun~~ er ~~da tydelig avvisende~~ til ~~at hun har noe kroppslig begjær, men sier at hun var sjelelig knytta til henne~~. ~~Det er vanskelig å si om dette ble sagt for å kamuflere forholdets natur overfor behandlerne, eller om det virkelig var slik hun følte det på det tidspunktet. Mens Hofmo var langt med tydelig~~ i ~~å identifisere seg som lesbisk, er altså spørsmålet om seksuell identitet noe mer ambivalent hos Maier~~.		Hofmo tok vare på Ruths brev og dagbøker, som i 2007 ble utgitt i ei bok redigert av [[Jan Erik Vold]]. Den er senere oversatt til blant annet engelsk og tysk. Vold sto også bak utgivelsen av Maiers dikt i samlinga ''En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942'' (2012).

	Den 30. august 2010 ble en [[snublestener\|snublestein]] lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge.		Den 30. august 2010 ble en [[snublestener\|snublestein]] lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge.
Linje 29:		Linje 41:
	* [http://www.hlsenteret.no/bibliotek/arkivet-etter-ruth-maier-1933-42.html Arkivet etter Ruth Maier] på HL-senterets hjemmeside.		* [http://www.hlsenteret.no/bibliotek/arkivet-etter-ruth-maier-1933-42.html Arkivet etter Ruth Maier] på HL-senterets hjemmeside.
	* [https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/ruth-maier Ruth Maier] i Skeivopedia.		* [https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/ruth-maier Ruth Maier] i Skeivopedia.
			* Torill Torp-Holte: "Utfordringen Ruth Maier" i ''HIFO-nytt'' (trykt utg.) : medlemsblad for Norsk historikerforening. 2008 Nr. 3. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019041281060_001}}

	{{Snublesteiner}}		{{Snublesteiner}}

Cnyborg: skeiv historie

2022-06-28T10:32:47Z

skeiv historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2022 kl. 10:32
Linje 13:		Linje 13:

	Maiers venn Gunvor Hofmo var på kaia da «Donau» dro ut med 532 norske jøder. Bare ni av dem overlevde krigen. Hofmo tok vare på dagbøkene og brevene, og i 2007 ble de utgitt i ei bok redigert av [[Jan Erik Vold]]. Den er senere oversatt til blant annet engelsk og tysk. Vold sto også bak utgivelsen av Maiers dikt i samlinga ''En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942'' (2012).		Maiers venn Gunvor Hofmo var på kaia da «Donau» dro ut med 532 norske jøder. Bare ni av dem overlevde krigen. Hofmo tok vare på dagbøkene og brevene, og i 2007 ble de utgitt i ei bok redigert av [[Jan Erik Vold]]. Den er senere oversatt til blant annet engelsk og tysk. Vold sto også bak utgivelsen av Maiers dikt i samlinga ''En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942'' (2012).

			Som trettenåring hadde Maier, ifølge dagbøkene, diskutert likekjønna kjærlighet med ei venninne i Wien. Hun uttrykker også tydelig at hun hadde varme og kjærlige følelser for Hofmo, samtidig som det innimellom kommer fram at hun har et begjær etter en mann. Da hun ble innlagt på [[Ullevål universitetssykehus\|Ullevål sykehus]] etter et nervesammenbrudd ble hun spurt om sine følelser for Hofmo, og hun er da tydelig avvisende til at hun har noe kroppslig begjær, men sier at hun var sjelelig knytta til henne. Det er vanskelig å si om dette ble sagt for å kamuflere forholdets natur overfor behandlerne, eller om det virkelig var slik hun følte det på det tidspunktet. Mens Hofmo var langt med tydelig i å identifisere seg som lesbisk, er altså spørsmålet om seksuell identitet noe mer ambivalent hos Maier.

	Den 30. august 2010 ble en [[snublestener\|snublestein]] lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge.		Den 30. august 2010 ble en [[snublestener\|snublestein]] lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge.
Linje 26:		Linje 28:
	* {{WP-lenke\|Ruth Maier\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ruth Maier\|nb}}.
	* [http://www.hlsenteret.no/bibliotek/arkivet-etter-ruth-maier-1933-42.html Arkivet etter Ruth Maier] på HL-senterets hjemmeside.		* [http://www.hlsenteret.no/bibliotek/arkivet-etter-ruth-maier-1933-42.html Arkivet etter Ruth Maier] på HL-senterets hjemmeside.
			* [https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/ruth-maier Ruth Maier] i Skeivopedia.

	{{Snublesteiner}}		{{Snublesteiner}}
Linje 35:		Linje 38:
	[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Holocaustofre]]		[[Kategori:Holocaustofre]]
			[[Kategori:Skeiv historie]]
	[[Kategori:Fødsler i 1920]]		[[Kategori:Fødsler i 1920]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm~~}}{{sh~~}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Cnyborg på 1. sep. 2021 kl. 12:57

2021-09-01T12:57:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 12:57
Linje 15:		Linje 15:

	Den 30. august 2010 ble en [[snublestener\|snublestein]] lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge.		Den 30. august 2010 ble en [[snublestener\|snublestein]] lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge.

			En plass i nærheten av Dalsbergstien fikk i 2020 navnet [[Ruth Maiers plass]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 31. aug. 2020 kl. 12:01

2020-08-31T12:01:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2020 kl. 12:01
Linje 8:		Linje 8:
	Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]].		Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]].

	I 1942 var hun bosatt på et jente-internat, [[Englehjemmet (Oslo)\|Englehjemmet]], i [[Dalsbergstien]] 3 i Oslo. Hun ble arrestert der under [[jødeaksjonen]]. Ved arrestasjonen spurte ei av de andre jentene på internatet om hun skulle ta vare på klokka hennes til hun kom tilbake. Ruth Maier svarte at hun aldri ville komme tilbake. Den 26. november 1942 ble hun sendt sørover med [[D/S «Donau»]], og ved ankomsten til Auschwitz ble hun sendt direkte i gasskammeret.		Da hun på våren 1942 ble pålagt å fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]] bodde hun i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 7 på [[Lillestrøm]]. Hun oppga at hun var jødisk fra fødselen, men at hun siden 1926 ikke hadde tilhørt noe trossamfunn. Hun oppga videre at hun ikke hadde noe yrke, men at hun hadde artium og eksamen i stenografi, og at hun var i gang med et halvt års handelsskole. Hun oppga ikke medlemskap i noen originasjoner verken før eller i 1942.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db20100219320930\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0012: Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Aker 114- 207 (Levinson-Wozak) og 656 (Salomon). 2: Arendal-Hordaland. 3: Horten-Romerike. , 1942, s. 267}}.</ref>

			Høsten 1942 var hun bosatt på et jente-internat, [[Englehjemmet (Oslo)\|Englehjemmet]], i [[Dalsbergstien]] 3 i Oslo. Hun ble arrestert der under [[jødeaksjonen]]. Ved arrestasjonen spurte ei av de andre jentene på internatet om hun skulle ta vare på klokka hennes til hun kom tilbake. Ruth Maier svarte at hun aldri ville komme tilbake. Den 26. november 1942 ble hun sendt sørover med [[D/S «Donau»]], og ved ankomsten til Auschwitz ble hun sendt direkte i gasskammeret.

	Maiers venn Gunvor Hofmo var på kaia da «Donau» dro ut med 532 norske jøder. Bare ni av dem overlevde krigen. Hofmo tok vare på dagbøkene og brevene, og i 2007 ble de utgitt i ei bok redigert av [[Jan Erik Vold]]. Den er senere oversatt til blant annet engelsk og tysk. Vold sto også bak utgivelsen av Maiers dikt i samlinga ''En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942'' (2012).		Maiers venn Gunvor Hofmo var på kaia da «Donau» dro ut med 532 norske jøder. Bare ni av dem overlevde krigen. Hofmo tok vare på dagbøkene og brevene, og i 2007 ble de utgitt i ei bok redigert av [[Jan Erik Vold]]. Den er senere oversatt til blant annet engelsk og tysk. Vold sto også bak utgivelsen av Maiers dikt i samlinga ''En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942'' (2012).

	Den 30. august 2010 ble en [[snublestener\|snublestein]] lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge.		Den 30. august 2010 ble en [[snublestener\|snublestein]] lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge.

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 21. aug. 2020 kl. 08:06

2020-08-21T08:06:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2020 kl. 08:06
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Fødsler i 1920]]		[[Kategori:Fødsler i 1920]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}{{sh}}

Cnyborg på 24. jul. 2017 kl. 06:55

2017-07-24T06:55:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2017 kl. 06:55
Linje 18:		Linje 18:
	* {{WP-lenke\|Ruth Maier\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ruth Maier\|nb}}.
	* [http://www.hlsenteret.no/bibliotek/arkivet-etter-ruth-maier-1933-42.html Arkivet etter Ruth Maier] på HL-senterets hjemmeside.		* [http://www.hlsenteret.no/bibliotek/arkivet-etter-ruth-maier-1933-42.html Arkivet etter Ruth Maier] på HL-senterets hjemmeside.

			{{Snublesteiner}}

	{{DEFAULTSORT:Maier, Ruth}}		{{DEFAULTSORT:Maier, Ruth}}

Olve Utne: Kategori:jødisk historie og kultur

2017-03-14T22:54:14Z

Kategori:jødisk historie og kultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 22:54
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:~~Jøder~~]]		[[Kategori:jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Holocaustofre]]		[[Kategori:Holocaustofre]]

Aslak Kittelsen på 1. des. 2016 kl. 10:05

2016-12-01T10:05:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2016 kl. 10:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Dalsbergstien 3 i Oslo Snublesten.JPG\|Snublesten til minne om Ruth Maier ved Dalsbergstien 3 i Oslo.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Dalsbergstien 3 i Oslo Snublesten.JPG\|Snublesten til minne om Ruth Maier ved Dalsbergstien 3 i Oslo.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Ruth Maier]]''' (født [[10. november]] [[1920]] i Wien, død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) kom til Norge som jødisk flyktning. Hun skrev dagbøker og dikt i perioden 1933–1942 som ble tatt vare på av [[Gunvor Hofmo]], og har derfor blitt en slags «Norges Anne Frank». Arkivet etter Ruth Maier er tatt inn i [[Norges dokumentarv]].		'''[[Ruth Maier]]''' (født [[10. november]] [[1920]] i [[Wien]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) kom til Norge som jødisk flyktning. Hun skrev dagbøker og dikt i perioden 1933–1942 som ble tatt vare på av [[Gunvor Hofmo]], og har derfor blitt en slags «Norges Anne Frank». Arkivet etter Ruth Maier er tatt inn i [[Norges dokumentarv]].

	Hun var datter av Ludwig Maier (1882–1933) og Irma Maier (1895–1964), og vokste opp i en assimilert jødisk familie i Wien sammen med søstera Judith.		Hun var datter av Ludwig Maier (1882–1933) og Irma Maier (1895–1964), og vokste opp i en assimilert jødisk familie i Wien sammen med søstera Judith.

	Da hun forlot Østerrike i 1938 hadde hun visum til England, og både bestemora og Judith Maier emigrerte dit. Årsaken var Anschluss, innlemminga av Østerrike i Nazi-Tyskland. Ruth fikk imidlertid skoleplass i Norge, og ville ta [[examen artium]] før hun reiste videre. I april 1940 ble Norge invadert, og som alle andre jøder i landet var Ruth Maier i fare. Hun forsøkte etter en tid å komme seg til England, men da hadde visumet hennes utløpt. Det ble gjort forsøk på å skaffe henne et visum til USA, men dette ble ikke innvilga.		Da hun forlot [[Østerrike]] i 1938 hadde hun visum til England, og både bestemora og Judith Maier emigrerte dit. Årsaken var Anschluss, innlemminga av Østerrike i Nazi-Tyskland. Ruth fikk imidlertid skoleplass i Norge, og ville ta [[examen artium]] før hun reiste videre. I april 1940 ble Norge invadert, og som alle andre jøder i landet var Ruth Maier i fare. Hun forsøkte etter en tid å komme seg til England, men da hadde visumet hennes utløpt. Det ble gjort forsøk på å skaffe henne et visum til USA, men dette ble ikke innvilga.

	Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]].		Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]].