Ryen (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-04T07:26:05Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 07:26
Linje 9:		Linje 9:
	\| førstnevnt = Ca 1390		\| førstnevnt = Ca 1390
	\| sted = Ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]]		\| sted = Ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]]
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~ kommune\|~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke\|~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 75		\| gnr = 75
	\| bnr = 1		\| bnr = 1
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]''' er [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] nr. 75 i [[~~Skedsmo~~ kommune~~\|Skedsmo~~]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i [[Diplomatarium Norvegicum]] fra [[1358]], ''af Ruiginabergum'', kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt ''(h)ruga'' som betyr en dynge.<ref>[[Norske Gaardnavne]]. Bind II s. 114 og s. 274</ref>. Sisteleddet ''–en'' kommer av norrønt ''–vin'' som betyr gresslette, eng eller beite.		'''[[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]''' er [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] nr. 75 i [[Lillestrøm kommune]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i [[Diplomatarium Norvegicum]] fra [[1358]], ''af Ruiginabergum'', kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt ''(h)ruga'' som betyr en dynge.<ref>[[Norske Gaardnavne]]. Bind II s. 114 og s. 274</ref>. Sisteleddet ''–en'' kommer av norrønt ''–vin'' som betyr gresslette, eng eller beite.

	Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og Jacob (Peter) Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen ([[1864]]-[[1952]]), Skjetten. Han var gift med Sofie ([[1862]]-[[1951]]). Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.		Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og Jacob (Peter) Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen ([[1864]]-[[1952]]), Skjetten. Han var gift med Sofie ([[1862]]-[[1951]]). Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:25:55Z

Teksterstatting – «[[kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:25
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Lenke

2016-09-22T06:48:47Z

Kilder og litteratur: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 06:48
Linje 26:		Linje 26:
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]
	* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* Muntlige opplysninger fra Sidsel Ryen		* Muntlige opplysninger fra [[Sidsel Ryen]]
	*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].		*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Korr

2016-09-22T06:48:03Z

Kilder og litteratur: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 06:48
Linje 22:		Linje 22:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
			* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
	* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]
	* Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* Muntlige opplysninger fra Sidsel Ryen		* Muntlige opplysninger fra Sidsel Ryen
	*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].		*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */

2015-06-25T10:17:46Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 10:17
Linje 25:		Linje 25:
	* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3		* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]
	* Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.		* Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* Muntlige opplysninger fra Sidsel Ryen		* Muntlige opplysninger fra Sidsel Ryen
	*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].		*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].

Cnyborg: fikser infoboks

2014-02-26T09:59:02Z

fikser infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks ~~matrikkelgård~~		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Ryen		\| navn = Ryen
Linje 35:		Linje 36:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[kategori:Skedsmo kommune]]		[[kategori:Skedsmo kommune]]

	~~{{Infoboks gardsbruk~~
	~~\|navn=Ryen~~
	~~\|gnr=75~~
	~~\|bnr=1~~
	~~\|sokn=}}~~

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T11:00:30Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 11:00
Linje 33:		Linje 33:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Garder ~~i Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~Kategori~~:Skedsmo kommune]]		[[kategori:Skedsmo kommune]]

	{{Infoboks gardsbruk		{{Infoboks gardsbruk

Kallrustad: lenker til 1910-tellinga + litt pirk

2011-03-18T10:56:05Z

lenker til 1910-tellinga + litt pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2011 kl. 10:56
Linje 16:		Linje 16:
	'''[[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]''' er [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] nr. 75 i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i [[Diplomatarium Norvegicum]] fra [[1358]], ''af Ruiginabergum'', kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt ''(h)ruga'' som betyr en dynge.<ref>[[Norske Gaardnavne]]. Bind II s. 114 og s. 274</ref>. Sisteleddet ''–en'' kommer av norrønt ''–vin'' som betyr gresslette, eng eller beite.		'''[[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]''' er [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] nr. 75 i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i [[Diplomatarium Norvegicum]] fra [[1358]], ''af Ruiginabergum'', kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt ''(h)ruga'' som betyr en dynge.<ref>[[Norske Gaardnavne]]. Bind II s. 114 og s. 274</ref>. Sisteleddet ''–en'' kommer av norrønt ''–vin'' som betyr gresslette, eng eller beite.

	Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og Jacob (Peter) Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen~~, Skjetten,~~ [[1864]]-[[1952]]. Han var gift med Sofie, [[1862]]-[[1951]]. Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.		Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og Jacob (Peter) Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen ([[1864]]-[[1952]]), Skjetten. Han var gift med Sofie ([[1862]]-[[1951]]). Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.

	Neste generasjon var Jens Ludvig Ryen [[1897]]-[[1966]], han var den første dirigenten for Sagdalen Skoles Guttemusikkorps da dette ble etablert i [[1931]]. Han var først gift med Karly Eriksen fra [[Lillestrøm]], som døde [[1939]]. De fikk sønnen Ivar [[1938]]-[[2004]]. Jens giftet seg om igjen med Oddfrid født Helgheim [[1908]]-[[1971]], og de fikk datteren [[Sidsel Ryen]] født [[1943]] – skuespilleren som har vært med på å gjøre Ryennavnet landskjent. Hun forteller at husets eldste del er tidfestet til [[1535]]. Dette er dermed klart det eldste huset vi kjenner til i [[Strømmen]]. I boken ''Strømmen I'' er det på side 81 tatt inn en oversikt hvor det antatt eldste huset er Høibrobakken fra [[1670]]. Huset på Ryen er påbygd rundt år [[1900]], og fremstår i dag som en stilren sveitservilla.		Neste generasjon var Jens Ludvig Ryen [[1897]]-[[1966]], han var den første dirigenten for Sagdalen Skoles Guttemusikkorps da dette ble etablert i [[1931]]. Han var først gift med Karly Eriksen fra [[Lillestrøm]], som døde [[1939]]. De fikk sønnen Ivar [[1938]]-[[2004]]. Jens giftet seg om igjen med Oddfrid født Helgheim [[1908]]-[[1971]], og de fikk datteren [[Sidsel Ryen]] født [[1943]] – skuespilleren som har vært med på å gjøre Ryennavnet landskjent. Hun forteller at husets eldste del er tidfestet til [[1535]]. Dette er dermed klart det eldste huset vi kjenner til i [[Strømmen]]. I boken ''Strømmen I'' er det på side 81 tatt inn en oversikt hvor det antatt eldste huset er Høibrobakken fra [[1670]]. Huset på Ryen er påbygd rundt år [[1900]], og fremstår i dag som en stilren sveitservilla.
Linje 23:		Linje 23:
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
	* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3		* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
			*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]
	* Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.		* Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.
			* Muntlige opplysninger fra Sidsel Ryen
	*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].		*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].

Nils Steinar Våge: Tillegg

2011-03-18T10:11:49Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2011 kl. 10:11
Linje 5:		Linje 5:
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Ryen gård fra nordøst. Foto Per Klevan		\| bildetekst = Ryen gård fra nordøst. Foto Per Klevan
	\| altnavn = Rygini og i Ryghin ca 1390, Rijene 1536, Ryenn 1578, Rien 1594, Ryenn 1617, Ryen 1666		\| altnavn = af Ruiginabergum i 1358, Rygini og i Ryghin ca 1390, Rijene 1536, Ryenn 1578, Rien 1594, Ryenn 1617, Ryen 1666
	\| førstnevnt = Ca 1390		\| førstnevnt = Ca 1390
	\| sted = Ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]]		\| sted = Ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]]

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Lenke

2011-03-18T09:16:42Z

Kilder og litteratur: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2011 kl. 09:16
Linje 24:		Linje 24:
	* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3		* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
	* Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.		* Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.
	*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898.		*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].

	==Referanser==		==Referanser==