Särnmål - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: /* Personlige pronomen */

2016-09-27T13:50:10Z

Personlige pronomen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2016 kl. 13:50
Linje 32:		Linje 32:
	\|-		\|-
	! Nominativ (subjekt)		! Nominativ (subjekt)
	\| <!-- 1p.sg -->~~jäg,~~ jä		\| <!-- 1p.sg -->jä(g)
	\| <!-- 2p.sg -->du		\| <!-- 2p.sg -->du
	\| <!-- 3p.rfl -->—		\| <!-- 3p.rfl -->—
Linje 43:		Linje 43:
	\|-		\|-
	! Akkusativ (objekt)		! Akkusativ (objekt)
	\| <!-- 1p.sg -->~~mäg,~~ mä		\| <!-- 1p.sg -->mä(g)
	\| <!-- 2p.sg -->~~däg,~~ dä		\| <!-- 2p.sg -->dä(g)
	\| <!-- 3p.rfl -->~~säg,~~ sä		\| <!-- 3p.rfl -->sä(g)
	\| <!-- 3p.s.m -->hânn, inn, n		\| <!-- 3p.s.m -->hânn, inn, n
	\| <!-- 3p.s.f -->ho, a		\| <!-- 3p.s.f -->ho, a

Olve Utne: /* Personlige pronomen */

2016-09-06T22:36:39Z

Personlige pronomen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 22:36
Linje 13:		Linje 13:
	=== Personlige pronomen ===		=== Personlige pronomen ===

	{\|		{\| class="wikitable" \|
	! Kasus		! Kasus
	! colspan="6" \| Eintal		! colspan="6" \| Eintal

Olve Utne: /* Litteratur */

2016-09-06T16:01:48Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 16:01
Linje 74:		Linje 74:
	{{sitat\|''Ta fjøs-spaan ô <u>s</u>läng ut kulorhtn jønnômm fjøsgluggin.<br/>''Pass däg, dâ ä kväkksër punnër tak-<u>s</u>jägge.}}		{{sitat\|''Ta fjøs-spaan ô <u>s</u>läng ut kulorhtn jønnômm fjøsgluggin.<br/>''Pass däg, dâ ä kväkksër punnër tak-<u>s</u>jägge.}}

	== ~~Litteratur~~ ==		== Kjelde ==
	* {{Särnmål 2010}}		* {{Särnmål 2010}}

Olve Utne: /* Talord */

2016-09-06T16:00:58Z

Talord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 16:00
Linje 66:		Linje 66:

	== Talord ==		== Talord ==
			{{sitat\|''Vi jekk ô las fôrr prästn nôrr vi va trähtta år.''}}

	''enn/e/ehtt, tvo, tri, fyrë, fâmm, säks, ṣu, åhttë, nijji, tijji, ällôv/älva, tôḷv, trähtta, fjohrta, fâmmta, säkstånn, ṣuttånn, artånn/attn, nittånn/nettn, tjuggu, trähtti, fyrti, fâmmti, (...) åhtti,(...)''		''enn/e/ehtt, tvo, tri, fyrë, fâmm, säks, ṣu, åhttë, nijji, tijji, ällôv/älva, tôḷv, trähtta, fjohrta, fâmmta, säkstånn, ṣuttånn, artånn/attn, nittånn/nettn, tjuggu, trähtti, fyrti, fâmmti, (...) åhtti,(...)''

	~~{{sitat\|''Vi jekk ô las fôrr prästn nôrr vi va trähtta år.''}}~~

	== Substantiv ==		== Substantiv ==

Olve Utne: /* Pronomen */

2016-09-06T15:59:42Z

Pronomen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 15:59
Linje 3:		Linje 3:

	{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}		{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}

			== Jamvekt ==

			{{sitat\|''—Hô mytjy ä k<u>l</u>ôhhka? —Ho ä fâmm i åhttë.''}}

	== Pronomen ==		== Pronomen ==

Olve Utne på 6. sep. 2016 kl. 15:49

2016-09-06T15:49:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 15:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}
	'''[[~~Särnamål~~]]''' eller '''~~särnmål~~''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>		'''[[Särnmål]]''' eller '''sernamål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>

	{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}		{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}

Olve Utne: Olve Utne flyttet siden Särnamål til Särnmål

2016-09-06T15:48:15Z

Olve Utne flyttet siden Särnamål til Särnmål

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 15:48
(Ingen forskjell)

Olve Utne: /* Personlige pronomen */

2016-09-06T15:45:45Z

Personlige pronomen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 15:45
Linje 30:		Linje 30:
	\| <!-- 1p.sg -->jäg, jä		\| <!-- 1p.sg -->jäg, jä
	\| <!-- 2p.sg -->du		\| <!-- 2p.sg -->du
	\| <!-- 3p.rfl -->&~~nbsp~~;		\| <!-- 3p.rfl -->—
	\| <!-- 3p.s.m -->hânn		\| <!-- 3p.s.m -->hânn
	\| <!-- 3p.s.f -->ho		\| <!-- 3p.s.f -->ho

Olve Utne på 6. sep. 2016 kl. 15:44

2016-09-06T15:44:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 15:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}
	'''[[Särnamål]]''' eller '''särnmål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>		'''[[Särnamål]]''' eller '''särnmål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>

			{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}

	== Pronomen ==		== Pronomen ==
			{{sitat\|''Jä hørër bjella. No tjämm bjellkua. Ho ä på väg hitahtt.''}}

	=== Personlige pronomen ===		=== Personlige pronomen ===
Linje 60:		Linje 63:
	== Talord ==		== Talord ==
	''enn/e/ehtt, tvo, tri, fyrë, fâmm, säks, ṣu, åhttë, nijji, tijji, ällôv/älva, tôḷv, trähtta, fjohrta, fâmmta, säkstånn, ṣuttånn, artånn/attn, nittånn/nettn, tjuggu, trähtti, fyrti, fâmmti, (...) åhtti,(...)''		''enn/e/ehtt, tvo, tri, fyrë, fâmm, säks, ṣu, åhttë, nijji, tijji, ällôv/älva, tôḷv, trähtta, fjohrta, fâmmta, säkstånn, ṣuttånn, artånn/attn, nittånn/nettn, tjuggu, trähtti, fyrti, fâmmti, (...) åhtti,(...)''

			{{sitat\|''Vi jekk ô las fôrr prästn nôrr vi va trähtta år.''}}

			== Substantiv ==

			{{sitat\|''Ta fjøs-spaan ô <u>s</u>läng ut kulorhtn jønnômm fjøsgluggin.<br/>''Pass däg, dâ ä kväkksër punnër tak-<u>s</u>jägge.}}

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Olve Utne på 6. sep. 2016 kl. 15:17

2016-09-06T15:17:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 15:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}
	'''[[Särnamål]]''' eller '''särnmål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>		'''[[Särnamål]]''' eller '''särnmål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>

	== Pronomen ==		== Pronomen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 15:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}
	'''[[~~Särnamål~~]]''' eller '''~~särnmål~~''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>		'''[[Särnmål]]''' eller '''sernamål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>

	{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}		{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}