Så seile vi på Mjøsa - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T21:14:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 21:14
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Viser og sanger]]		[[Kategori:Viser og sanger]]
	[[Kategori:Mjøsa]]		[[Kategori:Mjøsa]]
			{{bm}}

Kallrustad: Korr.

2014-11-16T15:42:42Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2014 kl. 15:42
Linje 4:		Linje 4:
	Prøysen og Olrog hadde en avtale om å bruke hverandres tekster fritt.		Prøysen og Olrog hadde en avtale om å bruke hverandres tekster fritt.

	Velle Espeland og Elin Prøysen beskriver følgende i ''Ulf Peder Olrog og Alf ~~Pøysen~~ - samarbeid over kjølen'':		Velle Espeland og Elin Prøysen beskriver følgende i ''Ulf Peder Olrog og Alf Prøysen - samarbeid over kjølen'':

	{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av [[Mjøsa]]. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa».}}		{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av [[Mjøsa]]. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa».}}

Kallrustad: lenke

2014-07-16T07:10:03Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2014 kl. 07:10
Linje 6:		Linje 6:
	Velle Espeland og Elin Prøysen beskriver følgende i ''Ulf Peder Olrog og Alf Pøysen - samarbeid over kjølen'':		Velle Espeland og Elin Prøysen beskriver følgende i ''Ulf Peder Olrog og Alf Pøysen - samarbeid over kjølen'':

	{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av Mjøsa. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa».}}		{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av [[Mjøsa]]. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa».}}

	Han plasserer visa i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.		Han plasserer visa i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.

Mbakkel2 på 15. jul. 2014 kl. 13:22

2014-07-15T13:22:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2014 kl. 13:22
Linje 13:		Linje 13:

	== Innspilling ==		== Innspilling ==
	*Alf Prøysen med orkester. Innspilt i 1966. Utgitt på EP-platen Philips P 421 691&~~nmbsp~~;PE.		*Alf Prøysen med orkester. Innspilt i 1966. Utgitt på EP-platen Philips P 421 691 PE.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Mbakkel2 på 15. jul. 2014 kl. 13:21

2014-07-15T13:21:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2014 kl. 13:21
Linje 8:		Linje 8:
	{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av Mjøsa. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa».}}		{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av Mjøsa. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa».}}

	Han plasserer ~~teksten~~ i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.		Han plasserer visa i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.

	Visa ble innspilt av Prøysen i programmet «Dans på sletta» på NRK radio i juli 1966. Den ble benyttet som lørdagsstubb i Arbeiderbladet i august 1966, kom i bokform i viseboka ''Så seiler vi på Mjøsa'' i 1969 og i et notehefte i 1972.		Visa ble innspilt av Prøysen i programmet «Dans på sletta» på NRK radio i juli 1966. Den ble benyttet som lørdagsstubb i Arbeiderbladet i august 1966, kom i bokform i viseboka ''Så seiler vi på Mjøsa'' i 1969 og i et notehefte i 1972.

Mbakkel2 på 15. jul. 2014 kl. 13:20

2014-07-15T13:20:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2014 kl. 13:20
Linje 8:		Linje 8:
	{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av Mjøsa. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa».}}		{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av Mjøsa. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa».}}

	Han ~~gjør~~ teksten ~~antiromantisk og plasserer den~~ i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.		Han plasserer teksten i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.

	Visa ble innspilt av Prøysen i programmet «Dans på sletta» på NRK radio i juli 1966. Den ble benyttet som lørdagsstubb i Arbeiderbladet i august 1966, kom i bokform i viseboka ''Så seiler vi på Mjøsa'' i 1969 og i et notehefte i 1972.		Visa ble innspilt av Prøysen i programmet «Dans på sletta» på NRK radio i juli 1966. Den ble benyttet som lørdagsstubb i Arbeiderbladet i august 1966, kom i bokform i viseboka ''Så seiler vi på Mjøsa'' i 1969 og i et notehefte i 1972.

Mbakkel2 på 15. jul. 2014 kl. 13:19

2014-07-15T13:19:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2014 kl. 13:19
Linje 22:		Linje 22:
	*Vold, Jan Erik: ''Prøysen på Mjøsa''. I: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen'', 2002		*Vold, Jan Erik: ''Prøysen på Mjøsa''. I: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen'', 2002
	*[http://www.proysenhuset.no/alf-pr%C3%B8ysen/diskografi/ Diskografi \| Prøysenhuset.no]		*[http://www.proysenhuset.no/alf-pr%C3%B8ysen/diskografi/ Diskografi \| Prøysenhuset.no]

			== Utgående lenker ==
			*[https://www.youtube.com/watch?v=kg4d-fCa_ac Alf Prøysen - Så seile vi på Mjøsa] på YouTube

	[[Kategori:Viser og sanger]]		[[Kategori:Viser og sanger]]
	[[Kategori:Mjøsa]]		[[Kategori:Mjøsa]]

Mbakkel2 på 15. jul. 2014 kl. 13:17

2014-07-15T13:17:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2014 kl. 13:17
Linje 6:		Linje 6:
	Velle Espeland og Elin Prøysen beskriver følgende i ''Ulf Peder Olrog og Alf Pøysen - samarbeid over kjølen'':		Velle Espeland og Elin Prøysen beskriver følgende i ''Ulf Peder Olrog og Alf Pøysen - samarbeid over kjølen'':

	{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av Mjøsa. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på ~~Mjøsa»»~~}}.		{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av Mjøsa. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa».}}

	Han gjør teksten antiromantisk og plasserer den i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.		Han gjør teksten antiromantisk og plasserer den i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.

Mbakkel2 på 15. jul. 2014 kl. 13:17

2014-07-15T13:17:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2014 kl. 13:17
Linje 6:		Linje 6:
	Velle Espeland og Elin Prøysen beskriver følgende i ''Ulf Peder Olrog og Alf Pøysen - samarbeid over kjølen'':		Velle Espeland og Elin Prøysen beskriver følgende i ''Ulf Peder Olrog og Alf Pøysen - samarbeid over kjølen'':

	{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av Mjøsa. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa»»}}.		{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av Mjøsa. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa»»}}.

	Han gjør teksten antiromantisk og plasserer den i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.		Han gjør teksten antiromantisk og plasserer den i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.

Mbakkel2 på 15. jul. 2014 kl. 13:17

2014-07-15T13:17:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2014 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nessundet.jpg\|Nessundet.\|Thomas Andersen (2007)}}		{{thumb\|Nessundet.jpg\|Nessundet.\|Thomas Andersen (2007)}}
	'''«[[Så seile vi på Mjøsa]]»''' er ei vise. Melodien er den samme som benyttes til svenske «Resan til Chyterae», skrevet av Ulf Peder Olrog~~. Den ble utgitt i 1945~~. Teksten ble skrevet av [[Alf Prøysen]].		'''«[[Så seile vi på Mjøsa]]»''' er ei vise. Melodien er den samme som benyttes til svenske «Resan til Chyterae», skrevet av Ulf Peder Olrog. Teksten ble skrevet av [[Alf Prøysen]].

	Prøysen og Olrog hadde en avtale om å bruke hverandres tekster fritt. ~~Olrogs versjon handler om~~ to ~~ungdommer~~ som ~~flørter~~ og ~~drømmer om~~ en ~~sydenferie mens~~ de ~~betrakter et rokokkomaleri~~. ~~Prøysen sa~~: ''«Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa»»''. Han gjør teksten antiromantisk og plasserer den i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.		Prøysen og Olrog hadde en avtale om å bruke hverandres tekster fritt.

			Velle Espeland og Elin Prøysen beskriver følgende i ''Ulf Peder Olrog og Alf Pøysen - samarbeid over kjølen'':

			{{sitat\|«Resan till Chyterae» er skrevet i 1945 og den spenner fra gresk mytologi, kjærlighetens øy der Afrodite ble født, over fransk rokokko til to småtroll som seiler «i en liten gisten holk». Prøysen har beholdt linjen «i en sprøkkin holk» og selve seilasen. I hans vise er det ikke en reise til kjærlighetens øy, men derimot en idyllisk seilas uten mål som ender med at de driver i land ved utløpet av Mjøsa. I forordet skriver han om visas miljøskildring: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa»»}}.

			Han gjør teksten antiromantisk og plasserer den i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø.

	Visa ble innspilt av Prøysen i programmet «Dans på sletta» på NRK radio i juli 1966. Den ble benyttet som lørdagsstubb i Arbeiderbladet i august 1966, kom i bokform i viseboka ''Så seiler vi på Mjøsa'' i 1969 og i et notehefte i 1972.		Visa ble innspilt av Prøysen i programmet «Dans på sletta» på NRK radio i juli 1966. Den ble benyttet som lørdagsstubb i Arbeiderbladet i august 1966, kom i bokform i viseboka ''Så seiler vi på Mjøsa'' i 1969 og i et notehefte i 1972.
Linje 11:		Linje 17:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Prøysen, Elin: [http://viser.no/blad/2011/ulf-peder-olrog-alf-proysen/ ''Ulf Peder Olrog og Alf Prøysen'']; hos viser.no		*Prøysen, Elin: [http://viser.no/blad/2011/ulf-peder-olrog-alf-proysen/ ''Ulf Peder Olrog og Alf Prøysen'']; hos viser.no
	*Espeland, Velle og Prøysen, Elin: [http://www.visearkivet.no/pdf_filer/diverse_artikler/Olrog.~~pdf‎~~ ''Ulf Peder Olrog og Alf Prøysen – samarbeid over Kjølen'']; hos visearkivet.no		*Espeland, Velle og Prøysen, Elin: [http://www.visearkivet.no/pdf_filer/diverse_artikler/Olrog.pdf ''Ulf Peder Olrog og Alf Prøysen – samarbeid over Kjølen'']; hos visearkivet.no
	*Imerslund, Knut: ''To venner : Ulf Peder Olrog og Alf Prøysen''. I: ''Rau skulle kjolen vara'', 2005, ISBN 8275181216		*Imerslund, Knut: ''To venner : Ulf Peder Olrog og Alf Prøysen''. I: ''Rau skulle kjolen vara'', 2005, ISBN 8275181216
	*Westling, Bo: ''Två omaka bröder i visans värld. Alf Prøysen och Ulf Peder Olrog - en jämförande studie''. I: ''Prøysenårbok'', 2002, ISSN 1503-2256		*Westling, Bo: ''Två omaka bröder i visans värld. Alf Prøysen och Ulf Peder Olrog - en jämförande studie''. I: ''Prøysenårbok'', 2002, ISSN 1503-2256