Såner kirke - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Son leksikon}}» til «{{Son leksikon 2002}}»

2023-08-08T08:17:23Z

Teksterstatting – «{{Son leksikon}}» til «{{Son leksikon 2002}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 08:17
Linje 59:		Linje 59:
	==Kilder==		==Kilder==
	* [http://vestby.kirken.no/kirkene-vaare/saaner-kirke Såner kirkested] på Den norske kirkes hjemmeside		* [http://vestby.kirken.no/kirkene-vaare/saaner-kirke Såner kirkested] på Den norske kirkes hjemmeside
	* {{Son leksikon}}		* {{Son leksikon 2002}}

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2023-02-01T08:26:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 08:26
Linje 71:		Linje 71:
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Papirkirker]]		[[Kategori:Papirkirker]]
	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|59.528649\|N\|10.752856\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.528649\|N\|10.752856\|Ø}}

Cnyborg: /* Tidligere kirker */

2022-05-23T11:27:31Z

Tidligere kirker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 11:27
Linje 39:		Linje 39:

	===Middelalderkirken===		===Middelalderkirken===
	<onlyinclude>Den første kirken på stedet ble reist før [[1347]], da den er nevnt i et dokument som ''Sæna kirkiu''</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2542&s=n&str= DN III, 244]</ref><onlyinclude>. Et halvt markebol i [[Brandstad (Såner)\|Brandstad]] ble da gitt til kirken av Tordr Palsson. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til [[Olav den hellige]]. Vigselsdagen var [[25. oktober]], [[Leksikon:Crispini et Crispiniani\|St Crispinus og Crispinianus' dag]]. Ved [[reformasjonen]] ble kirken anneks til Vestby sogn. En kirkeklokke fra middelalderen er bevart, og var i bruk helt til [[1936]], da den sprakk under begravelsen til kirketjener Johan Olsen.</onlyinclude>		<onlyinclude>[[Såner stavkirke\|Den første kirken]] på stedet ble reist før [[1347]], da den er nevnt i et dokument som ''Sæna kirkiu''</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2542&s=n&str= DN III, 244]</ref><onlyinclude>. Et halvt markebol i [[Brandstad (Såner)\|Brandstad]] ble da gitt til kirken av Tordr Palsson. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til [[Olav den hellige]]. Vigselsdagen var [[25. oktober]], [[Leksikon:Crispini et Crispiniani\|St Crispinus og Crispinianus' dag]]. Ved [[reformasjonen]] ble kirken anneks til Vestby sogn. En kirkeklokke fra middelalderen er bevart, og var i bruk helt til [[1936]], da den sprakk under begravelsen til kirketjener Johan Olsen.</onlyinclude>

	===Dansketiden===		===Dansketiden===
	{{thumb\|Såner kirke altertavle Norsk Folkemuseum.JPG\|Altertavle fra omkring 1700, nå utstilt på Norsk Folkemuseum\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Såner kirke altertavle Norsk Folkemuseum.JPG\|Altertavle fra omkring 1700, nå utstilt på Norsk Folkemuseum\|Chris Nyborg (2013)}}
	På slutten av 1500-tallet ble det reist en ny kirke på samme sted. Det er usikkert nøyaktig når den var ferdig, men et dokument fra [[1622]] forteller at taket da måtte repareres, så den må da ha vært noen år gammel. Dette var en tømmerkirke, som først kun besto av et rektangulært skip med en liten takrytter, et smalere kor og et lite våpenhus ved inngangen.		På slutten av 1500-tallet ble det reist en [[Såner kirke (revet 1879)\|ny kirke]] på samme sted. Det er usikkert nøyaktig når den var ferdig, men et dokument fra [[1622]] forteller at taket da måtte repareres, så den må da ha vært noen år gammel. Dette var en tømmerkirke, som først kun besto av et rektangulært skip med en liten takrytter, et smalere kor og et lite våpenhus ved inngangen.

	Da kongen solgte kirkene i [[1723]] ble den kjøpt av sogneprest Paul Rødder, og var i privat eie inntil kommunen tok over i [[1869]]. Den ble på 1700-tallet utvidet med forkirke vest for hovedskipet og [[sakristi]] øst for koret, og fremstod da som en panelt tømmerkirke. Den hadde ikke tårn, men en sentral takrytter. Kirken hadde bare 350 plasser, noe som utover på 1800-tallet var for lite. Disse plassene var for øvrig delt i tre avdelinger: Bakerst på høyre side var Sons avdeling, og på venstre side Hølens. De ble sammen kalt «strandekjørkja». Foran var Såners avdeling, «bondekjørka». Hver gård eller familie hadde egen benk, enkelte av den spesielt forseggjort som Huitfeldts stol bakerst til høyre, med tilnavnet «hønseburet».		Da kongen solgte kirkene i [[1723]] ble den kjøpt av sogneprest Paul Rødder, og var i privat eie inntil kommunen tok over i [[1869]]. Den ble på 1700-tallet utvidet med forkirke vest for hovedskipet og [[sakristi]] øst for koret, og fremstod da som en panelt tømmerkirke. Den hadde ikke tårn, men en sentral takrytter. Kirken hadde bare 350 plasser, noe som utover på 1800-tallet var for lite. Disse plassene var for øvrig delt i tre avdelinger: Bakerst på høyre side var Sons avdeling, og på venstre side Hølens. De ble sammen kalt «strandekjørkja». Foran var Såners avdeling, «bondekjørka». Hver gård eller familie hadde egen benk, enkelte av den spesielt forseggjort som Huitfeldts stol bakerst til høyre, med tilnavnet «hønseburet».
Linje 51:		Linje 51:
	===Nygotisk kirke===		===Nygotisk kirke===
	{{thumb\|Såner kirke, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0198.jpg\|Brent ned ved ildpåsettelse i 1995\|Riksantikvaren}}		{{thumb\|Såner kirke, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0198.jpg\|Brent ned ved ildpåsettelse i 1995\|Riksantikvaren}}
	En ny kirke i nygotisk stil, tegnet av D. Bergann fra Moss, ble reist, også den på samme sted. Men ikke før en voldsom diskusjon hadde blitt gjennomført. Det var tre kommuner som var involvert, fordi Såner tilhørte Vestby kommune mens Hølen og Son var egne ladesteder. Sitteplassene og plasseringen var sentrale stridstemaer. Både i Son og Hølen ønsket man kirken nærmere egen bebyggelse, mens man på Såner hadde lange tradisjoner for å være kirkested. Byggekontrakten ble gitt til brødrene Furuholmen fra [[Askim]] og [[Varteig]], til en pris av 30 000 kroner.		En [[Såner kirke (1880–1995)\|ny kirke]] i nygotisk stil, tegnet av D. Bergann fra Moss, ble reist, også den på samme sted. Men ikke før en voldsom diskusjon hadde blitt gjennomført. Det var tre kommuner som var involvert, fordi Såner tilhørte Vestby kommune mens Hølen og Son var egne ladesteder. Sitteplassene og plasseringen var sentrale stridstemaer. Både i Son og Hølen ønsket man kirken nærmere egen bebyggelse, mens man på Såner hadde lange tradisjoner for å være kirkested. Byggekontrakten ble gitt til brødrene Furuholmen fra [[Askim]] og [[Varteig]], til en pris av 30 000 kroner.

	Kirken ble innviet [[12. mars]] [[1880]] av biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]]. Den hvite trekirken, i bindingsverk med malt utvendig panel, ble et kjent landemerke ved [[Europavei 6\|E6]]. Kirken fikk orgel i [[1883]]. Dette ble skiftet ut i [[1956]]. Altertavlen kom i [[1901]], og var malt av [[Ottar Holmboe]] med motivet «Jesus i Getsemane». Elektrisk lys ble installert i [[1918]].		Kirken ble innviet [[12. mars]] [[1880]] av biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]]. Den hvite trekirken, i bindingsverk med malt utvendig panel, ble et kjent landemerke ved [[Europavei 6\|E6]]. Kirken fikk orgel i [[1883]]. Dette ble skiftet ut i [[1956]]. Altertavlen kom i [[1901]], og var malt av [[Ottar Holmboe]] med motivet «Jesus i Getsemane». Elektrisk lys ble installert i [[1918]].

Cnyborg på 23. mai 2022 kl. 11:26

2022-05-23T11:26:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 11:26
Linje 41:		Linje 41:
	<onlyinclude>Den første kirken på stedet ble reist før [[1347]], da den er nevnt i et dokument som ''Sæna kirkiu''</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2542&s=n&str= DN III, 244]</ref><onlyinclude>. Et halvt markebol i [[Brandstad (Såner)\|Brandstad]] ble da gitt til kirken av Tordr Palsson. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til [[Olav den hellige]]. Vigselsdagen var [[25. oktober]], [[Leksikon:Crispini et Crispiniani\|St Crispinus og Crispinianus' dag]]. Ved [[reformasjonen]] ble kirken anneks til Vestby sogn. En kirkeklokke fra middelalderen er bevart, og var i bruk helt til [[1936]], da den sprakk under begravelsen til kirketjener Johan Olsen.</onlyinclude>		<onlyinclude>Den første kirken på stedet ble reist før [[1347]], da den er nevnt i et dokument som ''Sæna kirkiu''</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2542&s=n&str= DN III, 244]</ref><onlyinclude>. Et halvt markebol i [[Brandstad (Såner)\|Brandstad]] ble da gitt til kirken av Tordr Palsson. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til [[Olav den hellige]]. Vigselsdagen var [[25. oktober]], [[Leksikon:Crispini et Crispiniani\|St Crispinus og Crispinianus' dag]]. Ved [[reformasjonen]] ble kirken anneks til Vestby sogn. En kirkeklokke fra middelalderen er bevart, og var i bruk helt til [[1936]], da den sprakk under begravelsen til kirketjener Johan Olsen.</onlyinclude>

	==Dansketiden==		===Dansketiden===
	{{thumb\|Såner kirke altertavle Norsk Folkemuseum.JPG\|Altertavle fra omkring 1700, nå utstilt på Norsk Folkemuseum\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Såner kirke altertavle Norsk Folkemuseum.JPG\|Altertavle fra omkring 1700, nå utstilt på Norsk Folkemuseum\|Chris Nyborg (2013)}}
	På slutten av 1500-tallet ble det reist en ny kirke på samme sted. Det er usikkert nøyaktig når den var ferdig, men et dokument fra [[1622]] forteller at taket da måtte repareres, så den må da ha vært noen år gammel. Dette var en tømmerkirke, som først kun besto av et rektangulært skip med en liten takrytter, et smalere kor og et lite våpenhus ved inngangen.		På slutten av 1500-tallet ble det reist en ny kirke på samme sted. Det er usikkert nøyaktig når den var ferdig, men et dokument fra [[1622]] forteller at taket da måtte repareres, så den må da ha vært noen år gammel. Dette var en tømmerkirke, som først kun besto av et rektangulært skip med en liten takrytter, et smalere kor og et lite våpenhus ved inngangen.
Linje 49:		Linje 49:
	I tillegg til plassproblemene var også kirken i dårlig stand, og i [[1879]] ble den revet. Den siste gudstjenesten ble holdt [[30. april]] dette året. Deler av den solide grunnmuren i stein ble gjenbrukt under neste kirke. En rekke kunstverk og historiske gjenstander ble brent under rivingen, fordi man ikke så noen verdi i dem. En altertavle fra før [[1732]], antagelig svensk og bekostet av [[Niels Tanch]], er bevart på [[Norsk Folkemuseum]].		I tillegg til plassproblemene var også kirken i dårlig stand, og i [[1879]] ble den revet. Den siste gudstjenesten ble holdt [[30. april]] dette året. Deler av den solide grunnmuren i stein ble gjenbrukt under neste kirke. En rekke kunstverk og historiske gjenstander ble brent under rivingen, fordi man ikke så noen verdi i dem. En altertavle fra før [[1732]], antagelig svensk og bekostet av [[Niels Tanch]], er bevart på [[Norsk Folkemuseum]].

	==Nygotisk kirke==		===Nygotisk kirke===
	{{thumb\|Såner kirke, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0198.jpg\|Brent ned ved ildpåsettelse i 1995\|Riksantikvaren}}		{{thumb\|Såner kirke, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0198.jpg\|Brent ned ved ildpåsettelse i 1995\|Riksantikvaren}}
	En ny kirke i nygotisk stil, tegnet av D. Bergann fra Moss, ble reist, også den på samme sted. Men ikke før en voldsom diskusjon hadde blitt gjennomført. Det var tre kommuner som var involvert, fordi Såner tilhørte Vestby kommune mens Hølen og Son var egne ladesteder. Sitteplassene og plasseringen var sentrale stridstemaer. Både i Son og Hølen ønsket man kirken nærmere egen bebyggelse, mens man på Såner hadde lange tradisjoner for å være kirkested. Byggekontrakten ble gitt til brødrene Furuholmen fra [[Askim]] og [[Varteig]], til en pris av 30 000 kroner.		En ny kirke i nygotisk stil, tegnet av D. Bergann fra Moss, ble reist, også den på samme sted. Men ikke før en voldsom diskusjon hadde blitt gjennomført. Det var tre kommuner som var involvert, fordi Såner tilhørte Vestby kommune mens Hølen og Son var egne ladesteder. Sitteplassene og plasseringen var sentrale stridstemaer. Både i Son og Hølen ønsket man kirken nærmere egen bebyggelse, mens man på Såner hadde lange tradisjoner for å være kirkested. Byggekontrakten ble gitt til brødrene Furuholmen fra [[Askim]] og [[Varteig]], til en pris av 30 000 kroner.

Cnyborg på 5. okt. 2020 kl. 07:46

2020-10-05T07:46:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 07:46
Linje 26:		Linje 26:
	'''[[Såner kirke]]''' er en kirke fra [[2000]] i Såner utenfor [[Hølen]] i [[Vestby kommune]] i [[Akershus]]. Menigheten i [[Den norske kirke]] dekker Hølen og [[Son]].</onlyinclude>		'''[[Såner kirke]]''' er en kirke fra [[2000]] i Såner utenfor [[Hølen]] i [[Vestby kommune]] i [[Akershus]]. Menigheten i [[Den norske kirke]] dekker Hølen og [[Son]].</onlyinclude>

	Den gamle kirken som brant i ~~november~~ 1995 var en langkirke fra 1880.		Den gamle kirken som brant i mai 1995 var en langkirke fra 1880.

	==Historikk==		==Historikk==

Siri J: bildefiks

2018-01-26T19:55:54Z

bildefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2018 kl. 19:55
Linje 23:		Linje 23:
	\| sitteplasser = 320 (200 i skipet)		\| sitteplasser = 320 (200 i skipet)
	}}		}}
	<onlyinclude>{{thumb\|~~Saaner kirke04~~.JPG\|~~align=none~~}}'''[[Såner kirke]]''' er en kirke fra [[2000]] i Såner utenfor [[Hølen]] i [[Vestby kommune]] i [[Akershus]]. Menigheten i [[Den norske kirke]] dekker Hølen og [[Son]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Akershus, Såner kirke IMG 0515.JPG\|Såner kirke sett fra Vålerveien. {{byline\|Siri Johannessen\|2010}}}}
			'''[[Såner kirke]]''' er en kirke fra [[2000]] i Såner utenfor [[Hølen]] i [[Vestby kommune]] i [[Akershus]]. Menigheten i [[Den norske kirke]] dekker Hølen og [[Son]].</onlyinclude>

	Den gamle kirken som brant i november 1995 var en langkirke fra 1880.		Den gamle kirken som brant i november 1995 var en langkirke fra 1880.
Linje 35:		Linje 36:
	Kirken har 200 sitteplasser i skipet, og totalt 320 plasser når galleri og siderom tas i bruk. Dette er omkring halvparten av den gamle, noe som skyldes at man etter brannen valgte å åpne for å få en [[arbeidskirke]] i Son.		Kirken har 200 sitteplasser i skipet, og totalt 320 plasser når galleri og siderom tas i bruk. Dette er omkring halvparten av den gamle, noe som skyldes at man etter brannen valgte å åpne for å få en [[arbeidskirke]] i Son.

	~~{{thumb\|Akershus, Såner kirke IMG 0515.JPG\|Såner kirke sett fra Vålerveien. {{byline\|Siri Johannessen\|2010}}}}~~
	==Tidligere kirker==		==Tidligere kirker==

Siri J på 24. jun. 2017 kl. 17:05

2017-06-24T17:05:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2017 kl. 17:05
Linje 35:		Linje 35:
	Kirken har 200 sitteplasser i skipet, og totalt 320 plasser når galleri og siderom tas i bruk. Dette er omkring halvparten av den gamle, noe som skyldes at man etter brannen valgte å åpne for å få en [[arbeidskirke]] i Son.		Kirken har 200 sitteplasser i skipet, og totalt 320 plasser når galleri og siderom tas i bruk. Dette er omkring halvparten av den gamle, noe som skyldes at man etter brannen valgte å åpne for å få en [[arbeidskirke]] i Son.

			{{thumb\|Akershus, Såner kirke IMG 0515.JPG\|Såner kirke sett fra Vålerveien. {{byline\|Siri Johannessen\|2010}}}}
	==Tidligere kirker==		==Tidligere kirker==

	===Middelalderkirken===		===Middelalderkirken===

	<onlyinclude>Den første kirken på stedet ble reist før [[1347]], da den er nevnt i et dokument som ''Sæna kirkiu''</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2542&s=n&str= DN III, 244]</ref><onlyinclude>. Et halvt markebol i [[Brandstad (Såner)\|Brandstad]] ble da gitt til kirken av Tordr Palsson. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til [[Olav den hellige]]. Vigselsdagen var [[25. oktober]], [[Leksikon:Crispini et Crispiniani\|St Crispinus og Crispinianus' dag]]. Ved [[reformasjonen]] ble kirken anneks til Vestby sogn. En kirkeklokke fra middelalderen er bevart, og var i bruk helt til [[1936]], da den sprakk under begravelsen til kirketjener Johan Olsen.</onlyinclude>		<onlyinclude>Den første kirken på stedet ble reist før [[1347]], da den er nevnt i et dokument som ''Sæna kirkiu''</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2542&s=n&str= DN III, 244]</ref><onlyinclude>. Et halvt markebol i [[Brandstad (Såner)\|Brandstad]] ble da gitt til kirken av Tordr Palsson. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til [[Olav den hellige]]. Vigselsdagen var [[25. oktober]], [[Leksikon:Crispini et Crispiniani\|St Crispinus og Crispinianus' dag]]. Ved [[reformasjonen]] ble kirken anneks til Vestby sogn. En kirkeklokke fra middelalderen er bevart, og var i bruk helt til [[1936]], da den sprakk under begravelsen til kirketjener Johan Olsen.</onlyinclude>

Linje 58:		Linje 58:

	==Kilder==		==Kilder==

	* [http://vestby.kirken.no/kirkene-vaare/saaner-kirke Såner kirkested] på Den norske kirkes hjemmeside		* [http://vestby.kirken.no/kirkene-vaare/saaner-kirke Såner kirkested] på Den norske kirkes hjemmeside
	* {{Son leksikon}}		* {{Son leksikon}}

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

Cnyborg: /* Dansketiden */ korr

2015-11-27T15:49:57Z

Dansketiden: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2015 kl. 15:49
Linje 45:		Linje 45:
	På slutten av 1500-tallet ble det reist en ny kirke på samme sted. Det er usikkert nøyaktig når den var ferdig, men et dokument fra [[1622]] forteller at taket da måtte repareres, så den må da ha vært noen år gammel. Dette var en tømmerkirke, som først kun besto av et rektangulært skip med en liten takrytter, et smalere kor og et lite våpenhus ved inngangen.		På slutten av 1500-tallet ble det reist en ny kirke på samme sted. Det er usikkert nøyaktig når den var ferdig, men et dokument fra [[1622]] forteller at taket da måtte repareres, så den må da ha vært noen år gammel. Dette var en tømmerkirke, som først kun besto av et rektangulært skip med en liten takrytter, et smalere kor og et lite våpenhus ved inngangen.

	Da kongen solgte kirkene i [[1723]] ble den kjøpt av sogneprest Paul Rødder, og var i privat eie inntil kommunen tok over i [[1869]]. Den ble på 1700-tallet utvidet med forkirke vest for hovedskipet og [[sakristi]] øst for koret, og fremstod da som en panelt tømmerkirke. Den hadde ikke tårn, men en sentral takrytter. Kirken hadde bare 350 plasser, noe som utover på 1800-tallet var for lite. Disse plassene var for øvrig delt i tre avdelinger: ~~Baskerst~~ på høyre side var Sons avdeling, og på venstre side Hølens. De ble sammen kalt «strandekjørkja». Foran var Såners avdeling, «bondekjørka». Hver gård eller familie hadde egen benk, enkelte av den spesielt forseggjort som Huitfeldts stol bakerst til høyre, med tilnavnet «hønseburet».		Da kongen solgte kirkene i [[1723]] ble den kjøpt av sogneprest Paul Rødder, og var i privat eie inntil kommunen tok over i [[1869]]. Den ble på 1700-tallet utvidet med forkirke vest for hovedskipet og [[sakristi]] øst for koret, og fremstod da som en panelt tømmerkirke. Den hadde ikke tårn, men en sentral takrytter. Kirken hadde bare 350 plasser, noe som utover på 1800-tallet var for lite. Disse plassene var for øvrig delt i tre avdelinger: Bakerst på høyre side var Sons avdeling, og på venstre side Hølens. De ble sammen kalt «strandekjørkja». Foran var Såners avdeling, «bondekjørka». Hver gård eller familie hadde egen benk, enkelte av den spesielt forseggjort som Huitfeldts stol bakerst til høyre, med tilnavnet «hønseburet».

	I tillegg til plassproblemene var også kirken i dårlig stand, og i [[1879]] ble den revet. Den siste gudstjenesten ble holdt [[30. april]] dette året. Deler av den solide grunnmuren i stein ble gjenbrukt under neste kirke. En rekke kunstverk og historiske gjenstander ble brent under rivingen, fordi man ikke så noen verdi i dem. En altertavle fra før [[1732]], antagelig svensk og bekostet av [[Niels Tanch]], er bevart på [[Norsk Folkemuseum]].		I tillegg til plassproblemene var også kirken i dårlig stand, og i [[1879]] ble den revet. Den siste gudstjenesten ble holdt [[30. april]] dette året. Deler av den solide grunnmuren i stein ble gjenbrukt under neste kirke. En rekke kunstverk og historiske gjenstander ble brent under rivingen, fordi man ikke så noen verdi i dem. En altertavle fra før [[1732]], antagelig svensk og bekostet av [[Niels Tanch]], er bevart på [[Norsk Folkemuseum]].

Vidariv: /* Nygotisk kirke */ bilde

2014-03-15T15:32:53Z

Nygotisk kirke: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2014 kl. 15:32
Linje 50:		Linje 50:

	==Nygotisk kirke==		==Nygotisk kirke==
			{{thumb\|Såner kirke, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0198.jpg\|Brent ned ved ildpåsettelse i 1995\|Riksantikvaren}}
	En ny kirke i nygotisk stil, tegnet av D. Bergann fra Moss, ble reist, også den på samme sted. Men ikke før en voldsom diskusjon hadde blitt gjennomført. Det var tre kommuner som var involvert, fordi Såner tilhørte Vestby kommune mens Hølen og Son var egne ladesteder. Sitteplassene og plasseringen var sentrale stridstemaer. Både i Son og Hølen ønsket man kirken nærmere egen bebyggelse, mens man på Såner hadde lange tradisjoner for å være kirkested. Byggekontrakten ble gitt til brødrene Furuholmen fra [[Askim]] og [[Varteig]], til en pris av 30 000 kroner.		En ny kirke i nygotisk stil, tegnet av D. Bergann fra Moss, ble reist, også den på samme sted. Men ikke før en voldsom diskusjon hadde blitt gjennomført. Det var tre kommuner som var involvert, fordi Såner tilhørte Vestby kommune mens Hølen og Son var egne ladesteder. Sitteplassene og plasseringen var sentrale stridstemaer. Både i Son og Hølen ønsket man kirken nærmere egen bebyggelse, mens man på Såner hadde lange tradisjoner for å være kirkested. Byggekontrakten ble gitt til brødrene Furuholmen fra [[Askim]] og [[Varteig]], til en pris av 30 000 kroner.

Cnyborg på 15. jan. 2014 kl. 11:17

2014-01-15T11:17:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 11:17
Linje 39:		Linje 39:
	===Middelalderkirken===		===Middelalderkirken===

	<onlyinclude>Den første kirken på stedet ble reist før [[1347]], da den er nevnt i et dokument som ''Sæna kirkiu''<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2542&s=n&str= DN III, 244]</ref>. Et halvt markebol i [[Brandstad (Såner)\|Brandstad]] ble da gitt til kirken av Tordr Palsson. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til [[Olav den hellige]]. Vigselsdagen var [[25. oktober]], [[Leksikon:Crispini et Crispiniani\|St Crispinus og Crispinianus' dag]]. Ved [[reformasjonen]] ble kirken anneks til Vestby sogn. En kirkeklokke fra middelalderen er bevart, og var i bruk helt til [[1936]], da den sprakk under begravelsen til kirketjener Johan Olsen.</onlyinclude>		<onlyinclude>Den første kirken på stedet ble reist før [[1347]], da den er nevnt i et dokument som ''Sæna kirkiu''</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2542&s=n&str= DN III, 244]</ref><onlyinclude>. Et halvt markebol i [[Brandstad (Såner)\|Brandstad]] ble da gitt til kirken av Tordr Palsson. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til [[Olav den hellige]]. Vigselsdagen var [[25. oktober]], [[Leksikon:Crispini et Crispiniani\|St Crispinus og Crispinianus' dag]]. Ved [[reformasjonen]] ble kirken anneks til Vestby sogn. En kirkeklokke fra middelalderen er bevart, og var i bruk helt til [[1936]], da den sprakk under begravelsen til kirketjener Johan Olsen.</onlyinclude>

	==Dansketiden==		==Dansketiden==